Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterke kroniske smerter og store hunder


Margrete

Recommended Posts

Jeg har fått mer og mer kroniske smerter i hofte og bekken, og da snakker vi sterke smerter som gjør at jeg gråter eller knekker sammen når jeg går tur. Etter turer blir jeg ofte sengeliggende resten av dagen. Smertestillende blir slukt som om det var sjokolade. Det jeg lurer på er om noen andre har slike kroniske smerter med store aktive hunder. Hva gjør dere? I dag sitter jeg bare å gruer meg til å lufte dem og jeg bør få trent litt å, ellers går de ut av sitt gode skinn.

Jeg tenker at de kanskje bør omplasseres, men hva slags liv har jeg igjen da? Ittno! Så det kommer ikke på tale!

Jeg er av typen som ikke vil gi dem mindre mosjon, de får ett minimum av det jeg synes store aktive hunder skal ha pr dag, altså 1,5 time pr dag inkludert lydighetstrening + lufteturer så klart! Jeg vil ikke invalidiseres

Jepp, det skal være hyggelig å ha hund... det er det, og jeg "glemmer" ofte smertene når jeg trener, men det er etterpå det ikke er så hyggelig.

(jada vært hos legen som babler om psykosomatisk og vet ikke hva han kan gjøre for meg, annet enn å be meg spise smertestillende. Jeg har bedt om henvisning til smerteklinikk, men han så vist ikke hva de kunne gjøre for meg. Så jeg skal bestille time hos noen andre rett og slett, jeg orker ikke å leve slik)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console:

Er det ikke noen som kan lufte dem for deg, når du har riktig dårlige perioder? Venner, familie, naboer/ungdommer i nabolaget? Jeg har ikke ofte store smerter, men ryggen min går og dør på seg når jeg begynner å tenke for mye, seriøst, jeg går rundt som en vindskeiv, full sjømann når det er på det verste. Det er visstnok psykosomatisk blablabla. Da er det en dårlig idé å gå tur med kåte trekkhunder i hundetette områder, som her. Så da spør jeg pent, og veit du; det er overraskende mange som syns det er helt fantastisk å få gå tur med den uoppdragne fjortisbikkja mi! Det var fryktelig vanskelig å spørre første gangen, men folk er forbausende ålreite ;)

(ellers har jeg ofte lurt på hvorfor ikke den drittbikkja kunne ha likt å svømme, da kunne jeg ha stavra meg bortover vannkanten mens han kaver i vannet, men åååneida, vann er ekkelt når det kommer opp til ballene, det)

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke store hunder, men flere, og av relativt aktiv rase. Jeg sliter med mye av det samme som deg (Hofter og bekken som sklir ut ved aktivitet), jeg kan også bli så dårlig at jeg ikke orker å gå tur en dag. Nå er jeg vi heldige som har stor hage for hundene og boltre seg i.

Jeg vet jo det er blitt endel slike "hundeluftere" ute i verden, du kunne ikke prøvd å benytte deg av dem to dager i uken feks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alternativ 1 - Fortell legen din at dersom han ikke tar deg alvorlig så kommer du til å bytte lege.

Alternativ 2 - Bytt fastlege og fortell denne hvorfor du har byttet (blir ikke tatt alvorlig)

Man skal ikke gå å ha kroniske smerter, sånt skal sjekkes ut og det skal sjekkes grundig ut. Jeg ser ikke helt hvordan en smerteklinikk skal kunne hjelpe om man ikke vet årsaken til smertene. Det er altfor lett for leger å skylde på at det sitter mellom øra når noen har smerter de ikke skjønner noe av.

Samtidig Margrete så må du kanskje legge om livsstilen din og senke kravene for hva du mener er minimum. Hunder trenger ikke alltid halvannen times tur pluss trening, noen dager har man dårlige dager og da må hundene klare seg med mindre. Da er det på sin plass å finne alternative aktiviteter til hundene som fordrer ro istedet for aktivitet. De dør ikke av å ikke få tur en dag om du trenger en dag til å komme deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slitt me kroniske magesmerter siden oktober.. Samt jeg har også en ryggskade ifra tidligere, så vet nøyaktig hva det er å ha sterke hunder som krever en del og så har man så vondt at man står i fosterstilling..

Min løsning er ballkasting.. Jeg bor på gård og har jorder og andre områder her de kan løpe løs og leke, samt jeg kaster ball til de.. Da står jeg der mens de løper som noen gærninger.. Det er min løsning =)

Er det veldig ille, ja da må gubben trå til når han er hjemme. Men ofte er han borte på jobb, så ikke mye hjelp der heller.. Men hundene forstår faktisk, i alle fall gamlemor, og det er liksom ikke like viktig for de å løpe og herje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:console:

Er det ikke noen som kan lufte dem for deg, når du har riktig dårlige perioder? Venner, familie, naboer/ungdommer i nabolaget? Jeg har ikke ofte store smerter, men ryggen min går og dør på seg når jeg begynner å tenke for mye, seriøst, jeg går rundt som en vindskeiv, full sjømann når det er på det verste. Det er visstnok psykosomatisk blablabla. Da er det en dårlig idé å gå tur med kåte trekkhunder i hundetette områder, som her. Så da spør jeg pent, og veit du; det er overraskende mange som syns det er helt fantastisk å få gå tur med den uoppdragne fjortisbikkja mi! Det var fryktelig vanskelig å spørre første gangen, men folk er forbausende ålreite ;)

(ellers har jeg ofte lurt på hvorfor ikke den drittbikkja kunne ha likt å svømme, da kunne jeg ha stavra meg bortover vannkanten mens han kaver i vannet, men åååneida, vann er ekkelt når det kommer opp til ballene, det)

:hug:

hihi snille mennesker du har rundt deg :) Når jeg hinter bittelitt, så får folk fjernt blikk og begynner å snakke om andre ting *ler* Joda, jeg har ett alternativ til hjelp, men det sitter langt inne å be om hjelp der..

Svømming er ett veldig godt alternativ. Vi har en brygge her i nærheten som er nokså lang å gå frem og tilbake, så da blir det kontinuerlig trening, men tar ikke så lang tid og dermed får kroppen mindre belastning.

Alternativ 1 - Fortell legen din at dersom han ikke tar deg alvorlig så kommer du til å bytte lege.

Alternativ 2 - Bytt fastlege og fortell denne hvorfor du har byttet (blir ikke tatt alvorlig)

Man skal ikke gå å ha kroniske smerter, sånt skal sjekkes ut og det skal sjekkes grundig ut. Jeg ser ikke helt hvordan en smerteklinikk skal kunne hjelpe om man ikke vet årsaken til smertene. Det er altfor lett for leger å skylde på at det sitter mellom øra når noen har smerter de ikke skjønner noe av.

Samtidig Margrete så må du kanskje legge om livsstilen din og senke kravene for hva du mener er minimum. Hunder trenger ikke alltid halvannen times tur pluss trening, noen dager har man dårlige dager og da må hundene klare seg med mindre. Da er det på sin plass å finne alternative aktiviteter til hundene som fordrer ro istedet for aktivitet. De dør ikke av å ikke få tur en dag om du trenger en dag til å komme deg.

Dumma! Jeg vil ikke legge om livsstilen min :P Jeg vil ha det slik jeg har hatt det før *trampe og være barnslig* Det sitter utrolig dypt å slippe den fikse ideen der... Men hører deg og tar det til meg og skal prøve å hjernevaske meg selv litt.

Ja, jeg skal bytte fastlege, jeg kan ikke gå slik som du sier.

Hva med la hundene trekke deg? Saccovogn eller sparkesykkel f.eks? Hundene blir mer slitene enn ved vanlig tur, og du er pasasjer. Moro er det også :)

mm Jeg sykler en del med dem nå og det funker til en viss grad, men jeg kan nok med hell dempe den turen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ryggen min døde på seg ble jeg henvist av en naprapat jeg var hos til en lege som har en privat smerteklinikk (men han får tilskudd, så der betaler man bare egenandelen). Han var kjempeflink med mine smerter, selv om det ikke tok alt, så klarte jeg å gå etter at jeg hadde vært der første gangen. Han har mye kortere ventetid enn det er på smertepoliklinikken (ei jeg kjenner måtte vente i ett år før hun fikk time :rolleyes2: ), så han kan kanskje hjelpe deg?

Kan sende deg navn og nummer på PM hvis du vil det :)

Ellers har jeg ikke så mye tips å komme med, annet enn at du har min medfølelse :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du testet ut av smertelindring? Det hjelper ikke å knaske Paracet om Paracet ikke fungerer på dine smerter. Har du vært hos noen spesialister? Hvilken utredning har du fått? Hvilke prøver er tatt?

Og JA! Skift lege om du ikke blir tatt på alvor.

Dette du ta tak i. Du skal ikke leve med smerter på dette viset. Det er mulig at du må leve med smerter, men da skal du få hjelp til å håndtere de. Hjelp både mentalt og med riktig smertelindring, evt treningsopplegg som er skreddersydd til deg. Ha med deg noen som kan snakke din sak til legen. Ofte har vi en sånn innebygget respekt for autoriteter som gjør at det er vanskelig å ta fram strengstemmen og si "nei, dette er ikke bra nok! Jeg må ha mer hjelp!". Jeg tror legen vil høre på deg om du bare klarer å være klar nok, og da kan det være greit å ha noen du er er trygg på og som kjenner deg der. Både som støtte og evt for å stoppe deg i å bagatellisere. Vi kvinner er mestre til å bagatellisere og å bite sammen og holde ut. Det er en dårlig mestringsstrategi på sikt og kan stikke kjepper i hjulene for oss.

I mellomtiden så klarer hundene seg. Kan du betale noen til å ture dem for deg innimellom? Husk, hunder er tilpasningsdyktige dyr, så ikke la din dårlige samvittighet diktere hva det er de trenger og ikke. Se på hundene dine i stedet, om de trives så får de nok. Ikke tenk på hva du ønsker å gi dem, men fokuser på hva som er bra nok. Det er tilstrekkelig for selv aktive hunder med mye arbeidskapasitet.

Jeg føler med deg, Margrethe. Jeg lever også med mye smerter, og det er en lang prosess å komme til bunns i hvordan håndtere det best. Jeg har måtte gå inn i meg selv for å lære hvordan jeg reagerer på smerte, hvordan min fysiske og mentale helse henger sammen, og ikke minst må man lære seg å kjenne på egne grenser. Det siste er utrolig vanskelig når man har levd med kroniske smerte en stund! Jeg iallefall, har lært meg mønster som på sikt gir meg mer smerter, helt ubevisst. Sånt må man snu på, og se på sin egen rolle i. Det tar tid. Psykosomatisk schmykosomatisk. Ting henger sammen, men det betyr ikke at man ikke har en reell fysisk tilstand som er utslagsgivende. Noe som fort kan bli en ond sirkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Du må ikke sette så høye krav til deg selv! Det skal være koselig å lufte hunden, ikke et ork! :)

Men jeg skjønner at det ikke er lett med store smerter, når bare det å røre på seg gir et smertehelvete. Så kom deg til en lege som vil høre på deg og er interessert i å hjelpe deg!

Heldigvis er hunder veldig tilpasningsdyktige. Det har jeg fått erfart da min lungefunksjon gradvis har blitt dårligere og dermed har det blitt kortere turer på bikkja. Nå greier jeg knapt å gå 500m uten surstoff, men bikkja er fornøyd og glad fordet. Kaster pinner/ball og gir henne hjernetrim, så hun virker tilsfreds når vi legger oss.

Jeg vet at hun hadde satt pris på laaaange turer, men hun har på en måte innfunnet seg med at matmor er syk. Kunne aldri falt meg inn å omplassere henne, for da har jeg ingen grunn til å stå opp om morgenen lenger! Kall meg gjerne egoistisk...

Men jeg kunne selvfølgelig blitt litt tøffere og spurt noen om dem kunne ta med hunden på tur, men man vil jo helst ikke være til bry...

Mitt største ønske er at bikkja skal få oppleve at jeg blir transplantert og kan gå på fjelltur med henne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Bytt lege og få deg henvisninger til evt spesialister som får deg undersøkt

- Senk kravene for perioden du er dårlig nå, evt finn alternativ måter å mosjonere de på som ikke tar knekken på deg

- Skaff deg hundelufter. Enten gjennom et proft firma (sjekk de ut nøye før du evt benytter deg av noen), eller noen du stoler på som kan komme og trø til noen dager i uka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva har du testet ut av smertelindring? Det hjelper ikke å knaske Paracet om Paracet ikke fungerer på dine smerter. Har du vært hos noen spesialister? Hvilken utredning har du fått? Hvilke prøver er tatt?

Og JA! Skift lege om du ikke blir tatt på alvor.

Smertelindring: Fått noe som heter Nevrotin. Gies til de med firbriomyalgi og diffuse smerter man ikke finner ut av.

Spesialister: Sitter langt inne hos alle leger det vist. De kommer bare til å mase om fysioterapi, så det er vist ikke noe vits i....

Utredning: kun hos fastlegen.

Prøver: Nå er det tatt det som kan taes. Jeg hadde med en liste fra min far (lege), som han ville at skulle bli tatt av meg.

- Bytt lege og få deg henvisninger til evt spesialister som får deg undersøkt

Done! Jeg har fått noen smertestillende som går på difuse smerter som f.eks fibriomyalig. De virker til en viss grad, så det går bedre nå :) Jeg skal øke neste gang jeg snakker med legen, jeg er på full dose av det jeg fikk beskjed om. I og med at jeg kjenner at de virker til en viss grad, så prøver jeg å øke dosen også.

- Senk kravene for perioden du er dårlig nå, evt finn alternativ måter å mosjonere de på som ikke tar knekken på deg

Klarer ikke.. :icon_redface: Sykler en del da! Bikkjene blir i knallform!

- Skaff deg hundelufter. Enten gjennom et proft firma (sjekk de ut nøye før du evt benytter deg av noen), eller noen du stoler på som kan komme og trø til noen dager i uka.

Jeg prøvde det, men det var nokså dyrt å få det til på fast basis, og jeg tror ikke de tar inn ekstra hunder om jeg ringer på morgenkvisten og trenger hjelp den dagen. Smertene kommer og går litt i styrke, så det vanskelig å forutse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smertelindring: Fått noe som heter Nevrotin. Gies til de med firbriomyalgi og diffuse smerter man ikke finner ut av.

Spesialister: Sitter langt inne hos alle leger det vist. De kommer bare til å mase om fysioterapi, så det er vist ikke noe vits i....

Utredning: kun hos fastlegen.

Prøver: Nå er det tatt det som kan taes. Jeg hadde med en liste fra min far (lege), som han ville at skulle bli tatt av meg.

Done! Jeg har fått noen smertestillende som går på difuse smerter som f.eks fibriomyalig. De virker til en viss grad, så det går bedre nå :) Jeg skal øke neste gang jeg snakker med legen, jeg er på full dose av det jeg fikk beskjed om. I og med at jeg kjenner at de virker til en viss grad, så prøver jeg å øke dosen også.

Klarer ikke.. :icon_redface: Sykler en del da! Bikkjene blir i knallform!

Jeg prøvde det, men det var nokså dyrt å få det til på fast basis, og jeg tror ikke de tar inn ekstra hunder om jeg ringer på morgenkvisten og trenger hjelp den dagen. Smertene kommer og går litt i styrke, så det vanskelig å forutse.

Fortsett å mase på spesialister. Man skal ikke gå med diffuse smerter uten at det er blitt sjekket skikkelig opp. Dessverre er gamlelegen min pensjonist nå (slemme, slemme mannen!), ellers så kunne du gått til han. En time, og du hadde fått alle de henvisningene du hadde lyst på. Men noe smertelindring satt langt inne hos han får å gi ut. :P

Du lager vel ris til egen rumpe til slutt om du fortsetter slik. Om hundene dine blir vant med at det SKAL sykles med 1-1.5 time per dag og aldri har roligdager, og det kommer til et punkt du absolutt ikke klarer det uansett hvor mye du ønsker og vil. Hva gjør du da egentlig? Sender Uta tilbake til oppdretter igjen og omplasserer Asti?

Hundelufting er ikke billig nei, men om du eks har det på fast basis 2 eller 3 dager i uka, så får du jo litt avlastning jamnt over. Og du kan ha da litt bedre samvittighet om du blir dårlig en av de andre dagene du kanskje ikke orker så mye. Da har jo hundene vært på tur dagen før eller skal dagen etter (de fleste har en times tur, og så kommer jo henting og bringing av hund, så de farter jo litt i tillegg). Ellers må det da finnes noen i denne byen som kan tenke seg å lufte noen hunder av og til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smertelindring: Fått noe som heter Nevrotin. Gies til de med firbriomyalgi og diffuse smerter man ikke finner ut av.

Takk for tips, for jeg får ibux som bare tar edgen.

Utover det, gjør som nirm og co sier, bytt lege ol. Jeg byttet og ble henvist dit jeg ville med en gang etter forrige lege nektet i et halvt år og bare kom med svada unnskyldninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme Nirm 899.gif Vil ikke ha alvorsord, jeg vil ha trøst og synd på og alt sammen jeg 899.gif Neida, jeg er så klar over det, men så klarer jeg ikke å bremse og jeg gruer meg skikkelig for de 14 dagene jeg må holde ut før de har gått seg ned. Nå har jeg jo det fordømte kneet å, som bremser ting betraktelig. I tillegg har Asti blitt skikkelig sårbeint, så da MÅ jeg ta det med ro i morgen, og tirsdag er det lp-trening og da pleier jeg heller ikke å gå noe tur først, så da skal jeg være flink jeg :D Også skal jeg fortsette å legge inn to rolige dager i uken. For jeg skjønner virkelig hva dere mener, men jeg handler stort sett på gammel vane og grue seg til de roer seg ned...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dumme Nirm 899.gif Vil ikke ha alvorsord, jeg vil ha trøst og synd på og alt sammen jeg 899.gif Neida, jeg er så klar over det, men så klarer jeg ikke å bremse og jeg gruer meg skikkelig for de 14 dagene jeg må holde ut før de har gått seg ned. Nå har jeg jo det fordømte kneet å, som bremser ting betraktelig. I tillegg har Asti blitt skikkelig sårbeint, så da MÅ jeg ta det med ro i morgen, og tirsdag er det lp-trening og da pleier jeg heller ikke å gå noe tur først, så da skal jeg være flink jeg :D Også skal jeg fortsette å legge inn to rolige dager i uken. For jeg skjønner virkelig hva dere mener, men jeg handler stort sett på gammel vane og grue seg til de roer seg ned...

Altså, jeg er veldig dårlig på trøst og sympati og slikt når du lager ris til egen rumpe. :P

Og trapp ned. Det er det som er problemet når man plutselig blir syk. At de er vant til megaaktivitet, og så er det plutselig null. Nå veit du hvordan ståa er og framtidsutsiktene er, så da er det jo bare å trappe de litt ned slik at de blir vant til et litt lavere aktivitetsnivå fysisk, og så veie det opp med psykisk stimulans i stede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SLiter mye med knær, rygg og nakke og føler mange ganger at det er et reint h******* og skulle gå tur, både før etter og under.. Utrolig trist situasjon i seg selv da jeg i utgangspunktet liker og være ute og røre på meg... Hundene må bli, selvfølgelig fordi de er noe av det mest kostbare jeg har på så mange måter, men også fordi at uten de så hadde det blitt atskillig mange flere timer i soffaen og syndtes synd på meg selv..

I dag var vi ute og gikk i 1.5 time og da omtrent kryper jeg den siste km og er ikke i stand til mye mer i dag.. Løsningen er da og legge om på hele hundeholdet. Skal vi trimme skikkelig går det på sykkel, enten at de trekker eller løper ved siden av. Vi har både elv og vann i nerheten så på varme dager blir det en del svømming og bading. Noen dager når smertene er litt ille blir det og heller bruke litt tid ute, feks ta med seg en grill og dra i skogen og fiske/grille og bare være ute. Noen dager går vi en liten tur også slipper jeg de på idrettsplassen her og kaster ball slik at de får herja og brukt litt energi uten at jeg trenger og gå så langt. Og noen dager når det er helt på trynet må jeg bare la meg selv få den freden og la langturen være. Viss ikke hadde det blitt for mye pes og i lengden ville det blitt for mye. Litt dårlig samvittighet når det skjer, men det tror jeg er mest inne i hode mitt for jeg tror helt erlig at ingen hunder tar skade av en dag uten treningstur. Så har man jo kløv, dekk osv som kan hjelpe hunden og få brukt seg litt mer på litt mindre tid. Leke med andre hunder osv. Mange muligheter om det største problemet er og få trimmet pelsen.

Det er viktig og ta vare på kosen og trivselen i det og ha hund, så godt det er mulig, og ta det litt på sine egne premisser, for går man lenge nok med vondter så kommer det(dessverre) en dag hvor det ikke lengre er så kos eller trivelig.. Og det er ikke så bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...