Gå til innhold
Hundesonen.no

Krisehjem for katt


Poter

Recommended Posts

Er det noen av dere som har vært eller er krisehjem for katt? Hadde vært interessant å høre erfaringene deres. Vurderer å bli det en gang i fremtiden... :)

Jeg og samboer er det, på en måte. Vi tar inn katter (og evt hunder hvis det er ultrakrise) som står i fare for å bli avlivet (da blir det i hovedsak kattunger selvfølgelig) og omplasserer dem. Mat og alt sånt betaler vi for, med mindre forrige eier er villig til å ha utgiftene. I morgen feks kommer det 3 kattunger hit som vi skal ha helt til de finner nye hjem :)

Jeg merker egentlig ikke så mye til det, for vi har så mye dyr, så det merkes liksom ikke så godt med 3 til en gang imellom :lol: Men jeg personlig synes det er veldig givende å få hjelpe både dyr og mennesker på denne måten!

Og så har jeg blitt finn.no sitt verste mareritt tror jeg :P sender mail på alt for å sjekke hva de mener med "haster", "innen 3 dager" osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fosterhjem for dyrebeskyttelsen i hedmark. Syns det er veldig gøy, men siden jeg stinker på å si "nei" - mye enklere å si "ja" så ble det litt mye en periode, og nå vil jeg ha litt fri. Pr i dag har jeg en som er DB sin, hun får jeg dekket alle kostnader til om jeg ønsker, men må mase litt.

Jeg har tatt inn to kull uten mor, og et kull med mor, og har veldig lyst til å ta inn drektig katt nestegang fordi jeg har lyst til å være med på fødsel. Jeg syns det er givende og lærerikt, men klart, når man har en halv dyrehage fra før så blir det merarbeid, på det meste hadde jeg 13 katter inne, hvor tre var mine, det var litt i overkant kan du si. :lol: Men jeg får mye skryt for jobben jeg gjør med kattene og finne nye hjem tildem. Fordelen med å gå gjennom dyrebeskyttelsen er at de har et apparat som gjør at du ikke blir sittende med en katt du ikke får omplassert med mindre du ønsker det selv.

Jeg elsker å se fremskrittene på kattene, spesielt hun jeg har nå så er det SÅ gøy å se at hun tør opp litt for hver dag omtrent, jeg std og måpa da hun brått hilste på et menneske hun aldri har sett før. :ahappy:

Første gangen de hopper opp i fanget frivillig, første gangen maler, første gangen de kommer når de blir ropt på - opplevelser som jeg syns er gull verd, og absolutt verd den ekstra jobben det er. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg var krisehjem for katt en kort periode for noen år siden. var helt greit, eneste som var litt travelt var at man ikke kunne lufte/ha åpne dører, siden ikke skulle komme seg ut. Vi måtte også passe på at katten ikke snek seg ut når vi skulle ut. Men med ødelagt vifte på kjøkkenet, brennvarm sommer og et sterkt ønske om å kunne lufte ut, så ble det bare med den ene katten!:P

Tror DB betalte tørrfor, snoperier ol utenom betalte vi selv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var krisehjem for katt her i byen for lenge siden, det var både kjempekoselig, og mye å passe på. De var som oftest ganske ville når de kom, og stakk av så fort de så sitt snitt. Den siste vi hadde kom som kattunge, og etter å ha hatt henne i et halvt år,valgte vi å beholde henne, og hun døde i våres som 14-åring.

Vi holdt alt av mat, mens de (organisasjonen) dekket alt av veterinærkostnader, inkl. kastrering og merking. Det er en givende "jobb", og en veldig fin måte å finne ut om man kan/vil/ønsker/det passer å ha katt permanent også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også vært krisehjem for den lokale dyrebeskyttelsen, men ikke for katt.

Jeg tok imot burdyr, og har hatt en hel del kaniner og 3 chinchilla i pensjon.

Jeg betalte alt av for og sånt, men det var for at jeg ville støtte dem på den måten også økonomoisk.

Slutta for 2 år siden etter at jeg måtte innrømme for meg selv at svært få av dyrene faktisk ble omplassert... :whistle:

Grunnen var en kombinasjon av at dyrebeskyttelsen nok brukte mer av sine resurser på å omplassere kattene, at burdyr er vanskelige å omplassere OG at jeg ble glad i dyrene.

Så av de 3 chinchillaene ble kun 1 omplassert, og av de til sammen 7 kaninene var det bare 2 som fikk nye hjem.

Til slutt var det fullt av dyr i stallen...haha...

Har hatt et skikkelig generasjonsskifte, så nå er det bare to av kaninene igjen, 2 og 3 år gamle.

Krisehjem er ein fin måte å hjelpe og støtte på synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er fosterhjem for db hedmark. Fikk inn to katter, hvor den ene selvsagt fikk 4 kattunger...funnet hjem til den ene ungen, og resten ligger strødd i stua akkurat nå. Men det er er veldig givende ting å gjøre. Spesielt nå hvor de virkelig sliter med overflod av katter. Anbefales på det sterkeste :) Selv om jeg må være hard og si nei nå om dagen. 5 katter og en hund er liksom nok for meg akkurat nå...dvs til jeg får meg et større sted å bo... :whistle:

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes kjent ut, er du på FBgruppa til DBhedmark? Klarte ikke styre meg helt jeg, så tok inn en enslig unge som var heeelt alene i verden. Men klarer heldigvis å si nei til flere - enn så lenge.

hehe jada, jeg er der inne. ja så du var den som fikk den ene... uff ja, jeg har 5 katter nå...3 kattunger.... og holdt på å si ja til en voksen, kastrert hannkatt til... kan virkelig ikke flytte til et sted med mer plass. vil jo redde alle sammen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...