Gå til innhold
Hundesonen.no

en hvit golden retriever får rosa pels


ka9n4ever

Recommended Posts

Det kan se ut som sopp. Ikke så uvanlig på hunder, men på de hvite vises det ekstra godt da.

Jeg anbefaler Optima hudspray og hudvask. Bruk sprayen gjerne flere ganger om dagen. Og vasken/shampoen kan du bade henne med en gang i uke eller mer. La shampoen sitte ei stund før du skyller den ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det på albuen er nok et liggesår. Det får de fort når de ligger på hardt underlag som betong, stein, tregulv osv. Gi hunden et teppe å ligge på, og smør gjerne på med sinksalve. Min golden får det fort, men hun har fått teppe å ligge på når hun ligger på trappa ute (stein) og på betongen ute. Det er ikke alltid hun vil legge seg der, men hun har muligheten. I tillegg passer jeg på at hun ikke får slikke seg på albuen. Det gror fort om det får muligheten til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket fôr får hunden? Merke?

Rosa til rødlig pels forekommer ofte på steder der hunden ofte er fuktig. Typisk sted å få rødlig pels er mellom tærne på potene. Hunden du nevner hadde jo ekstra mye da...:- )

Nå står det litt stille i hodet mitt, men jeg leste at den røde fargen enten skyldes en spesiell sopp eller bakterier (om det var bakterier eller sopp er det jeg ikke husker), og det er dette som farger pelsen. Både sopp og bakterier trives supert på steder som er fuktige.

Å holde pelsen tørr på de gjeldene områdene er altså viktig, men lettere sagt enn gjort. Du kan nevne for typen din at han kan sannsynligvis få svar (og evt hjelpemiddel) om han tar med hunden til veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så det rosa er da altså sopp? Ikke noe farlig, men kan behandles med den sprayen og shampooen som du, KristinR, nevner her?

Hundeheidi, Noah (hunden) får variert fór. Jeg liker ikke at de gir alt forskjellig fór til han, iallefal siden typen sier han så lett får løs mage. Den maten jeg vet de har gitt han er Labb fra felleskjøpet (som er ok?) og Canis sitt.

Ellers så elsker Noah å bade, å vi går tur ned til et vann og slipper han lås så bader han så mye han orker :) Kan jo ha noe med det og gjøre at det blir fuktigt der, og ikke tørker så lett?

Ellers så har han ikke noe spesielt teppe å ligge på. Ute er det murstein han har i buret, og inne er det enten parkett eller sånn plastikk/gummi lignende gulv.. haha husker ikke hva det heter :)

Men skal nevne dette til han. Tusen takk for svar! Dere er herlige :D

Ellen Elise

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers så elsker Noah å bade, å vi går tur ned til et vann og slipper han lås så bader han så mye han orker :) Kan jo ha noe med det og gjøre at det blir fuktigt der, og ikke tørker så lett?

Tipper dette er grunnen jeg. Tibra badet masse i fjor sommer og var våt daglig, og hun fikk da rosaskjær i brystpelsen, men jeg fikk det ikke skikkelig vekk før hun røytet det av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper dette er grunnen jeg. Tibra badet masse i fjor sommer og var våt daglig, og hun fikk da rosaskjær i brystpelsen, men jeg fikk det ikke skikkelig vekk før hun røytet det av.

Ah, okei :)

Men om han skulle bli stilt ut på utstilling, hadde han fått trekk for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så det rosa er da altså sopp? Ikke noe farlig, men kan behandles med den sprayen og shampooen som du, KristinR, nevner her?

Ellers så elsker Noah å bade, å vi går tur ned til et vann og slipper han lås så bader han så mye han orker :) Kan jo ha noe med det og gjøre at det blir fuktigt der, og ikke tørker så lett?

Soppen i seg selv er ikke farlig, men den vokser og sprer seg og er også smittsom om han er mye i omgang med andre hunder. Kan føre til skade på huden om den ikke blir behandlet. Å vaske med Optima hudvask og bruke sprayen KAN hjelpe om det ikke har fått skikkelig feste i huden, ellers er det shampo fra veterinær som blir løsningen.

Om hunden bader mye i tjern/innsjø og i saltvann bør hunden spyles av i rent vann og helst fønes tørr når dere kommer hjem. Saltvannet tørker ut huden om den får bli i pelsen og kan videre føre til våteksem som er noe herk å bli kvitt. Tjern og innsjøer som består av stillestående vann florerer også med bakterier og små kryp som kan gi hudproblemer..

Fargen i pelsen vil ikke forsvinne før det vokser ut ny, om du får trekk for dette på utstilling vet jeg ikke, men han vil jo ikke med første øyekast se like sunn og vakker ut som en uten disse flekkene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...