Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekking av helse på amerikanskfødte hunder


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Altså, hunder har jo ledd, muskler og sener beregnet for SIN størrelse. Så selvsagt vil en liten hund lide under sin HD like mye som en stor! Får små hunder lettere/svakere hjernehinnebetennelse enn de store, fordi de har mindre hjerne?? :icon_confused:

Det har vel uansett mer med selve hundens vekt å gjøre sant? Altså at en overvektig hund vil risikere å lide mer, enn en hund som holdes slank (med HD selvfølgelig).

Skrevet

Det har vel uansett mer med selve hundens vekt å gjøre sant? Altså at en overvektig hund vil risikere å lide mer, enn en hund som holdes slank (med HD selvfølgelig).

Overvekt er EN faktor, men en stor rase er vel ikke tyngre til sine ben enn en liten rase???? Jeg ser oftere overvektige miniatyrer enn giganter. Men mener dere da at giganten alikevel ville lidd mer av sin HD enn miniatyren, fordi den har høyere egenvekt??

Skrevet

Jeg syns det høres logisk ut jeg!

F.eks. En kvinne som er overvektig belaster de dårlige knærne sine langt mer og får mer smerter, enn en kvinne som er slank og lett med samme kne-problem/lidelse.

En nett liten sheltie presser ikke ned så tungt som en stor rase gjør, og får derfor ikke samme trykket på sine ledd og knokler, og derfor ikke like mye smerte som den store rasen...syns faktisk det høres logisk ut jeg? :icon_confused:

Meeeen...eh...sannsynligvis er dette en av tingene man kan diskutere frem og tilbake til man blir blå i fjeset uten å komme frem til noe sikkert! :lol:

Skrevet

Overvekt er EN faktor, men en stor rase er vel ikke tyngre til sine ben enn en liten rase???? Jeg ser oftere overvektige miniatyrer enn giganter. Men mener dere da at giganten alikevel ville lidd mer av sin HD enn miniatyren, fordi den har høyere egenvekt??

Hææ? Nå skjønner jeg ikke hvor du fikk det fra. Men for å presisere mer, en sheltie med 10% overvekt, vil lide mindre enn en GD med 20% overvekt (forutsatt at de har samme HD-grad og annet). På lik linje vil jo da en sheltie med 20% overvekt lide mer enn GD med 10% overvekt.

Skrevet

Altså, hunder har jo ledd, muskler og sener beregnet for SIN størrelse. Så selvsagt vil en liten hund lide under sin HD like mye som en stor! Får små hunder lettere/svakere hjernehinnebetennelse enn de store, fordi de har mindre hjerne?? :icon_confused:

Det har vel uansett mer med selve hundens vekt å gjøre sant? Altså at en overvektig hund vil risikere å lide mer, enn en hund som holdes slank (med HD selvfølgelig).

Hææ? Nå skjønner jeg ikke hvor du fikk det fra. Men for å presisere mer, en sheltie med 10% overvekt, vil lide mindre enn en GD med 20% overvekt (forutsatt at de har samme HD-grad og annet). På lik linje vil jo da en sheltie med 20% overvekt lide mer enn GD med 10% overvekt.

Ser du hva jeg uthevet? Derfra fikk jeg det fra. Det kan leses (som jeg gjorde) at det er hundens vekt som bestemmer om den lider av HD, ergo en tung/stor rase mer enn en lett/liten. For som jeg skrev øverst, alle raser er tilpasset sin str i ben, muskler og sener. Det andre svaret ditt er jeg helt enig i :)

Jeg syns det høres logisk ut jeg!

F.eks. En kvinne som er overvektig belaster de dårlige knærne sine langt mer og får mer smerter, enn en kvinne som er slank og lett med samme kne-problem/lidelse.

En nett liten sheltie presser ikke ned så tungt som en stor rase gjør, og får derfor ikke samme trykket på sine ledd og knokler, og derfor ikke like mye smerte som den store rasen...syns faktisk det høres logisk ut jeg? :icon_confused:

Meeeen...eh...sannsynligvis er dette en av tingene man kan diskutere frem og tilbake til man blir blå i fjeset uten å komme frem til noe sikkert! :lol:

Så en nett liten sheltie på la oss si 10 kg og 0,5 cm tykke ben lider mer av HD enn en 60 kg GD med 5 cm tykke ben?? En sheltie som brekker benet vil gro fortere enn en GD fordi den har tynnere ben? En sheltie trenger ikke behandle livmorbetennelse, for livmora er jo så mye mindre enn en GD sin?? Små hunder blir fortere husrene enn store fordi de har så små blærer/tarmer??

Ser du hvor logikken din faller ut i sand? En normalvektig hund uansett str vil lide like mye av sin HD. Overvekt uansett størrelse gir ekstra belastning. Se SiriE sitt svar, det hun sier er helt korrekt.

Skrevet

Hehe, jeg tror du har misforstått littegrann. MIN logikk er det ikke, jeg siterer kun hva jeg har lest i diverse bøker og lignende. Og tilføyde at jeg syns det hørtes logisk ut. I motsetning til alle de andre sammenligningene du dikter opp! :whistle:

"Don't shoot the messenger" ;)

Boksitatet i innlegget mitt ovenfor kom jeg over i boken jeg leste ferdig i går kveld, og jeg nevner både ISBN nr og tittel på boka om noen vil sjekke. Men dette er ikke første gang jeg har lest det, og blir sannsynligvis ikke siste heller. Det er mange som hevder det at lette hunder har lettere symptomer av HD enn tyngre raser. Selv har jeg lest det så mange ganger at jeg ikke gidder å prøve og huske hvor, engang.

Skrevet

Men spiller det egentlig noen rolle da? Så lenge det finnes tilfeller der sheltier må avlives i ung alder pga HD er det ikke da nok bevis på at de kan "plages" av det? I følge statistikken på dogweb er det veldig få sheltier som røntges og det er synd når det viser seg at det finnes en del HD allikevel..

Skrevet

...det er synd når det viser seg at det finnes en del HD allikevel..

Enig i det :)

Skrevet

Hehe, jeg tror du har misforstått littegrann. MIN logikk er det ikke, jeg siterer kun hva jeg har lest i diverse bøker og lignende. Og tilføyde at jeg syns det hørtes logisk ut. I motsetning til alle de andre sammenligningene du dikter opp! :whistle:

"Don't shoot the messenger" ;)

Det er jo din (om enn adopterte) logikk når du er enig?? Om mine eksempler gikk på samme logiske rekka de... Helt sinnsvake ikke sant? Men det er logikken om at små hunder ikke lider av HD også.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...