Gå til innhold
Hundesonen.no

alt ansvaret ligger på meg


MariaogBrigg

Recommended Posts

Skrevet

Fikk Brigg i Oktober og i begynnelsen var alt helt greit, men etter noen uker lå alt ansvaret på MEG og bare MEG det er kunn jeg som lufter han, gir han mat osv.

Jeg er bare 15år og har ikke tid til å ha det fulle ansveret for hunden, da han var mindre og ikke stueren var det alltid min feil om han hadde et lite uhell, da han var 9månder var han enda ikke 100% stueren siden jeg ikke hadde mulighet til å ta han ut hele tiden, nå er han snart 11 og endelig renslig!

Jeg har basket treninger og andre aktiviteter jeg driver med i tillegg til lekser(er jo ikke mye lekser nå, men begynner på videregående til høsten). Når mamma kommer hjem far jobb er hun for sliten til å lufte hunden, eller så må hun gjøre lekser med broren min eller så må hun spille på den stygge telefonen sin! Jeg er rett og slett lei.

jeg har prøvd å snakke med mamma om det men hun hører ikke etter og sier bare " det var du som ville ha hund var det ikke?"

Jo jeg ville ha hund, jeg har mast om hund helt siden jeg var liten, men vi ble enig om å dele ansvaret før vi fikk han, siden han ikke bare var min men alle sin. Dessuten tror jeg at det er meg hunden liker minst :(

Beklager langt klage innlegg, men må bare få ut frustrasjonen

Skrevet

Dette var da ikke trivelig lesning. Aller minst trivelig må det være for hunden din å bo i en familie som kanskje ikke helt var klare for å ta det ansvaret det er å ha hund. Kanskje du kan sette deg ned og prate alvorlig med moren din, slik at dere finner en ordning som er til å leve med for alle. Det skal jo være gøy å ha hund. Det skal være gøy å være hund, også. Lykke til.

Skrevet

Dette høres ut som noe som bør ryddes opp i snarest. Det er ikke verdige forhold for en hund å leve under. Som familie må dere rett og slett ta dere sammen, eller være deres ansvar bevisst å finne et nytt, og verdig, hjem for hunden.

Du sier du er bare 15 år. Da er det faktisk dine foreldres ansvar samme rakker'n hvem som ønsket seg hunden i utgangspunktet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...