Gå til innhold
Hundesonen.no

GPS-anbefalinger?


Guest janson

Recommended Posts

Guest janson

Jeg er virkelig så håpløs - jeg legger ut sporet og merker meg ut ting (rare trær, stokker på bakken etc), innimellom bruker jeg til og med merkebånd, men når jeg står midt oppi det sammen med Mikke så har jeg ingen anelse. Alt er borte.

I prinsippet synes jeg at det er greit at jeg ikke vet for mye og lar Mikke gjøre jobben uten at jeg blander meg (for mye) inn, men innimellom tenker jeg det er greit å ha med en gps i bakhånd. Så fjern som jeg kan være så må jeg jo før eller siden gå meg vill på vei tilbake til bilen også. :whistle:

Jeg har ingen peiling på gps, så jeg kan ikke si at jeg har noen særlige preferanser annet enn at den skal være lett å bruke og ikke koste en formue. Hva har dere erfaringer med? Hva kan dere anbefale?

(og jeg prøvde å søke etter gamle tråder først, men jeg får jo ikke til det heller i dag!:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du smart telefon?

Alle Android telefoner kan du innstallere mytracks ol programmer på. My tracks bruker jeg personlig og da kan du få kart inn slik som dette : link

Jeg synes det er gøy å se etteprå, hvor fort vi gikk, hvor mye vi stod ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Garmin Oregon 450 - og hadde forløper'n til Garmin GPSmap 62s (hadde = ligger igjen i skogen på Romeriksåsen et sted :aww:) - og begge de to er utmerkede gps'er for bruk i skogen. Oregon er nok mye enklere i bruk enn GPSmap - den er mer intuitiv (link til brukertest i VG).

Det er viktig at "senderen" (nei, kan ikke så mye om det tekniske her) er sterk nok til å trenge gjennom tett skog dersom man går mye i slikt terreng. De enkleste og billigste gps'ene er ikke gode nok der og greier ikke å få signaler fra satelittene når det blir tett.

Det du skal være klar over er at en gps ikke er veldig nøyaktig og har gjerne en feilmargin på 10-12 meter - det er ganske mye i skogen når man går spor (men er uansett kjekt dersom man skal finne hjem igjen om man har gått seg bort *ler*), og jeg har opplevd at gps'en har sendt oss helt på ville veier i forhold til hvor sporet faktisk gikk.

Jeg vet ikke hvor bra gps'ene på slike smarttelefoner er, men jeg vil anta at de er mindre nøyaktige enn en dedikert gps er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Har du smart telefon?

Alle Android telefoner kan du innstallere mytracks ol programmer på. My tracks bruker jeg personlig og da kan du få kart inn slik som dette : link

Jeg synes det er gøy å se etteprå, hvor fort vi gikk, hvor mye vi stod ol.

Nope. Frister, men så langt har det ikke vært det som har blitt prioritert når man har en fungerende telefon.

(Men innerst inne så håper jeg den dør snart! :whistle:)

Jeg har en Garmin Oregon 450 - og hadde forløper'n til Garmin GPSmap 62s (hadde = ligger igjen i skogen på Romeriksåsen et sted :aww:) - og begge de to er utmerkede gps'er for bruk i skogen. Oregon er nok mye enklere i bruk enn GPSmap - den er mer intuitiv (link til brukertest i VG).

Det er viktig at "senderen" (nei, kan ikke så mye om det tekniske her) er sterk nok til å trenge gjennom tett skog dersom man går mye i slikt terreng. De enkleste og billigste gps'ene er ikke gode nok der og greier ikke å få signaler fra satelittene når det blir tett.

Det du skal være klar over er at en gps ikke er veldig nøyaktig og har gjerne en feilmargin på 10-12 meter - det er ganske mye i skogen når man går spor (men er uansett kjekt dersom man skal finne hjem igjen om man har gått seg bort *ler*), og jeg har opplevd at gps'en har sendt oss helt på ville veier i forhold til hvor sporet faktisk gikk.

Jeg vet ikke hvor bra gps'ene på slike smarttelefoner er, men jeg vil anta at de er mindre nøyaktige enn en dedikert gps er.

Tenkte litt på det og kom fram til at (per i dag i alle fall) så er det viktigste for meg å ha en viss oversikt på retningen på sporet. Feks i går så kom vi til en vinkel. Jeg trodde vi skulle til venstre, mens Mikke mente vi skulle til høyre. Det var jo da selvfølgelig Mikke som hadde rett. :icon_redface: Og da gjør det vel kanskje ikke så mye at den kan vise 10-12 m feil? I tillegg hadde det vært ålreit å få en litt bedre oversikt over lengden på sporet også. Og det gjør virkelig ingenting at den kan hjelpe meg med å finne veien hjem!:lol:

Takk for svar begge to! Nå ble man i alle fall litt klokere! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Garmin GPSmap 62s og er strålende fornøyd med den. Bruker den støtt og stadig på sporene mine.

Her er et eksempel - det røde er sporet jeg la og det hvite er sporet som Amigo gikk dagen etter. For meg er det et meget nyttig verktøy både i skogen men også i etterkant da jeg kan legge det inn på pc-en og vurdere sporet skikkelig.

img029s.jpg

Du kan få den ned på metern i feilmargin om du vil. Dette sporet er en km langt og det største avviket du ser er vel 10 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GPS på smarttelefoner er ikke noe dårligere en dedikerte gps'er...

Matematikken med å beregne possisjon er den samme, og det kommer kun ann på evnen til å ta imot signalene.

I storparten av gangene jeg har brukt både Oregon 300 og HTC Desire til å finne samme GPS-punkt har Mobiltelefon vært mer nøyaktig (mindre vandring på posisjoneringen)..

Men ofte så er begge innenfor en omkrets på 2meter fra 0punkt..

(Brikkene i mobiltelefoner er kanskje nyere og mer følsome)

Problemet med å bruke mobiltelefonen er at etter etpar timer med sporing/bruk og skjermen alltid på, så er batteriet tomt...

Oregon 300 har 16timers brukstid + utbyttbare batterier + vanntett (gjør ikke noe å miste den i elva) + robust + + +..

På fjelltur foreksempel er det bare å slå av mobiltelefonen, verken telefonsignal eller batterilevetid gjør den brukbar til noenting annet en å slå på i tilfelle nødsamtale.

Er man på lange spor, legge og gå på samme dagen så er det ikke sikkert batteriet på en telefon med stor skjerm holder...

Dedikerte produkter har som oftest vesentlige fordeler, det merkes meget godt på GPS'er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...