Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvil i fred min elskede Shira.

F: 10.11.2002 D: 09.07.2011

Shira flyttet hjem til meg 27.02.2007.

I disse 4 årene jeg har hatt henne, har hun vært en glad og lykkelig hund.

Etter to uheldige episoder i Oslo, ble hun dessverre aggressiv mot andre hunder. Det var noen få hun tolererte og gikk fint overens med. Blant annet ”lillebror” Charm og bestevennen/nabo Frøya, har hun gått bra sammen med fra første øyeblikk, og de har hatt mange fine leke- og kosestunder sammen.

Mot mennesker har hun alltid vært snill mot. Hun har vært stille og rolig, nesten så man kunne glemme henne litt bort til tider. Hun elsket å få kos og oppmerksomhet, og hadde du en godis til henne så fikk du en god venn som gjerne kunne fotfølge deg hvor enn du gikk.

Men dette endret seg på slutten. Shira begynte å vise tydelige tegn på at hun ikke hadde det så godt lenger, og det kunne dessverre gå utover en stakkars som var i nærheten. Det var stort sett Charm som det gikk utover, selv om vi var veldig obs på dette og prøvde å gjøre det beste utav situasjonen. Men til slutt gikk det også utover matmor, og hun visste det var matmor og ikke Charm hun tok.

I dag kom dagen som vi hadde time hos dyrlegen, vi ventet til helgen slik at matfar skulle få være med oss også.

Det var med skrekk og gru vi reiste opp til dyrlegen, hun begynte jo å bli en gammel frøken og hun gikk allerede på smertestillende. Så jeg var redd for at de skulle si at hun ville ha det bedre om hun fikk sovne inn, selv om jeg hadde prøvd så godt jeg kunne å forberede meg selv på det. Vi ville jo ikke at hun skulle ha det vondt, og var forberedt på at det gikk mot slutten. Men det er allikevel vondt å høre det, hun vil alltid være go’ jenta vår.

Shira sovnet stille inn på Solør Dyreklinikk 09.07.2011.

Med matmor og matfar sammen med henne, hun skulle hvert fall ikke måtte være alene den siste tiden. Jeg satt på gulvet sammen med henne, kosa og pratet med henne helt til hun var borte. Og litt etterpå også… Det føltes som om hjertet mitt ble knust i tusen biter!

Verdens beste Shira. Du er dypt savnet av oss alle tre her hjemme. :icon_cry:

MontasjeShira.jpg

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...