Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man gjøre med bjeffing?


Timian

Recommended Posts

Emrick er 11 uker i dag og har mer eller mindre fra dag én bjeffet på kattene dersom de ikke vil leke.

De kan sitte på gulvet, han spretter bortover mot de...og får seg en smekk av kattelabben dersom de ikke vil at han skal komme for nærme.

Da står han en halvmeter på avstand og bjeffer på de (tøffing, se :rolleyes2: )

Han kan også innimellom bjeffe på oss og bite oss i buksebeinet.

Dette er en oppførsel jeg ikke liker i det hele tatt, og har lyst til å plukke det av ham.

(Han kan også bjeffe på ukjente ting som virker skummelt, slik som tauet til en båt på havna ( :lol: ), ballong eller annet. Han bjeffer også innimellom på ting han blir irritert på, f.eks en fotball som han ikke klarer å bære.

Men dette har jeg ikke brydd meg noe om, bare overser det.)

Så det store spørsmålet;

Hvordan skal jeg venne ham av med det?

Skal det oversees?

Skal jeg "kjefte" på ham?

Skal jeg bare avlede med lek eller godbit?

Og for å gjøre det enda litt mer komplisert..

I stad så begynte han å bjeffe på meg og bite meg i leggen, fikk tilsnakk og "nei" og 1 minutt senere hadde han bæsjet på gulvet.

Vil det si at dette plutselig har blitt et nytt jeg-må-på-do-tegn?

Kan jo ikke "kjefte" på en hund som sier fra at han må på do :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen her kjefter også på tibben når han ikke vil leke. Jeg tror det bare er en måte å si "halloooo" Jeg vil leke,, bli med da.. kjedelige du...!" Hun snapper gjerne etter pelsen hans også for å få ham med på leken. Legger seg ned og inviterer så det suser.. Men tibben skjønner ikke helt og er ikke interessert..

Jeg bruker å avlede henne eller fjerne henne fra situasjonen hvis hun holder på lenge og mye. Kjefte ville jeg ikke gjort fordi det er naturlig for valpen å bråke litt osv. Ignorer kan du gjøre i en viss grad, men avledning er det beste vil jeg si. Vifte med en leke og tilby denne istedet.

Synes ikke det høres ut som om han sier ifra om at han må på do. Har han gjort dette flere ganger? Hvordan sier han ifra på normalt vis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater bjeffing og har kommandert de til å legge seg på plassen sin hver gang det kommer lyd inne fra de er ganske så små. Sikkert ikke særlig pedagogisk korrekt, men jeg FIKSER bare ikke hunder som bjeffer og piper inne. Det har virket, selv på terriertrynet. Og hvis hunden din har begynt å bite deg i leggen og bjeffe som et signal på at han må bæsje, så hadde jeg bedt han finne et annet signal :whistle: Vær forsiktig med å avlede sånn oppførsel, du risikerer baklengskjeding, der har nemlig jeg gått på en smell. Lille Pan bet i leggen for å få belønning han... Et tydelig "nei" og tydelig ignorering (typ: snu deg å gå inn i et annet rom og lukk døra etter deg) hjalp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først vil jeg bare si at man skaffer seg ikke noe med snuser i om man ikke tåler bjeffing til en viss grad :lol:

Men bjeffingen på kattene er for å få de med på leken, der ville jeg avledet ham. Gi ham noe annet å holde på med enn å plage kattene :)

Ang bæsjingen så kan det jo være at han har prøvd å gi dere signaler tidligere som dere ikke har sett, at dette ble et siste desperat forsøk. Jeg ville ikke stresset med at dette er en vane om det har skjedd en gang. Det er nok bare å rulle sammen avisa og gi seg selv en kakk i hodet her - dere hadde ikke vært nok ute med ham i dette tilfellet ;) Husk han bare er en baby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det høres ut som om han sier ifra om at han må på do. Har han gjort dette flere ganger? Hvordan sier han ifra på normalt vis?

Nei, jeg tror ikke han har gjort det flere ganger. jeg har i hvert fall ikke sett noen sammenheng på det før.

Vanligvis så går han med snuta på gulvplan og går småstresset rundt omkring når han må bæsje, og det har han også gjort nå i ettermiddag, så bjeffing var heldigvis ikke nytt signal :)

Loke;

Ja, jeg har merket at noe gjør han bare for å få oppmerksomhet.

Bite på ledninger, herje med sko eller annet han ikke får lov til.

Skikkelig drittbikkje :getlost::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først vil jeg bare si at man skaffer seg ikke noe med snuser i om man ikke tåler bjeffing til en viss grad :lol:

Men bjeffingen på kattene er for å få de med på leken, der ville jeg avledet ham. Gi ham noe annet å holde på med enn å plage kattene :)

Ang bæsjingen så kan det jo være at han har prøvd å gi dere signaler tidligere som dere ikke har sett, at dette ble et siste desperat forsøk. Jeg ville ikke stresset med at dette er en vane om det har skjedd en gang. Det er nok bare å rule sammen avisa og gi seg selv en kakk i hodet her - dere hadde ikke vært nok ute med ham i dette tilfellet ;) Husk han bare er en baby :)

Hehe, joda, litt bjeffing skal vi tåle ;)

Men jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal tolke bjeffing på oss..

Vanskelig å finne riktig vei når man både skal ta hensyn til både valp, rase og oppdragelse.

Ja, det kan hende det var en siste utvei for å få vår oppmerksomhet. Han kan være sånn "kranglete" når han er trøtt også. Da er det mest piping, litt bjeffing og litt gnaging på det som er nærmest.

Har begynt å avlede ham med lek eller trening når det gjelder plaging av kattene. Han synes det er supervanskelig å gå fra kattene om jeg roper "kom" og står klar med klikkern og en godbit, men veldig ofte så klarer han det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser at det er lenge siden jeg har hatt valp. Hvis mine bjeffer når de står ute, tar jeg dem rett inn. Eller jeg starter en lang samtale om hvor dumme de er som tror at folk gidder å komme opp hele plenen fra veien langt der nede for å plage akkurat dem og mens jeg prater, ser de jo på meg og innen jeg er ferdig, er de frekke menneskene som tok seg til rette nede på veien, bort for lengst. En tredje metode er å si "hold kjeft" med en svært pedagogisk trøkk :D Som sagt jeg har ikke valp og ville ikke anbefalt disse metodene til noen med en hund som enda ikke vet at bjeffing ikke er så innmari populært i heimen.

En oppdretter jeg kjenner fikk spørsmålet. "Bjeffer de?" av noen potensielle valpekjøpere. "Ja, de er jo hunder" var svaret hun ga. Det ble ikke noen valp på dem, for de orket ikke hund med lyd. Nå skal det sies at ingen av hundene der var noen gneldrebikkjer, men supersosialeherlige tollere, men altså med lyd.

Lykke til og sorry for tøyseråd. Vår terrier bjeffet ikke, men jeg tror ikke bedlington har det med det. Eller han kunne jo bjeffe, men det var ikke noe stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, tnx anyway ;)

Artig med et humoristisk innslag. Likte den med hundekjøper :lol:

Kan ikke si at Emrick bjeffer mye heller..er bare de nevnte situasjonene over. Og kattebjeffingen (dette ordet var vel kanksje ikke en vanlig sammensetting :blink: ) er ikke så voldsom eller ofte lenger.

Bør kanskje bli flinkere til å ikke overtolke alt mulig :whistle:

Blir bare så fortvilet når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, tnx anyway ;)

Artig med et humoristisk innslag. Likte den med hundekjøper :lol:

Kan ikke si at Emrick bjeffer mye heller..er bare de nevnte situasjonene over. Og kattebjeffingen (dette ordet var vel kanksje ikke en vanlig sammensetting :blink: ) er ikke så voldsom eller ofte lenger.

Bør kanskje bli flinkere til å ikke overtolke alt mulig :whistle:

Blir bare så fortvilet når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Joda, kattebjeffing skjer :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han biter på ting han ikke får lov til å bite på, kan det være greit å pensle på noe som smaker høgg - da slipper dere å gjete valpen på det området og kan slappe av litt mer, og valpen lærer seg at ting kan være ulurt uten at dere alltid må være "den store kjipingen som kjefter" - og valpen lærer seg at ting kan være dumt å gjøre selv om dere ikke er der, altså at han ikke blir en luring som lærer seg til å gjøre ramp kun når dere er borte og ikke kan ta ham.

Sist jeg hadde valp, ville hun gjerne gnage på bordbeina for å få oppmerksomhet - jeg penslet på litt eddik uten at hun så det, og neste gang hun forsøkte, var det spytting og fresing, og hun forsøkte bare et par ganger til før hun ga opp. Jeg gjorde det samme med et par andre ting også, som hun likte å "pynte" på om natta og som var vanskelig å fjerne.

Jeg har hørt om hunder som liker eddik/ikke bryr seg om smaken, men da finnes det andre ting å forsøke.

Og ja, eddiken lukter ikke roser for oss, men jeg tåler noen timer med eddiklukt i stua om det får hunden til å la møblene stå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han biter på ting han ikke får lov til å bite på, kan det være greit å pensle på noe som smaker høgg - da slipper dere å gjete valpen på det området og kan slappe av litt mer, og valpen lærer seg at ting kan være ulurt uten at dere alltid må være "den store kjipingen som kjefter" - og valpen lærer seg at ting kan være dumt å gjøre selv om dere ikke er der, altså at han ikke blir en luring som lærer seg til å gjøre ramp kun når dere er borte og ikke kan ta ham.

Sist jeg hadde valp, ville hun gjerne gnage på bordbeina for å få oppmerksomhet - jeg penslet på litt eddik uten at hun så det, og neste gang hun forsøkte, var det spytting og fresing, og hun forsøkte bare et par ganger til før hun ga opp. Jeg gjorde det samme med et par andre ting også, som hun likte å "pynte" på om natta og som var vanskelig å fjerne.

Jeg har hørt om hunder som liker eddik/ikke bryr seg om smaken, men da finnes det andre ting å forsøke.

Og ja, eddiken lukter ikke roser for oss, men jeg tåler noen timer med eddiklukt i stua om det får hunden til å la møblene stå

Vi har en av de rare hundene som LIKER eddik. Når jeg pensla internettledninga mi med det ble hun faktisk MER glad i den, så vi gikk over til tabascosaus. Det lukta høgg av hele leiligheta, men etter to forsøk har hun faktisk ikke gnagd på noe ulovelig siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...