Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi fant 5 kattunger..


Pingvinen

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje dere på hundesonen kan noe om katter også? :lol:

For cirka en uke siden fant onkel 5 kattunger som lå inne i en ødelagt basskassegreie, som var på en hylle i et "stabbur" ved siden av huset han driver å pusser opp. Nå har onkel flyttet basskassen ned på gulvet, og bygget noen planker rundt, så nå har de en innhegning hvor de kan gå rundt. Mammakatten kommer seg fint oppi, det er ordnet med en trapp til henne. Det er et gammelt stabbur med et hull på undersiden av døren, så mammapusen går og kommer som hun vil.

Mammapusen eies av noen bekjente, og hun har hatt 6-8 kull eller så, da hun ikke er sterilisert. Ikke helt bra kanskje.. Uansett visste de ikke om disse kattungene, og vi/onkel har vel så og si fått ansvaret for dem. Grunnen til det er at disse bekjente av oss allerede har for mange katter, og er kanskje ikke er helt egnet til å ta vare på 5 kattunger ekstra. Så onkel sa at det var greit, siden kattungene var i han sitt stabbur, og fordi han nok falt for sjarmen til de små.

Da kattungene ble funnet hadde de åpnet øynene, men vi aner ikke hvor gamle de er.

Er det noen som har peiling?

Når skal de få egen mat og sånn, er det noen som kan hjelpe oss med hva vi må gjøre i ukene framover? Har egentlig ikke noe peiling på dette .. :icon_confused:

Tok noen bilder med mobilen, ikke særlig bra akkurat, men man ser jo litt da.. Skal opp senere så kan nok prøve å ta fler bilder da :)

IMAG0214.jpg

De to svarte, pluss den ene flerfargede..

IMAG0212.jpg

En av de flerfargede som sitter oppå, her ser man også basskassen de ligger i, pluss en del av innhegningen..

Skrevet

Eg tenkte òg ca. 4 veker. Å ha kattungar er det enklaste i verda. Du har vatn og mat ståande framme, så byrjar dei å ete på det når dei synst det er på tide. Alt anna tek mora seg av :).

Har de dei inne i huset dykkar, eller er dei ute?

Skrevet

Jeg også tipper 4-5 uker.

Men det tar ikke lang tid før kattungene er over den veggen der altså, så hvis de ikke er innestengt blir disse raskt løskatter vil jeg tro... Antageligvis kommer de seg allerede lett over. Kattungene jeg hadde for noen år siden hoppet 1 meter opp i et vindu og ut 1 og en halv meter ned.

Er de tamme? Kanskje det er en idé å ta dem inn rett og slett :icon_confused:

Fram til de kan få nye hjem 12 uker gammel. Det er jo ikke lange stunden til :)

masse lykke til med dem hvertfall :ahappy:

Skrevet

Som tidligere sagt, sett frem vann og mat og de begynner når de er klare. DEt med at de blir ville er ikke sant, så lenge de blir "utsatt" for mennesker, koset og klappet med :) Vi har hatt flere kull som har bodd ute hele veien og har aldre sett noe problemer me de.

Skrevet

Som tidligere sagt, sett frem vann og mat og de begynner når de er klare. DEt med at de blir ville er ikke sant, så lenge de blir "utsatt" for mennesker, koset og klappet med :) Vi har hatt flere kull som har bodd ute hele veien og har aldre sett noe problemer me de.

Antar det er meg du sikter til? hvor har jeg skrevet at de blir ville :icon_confused:

Løskatter betyr ikke vill, eller? Og selvfølgelig hvis de får nok mennesklig kontakt så er det jo ikke noe stress, men det det virkelig vits å ta sjansen på at en eller flere av dem skal bli "avlsmaskiner" som mora er :icon_confused: En katt kan få ganske mange kull i løpet av et år liksom, og hvis man tar en titt på finn.no så er det ikke et vakkert syn som møter en... katter på katter som gies bort :hmm:

Better to be safe than sorry :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...