Gå til innhold
Hundesonen.no

Klatreplante som IKKE er giftig


Raksha

Recommended Posts

Skrevet

Kjære søte, snille, allvitne soniser! Jeg trenger hjelp - ønsker meg en klatreplante som tåler sol, og som ikke er giftig for hund eller hest. En som kan trives langs et nettinggjerde. Finnes det? Humle har jeg sett på, men det står at det kan være farlig for hund og katt... Eføy er farlig og uaktuelt. og der stopper min kunnskap om klatreplanter.

Aller helst noe som klarer seg selv og jeg bare må angripe med en hagesaks innimellom.

Må ikke være eviggrønn, men helst noe jeg slipper å klippe ned hver høst.

Guest lijenta
Skrevet

se på arkitektens trøst som den blir kalt kjenner ikke til grad av giftiget men den skal være lettstelt

Skrevet

Kan være noen tips her; http://www.kofstad.no/klatreplante.htm

Ellers er jo villvin mye brukt, men spør da på hagesenteret om en type som klatrer på nettinggjerde. Alle kan nok det, men noen egner seg bedre på murer osv. Actinidia kolomikta (kattebusk)er fin, og jeg vet at en av typene får spiselige "bær", så de er sannsynligvis ikke giftige for mennesker ivertfall. Men min kunnskap om hva som er giftig for hest er litt begrenset;) Hund er vel ikke SÅ stor risiko utenom den ville valpetiden hvor ALT går ned.

Red; så nå at noen sier villvin er giftig for katt, så mulig det er litt risikabelt. Jeg har dog aldri sett på det som noe risiko at hagen hjemme er full av villvin, og vi har fire hunder. En av dem spiser alt! (men ikke villvin åpenbart)

Skrevet

Takker og bukker! Er hestene jeg er mest bekymret for egentlig, kattene holder seg vel unna. Men jeg finner liksom ikke helt ut hvor jeg sjekker hva som er giftig for hest. :icon_redface: Både villvin, klematis og arkitektens trøst er kjempefine! Hmmm.

Skrevet

Herre gud, dette burde jo jeg vite, som sitter og pugger 600 planter på latin i dette øyeblikk :P Denne siden kan jeg i alle fall anbefale deg, nå har jeg lagt inn søket "slyng- og klatreplanter" og "ikke giftig". Så får du nesten lese gjennom og se hvem som er selvklatrende og ikke giftige. Det går jo mye i klematis, da.

http://www.nrk.no/hage/?action=Search&searchText=&startRowIndex=0&propertyValues=pgSF56:462;pgSF32:!668,!508;&inputValues=

Skrevet

Actinidia kolomikta er visstnok elsket av katter ivertfall;) Kanskje noen på et eller annet hesteforum er mer opplyste om akkurat hva som er giftig for hest enn oss...

Skrevet

Herre gud, dette burde jo jeg vite, som sitter og pugger 600 planter på latin i dette øyeblikk :P

Jeg føler med deg;) (men vi har alle kommet oss igjennom det, og det gjør nok du og;)

Skrevet

Herre gud, dette burde jo jeg vite, som sitter og pugger 600 planter på latin i dette øyeblikk :P Denne siden kan jeg i alle fall anbefale deg, nå har jeg lagt inn søket "slyng- og klatreplanter" og "ikke giftig". Så får du nesten lese gjennom og se hvem som er selvklatrende og ikke giftige. Det går jo mye i klematis, da.

http://www.nrk.no/hage/?action=Search&searchText=&startRowIndex=0&propertyValues=pgSF56:462;pgSF32:!668,!508;&inputValues=

:lol: Syns helt klart du burde kunne dette. :aww:

Sett litt på den, får opp på hestesider at "vill klematis" er giftig, så da er jeg litt i stuss om resten. Får ikke opp hverken humle eller villvin eller arkitestens trøst som giftig for hest når jeg google. *titte mer på link* Eføy er jeg litt anti siden det er giftig, ser glatt bortifra at det kan være eføyer som ikke er giftige. Selvsagt. :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Vi har humle, den er i hvertfall ikke giftig for hunder, for her spiser bikkjene "humlene" på høsten. Har ikke sett at hverken katta eller hestene har reagert på den. Den er klatrevillig, nøyom og tåler det meste av både sol, skygge og manglende vann :)

Skrevet

Humle høres ut som en god plan da, ja. Står at humle kan gi katter og hunder hypotermi? Men passe litt på så går det vel bra. Men! Lukter den veldig mye? Liker ikke humlelukt noe sånn voldsomt godt jeg. :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Humle høres ut som en god plan da, ja. Står at humle kan gi katter og hunder hypotermi? Men passe litt på så går det vel bra. Men! Lukter den veldig mye? Liker ikke humlelukt noe sånn voldsomt godt jeg. :lol:

Jeg er nok ikke rette til å svare på det, men i følge mannen så lukter den ikke noe særlig. Jeg har jo elendig luktesans :lol:

Guest Gråtass
Skrevet

Hmm, jeg må på luktinspeksjon hos dere i sommer. :aww:

Vælkømmin skal du væra. Kan ta med avlegger også da om den går igjennom luktkontrollen :lol:

Skrevet

Vælkømmin skal du væra. Kan ta med avlegger også da om den går igjennom luktkontrollen :lol:

Deal! :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...