Nala problematikk!

[Marianne&Java]

Jeg tror at hvis man har hatt en problemhund tidligere og derfor også har erfaring med det, ønsker man ikke å ta til seg en slik hund igjen frivillig. Det finnes så klart alltid unntak, men igjen, jeg tror det kan bli vanskelig å finne noen som er kompetente og som ønsker å ta på seg jobben...

Men folk skal selvfølgelig få lov til å mene noe annet enn meg.

[tm100021]

Mye mye heller avlive enn at hunden blir kasteball de neste 10 årene.

[MarieR]

Singneres

Synes det er for j***lig at det taes så lett på dette med avlivning...

Det er vel ingen her som tar lett på avlivning, men mange mener avliving er et bedre alternativ enn omplassering, fordi det skal mye til å finne en eier som er villig til å ta en slik hund, og som har kompetanse til å ta en slik hund. Slik situasjonen er nå, og har vært for det meste av hundens liv, har ikke hunden det bra. Det er store sjanser for at hun ender som kasteball, og hun trenger en stabil, trygg, aktiv hverdag hvor hun får alt hun trenger av mosjon og trening NÅ.

[Red Merle]

Det er vel ingen her som tar lett på avlivning, men mange mener avliving er et bedre alternativ enn omplassering, fordi det skal mye til å finne en eier som er villig til å ta en slik hund, og som har kompetanse til å ta en slik hund. Slik situasjonen er nå, og har vært for det meste av hundens liv, har ikke hunden det bra. Det er store sjanser for at hun ender som kasteball, og hun trenger en stabil, trygg, aktiv hverdag hvor hun får alt hun trenger av mosjon og trening NÅ.

Finnes da omplasserings organisasjoner som kan plassere bikkja i et fosterhjem med kompetente folk?

Om om bikkja ikke fungerer, nei da blir den vel avlivet, men da fikk den en sjanse, hos noen som kan hund.

Kanskje bikkja hadde passet som uteboende trekkhund eller noe lingnende?

[Quintinus]

Hun trenger ikke å bli en kasteball.... Før avliving ville jeg ihvertfall oppsøkt atferdsspesialister som kunne vurdert henne. Er det egentlig så ille som man skal ha det til? Jenten trenger kanskje bare aktivisering og å bli forstått. For min del ville fagfolk vært en del av prosessen før en eventuell avliving. Det er jo trossalt snakk om et liv.

[Enits]

Hun trenger ikke å bli en kasteball.... Før avliving ville jeg ihvertfall oppsøkt atferdsspesialister som kunne vurdert henne. Er det egentlig så ille som man skal ha det til? Jenten trenger kanskje bare aktivisering og å bli forstått. For min del ville fagfolk vært en del av prosessen før en eventuell avliving. Det er jo trossalt snakk om et liv.

de har hatt konsultasjon med adferdsspesielist, og de bare ristet på hodet og sa no go..

[Quintinus]

de har hatt konsultasjon med adferdsspesielist, og de bare ristet på hodet og sa no go..

Hvem er "de"?

[Aya]

Som jeg har sagt tidligere Enits: jeg tror ikke hverken din eller Nalas situasjon er såpass mye forandret på halvannen måned at det vil gå bedre med dere to nå. Jeg ville valgt å oppsøke et omplasseringssenter og snakke med de, og dersom det ikke er en mulighet, så ville jeg vurdert avliving. Jeg tror det er en fordel om du får hjelp til å finne et nytt hjem til henne, dersom hun skal i et nytt hjem.

[Enits]

Hvem er "de"?

De som hadde henne frem til idag.

[Quintinus]

Unnskyld meg - men det tviler jeg faktisk på... Hvorfor har det ikke blitt nevnt tidligere?

[Gjest]

Til dere som sier man tar for lett på avlivning : jeg regner med dere stiller opp som krisehjem og "behandler" bikkja for atferdsprobleme sine da?

It kind of sucks, men et liv som kasteball er og blir kjipt for bikkjer...

[Enits]

Unnskyld meg - men det tviler jeg faktisk på... Hvorfor har det ikke blitt nevnt tidligere?

Fordi jeg fikk vite det når jeg fikk nala, og har ikke tenkt mer på det.

[Anette]

Hvem er "de"?

Vet du hva? Den hunden har vært igjennom mye og har hatt mange problemer både hos Enits og tydeligvis fått noen nye og kastet vekk noen gamle hos de "eierne". Hun har mange og store problemer og trenger nok å være hos noen som er der 24/7 og gir hunden alt den trenger på alle måter.

Hvor mange har så mye tid til overs? Jeg har selv en hund med problemer mange ville ha avlivd og det har vært til vurdering flere ganger. Og noen ganger kunne jeg ønske vi hadde for alle problemene og bekymringene og alt stresset gjør at hundeholdet ikke blir noe ideelt og det gjør det slitsomt.

Så faktisk for Nala sin egen del tror jeg hun har det best med å slippe, det kreves noen med stort pågangsmot, masse tolmodighet og tid og ikke minst rom til å ta over henne og prøve å få henne til en ordentlig hund igjen. Men det kan jo også hende ikke det vil hjelpe med tanke på hvor krevende blanding det er.

Så hva er best, at hunden får sove stille og rolig inn med Enits eller at den får et liv som en mulig kasteball, få det vondt og slite psykisk og fysisk med stress og plager.

Jeg ser saken fra en litt annen side sidne jeg har en problemhund selv og kjenner på meg innerst inne at det ikke er verdt det selvom vi har mange gode dager. Selv har jeg tatt imot hunder til krisehjem og hjulpet de til å få et bedre liv, men jeg ville faktisk ikke tatt inn Nala hos meg om jeg kunne pga det ville kreve mer tid enn jeg har til rådighet og bety at jeg må sette mine 2 andre hunder til sides og bare fokusere på henne og legge ting til rette rundt hun.

[Red Merle]

Okei, men hva er egentlig problemet til denne bikkja da? Seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling og ?

Jeg følger ikke med i akkurat nå tråden, som om det står noe om det der, så har iallefall ikke jeg sett det. Sånn sett kan jeg ikke si at jeg vet alt om saken heller, så jeg kan jo bare uttale meg utifra denne tråden. Og her virker det som at problemet til bikkja er seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling.. Rett og slett virker den understimulert. Ting som rett og slett kan trenes vekk i de rette hender.

[Quintinus]

Vet du hva? Den hunden har vært igjennom mye og har hatt mange problemer både hos Enits og tydeligvis fått noen nye og kastet vekk noen gamle hos de "eierne". Hun har mange og store problemer og trenger nok å være hos noen som er der 24/7 og gir hunden alt den trenger på alle måter.

Hvor mange har så mye tid til overs? Jeg har selv en hund med problemer mange ville ha avlivd og det har vært til vurdering flere ganger. Og noen ganger kunne jeg ønske vi hadde for alle problemene og bekymringene og alt stresset gjør at hundeholdet ikke blir noe ideelt og det gjør det slitsomt.

Så faktisk for Nala sin egen del tror jeg hun har det best med å slippe, det kreves noen med stort pågangsmot, masse tolmodighet og tid og ikke minst rom til å ta over henne og prøve å få henne til en ordentlig hund igjen. Men det kan jo også hende ikke det vil hjelpe med tanke på hvor krevende blanding det er.

Så hva er best, at hunden får sove stille og rolig inn med Enits eller at den får et liv som en mulig kasteball, få det vondt og slite psykisk og fysisk med stress og plager.

Jeg ser saken fra en litt annen side sidne jeg har en problemhund selv og kjenner på meg innerst inne at det ikke er verdt det selvom vi har mange gode dager. Selv har jeg tatt imot hunder til krisehjem og hjulpet de til å få et bedre liv, men jeg ville faktisk ikke tatt inn Nala hos meg om jeg kunne pga det ville kreve mer tid enn jeg har til rådighet og bety at jeg må sette mine 2 andre hunder til sides og bare fokusere på henne og legge ting til rette rundt hun.

Selvom du ikke har kompetanse til å ta til deg Nala - så er det kanskje noen andre som har det. Noen andre som ikke har hund lengre, men som likevell har gode kunnskaper om hund og hvordan dem skal takle en "problemhund". Jeg vet om flere problemhunder (med liknende problemer som Nala), som har blitt omplassert via omplasseringshjem, og endt opp som friske og lykkelige individer. De har sine feil de også, men de feilene er blitt bare bagateller i forhold til før.

[ida]

Hvilken atferdsspesialist har hun vært hos? Hva er det med atferden hennes som gjorde at denne spesialisten sa "no go" (regner med at det skulle bety at bikkja var håpløs)? Hva er det med denne hunden som gjør at ingen vil ha henne?

[Enits]

hun har begynt å vise aggressive tendenser, knurring, flekking av tenner og glefsing ovenfor "lederpersonen" altså den som har høyest rang. Hun er urenslig, ødelegger ting med vilje og ypper. Hun er i det nye hjemmet ikke vært understimulert og har hatt perfekte leveforhold. Men det har bare ikke fungert.

Jeg tror uansett jeg ikke kommer til å ville ta sjansen på at hun skal bli en kasteball, for det er sannsynligheten for stor, og hun fortjener ikke det.

[MarieR]

Finnes da omplasserings organisasjoner som kan plassere bikkja i et fosterhjem med kompetente folk?

Om om bikkja ikke fungerer, nei da blir den vel avlivet, men da fikk den en sjanse, hos noen som kan hund.

Kanskje bikkja hadde passet som uteboende trekkhund eller noe lingnende?

For meg ville et slik omplasseringsorganisasjon aldri vært et alternativ, fordi jeg har inntrykk av at det er svært sjelden riktig hund kommer til riktig eier. Jeg har fulgt en del hunder gjennom blant annet den omplasseringstjenesten det ble linket til tidligere i tråden, og har sett en svært tydelig trend i at hunder med problemadferd av forskjellig slag ofte kommer tilbake for omplassering flere ganger. Det er en løsning jeg aldri hadde ønsket for min hund. Dessuten hadde jeg ikke klart å la noen andre ta over ansvaret for hvor hunden min havner. Min hund - mitt ansvar. Alltid.

[Quintinus]

hun har begynt å vise aggressive tendenser, knurring, flekking av tenner og glefsing ovenfor "lederpersonen" altså den som har høyest rang. Hun er urenslig, ødelegger ting med vilje og ypper. Hun er i det nye hjemmet ikke vært understimulert og har hatt perfekte leveforhold. Men det har bare ikke fungert.

Jeg tror uansett jeg ikke kommer til å ville ta sjansen på at hun skal bli en kasteball, for det er sannsynligheten for stor, og hun fortjener ikke det.

Du har jo tydeligvis allerede bestemt deg for at hun skal avlives...

[Anette]

Okei, men hva er egentlig problemet til denne bikkja da? Seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling og ?

Jeg følger ikke med i akkurat nå tråden, som om det står noe om det der, så har iallefall ikke jeg sett det. Sånn sett kan jeg ikke si at jeg vet alt om saken heller, så jeg kan jo bare uttale meg utifra denne tråden. Og her virker det som at problemet til bikkja er seperasjons angst, urenslighet og usikker blølling.. Rett og slett virker den understimulert. Ting som rett og slett kan trenes vekk i de rette hender.

Hun var understimulert hos Enits. Kom til et par som trimmet mye ol.

Problemer er total herping av gang, bryte seg ut av bur, spise ting, tisse inne, bæsje inne, rulle seg i bæsjen, knurre, glefse. Det er det jeg husker i farta. Men som enits sier har hun jo ikke oppfært seg ille når hun var med den andre hunden i huset og de ble sett til at de var rolige etc.

Så det er en god blanding med ting ute å går, mye henger nok sammen.

Charliotte:

Pek til noen som kan da, hvis du hele tiden sier noen der ute har tid viljestyrk og alt til å ta seg av henne, pek til noen eksempler enn å bare komme med det kan fungere prat. Det hjelper ingen akkurat nå.

Fokuset hva er best for Nala, dette kan ikke skje om et halvt år, det må skje ganske fort at hun enten får et nytt sted å bo eller blir avlivd. Og desverre tipper jeg hun blir en kasteball, med tanke på hvor bra familien hun var hos virket på forhånd og hvordan Nala var hos de etc.

Enig med MarieR: selvom man kommer til omplasseringshjem kan man bli kasteball og kasteball. Jeg ville ikke hatt det på samvittigheten min.

[Gjest]

Charliotte:

Pek til noen som kan da, hvis du hele tiden sier noen der ute har tid viljestyrk og alt til å ta seg av henne, pek til noen eksempler enn å bare komme med det kan fungere prat. Det hjelper ingen akkurat nå.

Spot on

[Guest 2ne]

Ja, jeg ville tatt til meg en slik hund så lenge jeg visste at jeg hadde kompetanse nok til å få henne på rett spor igjen. Men den kompetansen har ikke jeg - og kan derfor ikke ta henne til meg. Men det finnes folk der ute med den kompetansen...

Problemet er at folk med den kompetansen svært ofte ikke vil ha sånne hunder, fordi vi veit hvor mye jobb det er. Og jeg sier meg enig med Kangerlussuaq her:

Til dere som sier man tar for lett på avlivning : jeg regner med dere stiller opp som krisehjem og "behandler" bikkja for atferdsprobleme sine da?

It kind of sucks, men et liv som kasteball er og blir kjipt for bikkjer...

Dere bor jo begge i Bergen, Charliotte, da passer vel du Nala i disse to ukene Enits skal være bortreist da? Siden den bare trenger litt kjærlighet, aktivisering og forståelse? Lett som en plett det, vel?

[Red Merle]

hun har begynt å vise aggressive tendenser, knurring, flekking av tenner og glefsing ovenfor "lederpersonen" altså den som har høyest rang. Hun er urenslig, ødelegger ting med vilje og ypper. Hun er i det nye hjemmet ikke vært understimulert og har hatt perfekte leveforhold. Men det har bare ikke fungert.

Jeg tror uansett jeg ikke kommer til å ville ta sjansen på at hun skal bli en kasteball, for det er sannsynligheten for stor, og hun fortjener ikke det.

Så hun er trent med 'lederskaps teorier' da? Om det er sånn jeg ser for meg, er det ikke rart om bikkja reagerer sånn. Inget menneske kan være leder/høyset i rang ovenfor en hund. Det er til en viss grad umulig. Hunder gjør det som lønner seg for dem, kanskje hun føler at det lønner seg å være idiot? Men det er din hund, så du bestemmer. Jeg har hatt problem hund selv, som ble avlivet i ung alder. Og det er j***lig.Jeg omplasserte ikke denne hunden. Den hadde langt større atferdsproblemer enn din hund. Derfor synes jeg det er å ta hardt i når det gjelder avlivning av din hund.

Er vel fare for å bli halshugd nå..

For meg ville et slik omplasseringsorganisasjon aldri vært et alternativ, fordi jeg har inntrykk av at det er svært sjelden riktig hund kommer til riktig eier. Jeg har fulgt en del hunder gjennom blant annet den omplasseringstjenesten det ble linket til tidligere i tråden, og har sett en svært tydelig trend i at hunder med problemadferd av forskjellig slag ofte kommer tilbake for omplassering flere ganger. Det er en løsning jeg aldri hadde ønsket for min hund. Dessuten hadde jeg ikke klart å la noen andre ta over ansvaret for hvor hunden min havner. Min hund - mitt ansvar. Alltid.

Nei da så. Men synes alikevel avlivning er litt vel drastisk. Finnes helt sikkert noen som er kompetente nok til å ha henne. Kanskje denne hunden ikke er egnet til å være familie hund, kanskje den passer bedre til en annen type hundehold.. Hva vet vel jeg.

[Quintinus]

Charliotte:

Pek til noen som kan da, hvis du hele tiden sier noen der ute har tid viljestyrk og alt til å ta seg av henne, pek til noen eksempler enn å bare komme med det kan fungere prat. Det hjelper ingen akkurat nå.

Jeg sier bare at slike hunder har blitt "reddet" før - og kan reddes igjen... Det gjelder bare å finne de riktige personene - som også har blitt funnet før. Gjør en innsats for hunden, isteden for å ta "letteste" utvei.

Nå melder jeg meg ut, for jeg kjenner at jeg bare blir frustrert og lei meg av dette. Jeg har truffet Nala før, og klarer ikke å se for meg at den flotte hunden skal bli avlivet pga. usikkerhet og seperasjonsangst!

Takk for meg...

[ida]

Har hun bitt? Hvordan blir hun møtt når hun "ypper"? Hvordan vet dere hvem hun definerer som leder? Kan det være at hun er en unghund som prøver ut grenser? Alle mine hunder har prøvd å knurre ved matskålen, flekke tenner når jeg har ønsket plassen deres i sofaen eller senga, vært iddioter i ulke sammenhenger. Alt dette er jo helt normalt for unge hunder å gjøre. Men når de blir måkt ned fra sofaen, må rygge tilbake på tur, matskålen forsvinner til hunden sitter pent etc., så lærer hunden fort at "ypping" ikke lønner seg. Hvis en uskker hund derimot blir møtt med brøling, kjefting, nakketak og maktkamp, kan man gjøre vondt værre. Derfor spør jeg. At hunden har hatt det så fint og at alt den har opplevd har vært så riktig så riktig, tror jeg ikke noe på. Alle gjør vi feil og velger man å legge sine problemer ut på et forum som sonen, er det lurt å være ærlig og åpen. Dette blir jo bare en tulletråd, der vi får lite fakta og mye synsing servert og da er det grenser for hvor mye energi man kan legge i engasjementet. Jeg vet fremdeles svært lite om denne hunden, dens atferdsproblematikk og historikken som ligger til grunn.