Gå til innhold
Hundesonen.no

Somollis Grumpy


Papillon
 Share

Recommended Posts

Kanskje på tide at Grumpy får sin egen tråd?

164-1.jpg

Grumpy er en border collie gutt som er født i februar 2010 i Trelleborg (sør Sverige). Han er vel den minste av søsknene sine på knappe 15 kg, altså normal tispestørrelse :whistle: Har hatt han i vel to måneder nå og jeg må si at jeg liker han veldig godt :D Gæærn og full fart hvis vi skal trene (han ser værtfal gæærn ut, med tenna på tørk) og går bare og daffer eller sover inne. Han er litt plaga med stress når han ser andre hunder går agility, men det må vi jobbe med. Han og Frøken er veldig gode venner, noen ganger veldig glad i å prøve å sniffe henne i rompa, men da sier hun veldig klart ifra :)

Grumpy er en skikkelig kosegris og deiser gjerne sidelengs ned på fanget og smiiler hvis jeg klør han bak øret :wub: Han digger å trene og første treningsøkten med han tilbydte han en hel del i en voldsom fart (han bodde hos en klikkertrener i vel 2 uker (?) når han var liten, men flyttet tilbake til opdretter der han bare har vært gårds og gjeterhund. Han kan litt innen gjeting og ble egentlig spådd en lysende fremtid som gjeterhund, men har litt problemer med å gå rundt sauen. Han er en gjeterhund med mye eye, men heldigvis skjønner han hva som kan gjetes (kaniner og sauer) og ikke noe annet. Han er egentlig ikke en tenke-type sånn som Ida var, Grumpy bare satser allt på en gang han i en voldsom fart. En veldig morsom hund å trene med som virkelig har glimt i øya og gjerne viser tenna sine :D

Han hadde et lite issue med fremmede hunder når han var liten, knurret på de og ville IKKE ha noe med de å gjøre, men det har han helt vokst av seg, heldigvis! Men han er ikke sånn overhappy for andre hunder, visse liker han, spessielt tisper som lukter godt, men han pleier egentlig å late litt som de ikke eksisterer og bryr seg bare om meg, han er veeldig ops på meg og hva jeg gjør. I agilityen har jeg måttet jobbe mye med at han ikke skal se på meg, siden han er veeldig glad i å se på meg konstant. :whistle: Jaja, luksusproblem.

Angrer værtfal ikke på at jeg kjøpte han, for kulere hund finnes ikke :D

158-1.jpg

156-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...