Gå til innhold
Hundesonen.no

Bikkja "tar side",


schnart

Recommended Posts

Ang. rangordning/dominans debatten tror jeg ikke jeg skal blande meg for mye inn der annet enn å si at jeg ikke helt skjønner hvorfor det er så tåpelig å ha i bakhodet.

Når det gjelder problemet vårt tror jeg ikke bajasen har plasser seg "over" sambo. Vi har delt oppdragelse, trening, turgåing, mating osv. 50/50 siden han kom i hus. Så evt. måtte jo jeg ha trukket meg litt tilbake i den sammenhengen. Slik at sambo kunne hatt "hovedrollen".. Det kjenner jeg at jeg er lite lysten på.

Ellers har jeg bare lyst å si at jeg syns det er veldig greit med forskjellige innspill og tanker fra folk som ser vårt problem utenfra med nye øyne. Jeg føler hvertfall det kan være fort gjort å kjøre seg fast i et mønster i eget hundehold selv om man kanskje vet hav man burde gjøre.

Dette ble litt rotete ser jeg, men jeg håper det ble noenlunde forstålig likevel :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, da har jeg bare to spørsmål: 1 - du mener tydeligvis at din utdannelse er mer riktig og oppdatert enn Gry Løbergs? 2 - Syns du ikke det er litt dumt å skrive dette:

Når du tydeligvis mener at den artikkelen ikke er forskingsbasert fakta nok? :)

Neida, men det er Tillung som har videreformidlet dette. Jeg mener da hun er/har en utdannelse som er like høyt respektert som Løberg?

Jeg er veldig enig i øverste del av artikkelen. Og målet med å linke til den var for å "bevise" hvordan rang og dominansforhold mellom hunder som lever sammen fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, har lest den, og er ikke enig i alt det som står der (det du trakk ut bla.). Jeg har tatt hundeeierskolen og instruktørutdannelsen hos Fjellanger i Bergen, og der lærte vi at dominans ikke går på tvers av arter :)

Du har hørt ett sted at det ikke går på tvers av arter, andre steder sies det at det gjør det. Det er ikke godt å si, men du burde kanskje ikke være så bastant i dine uttalelser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har hørt ett sted at det ikke går på tvers av arter, andre steder sies det at det gjør det. Det er ikke godt å si, men du burde kanskje ikke være så bastant i dine uttalelser?

Det kan man si om stort sett alle teorier, så da er det jo ingen her inne som bør være bastante? Selvom ikke alle mener det samme, må det være lov til å stå opp for det man tror på og argumentere for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg aldri ville brukt metoder som "hilse på mennesket først, servere mennesket mat først, aldri la hunden sitte eller ligge høyere opp enn mennesket, la aldri hunden gå først ut døren" osv (akkurat den siste er dog praktisk og trygg for andre grunner), så er det ikke fordi jeg totalt avviser at det kan være noen rang mellom mennesker og hund, men fordi det virker som en utrolig strevsom måte å tenke på. Man må jo tenke "rang" i alt man gjør, og det er ikke alltid det er gjennomførbart i hverdagen, uten at det blir klønete, strevsomt og veldig tilgjort. Det maa da finnes andre bedre maater? Og heldigvis er det mange som har kommet med bedre metoder for hundeoppdragelse de siste aarene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, men det er Tillung som har videreformidlet dette. Jeg mener da hun er/har en utdannelse som er like høyt respektert som Løberg?

Jeg er veldig enig i øverste del av artikkelen. Og målet med å linke til den var for å "bevise" hvordan rang og dominansforhold mellom hunder som lever sammen fungerer.

Jeg trodde Løberg og Tillung samarbeidet en del jeg, da er de neppe totalt uenige i hvorvidt det er et dominansforhold mellom hund og menneske. Men jeg antar du mente å linke til artikkelen "Hvorfor er det galt å bruke dominansteori for å forklare atferd hos hunder?"? Den sier dog ikke at det ikke finnes et dominansforhold mellom hund og menneske, men at dette med rangordning ikke er så statisk og nedadgående som folk har trodd tidligere. Altså vil det ikke si at en hund som er dominant i en situasjon, nødvendigvis er dominant i en annen situasjon, og det vil helt klart ikke si at hunder planlegger å overta verdensherredømme bak ryggen på eierne sine, og er ulydige bare for å bli sjef sjøl.

En ulydig hund er ikke nødvendigvis en dominant hund, stort sett så er den bare ulydig (det er LANGT mellom dominante hunder), det er dog ikke det samme som at det ikke finnes dominansaggresjon (som igjen ikke er det samme som at hunden er dominant). Som Løberg skriver i artikkelen du linket til, så vil viljen til å "sloss" for "rettighetene" sine komme an på flere ting - hvor interessert er de i ressursen, hvor stor sannsynlighet er det for at de kan vinne, hvor skadd blir de av en sånn fight.

Min yngste tispe f.eks syns at pinner er veldig viktig, og vil ovenfor andre hunder være villig til å være ganske frekk og ufin med hunder hun vanligvis har stor respekt for, fordi hun syns pinnen er verdt det. Jeg har til nå ikke sett hun gjøre noe sånt med folk, men hun er litt myk på det sosiale (mellom hund og menneske), så hun vil ikke gå inn i en konflikt med oss. Hun kan derimot finne på å prøve å slippe å komme inn med lekene sine (eller apportbukken), fordi at for henne så er sånt viktig, og hun vil helst ikke dele. Jeg anser ikke den type atferd som dominant eller et forsøk på å være sjefen, hun er bare ikke helt sikker på om det faktisk lønner seg å levere sånt.

Jeg går ikke rundt og tror at hundene mine prøver å være sjefen her, snarere tvert i mot, jeg veit jeg er den dominante av oss - og det er jeg helt uten å tvinge de til å underkaste seg eller trykke de ned. De får innimellom mat før meg, de går vanligvis ut døra først og de går som regel foran meg på tur, men jeg kontrollerer alt de gjør, når de spiser, når de går på do, når de får kos, hvor de får sove (høres nazi ut nå, men de sover i sofaen og senga sammen med meg.. hehe). Ikke så forskjellig fra det å være forelder, selv om man antageligvis ville fått flere reaksjoner om man sa at man var den dominante i et forelder/barn-forhold enn når man sier det om hundene sine :lol:

Jeg tror forøvrig ikke TS sin hund er dominant, jeg tror den er en "vaktmester", ut fra hva jeg leser i tråden her. Litt usikker sosialt, og går derfor mellom for å forhindre at det blir bråk. At han tar TS side i krangler er vel fordi han anser TS som sin forbundsfelle, ikke nødvendigvis fordi han mener han er over samboer i rang - det er mer kombinasjonen TS/hund, enn forholdet mellom hunden og samboeren, om det ble forståelig? Jeg ville vel ikke gjort stort med det, annet enn å be han om å gå og legge seg - vise at du har kontrollen, at det ikke er noen fare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...