Gå til innhold
Hundesonen.no

Frøken er drektig


Margrete

Recommended Posts

og det er jo hyggelig.

Jeg har noen spørsmål, eller strengt tatt bare ett, kanskje to?

Vel, Kladden er ekstremt på henne og jeg har skilt de. Er dette riktig av meg å gjøre, siden de er flokkdyr? Leste ett sted at hun kan bedekkes igjen etter noen timer, så jeg har vel strengt tatt bestemt at slik må det bli :P

Jeg har ikke helt oversikten over når hun ble bedekket. Når kan jeg se at det straks er på tide, så jeg får fulgt litt ekstra med henne? (for jeg følger jo ikke med nå :P) Hun sover mye, og ser ut som hun har svelget en pære stakkars. Hun har stått ute med meg i dag, og hun spiser gress greit, selv om det var nokså mange sovepauser.

Hilsen bekymret bestemor...

At man kan bli så glad i slike små gnagere da! Jeg er jo mer bekymret og spent enn datterbarnet jo!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marsvin går drektige i gjennomsnitt 68 dager (63-70 dager). Hver unge gir omtrent 60-80 grams økning av morens vekt når det nærmer seg termindato, og de blir født fiks ferdige, med pels, tenner og det hele. De spiser vanlig føde med det samme.

Ellers er det ikke noe ved marsvinets atferd som avslører at fødselen nærmer seg. Ikke graver de og ikke søker de inn i huler eller noe. De bare føder :P Derfor er det nesten umulig å si terminen om man ikke vet når de paret seg.

Et lite tips til slutt... ;) Vær klar over at ungene blir kjønnsmodne etter bare noen få uker...! For å unngå søskenparinger, skilles kjønnene når de er 3 uker gamle. Hannene blir kjønnsmodne når de er ca 5 uker, og hunnene et sted mellom 3 og 4 uker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med marsvinbabyer :) Vi hadde tre ikke planlagte kull på jobben de siste ukene, og som blir nevnt over her så er det vanskelig å forutse når ungene kommer. Jeg kom på jobb en dag, oppdaget en liten baby, snudde meg vekk noen minutter å jammen var det ikke en baby til. Vi tok med den ene til vetten, da den var veldig "overdrektig", og slutten å bruke bakbeina. Dette var vist helt vanlig i følge vetrinæren da marsvin får en bekkkenløsning når de føder, pluss at babyene ofte kan komme i klem for nervene. Vi tok ultralyd og en uke senere kom det tre vakre små vesen til verden uten noen form for hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohh, marsvin er så herlige dyr! :wub: det første marsvinet jeg hadde syntes jeg var litt tjukk når vi had kjøpt henne, og syntes liksom hun bare la på seg. Også plutselig hadde jeg 3 marsvin i stedet for 1, noe jeg selvfølgekig ertet boren mn med siden han bare hadde 1 :aww: mamma trodde ikke på meg når jeg kom løpende og var super fornøyd med å ha fått 2 til..hehe..dyrebutikken kjøpte tilbake de 2 barna når de var gamle nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken er et perfekt navn til et marsvin! :)

Mitt barndoms-marsvin het Petra, døpt av meg som seks-åring, hehe.

I dag har vi to guttemarsvin da, og de er døpt av en ni år gammel gutt og navna ble deretter :whistle: Den ene fikk navn etter hvordan han så ut (pelstypen) og den andre etter en figur i en tegnefilm som gikk på kino.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, men det vil jeg da ikke skal skje med frøken! :s Gjorde dere noe spesielt med henne? Mat og drikke og slikt? Viktig å krisemaksimere :P

Jeg har vært borti mange drektige marsvin og det er det første vi har tatt til vetrinæren, så det er nok ingen krise altså :) Var også litt vanskelig å vite hvor langt hun var på vei da vi ikke viste når hun var blitt parret. Vi gav henne bare topp mat, agurk osv som vi strødde c-vit på da vi var redd hun ikke fikk i seg nok, hun la seg rett ved drikkeflasken så hun fikk i seg vann på egenhånd :) masse masse lykke til, og jeg forventer bilder av marsvingrisbabyer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til med marsvinbabyer :) Vi hadde tre ikke planlagte kull på jobben de siste ukene, og som blir nevnt over her så er det vanskelig å forutse når ungene kommer. Jeg kom på jobb en dag, oppdaget en liten baby, snudde meg vekk noen minutter å jammen var det ikke en baby til. Vi tok med den ene til vetten, da den var veldig "overdrektig", og slutten å bruke bakbeina. Dette var vist helt vanlig i følge vetrinæren da marsvin får en bekkkenløsning når de føder, pluss at babyene ofte kan komme i klem for nervene. Vi tok ultralyd og en uke senere kom det tre vakre små vesen til verden uten noen form for hjelp.

Nå fikk jeg plutselig skikkelig medfølelse for de stakkars marsvinene! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøken har født!

6023181390_b46b61ca15_z.jpg

To små, sprell levende, søkk våte, fiks ferdige bebiser kom nå i kveld. Frøken er fremdeles stor, og siden jeg ikke kan noe som helst om marsvin eller marsvinfødsler så lurer jeg på om det kan være en til inni der som skal ut. Hvertfall så har mor og barn fått fred og ro, mor spiste lystig på et salatblad da jeg gikk inn igjen etter å ha stengt alt så hverken pappan eller katter eller noe annet skal komme og plage de søte små. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helledussen :wub: Sikker på at de ikke er i familie med Xen? De likner da mistenkelig på hennes valper :innocent:

:lol: Surrogatmor!

Gratulerer til Margrete med barnebarn og til Anette som jordmor og tante!

Jeg trodde ikke marsvin kunne få så mange unger, at det derfor ikke er grunn til å forvente flere. Jeg leste litt om dette da jeg forsøkte å få mitt marsvin drektig, men det er hundre år side, så mulig jeg husker feil.

Jeg hadde ett kull, som var på en baby, og trodde ikke det var unormalt. Men dette er oppdrettergjerning fra forrige århundre... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble tre! Magefølelsen min stemte, men den siste er en innmari dårlig berner. Uten brunt og med masse hvitt på bakparten. :lol::wub:

Kjenner jeg er veldig glad for at Snusern og Jodlern fastholder at griser er mat, ikke venner, så jeg kan faktisk ikke si at en eller to av dem skal flytte til meg. Bra, for de er innmari søte! Og jeg trenger virkelig ikke flere dyr. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble tre! Magefølelsen min stemte, men den siste er en innmari dårlig berner. Uten brunt og med masse hvitt på bakparten. :lol::wub:

Kjenner jeg er veldig glad for at Snusern og Jodlern fastholder at griser er mat, ikke venner, så jeg kan faktisk ikke si at en eller to av dem skal flytte til meg. Bra, for de er innmari søte! Og jeg trenger virkelig ikke flere dyr. :aww:

Trillinger - og vi fraskriver oss ethvert slektskap :lol:

Så du tror ikke at du på en uke kan ha vendt hundene til marsvin :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helledussen :wub: Sikker på at de ikke er i familie med Xen? De likner da mistenkelig på hennes valper :innocent:

:lol: :lol:

Gratulerer til Margrete som bestemor - og Rak som surrogatbestemor :D. Nesten så man kunne fått lyst på slike små marsgriser - det er vel omtrent det eneste dyret jeg IKKE hadde hjemme da jeg var lita *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, søteste små nurkene det! :wub: hadde det ikke hvert for samboer som synes det holder med en katt og en hund så hadde jeg hatt marsgriser jeg å, de er så herlige og nydelige :aww: tror jeg skal ønske meg det til bursdagen, kan hende han overasker meg da, lov å håpe :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...