Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjekking av helse på amerikanskfødte hunder


MiO

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurte på om det fantes en nettside i USA (tilgjengelig for alle) der helsestatus o.l. på amerikanskfødte hunder finnes? Altså noe à la Dogweb hos NKK her i Norge.

Link anyone?

Jeg vet om en rålekker hannhund som er amerikanskfødt og importert til Norge, og det hadde vært (av ren nysgjerrighet) interessant å sjekke slekten hans sin helse. Det er ikke utenkelig jeg vil ønske å kjøpe avkom av han en gang, dersom slekten er frisk og rask :)

Skrevet

Nå er det greit å vite at det er frivillig om man vil offentliggjøre informasjonen på den nettsiden. Dvs at de som røngter hunder og får dårlig resultat, ofte velger å ikke legge det ut :aww:

Skrevet

Nå er det greit å vite at det er frivillig om man vil offentliggjøre informasjonen på den nettsiden. Dvs at de som røngter hunder og får dårlig resultat, ofte velger å ikke legge det ut :aww:

Å.. ja da er det jo så godt som ubrukelig som verktøy da! :getlost: Da gidder jeg ikke se etter en gang.

PS! Må bare spørre...:-) du ER helt sikker på det?

Skrevet

Å.. ja da er det jo så godt som ubrukelig som verktøy da! :getlost: Da gidder jeg ikke se etter en gang.

PS! Må bare spørre...:-) du ER helt sikker på det?

100% Det står forklart på siden deres også :)

Red: Det står altså på offas side om hvordan offentliggjøring av resultater foregår.

Skrevet

Å.. ja da er det jo så godt som ubrukelig som verktøy da! :getlost: Da gidder jeg ikke se etter en gang.

Nei, det vil jeg ikke si. Det er jo også verdifullt å vite at hundene er friske :)

Skrevet

Og dette var spennende og noe jeg har lett etter en stund. Som sikkert mange vet, så er Chico amerikanskfødt, og nå fikk jeg muligheten til å sjekke opp slekten hans :)

Skrevet

Å.. ja da er det jo så godt som ubrukelig som verktøy da! :getlost: Da gidder jeg ikke se etter en gang.

Det er ikke ubrukelig, bare ufullstendig, akkurat som Dogweb og Hunddata. Er det en spesiell oppdretter man ønsker å sjekke, og ikke finner hundene på OFFA, så kan man jo be om skriftlige beviser for testene det ev påstås er utført.

Det er også endel oppdrettere som ikke ønsker å betale de ekstra dollarene det koster å publisere resultatet, selv om det er bra. Spes de siste årene med økonomien som har blitt rasert for mange.

Skrevet

Det er også endel oppdrettere som ikke ønsker å betale de ekstra dollarene det koster å publisere resultatet, selv om det er bra. Spes de siste årene med økonomien som har blitt rasert for mange.

Var ikke klar over at de måtte betale for å offentliggjøre resultatene? Slik jeg forstod det ut fra siden, blir hunder som er fri for sykdommer automatisk offentliggjort, mens hunder med diagnose kun ligger tilgjengelig for eier inntil de sender inn et signert skjema hvor de godtar at resultatet offentliggjøres.

Men jeg leste ikke så nøye, og har hovedsaklig basert meg på ting jeg har blitt fortalt, så mulig at jeg har misforstått :ahappy:

Skrevet

Var ikke klar over at de måtte betale for å offentliggjøre resultatene? Slik jeg forstod det ut fra siden, blir hunder som er fri for sykdommer automatisk offentliggjort, mens hunder med diagnose kun ligger tilgjengelig for eier inntil de sender inn et signert skjema hvor de godtar at resultatet offentliggjøres.

Men jeg leste ikke så nøye, og har hovedsaklig basert meg på ting jeg har blitt fortalt, så mulig at jeg har misforstått :ahappy:

Nå husker jeg ikke i farta, men mener det er mellom 40-64$ pr resultat man ønsker å offentliggjøre. Øyelysning må jo feks oppdateres årlig, mange dropper det pga at de må bet hver gang.

Alle res blir tilsendt eier skriftlig, slik som i Norge (bare at her har man på forhånd godtatt at res skal legges ut uansett res), så gir eier ev beskjed til OFFA at det skal publiseres, og etter at bet har gått inn legger OFFA det ut på nett.

Skrevet

Jeg måtte sjekke likevel, nysgjerrigheten seiret :P

På den amerikanske siden fant jeg bare hofte-sjekk på alle sheltiene jeg sjekket, ikke en eneste sted var øyeundersøkelser offentliggjort. Skuffelse. Det var nettopp det jeg ville vite, for på min rase (sheltie) er det større forekomster av øyesykdom enn av HD. Så jeg ble egentlig ikke noe klokere. Man sjekker vel HD på noen sheltier her også, men ikke alle bryr seg med det siden det ikke er så ofte rasen rammes. Nå er vel ikke jeg den som er aller mest belest og "i dybden av rasen", nybegynner som jeg er, men hittil har jeg ikke sett noen som har vært hverken mildt eller hardt rammet.

Skrevet

Jeg måtte sjekke likevel, nysgjerrigheten seiret :P

På den amerikanske siden fant jeg bare hofte-sjekk på alle sheltiene jeg sjekket, ikke en eneste sted var øyeundersøkelser offentliggjort. Skuffelse. Det var nettopp det jeg ville vite, for på min rase (sheltie) er det større forekomster av øyesykdom enn av HD. Så jeg ble egentlig ikke noe klokere. Man sjekker vel HD på noen sheltier her også, men ikke alle bryr seg med det siden det ikke er så ofte rasen rammes. Nå er vel ikke jeg den som er aller mest belest og "i dybden av rasen", nybegynner som jeg er, men hittil har jeg ikke sett noen som har vært hverken mildt eller hardt rammet.

Muligens OT, men en bekjent har en sheltie hun måtte pensjonere fra agility før han ble tre år gammel (om jeg ikke husker feil) på grunn av alvorlig HD.

Om du går inn på DogWeb, kan du se røntgenresultat på sheltie, og se hva som er av statistikk på norske hunder.

Skrevet

Om du går inn på DogWeb, kan du se røntgenresultat på sheltie, og se hva som er av statistikk på norske hunder.

Ja, det er det jeg har gjort. Det var det jeg mente ovenfor med "men hittil har jeg ikke sett noen som har vært hverken mildt eller hardt rammet." Mente av de jeg har sjekket på Dogweb.

Av de jeg har sjekket, har det ikke vært noe HD på noen av dem. Men av øyesykdommer har jeg funnet helt andre saker, mange rammede og mange fri. Men som jeg også nevnte; jeg er nybegynner, og har ikke akkurat saumfart tusenvis av shelties :aww:

Men mente du at det finnes rasespesifisert statistikk noe sted der? Det har jeg ikke sett.

REDIGERT;

fant det nå. Det var ikke så alvorlig heldigvis. For eksempel;

av 415 fødte valper i 2003 var det 29 røntget, 25 fri. 4 stk altså. Av de 4 hadde 3 svak HD, og kun èn sterk.

Antar flere ville røntget hvis det var vanligere at sheltier utviklet symptomer på dette, dvs at HD'en var sterk.

Inntrykket mitt av at HD ikke er et stort problem hos sheltier stemmer heldigvis, men samtidig forekommer det jo i rasen. Vet at jeg antageligvis av den grunn vil røntge min i to-tre års alder. Bare for å få det sjekket ut.

Men i fjor står det oppført at kun 4 sheltie-eiere brydde seg med å få det sjekket! Jeg lurer på hvorfor det? Er det fordi lidelsen ikke forekommer ofte nok, at man av den grunn ikke syns det er verdt veterinær-pengene? Eller at sheltier ikke utvikler særlig sterk grad eller særlig symptomer (pga sin lette vekt og lette benbygning)...?

Skrevet

Ja, det er det jeg har gjort. Det var det jeg mente ovenfor med "men hittil har jeg ikke sett noen som har vært hverken mildt eller hardt rammet." Mente av de jeg har sjekket på Dogweb.

Av de jeg har sjekket, har det ikke vært noe HD på noen av dem. Men av øyesykdommer har jeg funnet helt andre saker, mange rammede og mange fri. Men som jeg også nevnte; jeg er nybegynner, og har ikke akkurat saumfart tusenvis av shelties :aww:

Men mente du at det finnes rasespesifisert statistikk noe sted der? Det har jeg ikke sett.

REDIGERT;

fant det nå. Det var ikke så alvorlig heldigvis. For eksempel;

av 415 fødte valper i 2003 var det 29 røntget, 25 fri. 4 stk altså. Av de 4 hadde 3 svak HD, og kun èn sterk.

Antar flere ville røntget hvis det var vanligere at sheltier utviklet symptomer på dette, dvs at HD'en var sterk.

Inntrykket mitt av at HD ikke er et stort problem stemmer heldigvis, men samtidig finnes det jo i rasen. Vet at jeg antageligvis av den grunn vil røntge min i to-tre års alder. Bare for å få det sjekket ut.

Men i fjor står det oppført at kun 4 sheltie-eiere brydde seg med å få det sjekket! Jeg lurer på hvorfor det? Er det fordi lidelsen ikke forekommer ofte nok, eller at de ikke utvikler særlig sterk grad eller særlig symptomer (pga sin lette vekt og lette benbygning)...?

Jeg må bare få understreke at jeg kjenner ikke sheltiens helsebilde, så tipset om DogWeb var kun basert på at det var en informasjonskilde om du ikke visste om den. Og jeg fortalte altså om min bekjent for å vise at i hvert fall en og annen har fått alvorlig HD.

Når det står røntgenstatus for fire hunder i 2010, så er det fordi hunden må være minst ett år for å få offisiell røntgenstatus, og det blir de jo først i 2011. Altså er det ikke så mange av fjorårsvalpene som er røntget enda. Om du ser på 2008 og 2009 vil jeg tro det er tall med mer representativ røntgenoppslutning. Som du selv sier, vil du ikke røntge den før den er to-tre år gammel. Og da tar det jo tid før statistikken for valper født i år blir "korrekt".

Skrevet
Var ikke klar over at de måtte betale for å offentliggjøre resultatene?

Da jeg tok DNA-analyse på Willy (nattblindhet), så ble jeg opplyst om at dersom resultatet skulle offentliggjøres via OFFA (?), så måtte jeg betale inn en viss sum, ja. Det gadd ikke jeg - for meg holdt det å få tilsendt papiret med testresultatet på :). Derimot har jeg fått resultatet registrert i DogWeb - ved å betale 50 kr :).

Skrevet

Jeg har regnet statistikk på HD på sheltie de siste årene, så hvis du ikke har sett tilfeller av middels eller stetrk HD har du lukket øynene veldig. Sist jeg regnet lå det på omtrent 18%, men for ikke mange år siden var den nesten på 25%. Ja, mange er røntget pga. mistanke og statistikken har store mørketall pga. så få blir røntget enda, men at det ikke finnes HD er bare tull. Hvilke øyesykdommer er det du lurer på? CRD er jo en lidelse en hund aldri vil merke noe til, og PRA opptrer ekstremt sjelden (og vi har enda ikke DNA-test for PRA hverken her eller i USA), bare til sammenligning med HD som faktisk opptrer titt og ofte. Jeg er litt lei av at folk mener HD "ikke finnes" på sheltie, for det er bare tull. I Finland er det forresten krav om røntgning og langt høyere antal røntgede hunder, mens statistikken er den samme som her på omtrent 18% HD, og det er ikke noe jeg synes er spesielt lav forekomst av en lidelse.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Hei Caroline

Jeg har som nevnt ovenfor ikke sett det, og grunnen er vel at jeg ikke har gått over så mange individer. Men utifra det du sier, så er det "mørketall" og da er det ikke så rart jeg ikke visste om dem heller :)

Har du hatt egne hunder med HD noengang, forresten? (og hvordan gikk det med dem med alderen, i så fall?) Som en lett og spinkel rase er vel ikke sheltien så veldig hemmet av det i mange tilfeller...? (håpefullt spørsmål)

Men som du nevner her nå, med 18% forekomst av HD hos rasen, betyr det både helt milde grader (fra hvilken grad???)og de sterke, eller hva...? Jeg vet at jeg skal iallefall notere meg dette bak øret, absolutt, og at HD skal sjekkes en dag på min hund og fremtidige hund.

Er det noen spesiell alder som anbefales å ta røntgen på? Mener å ha lest at man ser det på røntgen allerede når hunden er ett år...?

Den amerikanske hannhunden jeg tenkte på i mitt første innlegg, er forøvrig røntget HD fri iflg kennelen som tok ham inn til Norge.

Utifra den amerikanske versjonen av Dogweb, ser det ut til at det er mye, mye vanligere å røntge sheltier for HD der enn her i Norge. Hva med Europa ellers...? F.eks. i Tyskland og England? Hva gjør de der?

Jeg vet at det er en tysk oppdretter/kennel jeg kunne tenkt meg sheltie fra en gang i fremtiden.... :innocent:

Skrevet

Hei Caroline

Jeg har som nevnt ovenfor ikke sett det, og grunnen er vel at jeg ikke har gått over så mange individer. Men utifra det du sier, så er det "mørketall" og da er det ikke så rart jeg ikke visste om dem heller :)

Har du hatt egne hunder med HD noengang, forresten? (og hvordan gikk det med dem med alderen, i så fall?) Som en lett og spinkel rase er vel ikke sheltien så veldig hemmet av det i mange tilfeller...? (håpefullt spørsmål)

Men som du nevner her nå, med 18% forekomst av HD hos rasen, betyr det både helt milde grader (fra hvilken grad???)og de sterke, eller hva...? Jeg vet at jeg skal iallefall notere meg dette bak øret, absolutt, og at HD skal sjekkes en dag på min hund og fremtidige hund.

Er det noen spesiell alder som anbefales å ta røntgen på? Mener å ha lest at man ser det på røntgen allerede når hunden er ett år...?

Den amerikanske hannhunden jeg tenkte på i mitt første innlegg, er forøvrig røntget HD fri iflg kennelen som tok ham inn til Norge.

Utifra den amerikanske versjonen av Dogweb, ser det ut til at det er mye, mye vanligere å røntge sheltier for HD der enn her i Norge. Hva med Europa ellers...? F.eks. i Tyskland og England? Hva gjør de der?

Jeg vet at det er en tysk oppdretter/kennel jeg kunne tenkt meg sheltie fra en gang i fremtiden.... :innocent:

Jeg har vært heldig med mine hunder heldigvis, men kjenner personlig flere (og har kjent) hunder som har blitt avlivet eller pensjonert i svært tidlig alder pga. plager med HD (stort sett D og E som gir plager). Disse har blitt plaget så tidlig som i 3-årsalderen. Noen har vært familiehunder, andre aktive agilityhunder.

Jeg kjøper ikke helt den at de ikke plages fordi de er små, de har jo skjelett og vekt i forhold til høyden som andre raser, men det er klart at en sunt konstruert og velmusklet hund vil kunne takle dårligere ledd bedre.

HD er HD, fra svak til sterk grad, så statistikken er regnet utifra alle med diagnosene C, D og E.

Skrevet

PS!

Glemte å svare på det istad:

CEA og PRA er de øyesykdommene som unektelig alltid nevnes i forbindelse med sheltier eller collietype-raser uansett. Derfor interessant å se noe til undersøkelser på både familiehunder og avlsdyr...hvis mulig.

Jo mer man leser, jo mer forvirret blir man. Generelt mht avl og rasehelse altså.

Sitter noen oppdrettere og ruger på resultater som er negativt,og ikke vil ut med det? Hva gjør de med slike hunder da? De kan jo ikke avle på dem. Er det utbredt at oppdrettere kanskje tar utveien å ta dem stille og rolig ut av avlen og omplasserer dem (evt med avlsforbud) hos vanlige familier, under dekke av at det ligger andre årsaker bak? (som f.eks. "hun går ikke sammen med mine andre tisper" osv)

Skrevet

PS!

Glemte å svare på det istad:

CEA og PRA er de øyesykdommene som unektelig alltid nevnes i forbindelse med sheltier eller collietype-raser uansett. Derfor interessant å se noe til undersøkelser på både familiehunder og avlsdyr...hvis mulig.

Jo mer man leser, jo mer forvirret blir man. Generelt mht avl og rasehelse altså.

Sitter noen oppdrettere og ruger på resultater som er negativt,og ikke vil ut med det? Hva gjør de med slike hunder da? De kan jo ikke avle på dem. Er det utbredt at oppdrettere kanskje tar utveien å ta dem stille og rolig ut av avlen og omplasserer dem (evt med avlsforbud) hos vanlige familier, under dekke av at det ligger andre årsaker bak? (som f.eks. "hun går ikke sammen med mine andre tisper" osv)

CEA og PRA er to vidt forskjellige øyesykdommer, bare så det er sagt. CRD/CEA er tillatt å bruke i avl, så lenge det ikke dobles. Lidelsen påvirker ikke synet til hunden. PRA er langt mer alvorlig og fører før eller siden til blindhet. Heldigvis opptrer det forholdsvis sjelden, men det er ganske strenge restriksjoner på hunder med bærere i stamtavlen, og dette tar de aller fleste på alvor.

Skrevet

Når det kommer til sheltier og HD har jeg min del med erfaringer...

Min første sheltie fikk påvist HD E med forkalkinger og måtte avlives rett etter sin fire årsdag.... da var hun så dårlig at hun hadde problemer med å reise seg og å fungere som normalt.

Personlig ville jeg ALDRI kjøpt valp etter oppdrettere som lukker øynene for HD problematikken på sheltier. Ja det er viktig å øyelyse sheltier, men i mine øyne er det vel så viktig å HD røntge!

Skrevet

Takk for innspill, Silje!

Suger alt til meg som svamp! :)

PS! Caroline, jeg var veldig klar over at CEA og PRA er ulike sykdommer med ulikt forløp og alvorlighetsgrad, ja.

Har støvsugd markedet og kjøpt så mange shetland sheepdog bøker jeg har råd til, mange av dem er engelskspråklige (markedet over svenske og norske er magert!), og noen få norske og svenske.

Sitter og leser en ny norskspråklig bok om shetland sheepdog akkurat nå, skrevet av to tyske forfattere, men redigert og tilrettelagt norske forhold av Inger Handegård. Hennes navn kjenner jeg fra Hunden.no og de utallige artiklene og bloggene hun har skrevet der.

Skrevet

Jeg kjøper ikke helt den at de ikke plages fordi de er små, de har jo skjelett og vekt i forhold til høyden som andre raser, men det er klart at en sunt konstruert og velmusklet hund vil kunne takle dårligere ledd bedre.

HD er HD, fra svak til sterk grad, så statistikken er regnet utifra alle med diagnosene C, D og E.

Akkurat det emnet har jeg lest flere steder, men kom også over i boken jeg holder på å lese nå, og der sto det nettopp det samme som jeg nevnte lenger opp.

Sitat fra boken: "Selv om sheltie er en liten og lett rase som sjelden får like store problemer med sine dårlige hofter som en stor og tung hund vil få..." osv

Altså hevder forfatteren det motsatte av det du sier. Men, det jeg kan slutte utifra det, er vel at meningene er delte og tilfellene forskjellige :)

PS!

Boken heter "Shetland sheepdog" av Andrea Burch og Astrid Ruckmich

ISBN:978-82-442-0088-2

Pegasus forlag 2011

Skrevet

Altså, hunder har jo ledd, muskler og sener beregnet for SIN størrelse. Så selvsagt vil en liten hund lide under sin HD like mye som en stor! Får små hunder lettere/svakere hjernehinnebetennelse enn de store, fordi de har mindre hjerne?? :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...