Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje på tide at Grumpy får sin egen tråd?

164-1.jpg

Grumpy er en border collie gutt som er født i februar 2010 i Trelleborg (sør Sverige). Han er vel den minste av søsknene sine på knappe 15 kg, altså normal tispestørrelse :whistle: Har hatt han i vel to måneder nå og jeg må si at jeg liker han veldig godt :D Gæærn og full fart hvis vi skal trene (han ser værtfal gæærn ut, med tenna på tørk) og går bare og daffer eller sover inne. Han er litt plaga med stress når han ser andre hunder går agility, men det må vi jobbe med. Han og Frøken er veldig gode venner, noen ganger veldig glad i å prøve å sniffe henne i rompa, men da sier hun veldig klart ifra :)

Grumpy er en skikkelig kosegris og deiser gjerne sidelengs ned på fanget og smiiler hvis jeg klør han bak øret :wub: Han digger å trene og første treningsøkten med han tilbydte han en hel del i en voldsom fart (han bodde hos en klikkertrener i vel 2 uker (?) når han var liten, men flyttet tilbake til opdretter der han bare har vært gårds og gjeterhund. Han kan litt innen gjeting og ble egentlig spådd en lysende fremtid som gjeterhund, men har litt problemer med å gå rundt sauen. Han er en gjeterhund med mye eye, men heldigvis skjønner han hva som kan gjetes (kaniner og sauer) og ikke noe annet. Han er egentlig ikke en tenke-type sånn som Ida var, Grumpy bare satser allt på en gang han i en voldsom fart. En veldig morsom hund å trene med som virkelig har glimt i øya og gjerne viser tenna sine :D

Han hadde et lite issue med fremmede hunder når han var liten, knurret på de og ville IKKE ha noe med de å gjøre, men det har han helt vokst av seg, heldigvis! Men han er ikke sånn overhappy for andre hunder, visse liker han, spessielt tisper som lukter godt, men han pleier egentlig å late litt som de ikke eksisterer og bryr seg bare om meg, han er veeldig ops på meg og hva jeg gjør. I agilityen har jeg måttet jobbe mye med at han ikke skal se på meg, siden han er veeldig glad i å se på meg konstant. :whistle: Jaja, luksusproblem.

Angrer værtfal ikke på at jeg kjøpte han, for kulere hund finnes ikke :D

158-1.jpg

156-1.jpg

Skrevet

Grumpy! :D

:D

Gratulerer! Her må man få vite om foreldrene kjenner jeg. Z var jo somollis hund han å :)

Takk! Foreldrene hans er Jeff (Jock*Lass) og Hold Em Somolli (Moel Hugo*Trine)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...