Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, hvordan skal vi få de til å gå overens?


soelvd

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere. Foreldrene mine har kjøpt en omplasseringshund, kongepuddeltispe på 4 år. De vet ikke så veldig mye om henne tidligere, men hun har lekt med endel andre hunder her, har bråket fælt med den ene men aldri blitt noe alvorlig. Nå kom vi hjem i dag og dette går ikke så veldig bra, tror jeg i alle fall. Nemi, som den andre tispa heter har halen i været, er veldig intens i blikket og hoppet i stad på Fanta ved første mulighet, bråker GRUSOMT og etter hva jeg ser så napper hun bare etter henne. Fanta på den andre siden har jeg aldri sett sånn som nå, halen klistret mellom bena, går med godet og hele kroppen lavt, etc. Hver gang Nemi kommer bort, piler Fanta avgårde. Men da springer Nemi etter og lager igjen masse bråk. Vet man ikke skal menneskeliggjøre hundene, men Fanta er jo lille beibisen vår, så ekkelt å oppleve og vi klarer ikke helt se hva som skjer, høres jo ut som om de er i full slosskamp. Nå ligger de i stua begge to, Fanta holder god avstand. Plutselig våknet nemi i stad, da spratt hun opp og gikk rett på Fanta - igjen.. Så måtte vi skille de og nå ligger de hver for seg.

Har aldri kommet borti en hund Fanta ikke går overens med, jeg. Og i alle fall ikke en som springer etter henne og bråker selv om hun er 100% underkastet. Hvordan burde vi håndtere det? Hvordan ser vi om Nemi mener alvor eller bare er en bråkebøtte? Og vil det påvirke Fanta nevneverdig? Ser jo allerede at hun ikke synes det er noe kult å komme hit - og hun eeeeeelsker det jo vanligvis. Er det en ide å slippe de ute på jordet, så de får plass til å finne ut av ting?

Skrevet

Dette var skikkelig dumt for Fanta og en erfaring hun slett ikke trenger. Det eneste rådet jeg har, er å holde hundene unna hverandre og aldri la Nemi bølle med Fanta igjen. Så får vi bare håpe at hun ikke har "lært" at andre hunder er farlige, med de konsekvensene det kan få ...

Skrevet

Er p telefonen, så det får bli litt kjapt. Men i bunn og grunn, dere har gått altfor raskt fram og trenger å gå ti skritt tilbake. ;) Ikke fortvil, dette løser seg sannsynligvis fint. Men jeg ville kanskje ikke tatt sikte på at jentene kan være løse sammen alene. Heldigvis er jo det det minste problem i et hundehold. 

1 Hold hundene adskilt. Opp med barnegrind, og bytt på å ha dem i samme rom som dere. Om det blir knurring og ypping når de ser hverandre, heng et teppe over grinda i en periode til de tåler å se hverandre. Om de går bort for å hilse på hverandre så skal det kun være for veldig korte perioder. De skla ikke få muligheten til å stirre og buste. Men ikke kjeft, bare et 'fint, det er nok' og kall til deg hunden på din side. Ikke skryt og lag noe oppstyr, bare vær helt naturlig. 

Når dere konsekvent ser at de overser hverandre og ikke bryr seg om at den andre er der er dere klar for neste skritt.

2. Fjern alt av potensielle triggere i stuen. Alt av leker skal vekk, ingen gnagebein eller noen ting. Så kan dere ha jentene sammen i samme rom. I korte perioder først, så lengre etterhvert som det går bra. I begynnelsen på hver sin plass, de skal ligge og slappe av. Bind de fast om nødvendig. 

Når du ser at de kan slappe helt av i samme rom slipper du litt og litt på kravene, sant. De kan gå løse så lenge de ikke går bort til hverandre, for lengre og lengre perioder. 

Opplever dere tilløp til konflikter er det to skritt tilbake, og start igjen. 

3. Introduser gjenstander og mat sakte. Et gnagebein hver, på hver sin plass, ikke lov til å gå bort til den andre. Så slipper du litt og litt. Samme med leker. 

4. Ha tålmodighet! Dette kan gå fort, eller det kan ta noen uker. Tren også individuelt med hundene, slik at dere har god lydighet. Etterhvert vil dere kunne avbryte om det skulle bli knuffing bare ved å styre med ord. Men før det må dere etablere et forhold til hundene, slik at de stoler på at dere tar riktige avgjørelser for dere. Det er ikke gjort over natten med en ny hund. 

Husk også at dette nok oppleves ganskje kjipt for Nemi også. Alt er nytt. Nye folk, nye regler, ny plass og på toppen en helt ny hund som hun skal forholde seg til. Kanskje hun føler seg tvunget til å bråke. Hun trenger tid til å falle til ro, og det er viktig for både Nemi og fanta at de ikke får så mange muligheter til å havne i konflikter. 

Prøv å behandle begge med omsorg. Selv om det er en som starter, så trenger de begge forståelse for at de skal bli gode venner på sikt. :)

Lykke til! :)

Skrevet

Veldig enig med Mari; la aldri Nemi få sjansen til å hersje igjen, for det er rett og slett det hun gjør. Hadde ikke Fanta underkastet seg og vise tydlige avvikende signal kunne det virkleig bli bråk, og det kan det ennå gjøre om Fanta plutselig får nok..

Menneskene må vise at de er ledere og om nødvendig ha Nemi i bånd innendørs i starten, slik man ofte gjør med valper.

Vet dere ingenting om hennes omgang med andre hunder fra der hun kommer fra?

Skrevet

Hadde akkuratt samme problem som deg, bare enda mere alvorlig - kunne fort endt opp med en død papillon og det endte med omplassering.

Skrevet

Hadde samme problem når broren min fikk seg Jack Russel valp, som er på en helt annen skala energimessig enn min tibbe. Etterhvert som valpen vokste opp, ble det totalkræsj, fordi valpen ville bare leke og dra i håra til Chica. Valpen skjønte ikke når Chica sa ifra at det var nok.. Konsekvensen har blitt at Chica har blitt litt skeptisk til til en del valper, hun tåler ikke så mye fra dem eller vil ikke ha noe med dem å gjøre. Derfor bør dere begynne og jobbe med dette med en gang, slik at det ikke eskalerer og setter varige men!

Vi prøvde ulike måter å håndtere situasjonen på, men når ikke noe fungerte, ble jo vi litt engstelige og på en måte forventet at det skulle skje noe når hundene møttes. Det tror jeg hundene plukket opp og gjorde situasjonen enda verre. Etter å ha "lært meg opp" på hvordan løse uvennskap blant hunder, Cesar millan og nettet, fant jeg ut at jeg skulle begynne og ta med hundene på tur samtidig, og korrigere hvis jeg ser tegn på at noe vil skje mellom dem. Det samme gjorde jeg når de var sammen i hagen. Jeg brukte også en rolig og bestemt energi og overbeviste meg selv om at hundene ville gå fint sammen. Ros og godbiter når de oppførte seg fint sammen. Det skulle gå overraskende fort med hjelp av dette, før de kunne være i samme rom sammen uten problemer - valpen, som ikke er valp lenger, viser nå respekt for Chica, de er nysgjerrige på hverandre og kan til og med leke bittelitt:) Det kan hende at det også har hjulpet at valpen har blitt en voksen hund som forstår mer, men det var så rask endring at jeg uten tvil ville ha prøvd dette igjen, hvis jeg kommer i samme situasjon en annen gang!

Ellers enig med andre her, ikke la dem være i samme rom uten tilsyn. La dem bli gradvis kjent - ute hvor ingen passer territoriet sitt!

Lykke til, håper det ordner seg, for det er helt klart mye hyggeligere for både hundene og eierne:)

Skrevet

Ville ikke latt de ordne opp selv på et jorde nei..

Dere må passe på inne slik at ingen får mulighet til og jage, herske eller bølle på noen som helst måte, skjer det må dere si fra med en gang.. Gå tur sammen hvor eneste aktivitet er og gå tur, ingen hilsing leking eller slossing. Ville gått masse tur sammen for det er utrolig hvor godt dette binder hunder sammen og får de litt i samme modus. Alt som kan gjøres sammen bør gjøres sammen forsåvidt.

Så får dere ta det gradvis og lag utfordringer etterhvert. Vet dere at det er noe en av dem reagerer på så utfordre situasjonen og koriger om uønsket reaksjon kommer helt til de ikke gidder bry seg med det mer..

Skrevet

Hei dere, takk for alle svar. Har bare mobil for hånd så dette blir ikke så langt. Etter å ha fuøgt nøye med på Nemi så ser vi at hun har nok veldig mye lyd i seg. Samtidig som hun tydelig ikke vil leke og sånn. Ser rett pg slett ikke ut som om hun vet helt hva hun skal. Ser også at hun er veldig var, så om hun tydelig er på vei til å bølle er det bare å si nei og be henne om å gå. så sånn har vi løst det hittil. I går var aøt håpløst, idag ser det ut som om hun forstår litt mer, hun snuser og hilser på Fanta, om Fanta blir for voldsom knurrer hun, men går også når vi sier nei. Vi vet dessverre lite om fortiden, men det kan nok se ut som om hun er lite håndtert og sosialosert. Kunne ikke sitte og drar.og drar

Æh, den ble sendt ltt fort. Hun drar og drar i båndet. Så de har fått litt jobb der :-) hadde vi hatt ukevis så skulle vi gjerne brukt tiden. Men nå bor jeg langt unna,.så er bare hjemme en uke i blant. Kjipt om Fanta må bli igjen hos samboern når jeg reiser østover..

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Skrevet

Det kan være at omplasseringshunden snakker dårlig hundsk.. Om foreldrene dine jobber med dette utenom også, så vil det ha effekt til dere kommer på besøk, kanskje. Er ikke alltid mulig å snu slik adferd i alle tilfeller, og det kan ta tid.

Det er ganske tydelig at hun mangler noe sosial intelligens, ja. Men hun var også veldig lett å korrigere. De sosialiserer henne så mye som mulig nå, så får vi se om det gir resultater :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...