Gå til innhold
Hundesonen.no

Nessie


ingalinn2
 Share

Recommended Posts

BH Nessie av Buschgarten

Født 20.1.2003

Nessie er da min meget livlige og søte Schäferhundtispe. Det ligger mye historie bak henne, og jeg kunne nok skrevet side opp og side ned om henne, men skal prøve å gjøre en litt kortere oppsummering.

Nessie ble født hjemme hos meg av moren Irja, en av mine andre hunder. Hun ble født som den niende og siste i kullet og vi bemerket oss fort at hun var en skikkelig vill, men samtidig kontaktsøkende hund. Hun var nesten hele tiden den største i kullet og spiste mer enn de fleste. Og så vill som hun var så gikk det lang tid før noen rett kjøper kom.

Når hun var blitt litt over et halvt år ville en mann kjøpe henne, vi syns han virket ansvarsfull og flink så hun dro av gårde. Etter halvt år fikk vi henne igjen smellfeit og usikker på veldig mye, spesielt menn, han hadde ikke tid til henne sa han, hun krevde for mye. Vi hadde for så vidt heller ikke mye tid og plass, siden vi hadde to hunder fra før og prøvde å lete etter ny eier til henne, og etter ei stund dukka ei dame opp som ønsket seg Schäferhund og likte å arbeide med hundene sine. Perfekt match tenkte vi! Hun var der i to-tre måneder før hun ble sendt rett i retur, for det passet ikke for henne å ha en hund med løpetid og hun var dessuten veldig krevende. Stakkars Nessie kom tilbake igjen og fikk bo hos min bestemor ett år, der hun trivdes godt, men fikk utviklet seg lite og var fortsatt usikker.

Etter det så begynte jeg å mase om min helt egne hund, og etter veldig mye tenking fikk jeg lov til å få Nessie. Da var hun tre år og jeg var 13, den misforståtte hunden med veldig stort hjerte og treningsvilje som ingen andre ville ha ble en perfekt match til meg som kun var ei lita jente som ville få min egen hund. Hun har virkelig blitt mitt hjertebarn og en hund jeg alltid vil se på som helt fantastisk. Jeg og Nessie måtte trene veldig mye og etter hvert gikk ting så bra at vi året etter startet i klasse 1 lydighet. Ting gikk kjempebra og vi klatret opp til klasse 2 og etter hvert tok ferdselsprøven og fikk tittelen BH.

En helg skulle hun være med bestemor på hyttetur for noen år siden og da klarte hun å hoppe over et gjerde hvor hun hang fast foten, og falt hardt i bakken etterpå. Dette resulterte i en del forkalkninger i venstre kne på bakfoten, og derfor har nå vår konkurrering blitt lagt litt på is, jeg syns ikke hun skal ha mer belastninger enn nødvendig på foten, for hun er meget aktiv selv og kan slite seg ut kun med det.

Hun bor egentlig nå ganske fast hos bestemoren min, for der slipper hun å leve i flokken her hjemme, da hun absolutt ikke var noen flokkhund, men trivdes best alene da hun slapp å stresse og kjempe om oppmerksomhet. Men jeg er jo ganske ofte på besøk hos bestemor og de på besøk her og da trener, går tur og koser med kjære Nessien min, for ingen er som henne.

Blir nok en del bilder i denne tråden etter hvert, så får dere se på gullet mitt!

nessiestaa-1.jpg

Fineste jenta mi det! Selvom hun på disse bildene er veldig nedrøyta og har hår som stikker ut her og der :lol:

nessssssie.jpg

Like sprek som alltid!

Nessieportrett1-1.jpg

:wub:

Nessiefina-1.jpg

DrømmeSchäferen min!

nessieeee-1.jpg

Galingen! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aw, så nydelig hun er! Virker som et realt sjarmtroll :)

Takk :) Og ja, hun er full av personlighet og sjarm!

Flotte bilder av en fin hund :)

Takk :)

Nydeligste! :wub:

Og for en historie hun har! Stakkar liten. :( Enda godt hun fikk bo hos deg, kjempebra jobba! :)

Aw, takk, alltid godt å høre sånt :) Og skulle ønske hun hadde en mye kortere og enklere historie, men er vel den som har gjort henne til den hun er, og den jeg er så veldig glad i :)

Så fin hun var, og godt å høre hun fikk det bra til slutt :)

Takktakk :)

Åi, nå ble jeg rørt :icon_redface:

Fiiin schäferfrøken :D

Takk^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...