Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppdretter skal bruke hunden din i avl


Guest LXT

Recommended Posts

Er det vanlig at oppdrettere som viser interesse for å bruke hunden din i avl (og du er enig i at hunden din kan være en god kandidat til å brukes i avl med de kvalitetene den har og som den kan tilføre rasen videre dersom den parres med rett tispe, samt la det gå via oppdretter som har drevet med dette i 10-12 år kontra deg selv som ikke har avlet på rasen før), ikke involverer deg i hvilke tisper som er under evaluering? Jeg kjenner at det ikke føles riktig. Jeg vil veldig gjerne ha et ord med i saken, og jeg vil aboslutt oppdateres og vite alt jeg kan om de tispene som kan være aktuelle. Det er tross alt hunden min jeg stiller til rådighet for avl, og jeg er engasjert og vil veldig gjerne være med på prosessen. Er jeg helt på bærtur om jeg føler det som overtramp om jeg blir totalt utelatt og om jeg ikke får noe si i saken?

Oppdretter har god oversikt over linjer i inn- og utland, og har bred erfaring. H*n er også dyktig i arbeidet sitt, og har fått mange flotte kull som resultat av arbeidet som er lagt ned. Det er derfor jeg ser det som fornuftig å stille hunden til rådighet via oppdretter istedet for å styre helt på egenhånd. Men da jeg sa ja til dette, var jeg sikker på at vi ville ha god kontakt under veis i prosessen.

Det er snakk om tidligst å bruke han i avl om et års tid, og det er interessenter der ute som er nysgjerrig på hunden min.

(Jeg skal selvsagt snakke mer med h*n om dette, og vi finner sikkert ut av det. Men jeg ville høre hva dere mener om dette, for det er sånn jeg føler situasjonen er pr i dag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.

Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.

Felles ansvar for felles rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring.

Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..

Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg).

Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.Felles ansvar for felles rase.

I dette tilfellet så velger oppdretter tispe til min hund, og det er helt ok. Men jeg hade en forestillng om at jeg skulle være med på dette. Hun vet ikke alt om hunden min til at jeg kan forstå at hun bare kan parre med en tispe hun synes er bra til denne parringen. Jeg sitter inne med vesentlige detaljer som man etter min mening bør ha i bakhodet for valg av tispe med tanke på hva man kan forvente å få av avkom. Det er bare mangel på interessen for å involvere meg jeg reagerer på. Jeg har spurt om å få nettsiden/informasjon osv til de hun vurderer, men nå husker hun plutselig ikke alle. For meg som er veldig engasjert, men kanskje mangler litt kunnskap til å bare kjøre på på engenhånd, er det ganske greit å være med i prosessen.

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring. Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg). Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..Susanne

Ja jeg er enig i at det kommer an på avtalen. Det som skjedde, var at min hund begyne å gjøre det bra i utstillingsringen, begynte å utvikle en god mentalitet og lynne (noe som har vært og er en utfordring på rasen, som raseklubber rundt om i verden jobber med den dag i dag). Det så etter hvert ut til at han kunne bli en ganske så fin representant for rasen, og oppdretter sa at h*n kunne hjelpe til med å finne tispe dersom avl skulle bli aktuelt etterhvert. Det er en liten genpol på rasen, og det har vært og er fortsatt (har blitt litt bedre med tiden) en del ting å plukke på når det kommer til lynnet.

Jeg svarte den gang at jeg ville sette pris på den hjelpen. Det var egentlig alt som ble sagt den gang. (Hun har også mikset tisper til andres hannhunder, men der vet jeg ikke hvordan prosessen har vært under veis eller hva som var avtalen).

Hun skal ikke bruke noen av siene egne hunder, men driver nå å finner aktuelle kandidater i inn- og utland. Sånn sett har vi ingen "avtale" ut over det jeg skrev over. Det er nå som han har blitt voksen og har fått "satt seg" at det plutselig kommer ut frustrasjon over utstillinger jeg ikke får dratt på, fordi det kommer interessenter dit som er nysgjerrig på han osv. som jeg aldri før har hørt noe om. Hun tipser om utstillinger ganske rett før, og det er ikke alltid det passer. Rett og slett, fordi det er langt å dra og litt må planlegges. Og det er først når oppdretter skjønner at jeg ikke kommer til å dra, at h*n forteller at det var dumt fordi hun har noen som gjerne vil se Marvin. :blink:

Etter min mening er det bedre å si fra når h*n har funnet noen aktuelle, og for eksempel si fra i godt tid før utstillinger at hun kan få til et møte da...

Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Men takk for svar begge to, her må det mer kommunikasjon til mellom oss. Så løser det seg nok :)

Edit: endret noe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink:

Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.

Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut.

Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, da skjønner jeg litt mere.

Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc.

Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg".

Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.

Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da.

Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke.

En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt.

Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut. Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Ja jeg er enig i det, og jeg har fått følelsen at hun er ute å "speider" litt faktisk.. Men h*n har ikke informert meg særlig godt, så jeg skal finne ut av dette. Jeg håper det heller er sånn at hun har fått henvdelser fordi de har "funnet" Marvin.

Det er helt greit at oppdretter hjelper til med å informere meg om hva h*n mener om tispene som eventuelt henvender seg, og hvilke av de som h*n tror kan være en best match. Men det å ta over hele prosessen, avtale noe på mine vegne og ikke la meg få snakke med de som er interesserte, det har jeg aldri inngått noen avtale om. Og det føler jeg er i ferd med å skje nå..

Okey, da skjønner jeg litt mere. Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc. Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg". Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da. Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke. En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt. Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel. Susanne

Ja jeg er enig at det virker som litt annerledes enn det som er "vanlig".

Sånn som du beskriver prosessen over, er det jeg har sett for meg at det skulle bli i praksis også nemlig.

Vi finner sikkert ut av det, men er glad for litt tanker fra dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink: Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

H*n er vel bare i overkant engasjert tenker jeg :P Men det tar litt av for min del. Det var ikke sånn jeg så for meg at dette foregikk. Mer som Siri nevnte, det er faktisk tispen som leter etter en hann. Og jeg trodde opdretter mente den gang at om h*n vet om tisper der ute som ser etter en hann/tispeeiere som kontakter opdretter, så skulle h*n undersøke nærmere om h*n faktisk mener det kan være en tispe som min hund kan passe i en eventuel parring og den type ting.

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Jeg ville også ha kontaktet oppdretter ved en henvendelse, helt klart. H*n vet mest sannsynlig mye mer rundt denne tispen og oppdretteren :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...