Skader og forsikring - hvem er ansvarlig for hva?

[MiO]

Det burde vært pålagt ved lov å ha forsikring på hunden sin, akkurat som med bil.

[Djervekvinnen]

Ser at reiseforsikringen min har ansvarsforsikring inkludert. Tror jeg må ringe for å høre mer utdypende hva dette innebærer. Ei veninne mente forsikringen kunne dekke slike tilfeller som beskrever her i tråden. Så verd å undersøke hvis folk har reiseforsikring.

[Guest 2ne]

Tja.. Jeg har vært hundeeier i snart 20 år, og har ikke hatt bruk for forsikring en eneste gang. Det er mye mulig jeg kommer til å angre på min beslutning om å ikke ha forsikring lenger en dag i fremtiden, men enn så lenge så har jeg fortsatt ikke hatt behov for den.

Min billigste forsikring mot uhell hvor hundene skader hverandre alvorlig, er å ta ansvar. Jeg slipper ikke mine hunder med hvem som helst, jeg går ikke på steder hvor det er mye løse hunder, og de gangene jeg har sluppet mine hunder med andres hunder, så holder jeg øye med de HELE tiden, og jeg avbryter ting før det rekker å bli noen big deal. Skulle vi møte på en aggressiv hund, så har jeg til nå ikke hatt noen problemer med å stoppe kjøteren bare ved å gå i mellom.

En gang har min hund skadet en annen sånn at det ble behov for veterinærbesøk, og jeg må innrømme at jeg ikke betalte noe av veterinærregninga hennes. Vi hadde avtalt at de to skulle slippes sammen fordi at han trengte å bli satt på plass av en voksen tispe - og det ble han. Det ble dyrt for henne (hun hadde forsikring), men siden poenget var at han skulle få seg en smell, så syns jeg strengt tatt at jeg ikke hadde noe erstatningsansvar, det er en del av risikoen når man driver med sånt, det. Jeg hadde ikke forventa at hun betalte min veterinærregning om han hadde tatt igjen og sendt min hund til veterinæren.

[Evelzz]

Hund som ødelegger annen manns eiendom kan dekkes på egen innbo forsikring. Min mors hund hoppet opp og ripet opp lakken på en bil for 15.000kr dette ble dekket av mors forsikring. Samme som hvis hesten min sparker i en parkert bil, så er det min forsikring som dekker dette, ikke bileiers (med mindre jeg stikker fra stedet og ikke gjør opp for meg..).

Veeeel, med hest er det vel bileiers ansvar mer eller mindre uansett hva som skjer. "Husk at eventuell skade på bil forårsaket av hest eller rulleskiløpere, må dekkes av bilens forsikring." står det både her og der på nett. Når min hest smadret siden på en bil, betalte ikke jeg en krone...

Det burde vært pålagt ved lov å ha forsikring på hunden sin, akkurat som med bil.

Helt enig!

Ser at reiseforsikringen min har ansvarsforsikring inkludert. Tror jeg må ringe for å høre mer utdypende hva dette innebærer. Ei veninne mente forsikringen kunne dekke slike tilfeller som beskrever her i tråden. Så verd å undersøke hvis folk har reiseforsikring.

Ååå, det skal jeg ringe og sjekke i morgen. Greit å vite hvor landet ligger hvis noe skulle skje... *bankibordet*

[Mari]

Hvorfor skal jeg ha forsikring på hunden min? Jeg fikk henne som seksåring, det vil si at forsikringen er uforholdsmessig dyr, har dårlige vilkår og høy egenandel. Jeg har spart opp en slant som kan gå til krisesykdom, pluss at jeg har kredittkort om noe virkelig skulle gå skeis. I tillegg er hunden min alltid i bånd. 99% av tiden er hun i kort bånd eller langline. (Mye fordi hun pga rase får skylda for ting hun ikke nødvendigvis har skyld i for øvrig)

Hun får ikke møte fremmede hunder. Hunder som er potensielle kamerater bruker vi tid på å bli kjent med. Og hun er lydig.

Hvorfor skal jeg betale tusenvis av kroner i året på en dårlig forsikring? Er jeg uansvarlig som velger ikke gjøre det, og heller bruker pengene mine på noe mer fornuftig?

Er det ansvarforsikring dere snakker om? Mener dere at det bør være lovpålagt med ansvarsforsikring på hund?

[Artemis]

Lovpålagt med forsikring? Det var da voldsomt. Vi har betalt titusener for behandling av en hund tidligere som ikke var forsikret, og har derfor begynt å forsikre hundene våre. På en av dem har vi fremdeles ikke brukt forsikringen, for den andre sparte vi vel en 15 000(ca) to-tre måneder etter at hunden ble forsikret. Men det er da eiers valg om man ønsker å forsikre hunden. Jeg krever ikke mer av en hundeeier at de skal ha midler nok til å behandle hunden hvis den blir syk(eks. hvis hunden får en kuttskade, eller får ørebetennelse.), og at de skal ha råd til å avlive den hvis det må til. Ellers får det være opp til eier om de vil ha forsikring, eller å betale 20 000 av egen lomme, evt. å avlive hunden hvis kostnadene blir for store. Et sted går grensen for de fleste hva det gjelder kostnader.

Ja, jeg kunne sagt meg enig å betale noen tusen for en skade min hund gjorde på en annen fordi jeg var en sløv hundeeier. Men jeg sier fremdeles nei ved en viss grense. Forsikring eller ei. Da får jeg enten betale deler av behandlingen, eller for å avlive hunden++. Jeg betaler ikke absurde summer på 50 000 eller hva det nå måtte være.

[Gullulven]

Synes å huske at det har vært oppe i stortinget ang. å innføre samme regler som Danmark angående ansvarsforsikring på hund, der er det påbudt. Jeg forsikret min hund første gang da jeg bodde der, og jeg har ikke angret i ettertid og har forsikret resten av flokken også

Mari: Hvilket selskap har du sjekket med? Jeg forsikret den ene hunden i Agria etter fylte 5år og de krevde ingenting annet enn en helseattest fra veterinær på at han var frisk der og da og en egenerklæring fra meg om at han ikke hadde tidligere diagnose på skade eller sykdom som kan føre til ekstrautgifter. Han fikk en helt vanlig forsikring (samme som unghund) + liv. Forstår godt at de som har god lønn eller er flink økonomisk ikke har forsikring, hadde jeg vært smart så hadde jeg åpnet en sparekonto til hundene og satt inn de pengene de bruker pr.år på forsikringen... *tenketenke*

[Mari]

Mari: Hvilket selskap har du sjekket med? Jeg forsikret den ene hunden i Agria etter fylte 5år og de krevde ingenting annet enn en helseattest fra veterinær på at han var frisk der og da og en egenerklæring fra meg om at han ikke hadde tidligere diagnose på skade eller sykdom som kan føre til ekstrautgifter.

Jeg liker ikke vilkårene til Agria, pluss at jeg boikotter dem pga av forskjellbehandling av renrasete hunder som ikke er registrert i NKK. Jeg har heller ikke et godt inntrykk av deres kundeservice, både ved henvendelser fra meg selv og andre bekjente.

Uansett er tilbudet fra Agria på flere tusen kroner i året og det er begrenset hva de dekker. Forsikringsbeløpet senkes drastisk fra hunden fyller sju år, både på veterinærforsikringen og på livsforsikringen. Jeg ser ikke helt for meg hvorfor det skulle lønne seg for meg å tegne forsikring på en hund som blir åtte år nå rett rundt hjørnet. Jeg er villig til å punge ut om jeg må liksom, jeg finner pengene en plass.

Så jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg på død og liv skal forsikre hunden min? Eller hva som gjør meg uansvarlig når jeg velger å ikke gjøre det?

[Hønemor]

De spørsmål som er reist av den som startet tråden, er ikke mulig å besvare på generelt grunnlag. For eksempel vil situasjonen kunne være helt forskjellig i ulike situasjoner som faller inn under; ”To løse hunder braker sammen, en blir skadet. Er det eiers ansvar alene?”

Diskusjonen har utviklet seg i retning av hva den enkelte her på sonen synes er riktig og hva den enkelte er villig til å dekke av påløpte veterinærkostnader. Spørsmålet var vel opprinnelig hva som er juridisk riktig – les; hvilke krav du kan regne med å vinne frem med også om eier av hunden som har forårsaket skaden ikke er villig til å betale.

Det er i tråden kopiert inn en del lovtekst. Store deler av erstatningsretten er imidlertid bygget på ulovfestet rett, altså gjeldende rett som ikke kan leses ut av en lovtekst.

Når en hund skader en annen hund, kan eieren av ”skadevoldende hund” bare gjøres erstatningsansvarlig dersom han kan klandres for hendelsen. Om eieren kan klandres – altså hvorvidt det foreligger et ansvargrunnlag – vil oftest kunne gi grunnlag for diskusjoner. Utfallet vil være forskjellig alt etter hvilket faktum som legges til grunn i den enkelte sak.

En rett til erstatning kan falle bort helt eller delvis dersom den som er påført skaden selv har medvirket (skadeerstatningsloven § 5-1). Det vil jo lett kunne være tilfelle dersom eiere av to hunder velger å slippe hundene sammen for lek – som resulterer i skader.

Forsikring er gjort til et tema. I utgangspunktet må det være klart at ingen, ei heller hundeeiere, kan opptre så uansvarlig de bare ønsker, under trygg forvissing om at eventuelle skader skjødesløs oppførsel medfører, vil dekkes av en forsikring. For eksempel må den som slipper sin kampglede hannhund løs på en skogsbilvei, være forberedt på å betale for veterinærbehandlingen den gamle labradoren som kommer ruslende trenger for å bli restituert etter møtet… Dette selv om labradoren ikke er forsikret.

Imidlertid finnes det regler om lemping av erstatningsansvar - skadeerstatningsloven § 5-2:

”Erstatningsansvaret kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige. Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.”

Igjen – om lemping av erstatningsansvar skal skje, beror på forholdene i den enkelte sak!

Et forhold det er meget viktig å huske på: Eieren av en skadet hund vil ha liten glede av en rett på erstatning dersom eieren av hunden som forårsaket skaden, ikke er villig til å betale. I et slikt tilfelle vil eieren av skadet hund være nødt til å ta rettslige skritt for å vinne frem med sitt krav. Det er en tidkrevende prosess som også er kostnadskrevende. Kostnadene vil riktignok motparten måtte dekke dersom den som går til sak vinner frem. Men utfallet i en rettsprosess vil ofte være uvisst, i tillegg hjelper det jo lite om den du får en rettskraftig dom mot ikke har penger… I det hele tatt, noe dystre utsikter dersom eieren av hunden som skadet annen hund ikke frivillig betaler for skadene…

Og for ordens skyld – med rettslige skritt mener jeg ikke anmeldelse til politiet. Årsaken til at en hund skader en annen ligger sjelden i at eier av en av hundene har foretatt seg noe straffbart. Kravet som oppstår vil derfor være et sivilrettslig krav, politiet vil ikke engasjere seg i dette.

Veterinærutgiftene er for øvrig de samme enten hunden er forsikret eller ikke. Er hunden forsikret vil imidlertid forsikringsselskapet betale størsteparten av regningen. Men – forsikringsselskapet kan faktisk søke regress dersom skadevolderen har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt (skadeerstatningsloven § 4-3). Tilbake til eksempelet ovenfor om den gamle labradoren – det er ikke sikkert det hjelper den kampglade hunds eier veldig at labradoren er forsikret… Men nå vet jo ikke jeg hvor ivrig forsikringsselskapene er på å få sine utlegg dekket i saker av denne type da!

Hadde jo ellers vært spennende med en tråd hvorvidt ”folk flest” forsikrer sine hunder, og hvorfor/hvorfor ikke

[Gullulven]

Jeg liker ikke vilkårene til Agria, pluss at jeg boikotter dem pga av forskjellbehandling av renrasete hunder som ikke er registrert i NKK. Jeg har heller ikke et godt inntrykk av deres kundeservice, både ved henvendelser fra meg selv og andre bekjente.

Uansett er tilbudet fra Agria på flere tusen kroner i året og det er begrenset hva de dekker. Forsikringsbeløpet senkes drastisk fra hunden fyller sju år, både på veterinærforsikringen og på livsforsikringen. Jeg ser ikke helt for meg hvorfor det skulle lønne seg for meg å tegne forsikring på en hund som blir åtte år nå rett rundt hjørnet. Jeg er villig til å punge ut om jeg må liksom, jeg finner pengene en plass.

Så jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg på død og liv skal forsikre hunden min? Eller hva som gjør meg uansvarlig når jeg velger å ikke gjøre det?

HÆ??

Nei nei, Agria har da bare 4 forskjellige forsikringer på hund, 2 normale en dekker 30.000 og en 45.000, liv og avl/oppdrett. Man får selvfølgelig best vilkår om de forsikres før fylte 10uker, da dekkes eks HD operasjon og gull inplantat..

Jeg mistet ikke et øre på livsforsikringen til den som gikk bort i fjor, og jeg betaler akkurat det samme på Doberen som på blandings tispa (hun er forresten 9 og har samme vilkårene som før). De er også, for meg, 2000kr billigere pr.hund i året enn både Gjensidige og IF (IF forsikre ikke blandingshunder).

Nå nå, ro ned, jeg skrev jo at jeg forsto deg at du ikke hadde forsikring! Og at jeg sikkert ikke ville hatt det, men en sparekonto til mine om jeg hadde hatt råd til det den gang da når jeg startet å forsikre de.

Jeg mener ikke du, eller andre, som har råd til å bla opp 3-10.000 fra egen lomme er uansvarlige, alle har hver sitt hundehold, hver sin økonomi og hver sine preferanser...

[Mari]

Jeg er på telefonen, og vilkårene på Agrias side er pdfer og tungvinte. Men jeg sjekket de for ikke altfor lenge siden, og de er klare på at forsikingsbeløpet reduseres pr år ( var det 5000 i året mon tro? Ned til et minimumsnivå) etter fylte sju år. Agria Liv hadde lignende vilkår, utbetalingssummen synker med en prosentandel ( igjen, ned til et minimumsnivå) etter fylte sju år. Jeg snakker ikke om forsikringspremien selvsagt, men beløpet den dekker. Det blir lavere etter fylte sju år, min hund er snart åtte.

Mulig det er forandret siden jeg sjekket sist, eller at du har spesielle vilkår, hva vet jeg. Uansett er det ikke noe kampsak for meg, da jeg ikke har planer om å tegne forsikring hos Agria.

Jeg mente ikke å uttale meg så sterk til deg spesifikt, Gullulven. Det siste avsnittet var ment generelt, til de som går så langt at de mener forsikring burde være lovpålagt. Som en påminnelse om tidligere spørsmål som fortsatt ikke er besvart.

Jeg har ikke inntrykk av at du har særlige innvendinger mot at min hund ikke er forsikret.

[Mari]

Dette passer seg som en dobbelpost så dere får ha meg unnskyldt.

Men her, Gullulven, kopiert fra vilkårene til Agria:

Agria Liv:

"Livsforsikringsbeløpet minker med 20 % per år på hovedforfallsdagen fra og med det kalenderåret hunden fyller sju år. Forsikringsbeløpet avrundes til nærmeste 100 kroner og blir aldri mindre enn 5 000 kroner. Fra og med hovedforfallsdagen det kalenderåret hunden fyller ni år, kan forsikringsbeløpet aldri være høyere enn 10 000 kroner."

Agria Veterinær:

"Forsikringsbeløpet er 30 000 kroner eller 45 000 kroner per forsikringsår. Hvilket forsikringsbeløp du har valgt, fremgår av ditt forsikringsbrev. Forsikringsbeløpet senkes med 5000 kroner årlig ved hovedforfallsdagen fra og med det kalenderåret dyret blir sju år. Hvis du har valgt 30 000 kroner blir forsikringsbeløpet aldri ikke lavere enn til 10 000 kroner. Hvis du har valgt

45 000 kroner blir forsikringsbeløpet ikke lavere enn til 25 000 kroner. Forsikringsbeløpet er den høyeste erstatningen du kan få fra forsikringen. Hvert forsikringsår bærer sin egen kostnad."

[Gullulven]

Dette passer seg som en dobbelpost så dere får ha meg unnskyldt.

Men her, Gullulven, kopiert fra vilkårene til Agria:

Agria Liv:

"Livsforsikringsbeløpet minker med 20 % per år på hovedforfallsdagen fra og med det kalenderåret hunden fyller sju år. Forsikringsbeløpet avrundes til nærmeste 100 kroner og blir aldri mindre enn 5 000 kroner. Fra og med hovedforfallsdagen det kalenderåret hunden fyller ni år, kan forsikringsbeløpet aldri være høyere enn 10 000 kroner."

Agria Veterinær:

"Forsikringsbeløpet er 30 000 kroner eller 45 000 kroner per forsikringsår. Hvilket forsikringsbeløp du har valgt, fremgår av ditt forsikringsbrev. Forsikringsbeløpet senkes med 5000 kroner årlig ved hovedforfallsdagen fra og med det kalenderåret dyret blir sju år. Hvis du har valgt 30 000 kroner blir forsikringsbeløpet aldri ikke lavere enn til 10 000 kroner. Hvis du har valgt

45 000 kroner blir forsikringsbeløpet ikke lavere enn til 25 000 kroner. Forsikringsbeløpet er den høyeste erstatningen du kan få fra forsikringen. Hvert forsikringsår bærer sin egen kostnad."

Oiii, jeg skal ringe dem på den dag de kaller mandag å sjekke ang. gamla mi, hun er jo 9 :-o *memo til meg selv, lær deg å les vilkårene*

Puuhh, nå trodde jeg jeg hadde tråkket i salaten "siden su ble så sint på meg"

Jeg skal ikke pushe denne lengere, jeg vurderer jo selv å kutte ut forsikringen. Det er tross alt rundt 10-12000 i året, og om jeg er uheldig så får jeg igjen 45000.- på 10år.. MEN jeg er litt for lovpålagt ansvarsforsikring (nå skal ikke jeg påstå noe som helst om vilkår, jeg har lært min lekse ) men synes å huske at den jeg hadde i DK var veldig smart. Den dekte til og med lister, gulv, hage som hund evn. ødela i en leiebolig og selvfølgelig skade på annenmans hund, klær osv osv.

Men på den andre siden er selfølgelig god tid til god trening, tillit og sammarbeid med hunden den beste måten å få en veloppdragen hund og den beste forsikringen mot at den kommer til å påføre noe skade.

[Kitano]

1) To løse hunder braker sammen, en blir skadet. Er det eiers ansvar alene?

50/50

2) En i bånd og en løs braker sammen. En/begge blir skadet. Det er vel eier av løs hund sitt ansvar?

Eier av løs hund.

3) En hund skader annen ved et uhell (f.eks tråkker på, dulter borti, etc.). Hvem vil bli holdt ansvarlig da?

Under lek? 50/50

[Pan]

Jeg er veldig enig i mye av det dere skriver, men det er altså ingen lov som sier at man SKAL betale for skaden hunden påfører en annen? En rettslig gjennomgang av det hele ville jo bare vært avhengig av vitner, og det hadde jo blitt en veldig langvarig affære vel?

Det trenger ikke bli så veldig langtekkelig, slike saker kan også løses av konfliktrådet..

Selv hadde jeg ikke betalt ekstreme summer selv om min hund hadde gjort noe dumt noe (med mindre jeg ble pålagt å gjøre det), rett og slett fordi jeg mener man skal forsikre hunden sin i tilfelle f.eks noe sånt skulle skje. Hadde dog tilbudt meg å betale det det hele ville kostet hvis de hadde hatt forsikring (altså egenandelen)

Så om man har gjort det regnestykket som selskapet har gjort og funnet ut at det statistisk sett lønner seg å ikke ha forsikring er man uansvarlig?

Det er heller uansvarlig med tanke på egen økonomi å faktisk ha forsikring.

Ved å tilby noe har du faktisk innrømmet at du har et klart ansvar, og det er da enklere for motparten å argumentere for ditt faktiske ansvar og faktisk få medhold i dette.

Er jo litt rart at man vet såpass lite om dette, med tanke på at det vel skjer småting ganske ofte? Altså, det er jo et veldig diffust tema der det virker som det kommer helt an på personene som kommer opp i situasjonen?

Var nemlig en stygg case her oppe for litt siden, der en stor hund fløy uprovosert på en liten en. Det ble store skader, som var dyre å reparere (da snakker vi ikke om de psykiske, som var enda verre). Her nektet hundeeier å betale en krone fordi hundene begge var løse, og ble anmeldt. Dog har jeg ikke hørt noe om videre utvikling i saken, og føler gjerne at det ikke er første gang noe sånt bare stagnerer...?

Hadde en løs hund flydd på mine for å gi de juling hadde jeg veldig enkelt klart å kreve inn hvert øre fra den uansvarlige hundeeieren, uavhengig av bånd eller ei på mine.

Det gjelder uansett hvem motparten måtte være.

OM en løs hund flyr på en hund i bånd og skader denne så er eier av løshunden erstatningspliktig iht. loven - akkurat det samme som når en løshund dreper sau. I tillegg kan eier av hunden i bånd anmelde og forlange hunden avlivet faktisk.

Skade på hund regnes som skade på annen manns eiendom og det er man erstatningspliktig for.

Det er voldsomt til overforenkling du driver med her..

Man kan begjære hunden avlivet, men ikke forlange..

Det er politiet eller domstolen som avgjør om hunden skal avlives.

Man kan anmelde så mangt, men det er ikke nødvendigvis slik at man blir hørt av den grunn.

Erstatningsansvar har man ikke nødvendigvis, det heller. Det kommer an på hvilken grad av uaktsomhet man har utvist.

Siden jeg vet at hunde-eier har blitt dømt til å betale for skader hunden har påført en annen hund så er det liten tvil om at det finnes paragrafer som sier at sånn er det. Og jeg mener å huske at jeg leste i dommen at det var å regne som skade på annen manns eiendom og derfor var hundens eier erstatningspliktig.

Loven er i alle fall helt klar på at man kan anmelde og forlange angripende hund avlivet, og så får det stå opp til eier av den angripne hund å bevise at den er snill og grei.

Det finnes ikke nødvendigvis paragrafer som sier ting. En dom er alltid et resultat av forarbeider, lovtekst og rettspraksis i tillegg til en vurdering av det aktuelle tilfellet.

Jeg er litt enig Mari, men det er umulig (så vidt jeg vet) å få en forsikring som dekker utgiftene hvis min hund påfører en annen hund en skade. Det blir på en måte motsatt av hvordan "minimums"-forsikring på bil fungerer. Dette gjør det vanskelig å være hundeeier om det. Det er begrenset hvor mye penger en hver hundeeier har mulighet til å bruke rett fra egen lomme. Min eneste forsikring mot slike hendelser er en god innkalling + det å ha en hund av en slik størrelse at jeg er i stand til å håndere den...

Om en hund blir så hardt skadet at en operasjon på 100 000 kan gjøre den helt frist igjen hjelper ikke det - jeg har faktisk ikke mulighet til å betale det så lenge det ikke finnes noen forsikring som kan dekke det...!

Dersom du ikke har mulighet til å stå til ansvar for dine handlinger bør du ikke gjøre de handlingene som faktisk medfører et slikt ansvar.

Altså bør du ikke ha hund om du ikke kan erstatte det tapet hunden din kan påføre..

Ha forsikring på hundene deres. Hvorfor mener folk at det ikke har noe å si om de er forsikret eller ikke...?

Hvorfor ha forsikring?

Jeg har faktisk sagt opp forsikringen av mine hunder fra neste hovedforfall, rett og slett fordi det statistisk sett ikke lønner seg å ha forsikring.

Jeg har uansett mulighet til å betale nødvendig behandling.

Men du kan være trygg på at jeg ikke skal sitte igjen med regninga om en eller annen tomsing ikke har kontroll på dyret sitt.