Gå til innhold
Hundesonen.no

Whippet sammen med mindre rase


binodi

Recommended Posts

Jeg har lenge vore utrolig fascinert av whippeten som rase og kunne egentlig godt tenkt meg en en gang i fremtiden (les: om flere år). Har lest mye om rasen opp gjennom årene og møtt flere eksemplar (de mer sosiale variantene vel å merke).

MEN, fransk bulldog har og vil nok alltid være min hunderase nr.1, mens whippeten kommer som en svært god nummer 2, så det vil nok mest sannsynligvis alltid være en bulle i hus. Så spørsmålet er da; hvordan ville det gått med en whippet-valp og senere voksen whippet sammen med både en og to buller? Mine buller er av den store størrelsen; rundt 12 kg og oppover og de tåler jo en god støkk disse muskelbuntene, men vil de kunne leke ilag uten å bli skadet pga fart og slikt? Er litt bekymret rundt det at de skal bli nedløpt og skadet og slikt.

Og har whipsen noen spesielle anlegg for ikke å like hunder av samme kjønn, eller pleier de å gå greit sammen med stort sett alle hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig sjeldent kjønnsaggresjon hos en whippet. De er fra gammelt av avlet for å leve i store flokker, og da lønner aggressjon seg sjelden. De fleste jeg kjenner har godt språk, og vet hvor grensen går. Jeg vet ikke om whippeter som går dårlig sammen med andre raser, men jeg vet om flere som går ekstremt godt sammen med sine egne... men det trenger ikke å bety noe for en whippet som vokser opp i lag med andre raser.

Vår whippet har gått godt med bulledyr og terriere, alt fra fransk bulldog, boston terrier, og staffer har han stort sett gått bra sammen med. Det har i hvert fall ikke vært noe bråking.

Jeg tror det skal gå helt fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Spinoza så erfarer jeg også at whippeten er trivelig ilag med andre hunder og ikke byr på store utfordringer. Det som jeg derimot har opplevd med whippet og sheltie er at leken noenganger er for røff for sheltien sin del, men det har ikke vært noe problemer å dempe whippeten heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke fransk bulldog en skikkelig tøff rase da? Altså hardfør? Casper leker og herjer med en 11 måneder gammel tispe, hun tåler alt hun. Casper regulerer seg etter størrelsen, legger seg ned og sånn når de har brytekamp, men hun blir sparket bortover omtrent, tygd på, i det hele tatt, hun virker å tåle alt synes jeg. Så jeg ville vel heller tenkt omvendt kanskje jeg da, om bullen blir for voldsom for whippeten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine svar så langt. Jeg tror og håper også det vil gå greit, er jo endel år til en eventuell whips blir en del av flokken her, men liker å gjøre god research i forveien.

Etter det jeg har lært så er det ganske behagelige hunder som ikke gjør så mye ut av seg, akkurat som den franske. Vi har heldigvis endel store jorder rundt oss, så whipsen kan jo eventuelt rase rundt litt for seg selv også om den vil.

Lola Pagola: Jo, den franske er en tøff og hardfør rase, men likevel med den farten en whippet kan komme opp i i lek så kan det jo gå litt galt. Òg så tenkte jeg litt på at jeg ikke vil at bullen (eventuelt bullene) skal bli helt overkjørte bare de skal leke litt sammen.

Spinoza: Kjekt å høre at de kan bryte litt, bullen er jo ekspert på bryteleker.:D Alltid morsomt å se på buller som leker sammen.

Noen som trener agility eller kløvtrener med whippeten sin? Liker godt agility, men nåværende bulle er ikke så fokusert, liker godt å springe rundt på banen og gjennom hinder, men konkurranse går nok ikke med hun da hun er oversosial og vil nok heller hilse på tilskuerene enn å løpe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så jeg ville vel heller tenkt omvendt kanskje jeg da, om bullen blir for voldsom for whippeten :P

Jeg trodde dette før jeg fikk en whippet i hus - men det har vist seg at whippeten er ganske jevn med de fleste aktive hunder, og dette er en erfaring jeg tror mange med whippet også har gjort seg. De er faktisk ganske så røffe i lek, slik Victor nevner.

Noen som trener agility eller kløvtrener med whippeten sin? Liker godt agility, men nåværende bulle er ikke så fokusert, liker godt å springe rundt på banen og gjennom hinder, men konkurranse går nok ikke med hun da hun er oversosial og vil nok heller hilse på tilskuerene enn å løpe.

Fysisk er whippeten perfekt for agility, men du må nok ha litt tålmodighet med den om du vil satse på dette. Fokus kan være et problem i ung alder (som vokser pleier de å være roligere, og jeg har lyst å tro at dette innebærer en mer fokusert hund også... men jeg har ikke erfart å leve med voksen whippet enda), og trening i små, konsentrerte mengder er nok veien å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei

Som oppdretter av rasen så kan jeg fortelle at whippeten blir ofte valgt som en tilleggsrase. Og den er veldig fleksibel når det gjelder andre raser. Jeg har solgt whippet til noen som har to franske bulldog og det har gått strålende. Har ikke hørt om det har vært noe problem hos de ihvertfall :) Men hunder er jo så forskjellige så ingen garanti kan mann gi. Så lenge de Franske Bulldogene er trivelige så er det ikke noe problem. En whippet er svært tilpassningsdyktig og en allsidig hunderase:)) lykke til om det en gang skulle bli en whippet i huset. Jeg bare annbefaler rasen på det sterkeste.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...