Lokeliten

[Mud]

Om en uke er det 4 mnd siden du forlot oss og det er på tide å klare å skrive noen ord om deg her, men jeg klarer fortsatt hverken å skrive eller snakke om deg uten at tårene triller og hele brystet verker.

Alle har en hund som er helt spesiell for de, en Once in a lifetime hund, ofte pga resultater, lydighet eller som med deg: personlighet. Du gjorde det aldri stort innen noe som helst (championatet ditt tok du på sjarmen ), du ble aldri en hund som holdt hodet kaldt i enhver situasjon, men du var så inderlig voldsomt glad og hengiven at det var umulig å ikke elske deg.

Du møtte enhver ny situasjon med en ukuelig optimisme og hadde en helt egen evne til å havne opp i stry. Litt som Emil, du mente jo aldri å gjøre noe galt, du ble bare så ivrig og glemte deg litt og så ble alt så galt.

Mot bebisen var du en drøm, du viste en helt ny side av deg selv, en ro og omsorg jeg ikke visste du hadde i deg. Du passet alltid på at han hadde det bra og sendte meg megetsigende bebreidende blikk hvis han gråt og prøvde selv å trøste ved å gi han lekene hans eller slikke han på hodet. Når vi var ute å trillet med barnevogna skjedde det en forvandling, hunden som hele tiden glemte å gå pent når det skjedde noe spennende og gjerne hoppet og danset når han møtte andre hunder, gikk plutselig riktig så pent og vakkert på venstre side av vogna. Du prøvde aldri å snike deg hverken bak eller foran, som om du skjønte - helt av deg selv - at det kunne være farlig for lille bebis. Hvem ville trodd det om deg, du som alltid hadde en egen evne til å handle først og tenke en god stund etterpå!

Derfor var det enda mer urettferdig at det var pga juniors allergi du måtte dø. Ingenting var din feil, og det gjør det så mye vondere. Du fortjente ikke dette, du fortjente å bli gammel sammen med oss, å leke med Ask i skogen, få kake på bursdager, bade i elven, finne store pinner og stjele bamser frem til du ble så gammel og grå at du ikke orket mer.

Jeg har hatt lydigere hunder enn deg, jeg har hatt enklere hunder enn deg og jeg har hatt smartere hunder enn deg, og penere hunder enn deg, men jeg har aldri noensinne hatt en hund som har vært så inderlig elsket som deg. Og som har elsket så inderlig igjen.

Jeg savner deg hver dag og drømmer om deg hver natt, men jeg vet innerst inne at du har tilgitt meg.