Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppdretter skal bruke hunden din i avl


Guest LXT

Recommended Posts

Er det vanlig at oppdrettere som viser interesse for å bruke hunden din i avl (og du er enig i at hunden din kan være en god kandidat til å brukes i avl med de kvalitetene den har og som den kan tilføre rasen videre dersom den parres med rett tispe, samt la det gå via oppdretter som har drevet med dette i 10-12 år kontra deg selv som ikke har avlet på rasen før), ikke involverer deg i hvilke tisper som er under evaluering? Jeg kjenner at det ikke føles riktig. Jeg vil veldig gjerne ha et ord med i saken, og jeg vil aboslutt oppdateres og vite alt jeg kan om de tispene som kan være aktuelle. Det er tross alt hunden min jeg stiller til rådighet for avl, og jeg er engasjert og vil veldig gjerne være med på prosessen. Er jeg helt på bærtur om jeg føler det som overtramp om jeg blir totalt utelatt og om jeg ikke får noe si i saken?

Oppdretter har god oversikt over linjer i inn- og utland, og har bred erfaring. H*n er også dyktig i arbeidet sitt, og har fått mange flotte kull som resultat av arbeidet som er lagt ned. Det er derfor jeg ser det som fornuftig å stille hunden til rådighet via oppdretter istedet for å styre helt på egenhånd. Men da jeg sa ja til dette, var jeg sikker på at vi ville ha god kontakt under veis i prosessen.

Det er snakk om tidligst å bruke han i avl om et års tid, og det er interessenter der ute som er nysgjerrig på hunden min.

(Jeg skal selvsagt snakke mer med h*n om dette, og vi finner sikkert ut av det. Men jeg ville høre hva dere mener om dette, for det er sånn jeg føler situasjonen er pr i dag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.

Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.

Felles ansvar for felles rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring.

Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..

Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg).

Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.Felles ansvar for felles rase.

I dette tilfellet så velger oppdretter tispe til min hund, og det er helt ok. Men jeg hade en forestillng om at jeg skulle være med på dette. Hun vet ikke alt om hunden min til at jeg kan forstå at hun bare kan parre med en tispe hun synes er bra til denne parringen. Jeg sitter inne med vesentlige detaljer som man etter min mening bør ha i bakhodet for valg av tispe med tanke på hva man kan forvente å få av avkom. Det er bare mangel på interessen for å involvere meg jeg reagerer på. Jeg har spurt om å få nettsiden/informasjon osv til de hun vurderer, men nå husker hun plutselig ikke alle. For meg som er veldig engasjert, men kanskje mangler litt kunnskap til å bare kjøre på på engenhånd, er det ganske greit å være med i prosessen.

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring. Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg). Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..Susanne

Ja jeg er enig i at det kommer an på avtalen. Det som skjedde, var at min hund begyne å gjøre det bra i utstillingsringen, begynte å utvikle en god mentalitet og lynne (noe som har vært og er en utfordring på rasen, som raseklubber rundt om i verden jobber med den dag i dag). Det så etter hvert ut til at han kunne bli en ganske så fin representant for rasen, og oppdretter sa at h*n kunne hjelpe til med å finne tispe dersom avl skulle bli aktuelt etterhvert. Det er en liten genpol på rasen, og det har vært og er fortsatt (har blitt litt bedre med tiden) en del ting å plukke på når det kommer til lynnet.

Jeg svarte den gang at jeg ville sette pris på den hjelpen. Det var egentlig alt som ble sagt den gang. (Hun har også mikset tisper til andres hannhunder, men der vet jeg ikke hvordan prosessen har vært under veis eller hva som var avtalen).

Hun skal ikke bruke noen av siene egne hunder, men driver nå å finner aktuelle kandidater i inn- og utland. Sånn sett har vi ingen "avtale" ut over det jeg skrev over. Det er nå som han har blitt voksen og har fått "satt seg" at det plutselig kommer ut frustrasjon over utstillinger jeg ikke får dratt på, fordi det kommer interessenter dit som er nysgjerrig på han osv. som jeg aldri før har hørt noe om. Hun tipser om utstillinger ganske rett før, og det er ikke alltid det passer. Rett og slett, fordi det er langt å dra og litt må planlegges. Og det er først når oppdretter skjønner at jeg ikke kommer til å dra, at h*n forteller at det var dumt fordi hun har noen som gjerne vil se Marvin. :blink:

Etter min mening er det bedre å si fra når h*n har funnet noen aktuelle, og for eksempel si fra i godt tid før utstillinger at hun kan få til et møte da...

Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Men takk for svar begge to, her må det mer kommunikasjon til mellom oss. Så løser det seg nok :)

Edit: endret noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink:

Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.

Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut.

Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, da skjønner jeg litt mere.

Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc.

Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg".

Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.

Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da.

Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke.

En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt.

Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut. Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Ja jeg er enig i det, og jeg har fått følelsen at hun er ute å "speider" litt faktisk.. Men h*n har ikke informert meg særlig godt, så jeg skal finne ut av dette. Jeg håper det heller er sånn at hun har fått henvdelser fordi de har "funnet" Marvin.

Det er helt greit at oppdretter hjelper til med å informere meg om hva h*n mener om tispene som eventuelt henvender seg, og hvilke av de som h*n tror kan være en best match. Men det å ta over hele prosessen, avtale noe på mine vegne og ikke la meg få snakke med de som er interesserte, det har jeg aldri inngått noen avtale om. Og det føler jeg er i ferd med å skje nå..

Okey, da skjønner jeg litt mere. Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc. Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg". Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da. Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke. En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt. Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel. Susanne

Ja jeg er enig at det virker som litt annerledes enn det som er "vanlig".

Sånn som du beskriver prosessen over, er det jeg har sett for meg at det skulle bli i praksis også nemlig.

Vi finner sikkert ut av det, men er glad for litt tanker fra dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink: Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

H*n er vel bare i overkant engasjert tenker jeg :P Men det tar litt av for min del. Det var ikke sånn jeg så for meg at dette foregikk. Mer som Siri nevnte, det er faktisk tispen som leter etter en hann. Og jeg trodde opdretter mente den gang at om h*n vet om tisper der ute som ser etter en hann/tispeeiere som kontakter opdretter, så skulle h*n undersøke nærmere om h*n faktisk mener det kan være en tispe som min hund kan passe i en eventuel parring og den type ting.

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Jeg ville også ha kontaktet oppdretter ved en henvendelse, helt klart. H*n vet mest sannsynlig mye mer rundt denne tispen og oppdretteren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...