Gå til innhold
Hundesonen.no

Krisehjem for katt


Poter

Recommended Posts

Er det noen av dere som har vært eller er krisehjem for katt? Hadde vært interessant å høre erfaringene deres. Vurderer å bli det en gang i fremtiden... :)

Jeg og samboer er det, på en måte. Vi tar inn katter (og evt hunder hvis det er ultrakrise) som står i fare for å bli avlivet (da blir det i hovedsak kattunger selvfølgelig) og omplasserer dem. Mat og alt sånt betaler vi for, med mindre forrige eier er villig til å ha utgiftene. I morgen feks kommer det 3 kattunger hit som vi skal ha helt til de finner nye hjem :)

Jeg merker egentlig ikke så mye til det, for vi har så mye dyr, så det merkes liksom ikke så godt med 3 til en gang imellom :lol: Men jeg personlig synes det er veldig givende å få hjelpe både dyr og mennesker på denne måten!

Og så har jeg blitt finn.no sitt verste mareritt tror jeg :P sender mail på alt for å sjekke hva de mener med "haster", "innen 3 dager" osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fosterhjem for dyrebeskyttelsen i hedmark. Syns det er veldig gøy, men siden jeg stinker på å si "nei" - mye enklere å si "ja" så ble det litt mye en periode, og nå vil jeg ha litt fri. Pr i dag har jeg en som er DB sin, hun får jeg dekket alle kostnader til om jeg ønsker, men må mase litt.

Jeg har tatt inn to kull uten mor, og et kull med mor, og har veldig lyst til å ta inn drektig katt nestegang fordi jeg har lyst til å være med på fødsel. Jeg syns det er givende og lærerikt, men klart, når man har en halv dyrehage fra før så blir det merarbeid, på det meste hadde jeg 13 katter inne, hvor tre var mine, det var litt i overkant kan du si. :lol: Men jeg får mye skryt for jobben jeg gjør med kattene og finne nye hjem tildem. Fordelen med å gå gjennom dyrebeskyttelsen er at de har et apparat som gjør at du ikke blir sittende med en katt du ikke får omplassert med mindre du ønsker det selv.

Jeg elsker å se fremskrittene på kattene, spesielt hun jeg har nå så er det SÅ gøy å se at hun tør opp litt for hver dag omtrent, jeg std og måpa da hun brått hilste på et menneske hun aldri har sett før. :ahappy:

Første gangen de hopper opp i fanget frivillig, første gangen maler, første gangen de kommer når de blir ropt på - opplevelser som jeg syns er gull verd, og absolutt verd den ekstra jobben det er. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var krisehjem for katt en kort periode for noen år siden. var helt greit, eneste som var litt travelt var at man ikke kunne lufte/ha åpne dører, siden ikke skulle komme seg ut. Vi måtte også passe på at katten ikke snek seg ut når vi skulle ut. Men med ødelagt vifte på kjøkkenet, brennvarm sommer og et sterkt ønske om å kunne lufte ut, så ble det bare med den ene katten!:P

Tror DB betalte tørrfor, snoperier ol utenom betalte vi selv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var krisehjem for katt her i byen for lenge siden, det var både kjempekoselig, og mye å passe på. De var som oftest ganske ville når de kom, og stakk av så fort de så sitt snitt. Den siste vi hadde kom som kattunge, og etter å ha hatt henne i et halvt år,valgte vi å beholde henne, og hun døde i våres som 14-åring.

Vi holdt alt av mat, mens de (organisasjonen) dekket alt av veterinærkostnader, inkl. kastrering og merking. Det er en givende "jobb", og en veldig fin måte å finne ut om man kan/vil/ønsker/det passer å ha katt permanent også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også vært krisehjem for den lokale dyrebeskyttelsen, men ikke for katt.

Jeg tok imot burdyr, og har hatt en hel del kaniner og 3 chinchilla i pensjon.

Jeg betalte alt av for og sånt, men det var for at jeg ville støtte dem på den måten også økonomoisk.

Slutta for 2 år siden etter at jeg måtte innrømme for meg selv at svært få av dyrene faktisk ble omplassert... :whistle:

Grunnen var en kombinasjon av at dyrebeskyttelsen nok brukte mer av sine resurser på å omplassere kattene, at burdyr er vanskelige å omplassere OG at jeg ble glad i dyrene.

Så av de 3 chinchillaene ble kun 1 omplassert, og av de til sammen 7 kaninene var det bare 2 som fikk nye hjem.

Til slutt var det fullt av dyr i stallen...haha...

Har hatt et skikkelig generasjonsskifte, så nå er det bare to av kaninene igjen, 2 og 3 år gamle.

Krisehjem er ein fin måte å hjelpe og støtte på synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

hehe jada, jeg er der inne. ja så du var den som fikk den ene... uff ja, jeg har 5 katter nå...3 kattunger.... og holdt på å si ja til en voksen, kastrert hannkatt til... kan virkelig ikke flytte til et sted med mer plass. vil jo redde alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...