Min katt må (mest sannsynlig) avlives.

[Pusentilmamma]

EDIT: Min katt må (mest sannsynlig) avlives.

Hei.

Min samboer og jeg hentet katten min, Mats, på Kattehuset (DOOA) i desember 2009. Kattehuset var ikke helt sikker på hvor gammel han var, men de tippet at han var over 10 år gammel. (Han ble funnet i ett plombert hjem.)

Når vi kom hjem med Mats, begynte han å klø seg oftere og oftere i øret. Vi dro til veterinæren (Bjerke Dyrehospital) og han fikk, etter en del tester og blodprøver, diagnosen polypper i øret. Han skulle derfor få en kortisonsprøyte hver 6. uke for å lindre kløen. Når vi var der i desember ifjor, sa veterinæren at vi behøvde ikke å sette opp time om 6 uker, vi kunne se det an og heller ringe hvis det ble verre. I og med at katter ikke er så flinke til å vise smerte, så har jeg ikke klart å finne ut om han har det vondt eller ikke. Men når øret til Mats hadde begynt å lukte helt forferdelig, ringte jeg til veterinæren på mandag (13/6). Hos veterinæren tok vi blodprøver (han hadde begynt å drikke litt mye, og det kan jo være et faresignal for kastrerte hannkatter), og blodprøvene var fine, han hadde bare litt svake nyrer. De har vi nå fått fôr for. Ørene hans hadde blitt mye verre, og ifølge veterinæren, så så det dessverre dårlig ut. Hun mente vi hadde en ørliten mulighet igjen; antibiotikakur. Jeg skal gi han øredråper og antibiotika hver morgen og kveld i 14 dager.

Håpet mitt om at han skal overleve, er liten. Den er der, men den er liten. Hver gang jeg tenker på at han skal forlate meg, begynner jeg og gråte. Jeg er fullstendig sønderknust. Selvom jeg bare har hatt han i ca halvannet år, har vi blitt enormt knyttet til hverandre. Jeg har bestemt meg (hvis det verste skjer) at jeg skal være med når han "slippes fri". Det bestemte jeg meg med en gang jeg fikk han.

Jeg har to spørsmål som jeg håper noen kan svare på.

Har noen vært i samme situasjon som meg, og har antibiotikakuren virket?

Har dere noen tips til hvordan jeg kan forberede meg (bli sterkere mentalt) til dagen han evt skal avlives?

Håper på svar!

[Iner]

Da min katt var fylt 18 hadde hun svake nyrer. Drakk mye tisset der det passet henne. Jeg hadde bestemt meg for at hun skulle få en naturlig død og leve livet ut. Jeg bare stellte henne og det gikk fort mot slutten. De siste dagene ble hun raskt dårligere. Jeg syntes det var bedre enn en aktiv døds hjelp. Som jeg sier til min datter. Du avliver ikke meg når jeg blir dårlig og gammel.

[Pusentilmamma]

Jeg vil jo selvfølgelig beholde katten min så langt det rekker. Men jeg vil ikke at katten min skal ha det vondt. Og det er det han (mest sannsynlig) har nå. Og da er det jo bedre at han slipper å ha smerter, en å gå hjemme og få en smertefull død. Men det er det jeg mener, da:)

[Marianne&Java]

Aller først vil jeg bare si at det er utrolig flott at det finnes mennesker som er villige til å ta til seg såpass voksne katter

Og så er jeg (og de aller fleste heldigvis) enig med deg at man lar ikke et dyr pines ihjel... Det er forferdelig vondt når den dagen kommer, men det er vårt ansvar som dyreeiere.

Jeg har ikke noe erfaring med den sykdommen, så jeg kan desverre ikke hjelpe deg der. Jeg tror heller ikke det er så innmari lett å forberede seg på å miste noe man er så glad i. Jeg vil egentlig bare tipse deg til å kose deg med han så lenge du kan, slipp ut alle følelsene når du får behov for det og nyt hver dag dere har sammen. Det gjør vondt og det er desverre ikke så mye å gjøre med akkurat den biten.. Dette hjalp ikke mye skjønner jeg, men jeg ville bare skrive noe ihvertfall Har selv måttet gå den tunge turen med min forrige hund, så jeg veit ihvertfall hvor vondt det er. Men det blir bedre med tida, det kan jeg love deg

[TeamTwo]

Må si meg enig med Marianne&Java her!

Vår gamle pusedame ble brått veldig syk her i vår, og avgjørelsen om å la henne slippe ble tatt i løpet av de neste par dagene. Jeg dro med henne, veterinæren var enig, og hun fikk sovne stille inn.

Vi brukte de siste dagene til å kose, ta bilder, mimre og ta favel.

Nå i ettertid har jeg fred inni meg, jeg vet vi gjorde det rette, samme hvor mye vi savner henne liksom.

Lykke til, det er ikke noen lett periode, men det skal det heller ikke være.

[Krilo]

Vi valgte også å la gamlemor slippe å lide mer, både vi og dyrlegen mente at hun ikke kom til å få et godt liv om vi skulle inn og ut av dyrlegekontoret i lang tid fremover. hun var gammel og elsker. var utrolig trist, men på en måte godt å vite at hun slapp lidelsene mer også! Lykke til videre, er et tungt valg og ta, men kan jo først håpe han blir bra og valget kan bli tatt senere

[Gullulven]

Jeg vil jo selvfølgelig beholde katten min så langt det rekker. Men jeg vil ikke at katten min skal ha det vondt. Og det er det han (mest sannsynlig) har nå. Og da er det jo bedre at han slipper å ha smerter, en å gå hjemme og få en smertefull død. Men det er det jeg mener, da:)

Hva sa veterinæren, pratet de om avlivning og sa at katten har det vondt?

De fleste katter viser smerte ved å enten trekke seg unna mennesker, gjerne gjemme seg under ting (sofa, seng) og sove mye, eller helt motsatt, å rett og slett kreve mer oppmerksomhet enn ellers. Den som kjenner katten sin vil fort merke forandringene.

En polypp i øret som fører til tættere ørekanal som igjen fører til at den har lettere for å få ørebetennelse pga at fukt ikke fordamper like lett; men om dette er første ørebetennelse siden du fikk han er jo ikke øret så tett, og det er gått ganske lenge siden han fikk kortison (6mnd'r om jeg forsto rett?), vil antibiotika og øredråper mest sannsynlig rette opp i dette. Så lenge han ikke har kronisk ørebetennelse som kommer tilbake 2-3 dager etter at du avslutter en antibiotika kur, ville jeg ikke lagt så mye i dette problemet akkurat nå.

Svake nyrer kan katten leve med i mange mange år uten smerter så lenge de føles opp og fôres korrekt. Den dagen nyrene svikter vil du ikke være i tvil om hva du skal gjøre, for da er katten syk uten engang å prøve å skjule det..

La katten leve så lenge den virker normalt frisk og trives, og veterinæren ikke har indikert at avlivning er det beste.

Er du i tvil på om katten har smerter, be veterinæren om smertestillende i 4-5 dager så ser du om adferden forandrer seg

Lykke til

[Gullulven]

EDIT: Min katt må (mest sannsynlig) avlives.

Hvordan går det med katten?