Gå til innhold
Hundesonen.no

Når oppdretter skal bruke hunden din i avl


Guest LXT

Recommended Posts

Skrevet

Er det vanlig at oppdrettere som viser interesse for å bruke hunden din i avl (og du er enig i at hunden din kan være en god kandidat til å brukes i avl med de kvalitetene den har og som den kan tilføre rasen videre dersom den parres med rett tispe, samt la det gå via oppdretter som har drevet med dette i 10-12 år kontra deg selv som ikke har avlet på rasen før), ikke involverer deg i hvilke tisper som er under evaluering? Jeg kjenner at det ikke føles riktig. Jeg vil veldig gjerne ha et ord med i saken, og jeg vil aboslutt oppdateres og vite alt jeg kan om de tispene som kan være aktuelle. Det er tross alt hunden min jeg stiller til rådighet for avl, og jeg er engasjert og vil veldig gjerne være med på prosessen. Er jeg helt på bærtur om jeg føler det som overtramp om jeg blir totalt utelatt og om jeg ikke får noe si i saken?

Oppdretter har god oversikt over linjer i inn- og utland, og har bred erfaring. H*n er også dyktig i arbeidet sitt, og har fått mange flotte kull som resultat av arbeidet som er lagt ned. Det er derfor jeg ser det som fornuftig å stille hunden til rådighet via oppdretter istedet for å styre helt på egenhånd. Men da jeg sa ja til dette, var jeg sikker på at vi ville ha god kontakt under veis i prosessen.

Det er snakk om tidligst å bruke han i avl om et års tid, og det er interessenter der ute som er nysgjerrig på hunden min.

(Jeg skal selvsagt snakke mer med h*n om dette, og vi finner sikkert ut av det. Men jeg ville høre hva dere mener om dette, for det er sånn jeg føler situasjonen er pr i dag).

Skrevet

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.

Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.

Felles ansvar for felles rase.

Skrevet

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring.

Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..

Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg).

Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..

Susanne

Skrevet

Nei, det er absolutt ikke greit, spør du meg. Jeg mener at hannhundeier har like stort ansvar som tispeeier for det som evt. blir til. Du som hannhundeier må føle deg trygg på at kombinasjonen er riktig - også for deg og din hunds ettermæle. Parrer hannen en upassende tispe og produserer dårlige (være seg mentalt, helsemessig eller eksteriørt) valper, vil det alltid være på din hunds "genetiske CV". Kanskje ikke så viktig, men det kan gjøre at tispeeiere som har perfekte matcher blir tvilsomme til å bruke din hund.Syntes ikke at tispeeiere bare skal forvente at det går bra å shoppe genetisk materiale som de vil. Hannhundeiere som lar hannene parre alt og alle syntes jeg heller ikke noe om.Felles ansvar for felles rase.

I dette tilfellet så velger oppdretter tispe til min hund, og det er helt ok. Men jeg hade en forestillng om at jeg skulle være med på dette. Hun vet ikke alt om hunden min til at jeg kan forstå at hun bare kan parre med en tispe hun synes er bra til denne parringen. Jeg sitter inne med vesentlige detaljer som man etter min mening bør ha i bakhodet for valg av tispe med tanke på hva man kan forvente å få av avkom. Det er bare mangel på interessen for å involvere meg jeg reagerer på. Jeg har spurt om å få nettsiden/informasjon osv til de hun vurderer, men nå husker hun plutselig ikke alle. For meg som er veldig engasjert, men kanskje mangler litt kunnskap til å bare kjøre på på engenhånd, er det ganske greit å være med i prosessen.

Kommer helt an på avtalen man har seg imellom, synes jeg. Hvis man leier bort hannen til en oppdr. man synes er seriøs og "ordentlig" (å leie han bort til noe annet er jo bare dumt!), så får man stole på dennes kunnskap/erfaring. Hvis man selv er den mest erfarne skjønner jeg ikke hvorfor det er oppdr. som skal "låne den bort" - da kan man jo gjøre det selv, liksom..Hvis det er snakk om at oppdr. vurderer mellom SINE egne tisper har du som hannhundeier ikke det "spøtt" å si i vurderingsprosessen (hvis ikke oppdr. spør deg). Men du får vurdere hvilken tispe som oppdr. kommer fram til, også hvis du har store motforestillinger er det jo "bare" å si "nei takk - ikke på dèn tispen"..Susanne

Ja jeg er enig i at det kommer an på avtalen. Det som skjedde, var at min hund begyne å gjøre det bra i utstillingsringen, begynte å utvikle en god mentalitet og lynne (noe som har vært og er en utfordring på rasen, som raseklubber rundt om i verden jobber med den dag i dag). Det så etter hvert ut til at han kunne bli en ganske så fin representant for rasen, og oppdretter sa at h*n kunne hjelpe til med å finne tispe dersom avl skulle bli aktuelt etterhvert. Det er en liten genpol på rasen, og det har vært og er fortsatt (har blitt litt bedre med tiden) en del ting å plukke på når det kommer til lynnet.

Jeg svarte den gang at jeg ville sette pris på den hjelpen. Det var egentlig alt som ble sagt den gang. (Hun har også mikset tisper til andres hannhunder, men der vet jeg ikke hvordan prosessen har vært under veis eller hva som var avtalen).

Hun skal ikke bruke noen av siene egne hunder, men driver nå å finner aktuelle kandidater i inn- og utland. Sånn sett har vi ingen "avtale" ut over det jeg skrev over. Det er nå som han har blitt voksen og har fått "satt seg" at det plutselig kommer ut frustrasjon over utstillinger jeg ikke får dratt på, fordi det kommer interessenter dit som er nysgjerrig på han osv. som jeg aldri før har hørt noe om. Hun tipser om utstillinger ganske rett før, og det er ikke alltid det passer. Rett og slett, fordi det er langt å dra og litt må planlegges. Og det er først når oppdretter skjønner at jeg ikke kommer til å dra, at h*n forteller at det var dumt fordi hun har noen som gjerne vil se Marvin. :blink:

Etter min mening er det bedre å si fra når h*n har funnet noen aktuelle, og for eksempel si fra i godt tid før utstillinger at hun kan få til et møte da...

Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Men takk for svar begge to, her må det mer kommunikasjon til mellom oss. Så løser det seg nok :)

Edit: endret noe

Skrevet

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink:

Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

Guest Dratini
Skrevet

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.

Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Skrevet
Jeg har kanskje misforstått hvordan dette fungerer, og kanskje forestilt meg urimelige forventninger? Eller så kan det være vi har snakket forbi hverandre. Det siste kan jo ordnes opp i :)

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut.

Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Skrevet

Okey, da skjønner jeg litt mere.

Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc.

Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg".

Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.

Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da.

Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke.

En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt.

Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel.

Susanne

Skrevet

Med fare for å ha misforstått, så skjønner jeg egentlig ingenting av dette. Det er da tispeeierne som finner aktuelle hannhunder som de ønsker å parre tispa med - man FINNER ikke tisper til en hannhund liksom? Om tispeeiere kontakter din oppdretter og spør om din hund ser jeg ikke som unaturlig, men at din oppdretter LETER etter tisper som kan parres med din hund høres for meg veldig merkelig ut. Selvsagt kan heller ikke oppdretter avtale ting med andre uten å involvere deg i god tid dersom det betyr at DU må gjøre noe ekstra ut over det du selv har planlagt.

Ja jeg er enig i det, og jeg har fått følelsen at hun er ute å "speider" litt faktisk.. Men h*n har ikke informert meg særlig godt, så jeg skal finne ut av dette. Jeg håper det heller er sånn at hun har fått henvdelser fordi de har "funnet" Marvin.

Det er helt greit at oppdretter hjelper til med å informere meg om hva h*n mener om tispene som eventuelt henvender seg, og hvilke av de som h*n tror kan være en best match. Men det å ta over hele prosessen, avtale noe på mine vegne og ikke la meg få snakke med de som er interesserte, det har jeg aldri inngått noen avtale om. Og det føler jeg er i ferd med å skje nå..

Okey, da skjønner jeg litt mere. Men da vil det jo til syvende og sist være du og tispeeieren som avtaler "parringen" - når/hvor, etc. Så jeg ville ha tenkt slik: Kjempeflott at noen (forhåpentligivs seriøs og kunnskapsrik)finner potensielle kandidater til "deg". Når disse såer funnet får dere to kontakt med hverandre, og dere utveksler så egne erfaringer/tanker kring sine egne hunder. Hvis dere blir enige om at dette faktisk ER en fin kombinasjon går dere videre og faktisk parrer hundene når løpetid er et faktum.Men hele denne prosessen er litt annerledes en "vanlig", da. Det "normale" er jo at det er tispeeieren som finner hanner den kan være interessert av, tar kontakt også prater man seg fram til om det blir aktuelt eller ikke. En tredje person (i ditt tilfelle oppdretteren, men det kunne vært hvemsomhelst) kan ikke pålegge verken andre tispeeiere eller deg som hannhundeier å bruke hundene på hverandre, selvsagt. Men dersom det blir foreslått en aldeles "merksnodig" kombinasjon (noe du virkelig IKKE har tro på) - spør da hvorfor? Hva h*n har tenkt? Og selvsagt skal denne personen jo være klar over hvilke fordeler og ulemper det er med nettopp din hund sånn generelt. Men i den virkelige verden ser slike ting som dette ut til å ordne seg selv, da. Og skrivebordsproblem er sjelden særlig problematiske likevel. Susanne

Ja jeg er enig at det virker som litt annerledes enn det som er "vanlig".

Sånn som du beskriver prosessen over, er det jeg har sett for meg at det skulle bli i praksis også nemlig.

Vi finner sikkert ut av det, men er glad for litt tanker fra dere :)

Skrevet

Beklager, leste litt for fort, trodde det var oppdretter av en tispe og ikke oppdretteren av din hund. Men jeg må si at jeg syntes det er litt pussig oppførsel. Det er nesten så en skulle tro du hadde hunden på for. :blink: Men dere får vel bare prate sammen om det, så får vi håpe at dere finner en god ordning.

H*n er vel bare i overkant engasjert tenker jeg :P Men det tar litt av for min del. Det var ikke sånn jeg så for meg at dette foregikk. Mer som Siri nevnte, det er faktisk tispen som leter etter en hann. Og jeg trodde opdretter mente den gang at om h*n vet om tisper der ute som ser etter en hann/tispeeiere som kontakter opdretter, så skulle h*n undersøke nærmere om h*n faktisk mener det kan være en tispe som min hund kan passe i en eventuel parring og den type ting.

Vi har ett veldig godt forhold til våre valpekjøpere. Hannhundeierne spør oss om de får en forespørsel fra en tispe-eier. Jeg titter på det som trengs (sykdommer på linjene bl.a.) og svarer at "for meg ser det greit ut" (om ikke greit, så viser jeg til sykdommer som krysser linjene evt for mye HD/dårlig mentalitet o.l.), men at det er de selv som bestemmer. Jeg kan kun gi mine anbefalinger.Med mentalt sett mener du hva? Har rasen noen krav til tester/beskrivelser?

Jeg ville også ha kontaktet oppdretter ved en henvendelse, helt klart. H*n vet mest sannsynlig mye mer rundt denne tispen og oppdretteren :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...