Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Om en uke er det 4 mnd siden du forlot oss og det er på tide å klare å skrive noen ord om deg her, men jeg klarer fortsatt hverken å skrive eller snakke om deg uten at tårene triller og hele brystet verker.

Alle har en hund som er helt spesiell for de, en Once in a lifetime hund, ofte pga resultater, lydighet eller som med deg: personlighet. Du gjorde det aldri stort innen noe som helst (championatet ditt tok du på sjarmen :ahappy: ), du ble aldri en hund som holdt hodet kaldt i enhver situasjon, men du var så inderlig voldsomt glad og hengiven at det var umulig å ikke elske deg.

Du møtte enhver ny situasjon med en ukuelig optimisme og hadde en helt egen evne til å havne opp i stry. Litt som Emil, du mente jo aldri å gjøre noe galt, du ble bare så ivrig og glemte deg litt og så ble alt så galt.

Mot bebisen var du en drøm, du viste en helt ny side av deg selv, en ro og omsorg jeg ikke visste du hadde i deg. Du passet alltid på at han hadde det bra og sendte meg megetsigende bebreidende blikk hvis han gråt og prøvde selv å trøste ved å gi han lekene hans eller slikke han på hodet. Når vi var ute å trillet med barnevogna skjedde det en forvandling, hunden som hele tiden glemte å gå pent når det skjedde noe spennende og gjerne hoppet og danset når han møtte andre hunder, gikk plutselig riktig så pent og vakkert på venstre side av vogna. Du prøvde aldri å snike deg hverken bak eller foran, som om du skjønte - helt av deg selv - at det kunne være farlig for lille bebis. Hvem ville trodd det om deg, du som alltid hadde en egen evne til å handle først og tenke en god stund etterpå!

Derfor var det enda mer urettferdig at det var pga juniors allergi du måtte dø. Ingenting var din feil, og det gjør det så mye vondere. Du fortjente ikke dette, du fortjente å bli gammel sammen med oss, å leke med Ask i skogen, få kake på bursdager, bade i elven, finne store pinner og stjele bamser frem til du ble så gammel og grå at du ikke orket mer.

Jeg har hatt lydigere hunder enn deg, jeg har hatt enklere hunder enn deg og jeg har hatt smartere hunder enn deg, og penere hunder enn deg, men jeg har aldri noensinne hatt en hund som har vært så inderlig elsket som deg. Og som har elsket så inderlig igjen.

Jeg savner deg hver dag og drømmer om deg hver natt, men jeg vet innerst inne at du har tilgitt meg.

apport.jpg

060827-7.jpg

aImg_7749.jpg

marslek24.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...