Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hvordan skal vi få de til å gå overens?


soelvd

Recommended Posts

Hei dere. Foreldrene mine har kjøpt en omplasseringshund, kongepuddeltispe på 4 år. De vet ikke så veldig mye om henne tidligere, men hun har lekt med endel andre hunder her, har bråket fælt med den ene men aldri blitt noe alvorlig. Nå kom vi hjem i dag og dette går ikke så veldig bra, tror jeg i alle fall. Nemi, som den andre tispa heter har halen i været, er veldig intens i blikket og hoppet i stad på Fanta ved første mulighet, bråker GRUSOMT og etter hva jeg ser så napper hun bare etter henne. Fanta på den andre siden har jeg aldri sett sånn som nå, halen klistret mellom bena, går med godet og hele kroppen lavt, etc. Hver gang Nemi kommer bort, piler Fanta avgårde. Men da springer Nemi etter og lager igjen masse bråk. Vet man ikke skal menneskeliggjøre hundene, men Fanta er jo lille beibisen vår, så ekkelt å oppleve og vi klarer ikke helt se hva som skjer, høres jo ut som om de er i full slosskamp. Nå ligger de i stua begge to, Fanta holder god avstand. Plutselig våknet nemi i stad, da spratt hun opp og gikk rett på Fanta - igjen.. Så måtte vi skille de og nå ligger de hver for seg.

Har aldri kommet borti en hund Fanta ikke går overens med, jeg. Og i alle fall ikke en som springer etter henne og bråker selv om hun er 100% underkastet. Hvordan burde vi håndtere det? Hvordan ser vi om Nemi mener alvor eller bare er en bråkebøtte? Og vil det påvirke Fanta nevneverdig? Ser jo allerede at hun ikke synes det er noe kult å komme hit - og hun eeeeeelsker det jo vanligvis. Er det en ide å slippe de ute på jordet, så de får plass til å finne ut av ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skikkelig dumt for Fanta og en erfaring hun slett ikke trenger. Det eneste rådet jeg har, er å holde hundene unna hverandre og aldri la Nemi bølle med Fanta igjen. Så får vi bare håpe at hun ikke har "lært" at andre hunder er farlige, med de konsekvensene det kan få ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er p telefonen, så det får bli litt kjapt. Men i bunn og grunn, dere har gått altfor raskt fram og trenger å gå ti skritt tilbake. ;) Ikke fortvil, dette løser seg sannsynligvis fint. Men jeg ville kanskje ikke tatt sikte på at jentene kan være løse sammen alene. Heldigvis er jo det det minste problem i et hundehold. 

1 Hold hundene adskilt. Opp med barnegrind, og bytt på å ha dem i samme rom som dere. Om det blir knurring og ypping når de ser hverandre, heng et teppe over grinda i en periode til de tåler å se hverandre. Om de går bort for å hilse på hverandre så skal det kun være for veldig korte perioder. De skla ikke få muligheten til å stirre og buste. Men ikke kjeft, bare et 'fint, det er nok' og kall til deg hunden på din side. Ikke skryt og lag noe oppstyr, bare vær helt naturlig. 

Når dere konsekvent ser at de overser hverandre og ikke bryr seg om at den andre er der er dere klar for neste skritt.

2. Fjern alt av potensielle triggere i stuen. Alt av leker skal vekk, ingen gnagebein eller noen ting. Så kan dere ha jentene sammen i samme rom. I korte perioder først, så lengre etterhvert som det går bra. I begynnelsen på hver sin plass, de skal ligge og slappe av. Bind de fast om nødvendig. 

Når du ser at de kan slappe helt av i samme rom slipper du litt og litt på kravene, sant. De kan gå løse så lenge de ikke går bort til hverandre, for lengre og lengre perioder. 

Opplever dere tilløp til konflikter er det to skritt tilbake, og start igjen. 

3. Introduser gjenstander og mat sakte. Et gnagebein hver, på hver sin plass, ikke lov til å gå bort til den andre. Så slipper du litt og litt. Samme med leker. 

4. Ha tålmodighet! Dette kan gå fort, eller det kan ta noen uker. Tren også individuelt med hundene, slik at dere har god lydighet. Etterhvert vil dere kunne avbryte om det skulle bli knuffing bare ved å styre med ord. Men før det må dere etablere et forhold til hundene, slik at de stoler på at dere tar riktige avgjørelser for dere. Det er ikke gjort over natten med en ny hund. 

Husk også at dette nok oppleves ganskje kjipt for Nemi også. Alt er nytt. Nye folk, nye regler, ny plass og på toppen en helt ny hund som hun skal forholde seg til. Kanskje hun føler seg tvunget til å bråke. Hun trenger tid til å falle til ro, og det er viktig for både Nemi og fanta at de ikke får så mange muligheter til å havne i konflikter. 

Prøv å behandle begge med omsorg. Selv om det er en som starter, så trenger de begge forståelse for at de skal bli gode venner på sikt. :)

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Mari; la aldri Nemi få sjansen til å hersje igjen, for det er rett og slett det hun gjør. Hadde ikke Fanta underkastet seg og vise tydlige avvikende signal kunne det virkleig bli bråk, og det kan det ennå gjøre om Fanta plutselig får nok..

Menneskene må vise at de er ledere og om nødvendig ha Nemi i bånd innendørs i starten, slik man ofte gjør med valper.

Vet dere ingenting om hennes omgang med andre hunder fra der hun kommer fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samme problem når broren min fikk seg Jack Russel valp, som er på en helt annen skala energimessig enn min tibbe. Etterhvert som valpen vokste opp, ble det totalkræsj, fordi valpen ville bare leke og dra i håra til Chica. Valpen skjønte ikke når Chica sa ifra at det var nok.. Konsekvensen har blitt at Chica har blitt litt skeptisk til til en del valper, hun tåler ikke så mye fra dem eller vil ikke ha noe med dem å gjøre. Derfor bør dere begynne og jobbe med dette med en gang, slik at det ikke eskalerer og setter varige men!

Vi prøvde ulike måter å håndtere situasjonen på, men når ikke noe fungerte, ble jo vi litt engstelige og på en måte forventet at det skulle skje noe når hundene møttes. Det tror jeg hundene plukket opp og gjorde situasjonen enda verre. Etter å ha "lært meg opp" på hvordan løse uvennskap blant hunder, Cesar millan og nettet, fant jeg ut at jeg skulle begynne og ta med hundene på tur samtidig, og korrigere hvis jeg ser tegn på at noe vil skje mellom dem. Det samme gjorde jeg når de var sammen i hagen. Jeg brukte også en rolig og bestemt energi og overbeviste meg selv om at hundene ville gå fint sammen. Ros og godbiter når de oppførte seg fint sammen. Det skulle gå overraskende fort med hjelp av dette, før de kunne være i samme rom sammen uten problemer - valpen, som ikke er valp lenger, viser nå respekt for Chica, de er nysgjerrige på hverandre og kan til og med leke bittelitt:) Det kan hende at det også har hjulpet at valpen har blitt en voksen hund som forstår mer, men det var så rask endring at jeg uten tvil ville ha prøvd dette igjen, hvis jeg kommer i samme situasjon en annen gang!

Ellers enig med andre her, ikke la dem være i samme rom uten tilsyn. La dem bli gradvis kjent - ute hvor ingen passer territoriet sitt!

Lykke til, håper det ordner seg, for det er helt klart mye hyggeligere for både hundene og eierne:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ikke latt de ordne opp selv på et jorde nei..

Dere må passe på inne slik at ingen får mulighet til og jage, herske eller bølle på noen som helst måte, skjer det må dere si fra med en gang.. Gå tur sammen hvor eneste aktivitet er og gå tur, ingen hilsing leking eller slossing. Ville gått masse tur sammen for det er utrolig hvor godt dette binder hunder sammen og får de litt i samme modus. Alt som kan gjøres sammen bør gjøres sammen forsåvidt.

Så får dere ta det gradvis og lag utfordringer etterhvert. Vet dere at det er noe en av dem reagerer på så utfordre situasjonen og koriger om uønsket reaksjon kommer helt til de ikke gidder bry seg med det mer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dere, takk for alle svar. Har bare mobil for hånd så dette blir ikke så langt. Etter å ha fuøgt nøye med på Nemi så ser vi at hun har nok veldig mye lyd i seg. Samtidig som hun tydelig ikke vil leke og sånn. Ser rett pg slett ikke ut som om hun vet helt hva hun skal. Ser også at hun er veldig var, så om hun tydelig er på vei til å bølle er det bare å si nei og be henne om å gå. så sånn har vi løst det hittil. I går var aøt håpløst, idag ser det ut som om hun forstår litt mer, hun snuser og hilser på Fanta, om Fanta blir for voldsom knurrer hun, men går også når vi sier nei. Vi vet dessverre lite om fortiden, men det kan nok se ut som om hun er lite håndtert og sosialosert. Kunne ikke sitte og drar.og drar

Æh, den ble sendt ltt fort. Hun drar og drar i båndet. Så de har fått litt jobb der :-) hadde vi hatt ukevis så skulle vi gjerne brukt tiden. Men nå bor jeg langt unna,.så er bare hjemme en uke i blant. Kjipt om Fanta må bli igjen hos samboern når jeg reiser østover..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Det er ganske tydelig at hun mangler noe sosial intelligens, ja. Men hun var også veldig lett å korrigere. De sosialiserer henne så mye som mulig nå, så får vi se om det gir resultater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...