Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man gjøre med bjeffing?


Timian

Recommended Posts

Emrick er 11 uker i dag og har mer eller mindre fra dag én bjeffet på kattene dersom de ikke vil leke.

De kan sitte på gulvet, han spretter bortover mot de...og får seg en smekk av kattelabben dersom de ikke vil at han skal komme for nærme.

Da står han en halvmeter på avstand og bjeffer på de (tøffing, se :rolleyes2: )

Han kan også innimellom bjeffe på oss og bite oss i buksebeinet.

Dette er en oppførsel jeg ikke liker i det hele tatt, og har lyst til å plukke det av ham.

(Han kan også bjeffe på ukjente ting som virker skummelt, slik som tauet til en båt på havna ( :lol: ), ballong eller annet. Han bjeffer også innimellom på ting han blir irritert på, f.eks en fotball som han ikke klarer å bære.

Men dette har jeg ikke brydd meg noe om, bare overser det.)

Så det store spørsmålet;

Hvordan skal jeg venne ham av med det?

Skal det oversees?

Skal jeg "kjefte" på ham?

Skal jeg bare avlede med lek eller godbit?

Og for å gjøre det enda litt mer komplisert..

I stad så begynte han å bjeffe på meg og bite meg i leggen, fikk tilsnakk og "nei" og 1 minutt senere hadde han bæsjet på gulvet.

Vil det si at dette plutselig har blitt et nytt jeg-må-på-do-tegn?

Kan jo ikke "kjefte" på en hund som sier fra at han må på do :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpen her kjefter også på tibben når han ikke vil leke. Jeg tror det bare er en måte å si "halloooo" Jeg vil leke,, bli med da.. kjedelige du...!" Hun snapper gjerne etter pelsen hans også for å få ham med på leken. Legger seg ned og inviterer så det suser.. Men tibben skjønner ikke helt og er ikke interessert..

Jeg bruker å avlede henne eller fjerne henne fra situasjonen hvis hun holder på lenge og mye. Kjefte ville jeg ikke gjort fordi det er naturlig for valpen å bråke litt osv. Ignorer kan du gjøre i en viss grad, men avledning er det beste vil jeg si. Vifte med en leke og tilby denne istedet.

Synes ikke det høres ut som om han sier ifra om at han må på do. Har han gjort dette flere ganger? Hvordan sier han ifra på normalt vis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater bjeffing og har kommandert de til å legge seg på plassen sin hver gang det kommer lyd inne fra de er ganske så små. Sikkert ikke særlig pedagogisk korrekt, men jeg FIKSER bare ikke hunder som bjeffer og piper inne. Det har virket, selv på terriertrynet. Og hvis hunden din har begynt å bite deg i leggen og bjeffe som et signal på at han må bæsje, så hadde jeg bedt han finne et annet signal :whistle: Vær forsiktig med å avlede sånn oppførsel, du risikerer baklengskjeding, der har nemlig jeg gått på en smell. Lille Pan bet i leggen for å få belønning han... Et tydelig "nei" og tydelig ignorering (typ: snu deg å gå inn i et annet rom og lukk døra etter deg) hjalp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først vil jeg bare si at man skaffer seg ikke noe med snuser i om man ikke tåler bjeffing til en viss grad :lol:

Men bjeffingen på kattene er for å få de med på leken, der ville jeg avledet ham. Gi ham noe annet å holde på med enn å plage kattene :)

Ang bæsjingen så kan det jo være at han har prøvd å gi dere signaler tidligere som dere ikke har sett, at dette ble et siste desperat forsøk. Jeg ville ikke stresset med at dette er en vane om det har skjedd en gang. Det er nok bare å rulle sammen avisa og gi seg selv en kakk i hodet her - dere hadde ikke vært nok ute med ham i dette tilfellet ;) Husk han bare er en baby :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke det høres ut som om han sier ifra om at han må på do. Har han gjort dette flere ganger? Hvordan sier han ifra på normalt vis?

Nei, jeg tror ikke han har gjort det flere ganger. jeg har i hvert fall ikke sett noen sammenheng på det før.

Vanligvis så går han med snuta på gulvplan og går småstresset rundt omkring når han må bæsje, og det har han også gjort nå i ettermiddag, så bjeffing var heldigvis ikke nytt signal :)

Loke;

Ja, jeg har merket at noe gjør han bare for å få oppmerksomhet.

Bite på ledninger, herje med sko eller annet han ikke får lov til.

Skikkelig drittbikkje :getlost::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aller først vil jeg bare si at man skaffer seg ikke noe med snuser i om man ikke tåler bjeffing til en viss grad :lol:

Men bjeffingen på kattene er for å få de med på leken, der ville jeg avledet ham. Gi ham noe annet å holde på med enn å plage kattene :)

Ang bæsjingen så kan det jo være at han har prøvd å gi dere signaler tidligere som dere ikke har sett, at dette ble et siste desperat forsøk. Jeg ville ikke stresset med at dette er en vane om det har skjedd en gang. Det er nok bare å rule sammen avisa og gi seg selv en kakk i hodet her - dere hadde ikke vært nok ute med ham i dette tilfellet ;) Husk han bare er en baby :)

Hehe, joda, litt bjeffing skal vi tåle ;)

Men jeg vet bare ikke helt hvordan jeg skal tolke bjeffing på oss..

Vanskelig å finne riktig vei når man både skal ta hensyn til både valp, rase og oppdragelse.

Ja, det kan hende det var en siste utvei for å få vår oppmerksomhet. Han kan være sånn "kranglete" når han er trøtt også. Da er det mest piping, litt bjeffing og litt gnaging på det som er nærmest.

Har begynt å avlede ham med lek eller trening når det gjelder plaging av kattene. Han synes det er supervanskelig å gå fra kattene om jeg roper "kom" og står klar med klikkern og en godbit, men veldig ofte så klarer han det :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser at det er lenge siden jeg har hatt valp. Hvis mine bjeffer når de står ute, tar jeg dem rett inn. Eller jeg starter en lang samtale om hvor dumme de er som tror at folk gidder å komme opp hele plenen fra veien langt der nede for å plage akkurat dem og mens jeg prater, ser de jo på meg og innen jeg er ferdig, er de frekke menneskene som tok seg til rette nede på veien, bort for lengst. En tredje metode er å si "hold kjeft" med en svært pedagogisk trøkk :D Som sagt jeg har ikke valp og ville ikke anbefalt disse metodene til noen med en hund som enda ikke vet at bjeffing ikke er så innmari populært i heimen.

En oppdretter jeg kjenner fikk spørsmålet. "Bjeffer de?" av noen potensielle valpekjøpere. "Ja, de er jo hunder" var svaret hun ga. Det ble ikke noen valp på dem, for de orket ikke hund med lyd. Nå skal det sies at ingen av hundene der var noen gneldrebikkjer, men supersosialeherlige tollere, men altså med lyd.

Lykke til og sorry for tøyseråd. Vår terrier bjeffet ikke, men jeg tror ikke bedlington har det med det. Eller han kunne jo bjeffe, men det var ikke noe stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, tnx anyway ;)

Artig med et humoristisk innslag. Likte den med hundekjøper :lol:

Kan ikke si at Emrick bjeffer mye heller..er bare de nevnte situasjonene over. Og kattebjeffingen (dette ordet var vel kanksje ikke en vanlig sammensetting :blink: ) er ikke så voldsom eller ofte lenger.

Bør kanskje bli flinkere til å ikke overtolke alt mulig :whistle:

Blir bare så fortvilet når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, tnx anyway ;)

Artig med et humoristisk innslag. Likte den med hundekjøper :lol:

Kan ikke si at Emrick bjeffer mye heller..er bare de nevnte situasjonene over. Og kattebjeffingen (dette ordet var vel kanksje ikke en vanlig sammensetting :blink: ) er ikke så voldsom eller ofte lenger.

Bør kanskje bli flinkere til å ikke overtolke alt mulig :whistle:

Blir bare så fortvilet når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Joda, kattebjeffing skjer :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han biter på ting han ikke får lov til å bite på, kan det være greit å pensle på noe som smaker høgg - da slipper dere å gjete valpen på det området og kan slappe av litt mer, og valpen lærer seg at ting kan være ulurt uten at dere alltid må være "den store kjipingen som kjefter" - og valpen lærer seg at ting kan være dumt å gjøre selv om dere ikke er der, altså at han ikke blir en luring som lærer seg til å gjøre ramp kun når dere er borte og ikke kan ta ham.

Sist jeg hadde valp, ville hun gjerne gnage på bordbeina for å få oppmerksomhet - jeg penslet på litt eddik uten at hun så det, og neste gang hun forsøkte, var det spytting og fresing, og hun forsøkte bare et par ganger til før hun ga opp. Jeg gjorde det samme med et par andre ting også, som hun likte å "pynte" på om natta og som var vanskelig å fjerne.

Jeg har hørt om hunder som liker eddik/ikke bryr seg om smaken, men da finnes det andre ting å forsøke.

Og ja, eddiken lukter ikke roser for oss, men jeg tåler noen timer med eddiklukt i stua om det får hunden til å la møblene stå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis han biter på ting han ikke får lov til å bite på, kan det være greit å pensle på noe som smaker høgg - da slipper dere å gjete valpen på det området og kan slappe av litt mer, og valpen lærer seg at ting kan være ulurt uten at dere alltid må være "den store kjipingen som kjefter" - og valpen lærer seg at ting kan være dumt å gjøre selv om dere ikke er der, altså at han ikke blir en luring som lærer seg til å gjøre ramp kun når dere er borte og ikke kan ta ham.

Sist jeg hadde valp, ville hun gjerne gnage på bordbeina for å få oppmerksomhet - jeg penslet på litt eddik uten at hun så det, og neste gang hun forsøkte, var det spytting og fresing, og hun forsøkte bare et par ganger til før hun ga opp. Jeg gjorde det samme med et par andre ting også, som hun likte å "pynte" på om natta og som var vanskelig å fjerne.

Jeg har hørt om hunder som liker eddik/ikke bryr seg om smaken, men da finnes det andre ting å forsøke.

Og ja, eddiken lukter ikke roser for oss, men jeg tåler noen timer med eddiklukt i stua om det får hunden til å la møblene stå

Vi har en av de rare hundene som LIKER eddik. Når jeg pensla internettledninga mi med det ble hun faktisk MER glad i den, så vi gikk over til tabascosaus. Det lukta høgg av hele leiligheta, men etter to forsøk har hun faktisk ikke gnagd på noe ulovelig siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...