Gå til innhold
Hundesonen.no

Krisehjem for katt


Poter

Recommended Posts

Er det noen av dere som har vært eller er krisehjem for katt? Hadde vært interessant å høre erfaringene deres. Vurderer å bli det en gang i fremtiden... :)

Jeg og samboer er det, på en måte. Vi tar inn katter (og evt hunder hvis det er ultrakrise) som står i fare for å bli avlivet (da blir det i hovedsak kattunger selvfølgelig) og omplasserer dem. Mat og alt sånt betaler vi for, med mindre forrige eier er villig til å ha utgiftene. I morgen feks kommer det 3 kattunger hit som vi skal ha helt til de finner nye hjem :)

Jeg merker egentlig ikke så mye til det, for vi har så mye dyr, så det merkes liksom ikke så godt med 3 til en gang imellom :lol: Men jeg personlig synes det er veldig givende å få hjelpe både dyr og mennesker på denne måten!

Og så har jeg blitt finn.no sitt verste mareritt tror jeg :P sender mail på alt for å sjekke hva de mener med "haster", "innen 3 dager" osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fosterhjem for dyrebeskyttelsen i hedmark. Syns det er veldig gøy, men siden jeg stinker på å si "nei" - mye enklere å si "ja" så ble det litt mye en periode, og nå vil jeg ha litt fri. Pr i dag har jeg en som er DB sin, hun får jeg dekket alle kostnader til om jeg ønsker, men må mase litt.

Jeg har tatt inn to kull uten mor, og et kull med mor, og har veldig lyst til å ta inn drektig katt nestegang fordi jeg har lyst til å være med på fødsel. Jeg syns det er givende og lærerikt, men klart, når man har en halv dyrehage fra før så blir det merarbeid, på det meste hadde jeg 13 katter inne, hvor tre var mine, det var litt i overkant kan du si. :lol: Men jeg får mye skryt for jobben jeg gjør med kattene og finne nye hjem tildem. Fordelen med å gå gjennom dyrebeskyttelsen er at de har et apparat som gjør at du ikke blir sittende med en katt du ikke får omplassert med mindre du ønsker det selv.

Jeg elsker å se fremskrittene på kattene, spesielt hun jeg har nå så er det SÅ gøy å se at hun tør opp litt for hver dag omtrent, jeg std og måpa da hun brått hilste på et menneske hun aldri har sett før. :ahappy:

Første gangen de hopper opp i fanget frivillig, første gangen maler, første gangen de kommer når de blir ropt på - opplevelser som jeg syns er gull verd, og absolutt verd den ekstra jobben det er. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var krisehjem for katt en kort periode for noen år siden. var helt greit, eneste som var litt travelt var at man ikke kunne lufte/ha åpne dører, siden ikke skulle komme seg ut. Vi måtte også passe på at katten ikke snek seg ut når vi skulle ut. Men med ødelagt vifte på kjøkkenet, brennvarm sommer og et sterkt ønske om å kunne lufte ut, så ble det bare med den ene katten!:P

Tror DB betalte tørrfor, snoperier ol utenom betalte vi selv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var krisehjem for katt her i byen for lenge siden, det var både kjempekoselig, og mye å passe på. De var som oftest ganske ville når de kom, og stakk av så fort de så sitt snitt. Den siste vi hadde kom som kattunge, og etter å ha hatt henne i et halvt år,valgte vi å beholde henne, og hun døde i våres som 14-åring.

Vi holdt alt av mat, mens de (organisasjonen) dekket alt av veterinærkostnader, inkl. kastrering og merking. Det er en givende "jobb", og en veldig fin måte å finne ut om man kan/vil/ønsker/det passer å ha katt permanent også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også vært krisehjem for den lokale dyrebeskyttelsen, men ikke for katt.

Jeg tok imot burdyr, og har hatt en hel del kaniner og 3 chinchilla i pensjon.

Jeg betalte alt av for og sånt, men det var for at jeg ville støtte dem på den måten også økonomoisk.

Slutta for 2 år siden etter at jeg måtte innrømme for meg selv at svært få av dyrene faktisk ble omplassert... :whistle:

Grunnen var en kombinasjon av at dyrebeskyttelsen nok brukte mer av sine resurser på å omplassere kattene, at burdyr er vanskelige å omplassere OG at jeg ble glad i dyrene.

Så av de 3 chinchillaene ble kun 1 omplassert, og av de til sammen 7 kaninene var det bare 2 som fikk nye hjem.

Til slutt var det fullt av dyr i stallen...haha...

Har hatt et skikkelig generasjonsskifte, så nå er det bare to av kaninene igjen, 2 og 3 år gamle.

Krisehjem er ein fin måte å hjelpe og støtte på synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

hehe jada, jeg er der inne. ja så du var den som fikk den ene... uff ja, jeg har 5 katter nå...3 kattunger.... og holdt på å si ja til en voksen, kastrert hannkatt til... kan virkelig ikke flytte til et sted med mer plass. vil jo redde alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...