Gå til innhold
Hundesonen.no

GPS-anbefalinger?


Guest janson

Recommended Posts

Guest janson

Jeg er virkelig så håpløs - jeg legger ut sporet og merker meg ut ting (rare trær, stokker på bakken etc), innimellom bruker jeg til og med merkebånd, men når jeg står midt oppi det sammen med Mikke så har jeg ingen anelse. Alt er borte.

I prinsippet synes jeg at det er greit at jeg ikke vet for mye og lar Mikke gjøre jobben uten at jeg blander meg (for mye) inn, men innimellom tenker jeg det er greit å ha med en gps i bakhånd. Så fjern som jeg kan være så må jeg jo før eller siden gå meg vill på vei tilbake til bilen også. :whistle:

Jeg har ingen peiling på gps, så jeg kan ikke si at jeg har noen særlige preferanser annet enn at den skal være lett å bruke og ikke koste en formue. Hva har dere erfaringer med? Hva kan dere anbefale?

(og jeg prøvde å søke etter gamle tråder først, men jeg får jo ikke til det heller i dag!:P)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du smart telefon?

Alle Android telefoner kan du innstallere mytracks ol programmer på. My tracks bruker jeg personlig og da kan du få kart inn slik som dette : link

Jeg synes det er gøy å se etteprå, hvor fort vi gikk, hvor mye vi stod ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Garmin Oregon 450 - og hadde forløper'n til Garmin GPSmap 62s (hadde = ligger igjen i skogen på Romeriksåsen et sted :aww:) - og begge de to er utmerkede gps'er for bruk i skogen. Oregon er nok mye enklere i bruk enn GPSmap - den er mer intuitiv (link til brukertest i VG).

Det er viktig at "senderen" (nei, kan ikke så mye om det tekniske her) er sterk nok til å trenge gjennom tett skog dersom man går mye i slikt terreng. De enkleste og billigste gps'ene er ikke gode nok der og greier ikke å få signaler fra satelittene når det blir tett.

Det du skal være klar over er at en gps ikke er veldig nøyaktig og har gjerne en feilmargin på 10-12 meter - det er ganske mye i skogen når man går spor (men er uansett kjekt dersom man skal finne hjem igjen om man har gått seg bort *ler*), og jeg har opplevd at gps'en har sendt oss helt på ville veier i forhold til hvor sporet faktisk gikk.

Jeg vet ikke hvor bra gps'ene på slike smarttelefoner er, men jeg vil anta at de er mindre nøyaktige enn en dedikert gps er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Har du smart telefon?

Alle Android telefoner kan du innstallere mytracks ol programmer på. My tracks bruker jeg personlig og da kan du få kart inn slik som dette : link

Jeg synes det er gøy å se etteprå, hvor fort vi gikk, hvor mye vi stod ol.

Nope. Frister, men så langt har det ikke vært det som har blitt prioritert når man har en fungerende telefon.

(Men innerst inne så håper jeg den dør snart! :whistle:)

Jeg har en Garmin Oregon 450 - og hadde forløper'n til Garmin GPSmap 62s (hadde = ligger igjen i skogen på Romeriksåsen et sted :aww:) - og begge de to er utmerkede gps'er for bruk i skogen. Oregon er nok mye enklere i bruk enn GPSmap - den er mer intuitiv (link til brukertest i VG).

Det er viktig at "senderen" (nei, kan ikke så mye om det tekniske her) er sterk nok til å trenge gjennom tett skog dersom man går mye i slikt terreng. De enkleste og billigste gps'ene er ikke gode nok der og greier ikke å få signaler fra satelittene når det blir tett.

Det du skal være klar over er at en gps ikke er veldig nøyaktig og har gjerne en feilmargin på 10-12 meter - det er ganske mye i skogen når man går spor (men er uansett kjekt dersom man skal finne hjem igjen om man har gått seg bort *ler*), og jeg har opplevd at gps'en har sendt oss helt på ville veier i forhold til hvor sporet faktisk gikk.

Jeg vet ikke hvor bra gps'ene på slike smarttelefoner er, men jeg vil anta at de er mindre nøyaktige enn en dedikert gps er.

Tenkte litt på det og kom fram til at (per i dag i alle fall) så er det viktigste for meg å ha en viss oversikt på retningen på sporet. Feks i går så kom vi til en vinkel. Jeg trodde vi skulle til venstre, mens Mikke mente vi skulle til høyre. Det var jo da selvfølgelig Mikke som hadde rett. :icon_redface: Og da gjør det vel kanskje ikke så mye at den kan vise 10-12 m feil? I tillegg hadde det vært ålreit å få en litt bedre oversikt over lengden på sporet også. Og det gjør virkelig ingenting at den kan hjelpe meg med å finne veien hjem!:lol:

Takk for svar begge to! Nå ble man i alle fall litt klokere! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Garmin GPSmap 62s og er strålende fornøyd med den. Bruker den støtt og stadig på sporene mine.

Her er et eksempel - det røde er sporet jeg la og det hvite er sporet som Amigo gikk dagen etter. For meg er det et meget nyttig verktøy både i skogen men også i etterkant da jeg kan legge det inn på pc-en og vurdere sporet skikkelig.

img029s.jpg

Du kan få den ned på metern i feilmargin om du vil. Dette sporet er en km langt og det største avviket du ser er vel 10 meter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

GPS på smarttelefoner er ikke noe dårligere en dedikerte gps'er...

Matematikken med å beregne possisjon er den samme, og det kommer kun ann på evnen til å ta imot signalene.

I storparten av gangene jeg har brukt både Oregon 300 og HTC Desire til å finne samme GPS-punkt har Mobiltelefon vært mer nøyaktig (mindre vandring på posisjoneringen)..

Men ofte så er begge innenfor en omkrets på 2meter fra 0punkt..

(Brikkene i mobiltelefoner er kanskje nyere og mer følsome)

Problemet med å bruke mobiltelefonen er at etter etpar timer med sporing/bruk og skjermen alltid på, så er batteriet tomt...

Oregon 300 har 16timers brukstid + utbyttbare batterier + vanntett (gjør ikke noe å miste den i elva) + robust + + +..

På fjelltur foreksempel er det bare å slå av mobiltelefonen, verken telefonsignal eller batterilevetid gjør den brukbar til noenting annet en å slå på i tilfelle nødsamtale.

Er man på lange spor, legge og gå på samme dagen så er det ikke sikkert batteriet på en telefon med stor skjerm holder...

Dedikerte produkter har som oftest vesentlige fordeler, det merkes meget godt på GPS'er...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...