Gå til innhold
Hundesonen.no

"Ekstinksjon eller negativ straff?"


ingar

Recommended Posts

Skrevet

Vi får väl bli eniga om att vi är oeniga då. Utebliven förstärkning är inte straff om vi inte tar bort någonting ur situationen (matskål, uppmärksamhet, frihet etc.).

Tänk dig att mina hundar är vana vid att få mat klockan sex, och de varje dag fem i sex börjar springa runt och pipa. En dag bestämmer jag mig för att bara sitta kvar vid datorn istället för att ge dem mat. Då utstätts beteendet för extinktion. Det fick ingen konsekvens, och är således inte negativt straff.

En annan situation. Jag kelar med min valp, och den biter mig lätt i handen. Plötsligt tar han i för hårt, och jag får ont. Jag reser mig då genast upp och avslutar den trevliga stunden. Nu pratar vi om negativt straff (om beteendet dessutom blir mindre sannolikt). Jag tog bort någonting ur situationen.

Exempel tre. En hund har för vana att skälla i hundgården. Matte har tidigare haft för vana att stick ut huvudet ur fönstret och käfta på hunden när den skäller. Ändå har beteendet bara blivit värre och mor börjar fundera på om det inte egentligen är så att uppmärksamheten förstärker beteendet. Därför slutar hon att ge uppmärksamhet åt beteendet, och håller sig inomhus så länge hunden skäller. Beteendet minskar, det blev utsatt för extinktion.

Jämför:

Jag tränar targetstick med Missy. Ibland biter hon i pinnen istället för att bara dutta med näsan. Jag kan välja att inte belöna de gånger hon biter, utan bara klicka när hon duttar med näsan. Eftersom jag tidigare belönat gripande (apportering), men nu inte gör det försvinner beteendet mer och mer. Det har utsatts för extinktion. Jag kan också välja att använda mig av negativt straff. Då tar jag targetsticken bakom ryggen direkt varje gång hon biter i den och håller den där i några sekunder. Jag tog bort någonting hunden vill ha, targetsticken som är vägen till förstärkning, och beteendet minskar i frekvens.

Neida det er ikke sikkert at vi er så uenige. Det som kjennetegner straff er jo at atferden vi straffer minker i frekvens. Noe du selv var inne på. Straff skal altså være effektiv for å kunne kalles straff. Iflg. læringspsykologi av Svartdal/Flaten står det: Sitat: Slik vi har definert straff, er straff Pr. definisjon effektiv: Straff defineres ved at atferdsfrekvensen reduseres som følge av av straffeprosedyrer. Anvendelse av straffeprosedyrer uten atferdsreduserende effekt, kan ut fra vår definisjon ikke kalles straff.Sitat slutt. Videre står det: Hvis atferdsfrekvensen avtar som følge av å begrense stimuli(utelate godbit?)avhengig av atferd, så foreligger det negativ straff.

Slik jeg forstår dette så må man observere hunden og se om atferden avtar før vi kan kalle det for straff.(NS). Når Birk løper ut til firkanten og stopper for tidlig og jeg ikke lengre og belønner den atferden og hvis han da slutter å stoppe så tidlig, ja da er han utsatt for NS. Jeg forstår det også slik at hunder som shapes bit for bit utsettes for NS når vi vil de skal gå et skritt til. dette mener jeg fordi vi bevisst jobber med hunden i treningssituasjonen og at vi med vitende vilje utelater stimuli. Det foreligger ekstinsjon når atferder slukner i forbindelse med manglende forsterkning. Da går atferden tilbake til basisnivå.

Skrevet

dette mener jeg fordi vi bevisst jobber med hunden i treningssituasjonen og at vi med vitende vilje utelater stimuli.

Inlärningspsykologin gör ju ingen skillnad på om vi medvetet jobbat med hunden eller inte. Lagarna för inlärning gäller ju på samma sätt oavsett om vi är medvetna om konsekvenserna eller inte. Du har helt rätt i att ett beteende måste avta i frekvens för att det ska kallas straff, men det betyder inte att det måste vara straff så fort ett beteende minskar i frekvens. Extinktion innebär också en minskad frekvens av beteendet. När vi i shejping inte förstärker en respons som tidigare har blivit förstärkt utsätts beteendet för extinktion, inte negativt straff.

Svardal/Flaten skriver i sin bok (s. 102) att "Med konsekvenser menas stimuli som kan lokaliseras i organismens yttre miljö" (alltså, att inte tillföra eller ta bort någonting kan inte anses som en konsekvens). De skriver vidare att (s 112) "I negativa straffprocedurer tas någonting bort från situationen om en bestämd respons inträffar, med följd att den responsens sannolikhet reduceras". De ger vidare exempel på negativt straff - att pengar dras från ett konto vid en viss respons, eller att beteendet straffas genom en time-out, där möjligheten att tjäna förstärkare är borta i 30 sek...

Skrevet

Inlärningspsykologin gör ju ingen skillnad på om vi medvetet jobbat med hunden eller inte. Lagarna för inlärning gäller ju på samma sätt oavsett om vi är medvetna om konsekvenserna eller inte. Du har helt rätt i att ett beteende måste avta i frekvens för att det ska kallas straff, men det betyder inte att det måste vara straff så fort ett beteende minskar i frekvens. Extinktion innebär också en minskad frekvens av beteendet. När vi i shejping inte förstärker en respons som tidigare har blivit förstärkt utsätts beteendet för extinktion, inte negativt straff.

Svardal/Flaten skriver i sin bok (s. 102) att "Med konsekvenser menas stimuli som kan lokaliseras i organismens yttre miljö" (alltså, att inte tillföra eller ta bort någonting kan inte anses som en konsekvens). De skriver vidare att (s 112) "I negativa straffprocedurer tas någonting bort från situationen om en bestämd respons inträffar, med följd att den responsens sannolikhet reduceras". De ger vidare exempel på negativt straff - att pengar dras från ett konto vid en viss respons, eller att beteendet straffas genom en time-out, där möjligheten att tjäna förstärkare är borta i 30 sek...

Ja det er ikke lett å holde tunga rett i munnen. Jeg mener jo at i en treningssituasjon så er det belønning i seg selv for hunden å få lov å fortsette å jobbe jeg frem til neste moment og neste og neste mot sluttmomentet. Stoppes den kjeden er det en bevisst prosedyre fra min side for å få mindre av den atferden jeg ikke setter pris på og får jeg det kan det vel kalles negativ straff? Jeg syns det ganske umulig å la en atferd ekstingnere i en treningssituasjon i og med hunden hele tiden får oppmerskomhet fra meg. det er ganske interessant tema syns du ikke? Synd syns jeg, at en del andre her inne ikke gidder å sette seg inn i disse grunnleggende læringsprinsipper når de styrer hele tilværelsen vår.

Skrevet

Ja! Jag är enig i att det mest sannolikt är negativt straff att avbryta hunden i en kedja. Att däremot låta hunden göra klart och inte belöna skulle jag i bästa fall kalla för extinktion, för ofta är det ju väldigt förstärkande att få fortsätta, och då är det snarare PF än extinktion. Fungerar tex. inte så bra att låta min hund ta mittenapporten och sedan inte belöna (misslyckat försök till extinktion), apporteringen är förstärkande - mycket mer effektivt att ha en medhjälpare som kan plocka upp apporten och därmed avbryta momentet (negativt straff).

Skrevet
Ja! Jag är enig i att det mest sannolikt är negativt straff att avbryta hunden i en kedja. Att däremot låta hunden göra klart och inte belöna skulle jag i bästa fall kalla för extinktion' date=' för ofta är det ju väldigt förstärkande att få fortsätta, och då är det snarare PF än extinktion. Fungerar tex. inte så bra att låta min hund ta mittenapporten och sedan inte belöna (misslyckat försök till extinktion), apporteringen är förstärkande - mycket mer effektivt att ha en medhjälpare som kan plocka upp apporten och därmed avbryta momentet (negativt straff).[/quote']

Ja jeg har samme erfaring. Å la hunden få lov til å fortsette er belønning i seg selv og derved også forerkende for de ev. feil eller svakheter ved øvelsen som ligger der fra før. Fin hjemmeside du har. Jeg liker å lese hva du skriver. :D

Skrevet

Kul att du gillar hemsidan. Det jag tror att jag ville få fram i något av mina första inlägg är att ju mer jag tränar, destå mer tränar jag för att försöka undvika situationer där jag tidigare hade använt negativt straff. Jag vill försöka se till att hunden lyckas i mesta möjliga mån, se till att programmera den att göra rätt. Ofta tror jag att man som cross over-tränare gärna vil hitta sätt att ändå peka på fel beteende och ge det en konsekvens. En duktig klickertränare fokuserar på vad hunden ska göra istället.

Skrevet
Kul att du gillar hemsidan. Det jag tror att jag ville få fram i något av mina första inlägg är att ju mer jag tränar' date=' destå mer tränar jag för att försöka undvika situationer där jag tidigare hade använt negativt straff. Jag vill försöka se till att hunden lyckas i mesta möjliga mån, se till att programmera den att göra rätt. Ofta tror jag att man som cross over-tränare gärna vil hitta sätt att ändå peka på fel beteende och ge det en konsekvens. En duktig klickertränare fokuserar på vad hunden ska göra istället.[/quote']

Ja jeg kjenner meg igjen. jeg er etterhvert blitt en godt voksen mann og har trent hund med NF i 25 år. Jeg er pr. i dag en av Norges aller mest premierte lydighetsutøvere og alt takket være trening med NF. Så at metoden er effektiv er det ingen tvil om. Nå er jeg også crossovertrener og har vært så heldig å gå i skole hos Merete Andersenn (Ulvehiet). Ikke bare Birk(trent med NF fra starten) har vært eller er i en corossoverperiode, men ikke minst meg selv. Det har ikke vært lett, men når jeg nå setter meg ned og gjør opp status.. det var verd det. Om jeg kanskje ikke lengre kommer tilbake i toppen i lydighet, så er det ikke så viktig. det er veien dit som er så himmla artig å gå.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...