Vokting av leker

[MegaMarie]

Nå har vi jo fått en valp i hus som er interessert i å leke med lekene til Blondie. Før har vi ikke hatt andre hunder i hus som er interessert i lekene til Blondie, og har dermed aldri hatt dette problemet før. Men nå er det altså her.

Det virker som at hun bryr seg fint lite om jeg kjæfter på henne. Endte opp med å bare ta bort den leken som Blondie ville ha i dag slik at hun ikke fikk leke med den rett og slett om hun voktet. Men jeg vet ikke om dette er det rette å gjøre på lang sikt.

I tidligere vokting hendelser har det holdt med å bare gi henne beskjed om at det ikke er lov, men det virker som at hun er mer "på" med voktingen om det er en hund som bor her for alltid på en måte.

[Kathja]

Jeg ville ha gjort det samme som deg,fjerne lekene som vovva vokter.Hunden har nå konkuranse av en annen hund og det er vel derfor hun gir blanke i hva matmor sier. Men "føre var enn etterpå snar" Unngå ting som kan trigge og rydde vekk det du VET trigger

[Bananen]

Fjern alle ressurser som utløser adferden.

[Anette]

Issi tok og voktet lekene til Amiga i starten. Hver gang sa jeg nei og tok lekene og la de vekk. Til slutt har det gått over og nå deler de leker.

[Mari]

Er det Blondie som vokter på lekene sine ovenfor valpen? Eller er det valpen som vokter på lekene sine? Det kommer ikke helt klart fram.

Er det snakk om knurring som bygger seg opp til luftglefs? Eller tar hun sterkere i?

Om hun stirrer og knurrer for så å bygge seg opp, og ikke biter, så ville jeg faktisk ha latt henne gjøre dette til en viss grad. Det er fint for en valp å lære at den ikke kan ta tingene til andre, og det er sånn hunder lærer seg imellom. Jeg har sett på mine egne tisper at de gjerne bruker litt vokting til å oppdra en valp, jeg er så sær jeg at jeg synes at det er rent fint å se på nettopp det samspillet.

Jeg har alltid latt mine hunder få lov til å prate med valpene jeg har fått i hus. De er faktisk som regel ganske flinke. Det blir konstruert for meg å skulle stoppe helt naturlig hundeatferd som knurring og litt vokting. Sånt finner de fint ut av selv i min erfaring, og de kan tross alt dette mye bedre enn meg. Det forutsetter selvsagt at hunden oppfører seg ordentlig og gir valpen ok signaler, at den ikke går rett på og biter. Stirring, knurring, tenner, luftglefs og til og med brøl er alle måter hunder kommuniserer på, det betyr ikke at de opptrer aggressivt eller at det bør korrigeres. Vi må stole nok på hundene våre til at vi gir dem rom til å kunne gjøre seg forstått.

Det sagt, du kjenner din hund best. Du må selvsagt passe på valpen og ikke sette den i en situasjon hvor den kan bli skadet. Om Blondie er ufin og dårlig på hundsk, så bør du selvsagt fjerne gjenstandene og sørge for at valpen ikke havner i urettferdige konflikter.

[Benedicte]

Har man en hund med mye ressursforsvar vil nok ikke funke så godt i lengden å bare fjerne lekene. Hunden vil alltid finne noe nytt å vokte på, også i situasjoner du ikke kan styre. Så skal du bo med flere hunder og den ene vokter, så ville jeg heller ha jobbet med denne hunden.

Mine hunder som har voktet har sine egne leker. Disse får de ha i fred, men de får heller ikke ta andres leker. INGEN skal stjele hverandres leker, og det er totalforbud med å leke med hverandre inne. Det kelpien tolker som en liten lek kan aussien tolke som at hun prøver å stikke av med tingene hennes.

Jeg har kanskje 1-2 leker liggende fremme hele tiden, og trener hunden som vokter på å ligge i ro mens en annen hund koser seg med sin leke. Vokter noen lekene sine sier jeg nei, og eventuelt tar de inn på et annet rom i noen sekunder.

Samtidig er det naturlig for hunder å beskytte ressursene sine, så de får lov til å i en viss grad si ifra til fremmede hunder. Men hunder jeg tar inn i huset mitt skal ikke bli knurret etter, glefset etter eller bli stjålet leker/mat fra.

[Mari]

Samtidig er det naturlig for hunder å beskytte ressursene sine, så de får lov til å i en viss grad si ifra til fremmede hunder. Men hunder jeg tar inn i huset mitt skal ikke bli knurret etter, glefset etter eller bli stjålet leker/mat fra.

Hehe, her er det omvendt. Hunder som bor sammen og som kjenner hverandre godt får mye mer slingringsmonn enn når de møter fremmede. Jeg er ikke redd for litt knurring. De har alikevel vært tett knyttet sammen og gode venner.

Kanskje det har noe med hundetype å gjøre, jeg har raser som generelt fungerer mye bedre med hundevenner enn med fremmede hunder.

Når jeg tenker meg om så kunne ikke Töddel og Charlie ha gjenstander sammen, der var det lite som skulle til. Men det var ikke gjenstandene i seg selv som var problemet, det var vel heller at de ble brukt som en mulighet til å kunne bråke. Det var ikke vokting, bare teit og ufint.

[Benedicte]

Hehe, her er det omvendt. Hunder som bor sammen og som kjenner hverandre godt får mye mer slingringsmonn enn når de møter fremmede. Jeg er ikke redd for litt knurring. De har alikevel vært tett knyttet sammen og gode venner.

Kanskje det har noe med hundetype å gjøre, jeg har raser som generelt fungerer mye bedre med hundevenner enn med fremmede hunder.

Hehe. Grunnen til at jeg har det slik er fordi hundene jeg har hatt med ressursforsvar har hatt lett for å videreutvikle det så fort de får sjansen. Får Tia lov til å knurre til Cita en gang, så tar hun det til neste steg etterpå. Slik var det også med mallene, og begynte Tia og en av de å knurre på hverandre kunne de fyke sammen. Må derfor ha nulltoleranse hjemme hos meg. Med fremmede hunder går det greit, for da eskalerer det ikke like fort, sikkert fordi de er mye mindre "oppå" hverandre.

Disse hundene har også vært slik at de "eier" alt som er hjemme hos oss, mens de utendørs bare eier det de evt måtte ligge å tygge på.

[Mari]

Ja, se der. Dette ble et godt eksempel på at man er den som kjenner sin egen hund best.

Her har det ikke utviklet seg til noe ufint, det har alltid vært fair and square. Den første tispa mi, Bacon, var helt rå på å leke inn oppdragelse på valper. Helt utrolig å se på. Hun kunne knurre om hun hadde en leke eller et gnagebein. Men med valpen ble hun så sjelegode venner med at de fint kunne være hjemme alene sammen både med bein og leker. Ikke det at jeg hadde anbefalt dét til andre altså, men Bacon var som sagt bare helt rå.

[Benedicte]

Ja, det er behagelig med slike hunder - de tar en god del i oppdragelsen! Jeg er veldig for at valpen skal lære å sette grenser av de andre hundene i flokken, og lære å respektere de. Cita er også flink slik, hun tolererer mye, men knurrer litt om de prøver å ta maten hennes, beinet eller generelt er ufine. Da har valpen forhåpentligvis tatt med seg litt lærdom når den kanskje møter på en hund som ikke er like tålmodig. Men Cita har generelt ikke noe ressursforsvar, men på Tia er det så høyt at hun føler trussel selv i en liten valp, og da eskalerer det fort. Så jeg tror, som med all hundetrening, at man må se hva som gjelder for ens egen hund. Ligger hunden å flekker tenner og tydelig ser på den nye hunden som en trussel hadde det hos meg vært uakseptabelt, men litt oppdragelse har aldri skadet noen!

[Mari]

Så jeg tror, som med all hundetrening, at man må se hva som gjelder for ens egen hund.

Nemlig!

[Bananen]

Det er som dere sier, at det gjerne kan komme an på. Hos noen eskalerer det mer, og hunden med ressursforsvar kan bruke det "mot" den andre hunden neste gang en leke dukker opp.

Da vi begynte å passe Kaysa (rottweileren), fjernet jeg alt som var av leker og bein, til og med matskåler, sånn i tilfelle. Etterhvert lå det leker fremme, og Kaysa var kjapp med å ta en leke hun synes var superkul, og Pøbel fikk _ikke_ lov til å leke med samme leka med henne. Da ble akkurat den leka fjernet. Fant Pøbel en han synes var kul, synes også Kaysa den var kul, og Pøbel slapp den og fant seg en annen. Litt sånn som unger. Etterhvert begynte Pøbel å ta lekene Kaysa akkurat hadde lekt med og sluppet, og lekte med de.

Ting har egentlig gått kjempegreit med leker over tid. De ordnet det egentlig på egenhånd ved å bytte seg i mellom. Pøbel er egentlig en ganske grei fyr når det gjelder slike ting, han finner seg no' annet han synes egentlig er bedre (selv om alle andres leker er kulere), også bytter han når andre hunden har gått lei. Så det blir liksom ikke noe krøll og bølling uansett, siden jeg passer på å stoppe de i tide OM de skulle oppstå noe, så det har aldri vært noe å eskalere fra. Men begge hundene har gjensidig respekt for hverandre, og det er faktisk helt ålreit.

[MegaMarie]

Takk for masse fine svar.

Mari: Det er Blondie som vokter leken ovenfor valpen. Hun knurrer og stirrer, og det virker som at det bygger seg opp også, for valpen gir seg heller ikke noe lett (valpen har skikkelig temperament). Blondie er veldig dårlig på hundespråk, så hun er ikke alltid den rette til å oppdra.

Labbis: Problemet her er at det egentlig er Blondie sin leke, men jeg lånte den bort til mamma fordi Blondie likte en annen som nesten var lik bedre. Nå har fen altså på en måte vært valpen sin leke en liten stund, men Blondie sin før det. Tenkte å bare lage en ny til valpen, så Blondie får beholde sin.

[Benedicte]

Blondie kan ha sin leke, valpen kan ha sin. Så får du sørge for at valpen ikke blir innpåsliten og prøver å stjele fra Blondie