Nala problematikk!

[madam mim]

Jeg syntes dette er veldig trist for Nala! ..Og får igrunn helt vondt inni meg når folk begynner å snakke om å avlive henne. Hun er ennå ung, og har hele livet foran seg. Jeg tror ikke det skal så mye til for å sette Nala på "rett spor" igjen. Hun trenger aktivisering, kjærlighet, trygge omgivelser og ikke minst masse tålmodighet. Hun er trossalt en blanding av en del aktive og krevende raser - noe du visste når du kjøpte henne, Stine.

Det er tydelig at Nala har en form for seperasjonsangst - og ettersom jeg har forstått, så kommer "utbruddene" hennes når hun er alene. Da må dette jobbes med! ...Gi henne positive forsterkninger, og ikke forvent for mye av hunden med det første. En valp som det stilles for store krav til, som ikke får utfolde seg og være en valp - kan fort bli en "problemhund" til slutt.

Jeg skjønner at du ikke har mulighet til å gi henne denne aktiviseringen, treningen og tålmodigheten nå, og derfor så gjør du det riktige ved å omplassere henne. Håper du finner et flott hjem til henne, hvor hun vil trives - og de nye eierne vil trives med henne. Kanskje du kan finne folk som driver aktivt med hundesport. Eventuelt jakt? Bare en tanke Lykke til!

Dette er det vel ingen her på Sonen som betviler. Men finner TS de som du skisserer? Hvor sannsynlig er det? Hvor stor er ikke sjansen for at Nala skal bli en kasteball?

[Djervekvinnen]

Veldig kjip situasjon.. Jeg er ingen fan av å sende hunder hit og dit, og spesiellt hvis de har problemer. Hunden i seg selv har det nok ikke så bra pga disse adferdsproblemene (understimulert, bæsjer inne, stress etc) Det er veldig vanskelig å finne kompetente folk til slike hunder, og da må man gjerne ha god tid også. Å sende hunden til et omplasseringssenter er bare et nytt kast som igjen fører til enda ett kast. Det kan gå, men jeg personlig er ingen fan. Det får være grenser på hvor mye man skal styre for en hund.

Så jeg ville nok ha valgt avlivning. Sånn ut ifra slik jeg ser saken i mine øyne. Kjenner ikke deltajert historie om denne hunden, eller har møtt den så kan jo egentlig ikke si noe bastant om denne. (derfor går jeg ut ifra det jeg har lest)

[Quintinus]

Jeg hadde ihvertfall ikke gitt opp! Det finnes alltid noen der ute... Om man ikke finner dem selv, kan man få hjelp til å finne dem. Som f.eks via omplasseringssenter.

Ta kontakt med SPCA Hordaland/Bergen og Fant. Jeg vet også om en dame som driver omplassering på østlandet (mener jeg), de heter Ruff hundepass og omplassering...

Jeg personlig hadde ikke gått for avliving i denne situasjonen.. Det er jo ikke slik at hunden angriper barn, har store psykiske problemer osv. Hun bæsjer inne, liker ikke å være alene, og kan være vrang. Men det er jo min mening.

[pippin]

Siden du nå har fått henne ville jeg sett om hun fortsatte denne bæsjeoppførselen hjemme hos deg. I samme slengen så er det dumt at du ikke har spurt de forrige om du kunne fått kommet hjem til dem en tur for å eventulet lukte eller se om du finner noe spor av denne bæsjingen.. Hun hadde jo "ødelagt" et helt rom..? Men jeg føler på meg at det hadde du sikkert ikke fått lov til.. :rolleyes2:

Jeg ville prøvd en siste gang å omplassere, men da må finnannonsen være GRUNDIG. Hvor du forteller at du bare vil ha kontakt med folk som har lang erfaring, gjerne med problemhunder. Ikke en vanlig familie som vil ha en fin hund..!

Hvis ikke ville jag avlivet, selv om det er utrolig synd fordi hun er så ung, og jeg føler at Nala bare er frustrert og har blitt misforstått en del.

Dette er selvfølgelig skikkelig synd..!

[Marianne&Java]

Jeg hadde ihvertfall ikke gitt opp! Det finnes alltid noen der ute... Om man ikke finner dem selv, kan man få hjelp til å finne dem. Som f.eks via omplasseringssenter.

Ta kontakt med SPCA Hordaland/Bergen og Fant. Jeg vet også om en dame som driver omplassering på østlandet (mener jeg), de heter Ruff hundepass og omplassering...

Jeg personlig hadde ikke gått for avliving i denne situasjonen.. Det er jo ikke slik at hunden angriper barn, har store psykiske problemer osv. Hun bæsjer inne, liker ikke å være alene, og kan være vrang. Men det er jo min mening.

Men er ikke egentlig det viktigste at hunden har det bra? Tror ikke en hund som sliter på den måten har det særlig bra, og med en liten sjanse for at man kan finne et nytt, stabilt hjem til henne som er kompetente nok til å ville jobbe (og ikke minst, klare det) med henne.. Seigpining spør du meg...

Ville du tatt til deg en slik hund?

En død hund har det bra i den forstand at den ikke "pines" mer... Det høres vel ganske brutalt ut, men det er sant.

Det er veldig synd for hunden såklart...

[Quintinus]

Ja, jeg ville tatt til meg en slik hund så lenge jeg visste at jeg hadde kompetanse nok til å få henne på rett spor igjen. Men den kompetansen har ikke jeg - og kan derfor ikke ta henne til meg. Men det finnes folk der ute med den kompetansen...

[Red Merle]

Jeg hadde ihvertfall ikke gitt opp! Det finnes alltid noen der ute... Om man ikke finner dem selv, kan man få hjelp til å finne dem. Som f.eks via omplasseringssenter.

Ta kontakt med SPCA Hordaland/Bergen og Fant. Jeg vet også om en dame som driver omplassering på østlandet (mener jeg), de heter Ruff hundepass og omplassering...

Jeg personlig hadde ikke gått for avliving i denne situasjonen.. Det er jo ikke slik at hunden angriper barn, har store psykiske problemer osv. Hun bæsjer inne, liker ikke å være alene, og kan være vrang. Men det er jo min mening.

Singneres

Synes det er for j***lig at det taes så lett på dette med avlivning...

[Marianne&Java]

Jeg tror at hvis man har hatt en problemhund tidligere og derfor også har erfaring med det, ønsker man ikke å ta til seg en slik hund igjen frivillig. Det finnes så klart alltid unntak, men igjen, jeg tror det kan bli vanskelig å finne noen som er kompetente og som ønsker å ta på seg jobben...

Men folk skal selvfølgelig få lov til å mene noe annet enn meg.

[tm100021]

Mye mye heller avlive enn at hunden blir kasteball de neste 10 årene.

[MarieR]

Singneres

Synes det er for j***lig at det taes så lett på dette med avlivning...

Det er vel ingen her som tar lett på avlivning, men mange mener avliving er et bedre alternativ enn omplassering, fordi det skal mye til å finne en eier som er villig til å ta en slik hund, og som har kompetanse til å ta en slik hund. Slik situasjonen er nå, og har vært for det meste av hundens liv, har ikke hunden det bra. Det er store sjanser for at hun ender som kasteball, og hun trenger en stabil, trygg, aktiv hverdag hvor hun får alt hun trenger av mosjon og trening NÅ.

[Red Merle]

Det er vel ingen her som tar lett på avlivning, men mange mener avliving er et bedre alternativ enn omplassering, fordi det skal mye til å finne en eier som er villig til å ta en slik hund, og som har kompetanse til å ta en slik hund. Slik situasjonen er nå, og har vært for det meste av hundens liv, har ikke hunden det bra. Det er store sjanser for at hun ender som kasteball, og hun trenger en stabil, trygg, aktiv hverdag hvor hun får alt hun trenger av mosjon og trening NÅ.

Finnes da omplasserings organisasjoner som kan plassere bikkja i et fosterhjem med kompetente folk?

Om om bikkja ikke fungerer, nei da blir den vel avlivet, men da fikk den en sjanse, hos noen som kan hund.

Kanskje bikkja hadde passet som uteboende trekkhund eller noe lingnende?

[Quintinus]

Hun trenger ikke å bli en kasteball.... Før avliving ville jeg ihvertfall oppsøkt atferdsspesialister som kunne vurdert henne. Er det egentlig så ille som man skal ha det til? Jenten trenger kanskje bare aktivisering og å bli forstått. For min del ville fagfolk vært en del av prosessen før en eventuell avliving. Det er jo trossalt snakk om et liv.

[Enits]

Hun trenger ikke å bli en kasteball.... Før avliving ville jeg ihvertfall oppsøkt atferdsspesialister som kunne vurdert henne. Er det egentlig så ille som man skal ha det til? Jenten trenger kanskje bare aktivisering og å bli forstått. For min del ville fagfolk vært en del av prosessen før en eventuell avliving. Det er jo trossalt snakk om et liv.

de har hatt konsultasjon med adferdsspesielist, og de bare ristet på hodet og sa no go..

[Quintinus]

de har hatt konsultasjon med adferdsspesielist, og de bare ristet på hodet og sa no go..

Hvem er "de"?

[Aya]

Som jeg har sagt tidligere Enits: jeg tror ikke hverken din eller Nalas situasjon er såpass mye forandret på halvannen måned at det vil gå bedre med dere to nå. Jeg ville valgt å oppsøke et omplasseringssenter og snakke med de, og dersom det ikke er en mulighet, så ville jeg vurdert avliving. Jeg tror det er en fordel om du får hjelp til å finne et nytt hjem til henne, dersom hun skal i et nytt hjem.

[Enits]

Hvem er "de"?

De som hadde henne frem til idag.

[Quintinus]

Unnskyld meg - men det tviler jeg faktisk på... Hvorfor har det ikke blitt nevnt tidligere?

[Gjest]

Til dere som sier man tar for lett på avlivning : jeg regner med dere stiller opp som krisehjem og "behandler" bikkja for atferdsprobleme sine da?

It kind of sucks, men et liv som kasteball er og blir kjipt for bikkjer...

[Enits]

Unnskyld meg - men det tviler jeg faktisk på... Hvorfor har det ikke blitt nevnt tidligere?

Fordi jeg fikk vite det når jeg fikk nala, og har ikke tenkt mer på det.

[Anette]

Hvem er "de"?

Vet du hva? Den hunden har vært igjennom mye og har hatt mange problemer både hos Enits og tydeligvis fått noen nye og kastet vekk noen gamle hos de "eierne". Hun har mange og store problemer og trenger nok å være hos noen som er der 24/7 og gir hunden alt den trenger på alle måter.

Hvor mange har så mye tid til overs? Jeg har selv en hund med problemer mange ville ha avlivd og det har vært til vurdering flere ganger. Og noen ganger kunne jeg ønske vi hadde for alle problemene og bekymringene og alt stresset gjør at hundeholdet ikke blir noe ideelt og det gjør det slitsomt.

Så faktisk for Nala sin egen del tror jeg hun har det best med å slippe, det kreves noen med stort pågangsmot, masse tolmodighet og tid og ikke minst rom til å ta over henne og prøve å få henne til en ordentlig hund igjen. Men det kan jo også hende ikke det vil hjelpe med tanke på hvor krevende blanding det er.

Så hva er best, at hunden får sove stille og rolig inn med Enits eller at den får et liv som en mulig kasteball, få det vondt og slite psykisk og fysisk med stress og plager.

Jeg ser saken fra en litt annen side sidne jeg har en problemhund selv og kjenner på meg innerst inne at det ikke er verdt det selvom vi har mange gode dager. Selv har jeg tatt imot hunder til krisehjem og hjulpet de til å få et bedre liv, men jeg ville faktisk ikke tatt inn Nala hos meg om jeg kunne pga det ville kreve mer tid enn jeg har til rådighet og bety at jeg må sette mine 2 andre hunder til sides og bare fokusere på henne og legge ting til rette rundt hun.

[Red Merle]

Okei, men hva er egentlig problemet til denne bikkja da? Seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling og ?

Jeg følger ikke med i akkurat nå tråden, som om det står noe om det der, så har iallefall ikke jeg sett det. Sånn sett kan jeg ikke si at jeg vet alt om saken heller, så jeg kan jo bare uttale meg utifra denne tråden. Og her virker det som at problemet til bikkja er seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling.. Rett og slett virker den understimulert. Ting som rett og slett kan trenes vekk i de rette hender.

[Quintinus]

Vet du hva? Den hunden har vært igjennom mye og har hatt mange problemer både hos Enits og tydeligvis fått noen nye og kastet vekk noen gamle hos de "eierne". Hun har mange og store problemer og trenger nok å være hos noen som er der 24/7 og gir hunden alt den trenger på alle måter.

Hvor mange har så mye tid til overs? Jeg har selv en hund med problemer mange ville ha avlivd og det har vært til vurdering flere ganger. Og noen ganger kunne jeg ønske vi hadde for alle problemene og bekymringene og alt stresset gjør at hundeholdet ikke blir noe ideelt og det gjør det slitsomt.

Så faktisk for Nala sin egen del tror jeg hun har det best med å slippe, det kreves noen med stort pågangsmot, masse tolmodighet og tid og ikke minst rom til å ta over henne og prøve å få henne til en ordentlig hund igjen. Men det kan jo også hende ikke det vil hjelpe med tanke på hvor krevende blanding det er.

Så hva er best, at hunden får sove stille og rolig inn med Enits eller at den får et liv som en mulig kasteball, få det vondt og slite psykisk og fysisk med stress og plager.

Jeg ser saken fra en litt annen side sidne jeg har en problemhund selv og kjenner på meg innerst inne at det ikke er verdt det selvom vi har mange gode dager. Selv har jeg tatt imot hunder til krisehjem og hjulpet de til å få et bedre liv, men jeg ville faktisk ikke tatt inn Nala hos meg om jeg kunne pga det ville kreve mer tid enn jeg har til rådighet og bety at jeg må sette mine 2 andre hunder til sides og bare fokusere på henne og legge ting til rette rundt hun.

Selvom du ikke har kompetanse til å ta til deg Nala - så er det kanskje noen andre som har det. Noen andre som ikke har hund lengre, men som likevell har gode kunnskaper om hund og hvordan dem skal takle en "problemhund". Jeg vet om flere problemhunder (med liknende problemer som Nala), som har blitt omplassert via omplasseringshjem, og endt opp som friske og lykkelige individer. De har sine feil de også, men de feilene er blitt bare bagateller i forhold til før.

[ida]

Hvilken atferdsspesialist har hun vært hos? Hva er det med atferden hennes som gjorde at denne spesialisten sa "no go" (regner med at det skulle bety at bikkja var håpløs)? Hva er det med denne hunden som gjør at ingen vil ha henne?

[Enits]

hun har begynt å vise aggressive tendenser, knurring, flekking av tenner og glefsing ovenfor "lederpersonen" altså den som har høyest rang. Hun er urenslig, ødelegger ting med vilje og ypper. Hun er i det nye hjemmet ikke vært understimulert og har hatt perfekte leveforhold. Men det har bare ikke fungert.

Jeg tror uansett jeg ikke kommer til å ville ta sjansen på at hun skal bli en kasteball, for det er sannsynligheten for stor, og hun fortjener ikke det.

[MarieR]

Finnes da omplasserings organisasjoner som kan plassere bikkja i et fosterhjem med kompetente folk?

Om om bikkja ikke fungerer, nei da blir den vel avlivet, men da fikk den en sjanse, hos noen som kan hund.

Kanskje bikkja hadde passet som uteboende trekkhund eller noe lingnende?

For meg ville et slik omplasseringsorganisasjon aldri vært et alternativ, fordi jeg har inntrykk av at det er svært sjelden riktig hund kommer til riktig eier. Jeg har fulgt en del hunder gjennom blant annet den omplasseringstjenesten det ble linket til tidligere i tråden, og har sett en svært tydelig trend i at hunder med problemadferd av forskjellig slag ofte kommer tilbake for omplassering flere ganger. Det er en løsning jeg aldri hadde ønsket for min hund. Dessuten hadde jeg ikke klart å la noen andre ta over ansvaret for hvor hunden min havner. Min hund - mitt ansvar. Alltid.