Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund, to hund, femten hund?


SuperMarvin

Recommended Posts

Skrevet

Ja, valpesyken er vell ikke noe man kommer seg igjennom hundetiden uten?

Jeg har ivartfall tenkt mye fram og tilbake på å skaffe meg en hund nr. 2, og det veier såklart vekter på begge sider, siden jeg fremdeles sitter med bare 1.

Kan først ramse opp litt hva jeg har kommet fram til av for og imot: Det er vell her jeg hovedsakelig ønsker tips og ting jeg kanskje har glemt å tenke på.

+ Jeg skal gå vgs enda et år 60% så jeg har endel fri.

+ Min nåværende har selskap i en annen, når jeg driver med min andre hobby (ca 2 ettermiddager i uka).

+ Ingen store utgifter det neste året pga eier leilighet sammen samboeren min

+ fast forhold, andre parten deltar i hverdagen med hund.

+ tidspunkt, sommer føles mye enklere enn vinter og mye minusgrader og dotrening

+ overskudd og mye iver innen hundetrening, trenger aktivt og konkurrerer. Mye bra folk rundt meg som stiller opp.

+ hunden er "voksen" nok når jeg begynner på videre utdanning, renslig og kan være hjemme alene sammen andre hunden.

- Vi bpr i terasseleilighet, og har ikke egen hage

- vi må ut 4 dører, 3 trapper og 1 garasje før vi er ute = dotrening, er ikke bare trening for å gå på do, men kondisjonstrening og vasketrening av uhell på vei ut.

- student, valpen i seg selv blir en utgift, men utover det så bruker jeg stort sett penger kun på hobbyene mine og nødvendige ting.

- pass av hund i ferier. Foreldrene mine er glad i min nåværene, og passer gjerne han. å spørre om 2, kan bli mye.

Det er vell det jeg har tenkt litt fram og tilbake på fram til nå.

Det står i tillegg spørsmål om hvilket kjønn jeg vil ha. Nå har jeg hannhund som ikke kan avles på, så hannhund er vell mest praktisk uansett.

Rase så blir det vell Bc, men har også tenkt på aussie og kelpie. Aussien liker jeg godt, kelpie har jeg liten erfaring med annet enn at jeg har møtt noen herlige individer.

Jeg har med meg hunden stort sett over alt jeg kan, så rasevalg er ikke det jeg tenker mest på. Vi er aktive, også før vi fikk i hund, og trives godt med bc.

Hva tror dere?

Om den rette valpen dukker opp, skal man slå til? eller vente til man flytter og har tilgang på hage etc? Noen innspill?

Skrevet

Jeg har desverre ikke så mye å komme med, men jeg er i samme situasjon som deg for øyeblikket. Har 1 år igjen på vidergående men tar bare opp noen fag så er ikke mye på skolen. Jeg jobber utenom så det blir ofte lange dager. Bor i leilighet med samboer(som skal sier at er en utfordring til tider for jeg forstår meg ikke på mannfolk til tider :icon_confused: )

Har vell alle punktene som du har i for og imot listen din utenom det med lang vei ut for do trening. Jeg er usikker på hvordan ting vil bli når jeg begynner på universitetet, men valpen er da blitt litt mer voksen, renslig og vant med å være hjemme, men alikevell så bekymrer økonomien meg. Jeg skal ha tid til å jobb utenom skolen også og med skoledager som jeg ikke vet hvordan bli så vet jeg ikke om jeg klarer å ha utgifter med 2 hunder, leilighet og bil. Regner med å måtte selge bilen jeg da men synes det er bedre og ha noen kroner ekstra til å bruke på en hund, gå flere kurs ol. med han en å så vidt ha rådt til begge.

Jeg er VELDIG usikker på hva jeg skal men har nokk egentlig konkludert med at jeg tørr ikke skaffe meg hund nr. 2. Kan legge til at jeg har 1 times reise hver vei når jeg begynner på universitetet. Det å skaffe meg hund der et an grunnene er at jeg har typen som hjelper til både med det praktiske og økonomiske tørr jeg rett og slett ikke for jeg vil at jeg skal klare det selv hvis det blir nødvendig og heller ta hans help som et pluss. Måtte ha funnet meg en billiger leilighet hvis jeg skulle bodd alene men vil at jeg skal klare meg alene liksom med 2 hunder. MEN det gjelder MEG og jeg skal ikke si at du skal tenke sånn men jeg tørr ikke, men så har vi ikke bodd sammen lenge heller og det er jo en del utfordringer i starten så kanskje jeg tenker annerledes om en stund?!

Var sikkert ikke så mye fornuftig jeg hadde å komme med men jeg ønsker deg i hvert fall lykke til med valget. :)

Skrevet

jeg har vell tenkt litt i din rettning jeg også. jeg eller samboern har heldigvis ingen planer om å skille lag med det første (forlovet), og viss det skulle skje noe så kan jeg alltid flytte hjem til foreldrene mine i en periode til jeg finner jobb etc.

Økonomisk så stiller begge opp på hunden/hundene, men jeg må selv kjøpe hunden. Han er heldigvis av typen som er fleksibel, og glad i å ta med hunden på tur, løping, får gjerne bli med på jobb med han egang i blandt osv.

Jeg har alltid også stått for det å kjøpe når jeg vet selv at jeg er 100% sikker, men begynner å lure på om jeg kanskje tenker på formye?

bc'en jeg har nå er min første hund, og jeg har fått mye positive tilbakemeldinger på han, og det er kjempegøy så klart, så noe må jeg gjøre rett. Du sitter vell i samme situasjon som meg, om at ting kunne vært bra, og det kan fungere, men at det er småting som gjør at man venter. Men enn om den perfekte valp dukker opp? hadde du da sagt nei, om du hadde penger til egangsum+hverdagsøkonomien?

Skrevet

På minus-siden skriver du:

"- pass av hund i ferier. Foreldrene mine er glad i min nåværene, og passer gjerne han. å spørre om 2, kan bli mye. "

Det spørs jo helt hvor man velger å reise på ferie da ;) Hundene KAN være med på ferie!

Som eier av to hunder, kanskje man bør droppe syden-turene, og heller ta en bilferie i Norge og Sverige? Evt sørge for nok vaksiner osv og helsepass til hunden, og reise til feriemålet i Europa med bil slik at hundene kan være med?

Jeg pleide å synes at tanken på bilferie i Norge var noe av det mest gørrkjedelige som tenkes kan da jeg var yngre, og var lite villig til å gi opp noen sydenturer, så derfor skaffet jeg ikke hund heller i den alderen (20 + årene). Jeg vet ikke om det er likedan med deg mht hva slags reisemål du vil ha? :whistle: Men etter hvert som tiden har gått, så forandret jeg mening, og i dag syns jeg Norge/Sverige ferier er helt topp! :-)

Skrevet

Jeg fant egentlig ikke noen særlige fordeler me å kjøpe hund nr 2, annet enn at jeg trengte en ny hund hvis jeg vil drive me den sporten jeg ønsker. Gamlemor har ikke anleggene som trengs og begynner egentlig å bli gammel nok..

Så da ble det en hund til :P

Alle andre problemer tar jeg som de kommer ;)

Skrevet

jeg har vell tenkt litt i din rettning jeg også. jeg eller samboern har heldigvis ingen planer om å skille lag med det første (forlovet), og viss det skulle skje noe så kan jeg alltid flytte hjem til foreldrene mine i en periode til jeg finner jobb etc.

Økonomisk så stiller begge opp på hunden/hundene, men jeg må selv kjøpe hunden. Han er heldigvis av typen som er fleksibel, og glad i å ta med hunden på tur, løping, får gjerne bli med på jobb med han egang i blandt osv.

Jeg har alltid også stått for det å kjøpe når jeg vet selv at jeg er 100% sikker, men begynner å lure på om jeg kanskje tenker på formye?

bc'en jeg har nå er min første hund, og jeg har fått mye positive tilbakemeldinger på han, og det er kjempegøy så klart, så noe må jeg gjøre rett. Du sitter vell i samme situasjon som meg, om at ting kunne vært bra, og det kan fungere, men at det er småting som gjør at man venter. Men enn om den perfekte valp dukker opp? hadde du da sagt nei, om du hadde penger til egangsum+hverdagsøkonomien?

Hmmm jeg har egentlig allerede sakt nei til 2 hunder. En av de kunne godt ha vært den perfekte hund for meg for han var bare rålekker, var ivrig, stødig og akkurat en sånn hund jeg kunne tenkt meg til mitt bruk, men så var den allerede 6 mnd gammel jeg ville egentlig ha en tispe selv og jeg har innsett at det må bli en hannhund siden jeg har en fra før av.

Jeg har hatt lyst på valp etter en bestemt kombinasjon i over 1 år nå og endelig ble tispen drektig og valpene kommer om 1 ukes tid. Jeg har SÅÅÅÅ lyst på en liten krabat og har fått beskjed mange ganger om at hvis jeg vil ha så skal jeg få den jeg vil. Men er det rett tidspunkt? Jeg er sååå usikker og vet ikke helt va jeg skal gjøre, men har egentlig bestemt meg for at det ikke blir ny hund på meg enda men hvem vet når jeg går å besøker dem? :)

Skrevet

Jeg har to hunder nå, og ser bare positive sider med det!

Greit, det er litt vanskeligere å finne noen å passe og det er en større utgift med fôr og nødvendig utstyr til hver enkelt hund.

Ellers kan jeg ramse opp de positive sidene:

- Hundene aktiverer seg MYE selv (de aktiverer seg mye mer selv på tur og i hagen, samt inne)

- Hunden min ble mye roligere generelt, samt at han ble mye mindre opptatt av andre hunder.

- Er dere to , så er det ofte en fordel å ha en hund hver på trening osv.

- Hundene lærer utrolig mye av hverandre, min yngste har lært så mye av den eldre at jeg har nesten ikke trengt å lære han noe selv utenom innen AG, osv. (Dogåing f.eks)

- Er de hjemme alene har de selskap av hverandre.

Dette er bare det jeg kommer på i farten..:)

Ellers er en av mine en aussie (så du vurderte rasen), og jeg må bare få anbefale rasen!

Men vær nøye hvor du får tak i en, mange linjer er det mye innavl i pluss at de har ikke vært nøye med å ikke avle på dyr med helseproblemer (HD, osv), da det har vært få individer å avle på, så pass på det. Vil anbefale å kjøpe fra Leading Angel's i Danmark, de har flotte linjer og gode hunder.

Aussien (tar utgangspunkt i min) er en mildere rase enn f.eks BC og Belgisk Fårehund (som jeg også har), men den har likevel utrolig arbeidsvilje og drifter, men har samtidig en "av"-knapp som jeg sjeldent har sett maken til.

Han kan (og vil) bli brukt til alt, vi trener aktivt agility, LP og spor, og han er med på ALT han blir tatt med på :-) Vi har han med overalt, og han er utrolig tilpasningsdyktig. Han er frempå og veldig glad i både folk og hunder, har aldri vist agressive tegn til verken mennesker og hunder.

Lykke til!

Skrevet

Hei!

Har rotet frem noen gamle tråder om det å ha to eller flere hunder kontra det å ha en. Kanskje du finner noe interessant der?

Noen som kan fortelle litt om fordeler/ulemper ved å ha 2 hunder i hus?

Fordeler med to eller flere hunder

http://hundesonen.no/forum/topic/40196-hvorfor-har-du-2-eller-flere-hunder/Hvorfor har du 2 eller flere hunder?

Hund nr.2

Hvor mange hunder har du? Fordeler og ulemper

Fordeler/ulemper med å ha 2 hunder

Å ha to hunder, hvordan er det egentlig?

Når anskaffe hund nr. 2?

Èn eller flere hunder? Hvorfor eller hvorfor ikke?

Ellers finner du sikkert tråder om hvordan det er å være student med hund/valp om det skulle bli aktuelt siden.

Jeg synes at to er "mer å ta i, mer å være glad i" :D, men det ER selvsagt lurt å tenke skikkelig over det før man går til anskaffelse av nummer to.

Skrevet

takk for mange (bare) gode innspill :D setter stor pris på det.

Jeg har passet en aussie endel siste året, en som har både gjeting og vokt i seg, og en ellers kanskje ikke perfekt hund, men jeg digget henne helt klart. Vokt delen passet ikke så bra, pga boplassen enest, men blir det sin egen, så er det helt klart noe jeg vil ha fokus på om det blir aussie.

Jeg vil gjerne ha en hund med masse energi. Det er vell også litt hvorfor jeg vil ha en til, jeg synes min nåværende bc kunne hatt enda mer energi, og han er fra brukslinjer(akersborg)og er generelt superglad i hunder som vil være med på alt hele tia.

Samboern trener ikke hund, men han aktiviserer i hverdagen. Fordelen jeg ser med 2 på trening, er trene en, slippe pause når man trener nr 2, osv..

Så jeg vet egentlig ikke. Jeg har ingen store grunner til å IKKE skaffe nr. 2 annet enn dotrening blir mye løping første tia kombinert med vaksing av fellesgang osv:P

Mer om rase: jeg kjenner mange aussier, og noen liker jeg, andre ikke fult så godt, liker aussier av typen som heller mot bc har jeg funnet ut. Bc har jeg en oppdretter i tyskland som jeg har lyst å se på.

Konklusjon: kjør på viss jeg finner den rette valpen? eller vente?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...