Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv hund hos svigers


Aymee

Recommended Posts

Som enkelte kanskje vet er vi på besøk hos svigers denne uka. Vi har med Delta, vår 3,5 mnd Border Collie.

Svigers har en 9 år gammel blandings (golden/labrador) som vi ikke forutså noen problemer med. Hun er vanligvis en rolig og grei bikkje, som ikke er fryktelig interessert i andre hunder men heller ikke har utvist noen aggressivitet mot andre hunder hun har møtt.

Hun er eneste hunden i husholdet, men har hatt besøk av både kjente og ukjente hunder tidligere, men det begynner å bli en stund siden sist.

Problemet er nå at Maika, blandingshunden, ikke tolererer Delta i hele tatt. Vi forventa at hun ikke skulle være superbegeistra, for all del, men det er snakk om regelrett angrep på valpen om hun kommer for nær noen i familien, prøver å komme inn i huset, prøver å gå UT av huset, osv.

I tillegg synes jeg Maika har ett litt rart språk. Hun logrer og inviterer til lek bare for å fly rett i strupen til Delta når hun da nærmer seg. (Det er da snakk om ett forsiktig steg fram, ikke noen framstormende liten valp akkurat.) De kan begge sove på hver sin kant når Maika våkner og prøver å "ta" den sovende valpen.

Hun beslaglegger alt av leker i huset, og det kan til tider se ut som hun prøver å gjøre det samme med menneskene.

Alt i alt oppleves hun som noe uforutsigbar, og jeg kvier meg litt for å utsette Delta for dette. Jeg er ærlig talt litt usikker på hvor store konsekvenser (eller små) en slik opplevelse kan ha for valpen, og vil gjerne ha litt råd.

Har dere noen tips ang alt dette? Overreagerer jeg når jeg ønsker å fjerne Delta fra denne situasjonen? Vi har null problemer med å dra videre om det er det som kreves, vi er på bilferie og har stor frihet der. Jeg vil bare gjøre det som er best for valpen vår.

(Kan også nevne at vi har gått tur med begge hundene sammen, noe som har gått...tja, jeg vill ikke si bra akkurat, men greit nok. Det har ikke forandret situasjonen når vi alle er hjemme.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold dem adskilt. De skal ikke være så mye sammen at de trenger å bli venner, så da er det bedre å ikke utsette valpen for det.

enig med Line.

Issi har en mildere versjon enn Maika. Jeg har plukket av all vokt på leker og mennesker av oss som bor her men det trigger lett når vi fikk besøk og andre hunder kommer.

Om dette er en hund du skal være minimalt med ville jeg heller bare hatt de adskilt, putt Maika vekk så hun ikke får vokta familien og alt og ta valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du overreagerer ikke hvis situasjonen er slik du beskriver. Dra videre fort som fy og sosialiser henne så mye som mulig med trygge voksne hunder og håp hun ikke har tatt skade alt. Gjentatte uprovoserte angrep på en så liten valp fra en voksen hund er ikke bra...

Edit: om det så hadde vært en hund som dere måtte omgåes ofte hadde jeg ikke utsatt valpen min for det der. Dette er ikke noe de "finner ut av", den voksne hunden er en bølle som ikke burde være rundt valper. Punktum. De som har den aggressive hunden får ta ansvar og sørge for at den ikke kommer i nærheten av deres valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du overreagerer ikke hvis situasjonen er slik du beskriver. Dra videre fort som fy og sosialiser henne så mye som mulig med trygge voksne hunder og håp hun ikke har tatt skade alt. Gjentatte uprovoserte angrep på en så liten valp fra en voksen hund er ikke bra...

Jeg måtte få hjelp av sonisen tulip med sin valpis når Amiga var 10 uker og ble løpt ned av en diger hund og ble redd store hunder. Var gull å møte en stor trygg hund som bare lot hun bli sosialiert og var stødig.

Gjør som Loke sier :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for raske og fine svar, alle sammen! :wub:

Veldig fint å få bekreftet at vi har rett i at hun ikke skal utsettes for dette.

Svigers mente at jeg og samboern overreagerer på dette, men jeg satt ned foten og vi har kommet til en ordning på at de tar hunden med seg til noen slektninger i kveld hvor hun skal være resten av besøket.

Delta er nå inne på peisstua med meg hvor hun får oppføre seg som normalt, og skal ikke møte Maika igjen før hun forlater gården om ett par timer. Hun virker ikke nevneverdig berørt av hendelsen hittil, men man vet jo aldri. Skal passe på å få inn god og trygg sosialisering med bikkjene vi kjenner hjemme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for raske og fine svar, alle sammen! :wub:

Veldig fint å få bekreftet at vi har rett i at hun ikke skal utsettes for dette.

Svigers mente at jeg og samboern overreagerer på dette, men jeg satt ned foten og vi har kommet til en ordning på at de tar hunden med seg til noen slektninger i kveld hvor hun skal være resten av besøket.

Delta er nå inne på peisstua med meg hvor hun får oppføre seg som normalt, og skal ikke møte Maika igjen før hun forlater gården om ett par timer. Hun virker ikke nevneverdig berørt av hendelsen hittil, men man vet jo aldri. Skal passe på å få inn god og trygg sosialisering med bikkjene vi kjenner hjemme. :)

Hvis de synes dere overreagerer så kan det forklare den voksne hunden sin oppførsel. Kan godt hende hun har blitt utsatt for det samme selv som liten og ingen har grepet inn. Vanlig årsak til hundeaggresjon dessverre. Noen valper tåler det bra, andre tåler bare ett slik angrep før de blir hundeaggressive som voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis de synes dere overreagerer så kan det forklare den voksne hunden sin oppførsel. Kan godt hende hun har blitt utsatt for det samme selv som liten og ingen har grepet inn. Vanlig årsak til hundeaggresjon dessverre. Noen valper tåler det bra, andre tåler bare ett slik angrep før de blir hundeaggressive som voksne.

Desverre er det nok nettopp derfor hun er sånn. Hun oppfører seg i stor grad som den labradoren de hadde når hun var valp gjorde - det tok dem vistnok tre uker å bli venner. (Altså, jeg synes dette høres helt sykt ut. Tre uker for en voksen hund å lære seg at hun ikke skal være kjip mot en åtte uker gammel valp? Herregud.) :blink:

Hadde jeg vist dette før vi dro hadde vi nok ikke gitt Maika flere sjanser enn èn. (Denne infoen kom nemlig først fram når jeg la kortene på bordet og sa at enten setter de Maika bort en uke, ellers drar vi hjem.)

Så nåå...nå skal jeg ringe onkelen min og låne hans snille labbis som elsker valper. Muligens for alltid. Stakkars lille Delta mi.. :icon_cry:

Edit: skriveleifer som snek seg inn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Desverre er det nok nettopp derfor hun er sånn. Hun oppfører seg i stor grad som den labradoren de hadde når hun var valp gjorde - det tok dem vistnok tre uker å bli venner. (Altså, jeg synes dette høres helt sykt ut. Tre uker for en voksen hund å lære seg at hun ikke skal være kjip mot en åtte uker gammel valp? Herregud.) :blink:

Her i huset tok det også lang tid for den voksne å akseptere en ny valp. Hvis man har en hund som i utgangspunktet er utrygg på andre hunder, og er vant til å ha hus og eiere for seg selv, så er ikke det så vanskelig å forstå at den reagerer på at det plutselig kommer inn en hyper liten pelsklump som får all oppmerksomheten. Om ikke all - så mer enn den voksne hunden, rett og slett fordi valpen trenger med oppfølging ift. tygging, tissing, oppdragelse osv.

Det betyr ikke at det er greit å la den voksne fly på den lille og styre som den vil, såklart. Her var den voksne i bånd når de var i samme rom de første dagene, de var under streng kontroll når de var sammen, og de var ikke alene sammen (vi gikk ikke fra dem for å gå på do en gang) de første ukene. Jeg tror det tok et par måneder før jeg turte å la de være sammen uten tilsyn noen minutter.

Jeg ville lagt en del arbeid i det hvis hundene kommer til å være sammen en del senere også, noe jeg vil anta hvis det er svigers hund? Ta den voksne i bånd, belønn henne når hun er rolig, og ikke la de være løse sammen før hun er avslappet rundt valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset tok det også lang tid for den voksne å akseptere en ny valp. Hvis man har en hund som i utgangspunktet er utrygg på andre hunder, og er vant til å ha hus og eiere for seg selv, så er ikke det så vanskelig å forstå at den reagerer på at det plutselig kommer inn en hyper liten pelsklump som får all oppmerksomheten. Om ikke all - så mer enn den voksne hunden, rett og slett fordi valpen trenger med oppfølging ift. tygging, tissing, oppdragelse osv.

Det betyr ikke at det er greit å la den voksne fly på den lille og styre som den vil, såklart. Her var den voksne i bånd når de var i samme rom de første dagene, de var under streng kontroll når de var sammen, og de var ikke alene sammen (vi gikk ikke fra dem for å gå på do en gang) de første ukene. Jeg tror det tok et par måneder før jeg turte å la de være sammen uten tilsyn noen minutter.

Jeg ville lagt en del arbeid i det hvis hundene kommer til å være sammen en del senere også, noe jeg vil anta hvis det er svigers hund? Ta den voksne i bånd, belønn henne når hun er rolig, og ikke la de være løse sammen før hun er avslappet rundt valpen.

Vi er bosatt veldig langt fra dem, så i utgangspunktet er det ingen grunn til at de MÅ møtes igjen. Jeg har selv foreldre som er hundevante og gjerne låner med seg bikkja en uke når det trengs, i tillegg til en bror og flere gode venninner.

Dette med å være avslappet: det er derfor jeg opplever henne som så skummel. Hun kan ligge og være helt avslappet, (så langt noen av oss klarer å se.) for så plutselig å skulle "ta" valpen. (Valpen bare sov, hun. I ett annet hjørne, langt unna.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er bosatt veldig langt fra dem, så i utgangspunktet er det ingen grunn til at de MÅ møtes igjen. Jeg har selv foreldre som er hundevante og gjerne låner med seg bikkja en uke når det trengs, i tillegg til en bror og flere gode venninner.

Dette med å være avslappet: det er derfor jeg opplever henne som så skummel. Hun kan ligge og være helt avslappet, (så langt noen av oss klarer å se.) for så plutselig å skulle "ta" valpen. (Valpen bare sov, hun. I ett annet hjørne, langt unna.)

Det er viktig å huske at deres reaksjoner fremover spiller en enorm stor rolle i hvordan hun håndterer dette. Dette beste dere kan gjøre er å "glemme" hele greia, sørge for at hun ikke får flere slike opplevelser og får møte mange trygge hunder, men ikke stresse i forskjellige situasjoner. Valper er litt som små barn der, de ser på eier (mamma/pappa) for å få bekreftet om ting er skummelt eller ok. Og de leser dere bedre enn en bok. Fjern det fra hodene deres så godt dere kan så dere ikke er med på å bekrefte at fremmede hunder kan være skumle.

Btw: tispen høres helt skrudd ut stakkar. Man angriper IKKE andre hunder som sover, spesielt ikke små valper. Får litt vondt av henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er viktig å huske at deres reaksjoner fremover spiller en enorm stor rolle i hvordan hun håndterer dette. Dette beste dere kan gjøre er å "glemme" hele greia, sørge for at hun ikke får flere slike opplevelser og får møte mange trygge hunder, men ikke stresse i forskjellige situasjoner. Valper er litt som små barn der, de ser på eier (mamma/pappa) for å få bekreftet om ting er skummelt eller ok. Og de leser dere bedre enn en bok. Fjern det fra hodene deres så godt dere kan så dere ikke er med på å bekrefte at fremmede hunder kan være skumle.

Btw: tispen høres helt skrudd ut stakkar. Man angriper IKKE andre hunder som sover, spesielt ikke små valper. Får litt vondt av henne.

Ja, det er viktig å ha i bakhodet, det - skal gjøre vårt beste. Hun har møtt mange hunder før og det har aldri vært problemer noen steder, så vi skal nok klare å slappe av. :)

(Og ja, jeg får veldig vondt av Maika selv.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hold dem fra hverandre du. Må si jeg synes litt synd på "gammel-tispa" her - blir invadert av et lite ubehagelig vesen som jeg er ganske sikker på alle gir masse positiv respons på, sikkert mer enn når det er "vanlig" hundebesøk - denne er jo familie og all ting. Gamle damer kan jo bli pissed av sånt.. hun har jo ikke bedt om å få den slags besøk!

Vi hadde Strider på "helgebesøk" i 2 mnd - og på den tiden hadde vi jo lille basenji - ekstremt aggressiv tispe på 12 år. Vi våget ikke ha valpen sammen med henne i det hele tatt i førsten, så det var satt opp kompostgrind. Basenjien brukte mange timer på å bare observere den lille valpen, og snerret stygt hvis den kom bortpå.

Cesar Milan hadde en vri med å løfte opp valpen og la den voksne hunden snuse den i rompa, lot den voksne hunden snuse på valpen tvers igjennom uten at valpen "kunne bestemme" eller vri på seg eller nafse etter den voksne. Dette fungerte veldig godt på basenjien, hun fikk sjekket ut hva dette krypet var for noe i fred og ro, så etterhvert kunne Strider og hun være sammen. Hun var litt tante Creepy der hun fulgte etter han og hang over han uansett hva han gjorde, men etterhvert så var han helt akseptert og var rett og slett "hennes" - gamle hunden blomstret noe voldsomt opp - og var så lykkelig hver helg Strider kom - jodlet og rundslikket han.. :wub:

Nei, nå snakker jeg meg bort her (savner lille basenji veldig, så det glipper litt innimellom her). Mitt poeng er: hold dem adskilt (ikke minst for Deltas skyld!) og la den gamle få observere, gi henne god tid sånn at hun kan vende seg og ikke føle at valpen er en alovorlig trussel for hennes liv og plass i husholdningen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...