Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man gjøre med bjeffing?


Timian

Recommended Posts

Skrevet

Emrick er 11 uker i dag og har mer eller mindre fra dag én bjeffet på kattene dersom de ikke vil leke.

De kan sitte på gulvet, han spretter bortover mot de...og får seg en smekk av kattelabben dersom de ikke vil at han skal komme for nærme.

Da står han en halvmeter på avstand og bjeffer på de (tøffing, se :rolleyes2: )

Han kan også innimellom bjeffe på oss og bite oss i buksebeinet.

Dette er en oppførsel jeg ikke liker i det hele tatt, og har lyst til å plukke det av ham.

(Han kan også bjeffe på ukjente ting som virker skummelt, slik som tauet til en båt på havna ( :lol: ), ballong eller annet. Han bjeffer også innimellom på ting han blir irritert på, f.eks en fotball som han ikke klarer å bære.

Men dette har jeg ikke brydd meg noe om, bare overser det.)

Så det store spørsmålet;

Hvordan skal jeg venne ham av med det?

Skal det oversees?

Skal jeg "kjefte" på ham?

Skal jeg bare avlede med lek eller godbit?

Og for å gjøre det enda litt mer komplisert..

I stad så begynte han å bjeffe på meg og bite meg i leggen, fikk tilsnakk og "nei" og 1 minutt senere hadde han bæsjet på gulvet.

Vil det si at dette plutselig har blitt et nytt jeg-må-på-do-tegn?

Kan jo ikke "kjefte" på en hund som sier fra at han må på do :hmm:

Skrevet

Valpen her kjefter også på tibben når han ikke vil leke. Jeg tror det bare er en måte å si "halloooo" Jeg vil leke,, bli med da.. kjedelige du...!" Hun snapper gjerne etter pelsen hans også for å få ham med på leken. Legger seg ned og inviterer så det suser.. Men tibben skjønner ikke helt og er ikke interessert..

Jeg bruker å avlede henne eller fjerne henne fra situasjonen hvis hun holder på lenge og mye. Kjefte ville jeg ikke gjort fordi det er naturlig for valpen å bråke litt osv. Ignorer kan du gjøre i en viss grad, men avledning er det beste vil jeg si. Vifte med en leke og tilby denne istedet.

Synes ikke det høres ut som om han sier ifra om at han må på do. Har han gjort dette flere ganger? Hvordan sier han ifra på normalt vis?

Skrevet

Jeg hater bjeffing og har kommandert de til å legge seg på plassen sin hver gang det kommer lyd inne fra de er ganske så små. Sikkert ikke særlig pedagogisk korrekt, men jeg FIKSER bare ikke hunder som bjeffer og piper inne. Det har virket, selv på terriertrynet. Og hvis hunden din har begynt å bite deg i leggen og bjeffe som et signal på at han må bæsje, så hadde jeg bedt han finne et annet signal :whistle: Vær forsiktig med å avlede sånn oppførsel, du risikerer baklengskjeding, der har nemlig jeg gått på en smell. Lille Pan bet i leggen for å få belønning han... Et tydelig "nei" og tydelig ignorering (typ: snu deg å gå inn i et annet rom og lukk døra etter deg) hjalp...

Skrevet

Aller først vil jeg bare si at man skaffer seg ikke noe med snuser i om man ikke tåler bjeffing til en viss grad :lol:

Men bjeffingen på kattene er for å få de med på leken, der ville jeg avledet ham. Gi ham noe annet å holde på med enn å plage kattene :)

Ang bæsjingen så kan det jo være at han har prøvd å gi dere signaler tidligere som dere ikke har sett, at dette ble et siste desperat forsøk. Jeg ville ikke stresset med at dette er en vane om det har skjedd en gang. Det er nok bare å rulle sammen avisa og gi seg selv en kakk i hodet her - dere hadde ikke vært nok ute med ham i dette tilfellet ;) Husk han bare er en baby :)

Skrevet

Synes ikke det høres ut som om han sier ifra om at han må på do. Har han gjort dette flere ganger? Hvordan sier han ifra på normalt vis?

Nei, jeg tror ikke han har gjort det flere ganger. jeg har i hvert fall ikke sett noen sammenheng på det før.

Vanligvis så går han med snuta på gulvplan og går småstresset rundt omkring når han må bæsje, og det har han også gjort nå i ettermiddag, så bjeffing var heldigvis ikke nytt signal :)

Loke;

Ja, jeg har merket at noe gjør han bare for å få oppmerksomhet.

Bite på ledninger, herje med sko eller annet han ikke får lov til.

Skikkelig drittbikkje :getlost::lol:

Skrevet

Aller først vil jeg bare si at man skaffer seg ikke noe med snuser i om man ikke tåler bjeffing til en viss grad :lol:

Men bjeffingen på kattene er for å få de med på leken, der ville jeg avledet ham. Gi ham noe annet å holde på med enn å plage kattene :)

Ang bæsjingen så kan det jo være at han har prøvd å gi dere signaler tidligere som dere ikke har sett, at dette ble et siste desperat forsøk. Jeg ville ikke stresset med at dette er en vane om det har skjedd en gang. Det er nok bare å rule sammen avisa og gi seg selv en kakk i hodet her - dere hadde ikke vært nok ute med ham i dette tilfellet ;) Husk han bare er en baby :)

Hehe, joda, litt bjeffing skal vi tåle ;)

Men jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal tolke bjeffing på oss..

Vanskelig å finne riktig vei når man både skal ta hensyn til både valp, rase og oppdragelse.

Ja, det kan hende det var en siste utvei for å få vår oppmerksomhet. Han kan være sånn "kranglete" når han er trøtt også. Da er det mest piping, litt bjeffing og litt gnaging på det som er nærmest.

Har begynt å avlede ham med lek eller trening når det gjelder plaging av kattene. Han synes det er supervanskelig å gå fra kattene om jeg roper "kom" og står klar med klikkern og en godbit, men veldig ofte så klarer han det :wub:

Skrevet

Hm, ser at det er lenge siden jeg har hatt valp. Hvis mine bjeffer når de står ute, tar jeg dem rett inn. Eller jeg starter en lang samtale om hvor dumme de er som tror at folk gidder å komme opp hele plenen fra veien langt der nede for å plage akkurat dem og mens jeg prater, ser de jo på meg og innen jeg er ferdig, er de frekke menneskene som tok seg til rette nede på veien, bort for lengst. En tredje metode er å si "hold kjeft" med en svært pedagogisk trøkk :D Som sagt jeg har ikke valp og ville ikke anbefalt disse metodene til noen med en hund som enda ikke vet at bjeffing ikke er så innmari populært i heimen.

En oppdretter jeg kjenner fikk spørsmålet. "Bjeffer de?" av noen potensielle valpekjøpere. "Ja, de er jo hunder" var svaret hun ga. Det ble ikke noen valp på dem, for de orket ikke hund med lyd. Nå skal det sies at ingen av hundene der var noen gneldrebikkjer, men supersosialeherlige tollere, men altså med lyd.

Lykke til og sorry for tøyseråd. Vår terrier bjeffet ikke, men jeg tror ikke bedlington har det med det. Eller han kunne jo bjeffe, men det var ikke noe stort problem.

Skrevet

Hehe, tnx anyway ;)

Artig med et humoristisk innslag. Likte den med hundekjøper :lol:

Kan ikke si at Emrick bjeffer mye heller..er bare de nevnte situasjonene over. Og kattebjeffingen (dette ordet var vel kanksje ikke en vanlig sammensetting :blink: ) er ikke så voldsom eller ofte lenger.

Bør kanskje bli flinkere til å ikke overtolke alt mulig :whistle:

Blir bare så fortvilet når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Skrevet

Hehe, tnx anyway ;)

Artig med et humoristisk innslag. Likte den med hundekjøper :lol:

Kan ikke si at Emrick bjeffer mye heller..er bare de nevnte situasjonene over. Og kattebjeffingen (dette ordet var vel kanksje ikke en vanlig sammensetting :blink: ) er ikke så voldsom eller ofte lenger.

Bør kanskje bli flinkere til å ikke overtolke alt mulig :whistle:

Blir bare så fortvilet når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Joda, kattebjeffing skjer :lol: :lol:

Skrevet

Hvis han biter på ting han ikke får lov til å bite på, kan det være greit å pensle på noe som smaker høgg - da slipper dere å gjete valpen på det området og kan slappe av litt mer, og valpen lærer seg at ting kan være ulurt uten at dere alltid må være "den store kjipingen som kjefter" - og valpen lærer seg at ting kan være dumt å gjøre selv om dere ikke er der, altså at han ikke blir en luring som lærer seg til å gjøre ramp kun når dere er borte og ikke kan ta ham.

Sist jeg hadde valp, ville hun gjerne gnage på bordbeina for å få oppmerksomhet - jeg penslet på litt eddik uten at hun så det, og neste gang hun forsøkte, var det spytting og fresing, og hun forsøkte bare et par ganger til før hun ga opp. Jeg gjorde det samme med et par andre ting også, som hun likte å "pynte" på om natta og som var vanskelig å fjerne.

Jeg har hørt om hunder som liker eddik/ikke bryr seg om smaken, men da finnes det andre ting å forsøke.

Og ja, eddiken lukter ikke roser for oss, men jeg tåler noen timer med eddiklukt i stua om det får hunden til å la møblene stå

Skrevet

Takk for råd :)

Skal se om jeg kan finne på noe med de ledningene han liker å bite på for å få oppmerksomhet i hvert fall ;)

Skrevet

Hvis han biter på ting han ikke får lov til å bite på, kan det være greit å pensle på noe som smaker høgg - da slipper dere å gjete valpen på det området og kan slappe av litt mer, og valpen lærer seg at ting kan være ulurt uten at dere alltid må være "den store kjipingen som kjefter" - og valpen lærer seg at ting kan være dumt å gjøre selv om dere ikke er der, altså at han ikke blir en luring som lærer seg til å gjøre ramp kun når dere er borte og ikke kan ta ham.

Sist jeg hadde valp, ville hun gjerne gnage på bordbeina for å få oppmerksomhet - jeg penslet på litt eddik uten at hun så det, og neste gang hun forsøkte, var det spytting og fresing, og hun forsøkte bare et par ganger til før hun ga opp. Jeg gjorde det samme med et par andre ting også, som hun likte å "pynte" på om natta og som var vanskelig å fjerne.

Jeg har hørt om hunder som liker eddik/ikke bryr seg om smaken, men da finnes det andre ting å forsøke.

Og ja, eddiken lukter ikke roser for oss, men jeg tåler noen timer med eddiklukt i stua om det får hunden til å la møblene stå

Vi har en av de rare hundene som LIKER eddik. Når jeg pensla internettledninga mi med det ble hun faktisk MER glad i den, så vi gikk over til tabascosaus. Det lukta høgg av hele leiligheta, men etter to forsøk har hun faktisk ikke gnagd på noe ulovelig siden :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Har en valp som ikke bjeffer på katter eller mennesker, men ganske flink til å gi beskjed til oss om morgningen når hun enda sover å det er påtide å stå opp (11 tiden).

så jeg må si meg ganske heldig :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...