Gå til innhold
Hundesonen.no

Krisehjem for katt


Poter

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen av dere som har vært eller er krisehjem for katt? Hadde vært interessant å høre erfaringene deres. Vurderer å bli det en gang i fremtiden... :)

Skrevet

Er det noen av dere som har vært eller er krisehjem for katt? Hadde vært interessant å høre erfaringene deres. Vurderer å bli det en gang i fremtiden... :)

Jeg og samboer er det, på en måte. Vi tar inn katter (og evt hunder hvis det er ultrakrise) som står i fare for å bli avlivet (da blir det i hovedsak kattunger selvfølgelig) og omplasserer dem. Mat og alt sånt betaler vi for, med mindre forrige eier er villig til å ha utgiftene. I morgen feks kommer det 3 kattunger hit som vi skal ha helt til de finner nye hjem :)

Jeg merker egentlig ikke så mye til det, for vi har så mye dyr, så det merkes liksom ikke så godt med 3 til en gang imellom :lol: Men jeg personlig synes det er veldig givende å få hjelpe både dyr og mennesker på denne måten!

Og så har jeg blitt finn.no sitt verste mareritt tror jeg :P sender mail på alt for å sjekke hva de mener med "haster", "innen 3 dager" osv

Skrevet

Jeg er fosterhjem for dyrebeskyttelsen i hedmark. Syns det er veldig gøy, men siden jeg stinker på å si "nei" - mye enklere å si "ja" så ble det litt mye en periode, og nå vil jeg ha litt fri. Pr i dag har jeg en som er DB sin, hun får jeg dekket alle kostnader til om jeg ønsker, men må mase litt.

Jeg har tatt inn to kull uten mor, og et kull med mor, og har veldig lyst til å ta inn drektig katt nestegang fordi jeg har lyst til å være med på fødsel. Jeg syns det er givende og lærerikt, men klart, når man har en halv dyrehage fra før så blir det merarbeid, på det meste hadde jeg 13 katter inne, hvor tre var mine, det var litt i overkant kan du si. :lol: Men jeg får mye skryt for jobben jeg gjør med kattene og finne nye hjem tildem. Fordelen med å gå gjennom dyrebeskyttelsen er at de har et apparat som gjør at du ikke blir sittende med en katt du ikke får omplassert med mindre du ønsker det selv.

Jeg elsker å se fremskrittene på kattene, spesielt hun jeg har nå så er det SÅ gøy å se at hun tør opp litt for hver dag omtrent, jeg std og måpa da hun brått hilste på et menneske hun aldri har sett før. :ahappy:

Første gangen de hopper opp i fanget frivillig, første gangen maler, første gangen de kommer når de blir ropt på - opplevelser som jeg syns er gull verd, og absolutt verd den ekstra jobben det er. :wub:

Skrevet

jeg var krisehjem for katt en kort periode for noen år siden. var helt greit, eneste som var litt travelt var at man ikke kunne lufte/ha åpne dører, siden ikke skulle komme seg ut. Vi måtte også passe på at katten ikke snek seg ut når vi skulle ut. Men med ødelagt vifte på kjøkkenet, brennvarm sommer og et sterkt ønske om å kunne lufte ut, så ble det bare med den ene katten!:P

Tror DB betalte tørrfor, snoperier ol utenom betalte vi selv:)

Skrevet

Vi var krisehjem for katt her i byen for lenge siden, det var både kjempekoselig, og mye å passe på. De var som oftest ganske ville når de kom, og stakk av så fort de så sitt snitt. Den siste vi hadde kom som kattunge, og etter å ha hatt henne i et halvt år,valgte vi å beholde henne, og hun døde i våres som 14-åring.

Vi holdt alt av mat, mens de (organisasjonen) dekket alt av veterinærkostnader, inkl. kastrering og merking. Det er en givende "jobb", og en veldig fin måte å finne ut om man kan/vil/ønsker/det passer å ha katt permanent også ;)

Skrevet

Jeg har vært krisehjem for en voksen hannkatt. Veldig lærerikt. Tror det var for FOD-gården og de kom med alt av utstyr, fra skåler, mat og klatrestativ :) Fikk assistere vetereinæren som kom hjem til meg da han skulle kastreres.

Skrevet

Har også vært krisehjem for den lokale dyrebeskyttelsen, men ikke for katt.

Jeg tok imot burdyr, og har hatt en hel del kaniner og 3 chinchilla i pensjon.

Jeg betalte alt av for og sånt, men det var for at jeg ville støtte dem på den måten også økonomoisk.

Slutta for 2 år siden etter at jeg måtte innrømme for meg selv at svært få av dyrene faktisk ble omplassert... :whistle:

Grunnen var en kombinasjon av at dyrebeskyttelsen nok brukte mer av sine resurser på å omplassere kattene, at burdyr er vanskelige å omplassere OG at jeg ble glad i dyrene.

Så av de 3 chinchillaene ble kun 1 omplassert, og av de til sammen 7 kaninene var det bare 2 som fikk nye hjem.

Til slutt var det fullt av dyr i stallen...haha...

Har hatt et skikkelig generasjonsskifte, så nå er det bare to av kaninene igjen, 2 og 3 år gamle.

Krisehjem er ein fin måte å hjelpe og støtte på synes jeg.

Skrevet

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Skrevet

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

Skrevet

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

hehe jada, jeg er der inne. ja så du var den som fikk den ene... uff ja, jeg har 5 katter nå...3 kattunger.... og holdt på å si ja til en voksen, kastrert hannkatt til... kan virkelig ikke flytte til et sted med mer plass. vil jo redde alle sammen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...