Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels på AD


Recommended Posts

Vår elskede lille Luna har fått tilbake resultatet fra røntgen. Hun er A på HD, noe vi er utolig glad for! :wub: Og vi føler at ved å følge oppdretters råd om å skåne henne i vokseperioden mot å gå i trapper og hoppe fra bil og andre høyder, har vi kanskje bidratt til den A'n. Så da vetrinæren sa at det var litt "rufs" på venstre albue, ble jeg bekymret. :hmm: Og han hadde rett. Hun fikk middels på albueartrose... Ble så utrolig lei meg da :icon_cry: Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Og nå er det vel ikke aktuelt what so ever med valper på henne... Hadde ikke planlagt det, men har holdt muligheten åpen, hvis tiden og muligheten hadde vært riktig... Det sto jo på skrivet fra NKK at hunder med middels og også sterk kunne leve fullverdige liv, uten synelige plager, men hva er sannsynligheten for det? :icon_confused:

uff, nei, nå svartmaler jeg... Hun er uansett det beste i livet vårt :heart: , vår lille beibi og vår første, så det er vel derfor jeg er så redd for at hun har det vondt uten å kunne si ifra...

Noen som har opplevd det samme, og har noen råd og innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både mor og far er frie, så da kan det vel ikke være arvelig? Er det da vi som ikke har tatt godt nok vare på henne? Hun er jo bare 1,5 år, så kan jo ikke være slitasjeskade... veit ikke jeg, er bare litt trist... :(

Selv om mor og far er fri, så vil det alltid kunne dukke opp sykdom på avkommet. Hadde det vært så enkelt som at om man bare brukte friske og frie foreldre i avl, så ville avkommene også bli friske, så ville hundeavl vært enkelt.

Jeg synes ikke du skal være lei deg og tenke på at det er dere som ikke har tatt godt nok vare på hunden i oppveksten. Dersom AD er utbredt på rasen, så vil dette alltid kunne dukke opp uavhengig av hvordan dere har forebygget det hele.

Jeg har heldigvis ikke erfaring med hund med anmerkning på albuer så jeg har dessverre ingen gode råd å komme med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både HD og AA er arvelige defekter, men alle hunder som er disponert for det utvikler det ikke, så både mor og far kan være disponert for defekten uten at de har utviklet den. Best innblikk i hvor mange i slekta som har det er å se på søsken og halvsøsken av foreldre + dems avkom. Hadde HD og AA hatt en enkel arvegang så hadde defekten vært mindre vanlig.

Men for hunden så er det mange hunder som lever helt greit med å bli tatt hensyn til. Ikke overbelast, holde den i jevn god mosjon, og hold den tynn, minst mulig vekt på leddene. Ulike fortilskudd har og en bra effekt for hvordan leddene klinisk fungerer - men finns mye å lese om det på nett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok ikke deres feil.. Det skal nok alvorlig mye belastning til for at en hund som ikke er arvelig belastet får hd eller aa. Og selv om foreldrene er frie så kan søsken ha det eller besteforeldre, eller besteforeldrenes søsken.. Og så lenge det finnes i slekta er det en viss sannsynlighet for at det blir med videre selv om foreldre har A.

Men når hun nå først har fått det så er det nok bedre og fokusere på det faktum at de fleste hunder med middels grad lever lenge og har det bra :) Skån henne for det verste av belastning, type full fart i bratte nedoverbakker, gå med tung kløv osv, men sørg samtidig for og holde henne i god fysisk form. Svømming er feks fin trening for og styrke musklene som igjen bidrar til og stabilisere, støtte og dempe belastning på leddet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AD er ingen konkret diagnose slik HD er. AD angir graden av forkalkninger i leddet. Forkalkningene kan ha ulike årsaker. Det kan være arvelige lidelser som OCD mfl. Eller det kan skyldes skade eller slitasje.

Har selv en hund som fikk middels grad på ene albuen som 1,5 åring. Dette har utviklet seg, og hun har nå store påleiringer på høyre albue. I flg. vet. har hun ingen forandringer i leddet, så her er slitasje trolig årsak. Vet. forklarer dette med at leddet rett og slett er for svakt i forhold til hundens tyngde og bygning, og dermed prøver kroppen å stive opp leddet med å produsere påleiringer.

Hadde jeg vært klar over dette på et tidligere stadie, ville jeg nok utsatt trening med hoppehinder osv. til hun var godt utvokst, samt startet opp med glukosamintilskudd langt tidligere :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Har snakket med oppdretter og hun kunne fortelle at begge hundene hun beholdt fra samme kull som Luna har leddproblemer. Søstern har E på samme albue som Luna (Luna har D) og bror har en dårlig hofte. Oppdretter var veldig lei seg, beholdt jo søstern for mulig å kunne avle på henne, men nå er det jo uaktuelt. Og jeg vet hun brukte lang tid, og mye reserch på å finne en hannhund med minst mulig felles forfedre. Og både mor og far kommer fra frie linjer, så det er tydelig at kombinasjonen dem imellom, ikke var det beste på det området, men har vært fantastisk på lynne og personliheter og sjarm. :wub:

Og siden jeg selv har kronisk sykdom og en småkranglete kropp, gubben har kommet seg gjennom kreft, så får en vel si at hun passer inn i sjuklingfamilien vår :lol:

Så vi får ta våre forhåndsregler, og håpe på at hun ikke får store problemer med det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...