Gå til innhold
Hundesonen.no

Livmorbetennelse?


Recommended Posts

Skrevet

Først et par ting. Dette gjelder ikke min hund, men en jeg passer denne uka mens eieren er på jobb i utlandet. Hunden er ca 1 1/2 år, og ellers frisk og rask. Jeg har pratet med både eieren, veterinær, oppdretter og 2-3 andre hundefolk, men det er lenge til i morgen tidlig og jeg er litt spent her jeg sitter kjenner jeg. (Vi har fått time hos vet.'n i morra kl. 8 da de ikke har vaktordning her lenger.)

Så... Tispa jeg passer begynte i går å oppføre seg litt rart. Hun drakk mye mer enn hva som er normalt for henne (nesten 2 fulle, store vannskåler på noen få timer), var lite interessert i maten sin (men spiste opp) og sent i går kveld begynte det å dryppe blodaktig, verkegugge som kunne se ut som en rar løpetid. Første problemet er da at hun hadde løpetid som var ferdig for 2-3 uker siden. Andre problemet var at gugga lukta vanvittig vondt! Og tredje var at hun begynte å bli slapp, klengete (mer enn vanlig) og pesete. Ettersom det ikke er min hund og en svært så smidig liten sak hadde jeg ikke sjans til å sjekke tempen så aner ikke om hun hadde/har feber.

Min første innskytelse var livmorbetennelse. Har vært borti det før, ikke gode erfaringer med det.

Ringte en veterinærbekjent på morran i dag (som dessverre er ute i permisjon ellers hadde vi fått sett på det i dag), forklarte symptomene og hun mente også det kunne høres ut som livmorbetennelse. Vi satte opp en time i morgen ved åpningstid på klinikken hun jobber ved så vi får sett på henne. Snakket med oppdretteren til hunden også og han hadde samme oppfatningen/antagelsen/"feelingen" som oss andre.

Så... Grunnen til at jeg skriver her, selvom det skal sjekkes i morra og i det hele tatt, er at jeg har spørsmål jeg trenger svar på. I løpet av dagen i dag har det dryppet lite blodaktig væske, men hun vasker seg desto mer. Matlysta er dårligere (spiste bare halve maten sin i dag), hun drikker fortsatt veldig mye (og tisser selvsagt endel, det skal jo ut igjen) og er daff. Stort sett sovet i hele dag, men så sov jo ingen av oss (hverken jeg, Jaily eller lille sjuklingen) mer enn et par timer i natt så vet ikke hvor stor vekt jeg skal legge på akkurat daff-delen...

Det jeg lurer på er, er det andre ting enn livmorbetennelse det kan være? Med tanke på mindre drypping i dag mener jeg? Er det noe spesielt jeg bør spørre vet.'n om å sjekke i morra?

Eller bør jeg belage meg på å passe nyoperert hund resten av uka? (Forsto det sånn på vet.'n at beste behandling var operasjon nemlig.)

Hadde det enda vært min egen som var syk hadde det vært "greit" og lettere å takle, men kjenner litt ekstra press siden det er en annens hund og h*n ikke har sjans til å komme hjem før søndag kveld.

Skrevet

Det er ikke alltid betennelses-verken i livmora kommer ut.

I noen tilfeller er det lukket betennelse, og ingenting renner ut, og det er de verste å oppdage. Det kan sannsynligvis finnes begge typer tilfeller i èn også, dvs en som starter med litt væskelekkasje, så slutter dryppingen og resten foregår inne i innvollene... skummelt.

Skrevet

Ja du bør belage deg på å passe en nyoperert hund. Det går nok sikkert helt utmerket:)

Skrevet

Bra hun skal inn såpass tidlig i morgen og håper det går helt fint med hun i natt.Mi fikk lukket livmorbetennelse for 8 uker siden og måtte operere.Livmorbtenelse var ikke i mine tanker da hun var i så fin form ellers så tekte det var en kraftig forstoppelse jeg.Det startet på en søndag med at hun måtte ut hver halvtime prøvde gjøre fra seg men,kom lite.Sånn gikk nå den dagen.Var lik på mandagen så vi dro tidlig til dyrlegen som tok rønken og blodprøve.Så da hva som var galt og hun ble operert dagen etter.

Lykke til i morgen og si hvordan det går!

Skrevet

Høres ut som at hunden har fått en åpen livmorbetennelse og er den liten eller "fersk", så kan de faktisk klare å stoppe det me antibiotika.

På frøkna mi begynte hun me symptomer på at hun var dårlig dag 1, dag 2 kom det slim ut bakfra og vi dro rett til dyrlegen. Da ble det oppdaget såpass fort, samt det var en åpen betennelse, så det holdt me en antibiotikakur =)

Lykke til =)

Skrevet

Takk for alle svar! :)

Lille snuppa er nå nyoperert, og ligger utslått på gulvet og snorksover. Det var (dessverre får en vel si) livmorbetennelse. Undersøkt med ultralyd og blodprøve som bekreftet mistankene. Ble operert like etter, og fikk komme hjem noen få timer etter det igjen.

Så da får vi leke sykestue frem til eier'n hennes kommer hjem på søndag! :rolleyes2:

Skrevet

Ved en slik operasjon, fjerner man hele livmoren så hunden blir sterilisert?

Skrevet

Uff, synd det var livmorbetennelse :hmm: God bedring til henne, heldig er hun som har så oppvakt hundepasser :)

Skrevet

Synd det var livmorbetennelse :hmm: Men hunden blir hvertfall frisk igjen nå da. :) Lykke til med pasienten :)

Skrevet

MIO;Man fjerner hele livmora og eggstokkene ja.

Bra de fant ut så fort hva som var galt og masse god bedring til pasienten!

Skrevet

Takk for god-bedrings-ønskninger! :ahappy: Hun er ganske slækk nå selvsagt, men hun har fått igjen matlysta og er mer oppvakt så var nok godt å bli kvitt presset i magen. Ganske søt i den fine "kjeledressen" sin. ;)

Ved en slik operasjon, fjerner man hele livmoren så hunden blir sterilisert?

Både livmora og eggstokkene blir fjernet, men veterinæren snakket om at det blir sittende igjen en liten "stump" (antar det kanskje er overgangen livmorhals->vulva eller noe sånt??) som kunne være betent. Av den grunn, og for å minske risiko for infeksjon, får hun antibiotikakur i tillegg.

Skrevet

Offda, sånt er jo ikke no hyggelig når man passer hund :hmm: Men du er virkelig en flink hundepasser altså :ahappy:

God bedring til voffsen, og lykke til med "sykepleier jobben" :)

EDIT: Bare sånn at ingen misforstår, det er selvfølgelig ikke no hyggelig i det hele tatt, men litt ekstra kjipt for både deg og eier siden du kun passer hunden :aww:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...