Gå til innhold
Hundesonen.no

MP3 på lufteturen


pippin

Recommended Posts

Jeg har nesten alltid musikk på øret når jeg er på vei til et sted alene - dvs når jeg går, tar buss/t-bane, i butikker, på Oslo s også videre, så jeg er vant til å høre på musikk og orientere meg samtidig. Man blir ikke blind med det samme man får musikk på øret, og jeg tilpasser selvfølgelig volumet etter omgivelsene jeg befinner meg i. Da ser jeg ikke problemet med å gå med musikk på øret når bikkja er med, heller. Tvert i mot er det veldig, veldig deilig på litt halvdårlige dager hvor jeg helst bare vil lukke verden litt ut og rusle avgårde i egne tanker. Hunden henger jo på uansett hun, i alle fall så lenge hun er i bånd.

Samme her, jeg klarer ikke å "ikke høre" hva som er bak/foran neste sving.. Om jeg løper/sykler (er i høy aktivitet) kan jeg ha lav musikk på, ev. bare den ene ørepluggen i.

*skjemmes litt av kontrollfreak tendensene sine*

Men så er jeg SUPER skvetten og kan finne på å hoppe i opp i lufta mens jeg hyler ev. gisper desperat etter luft mens tårene strømmer på pga av sjokket av å skvette så inn i hampen... Det har skjedd flere ganger, selv uten musikk på ørene, med sykelister som kommer durende i 100kmt og nesten kjører på hundene mine. Er det litt vind ute så hører man ikke noen som kommer syklende bak med mindre de har ringeklokke og BRUKER den :getlost:

EDIT: husker jeg ikke klarte å ha høy musikk på ørene som barn/tenåring heller da jeg syklet til/fra skolen f.eks. Jeg skvatt som et uvær da det kom trailere eller biler susende forbi helt plutselig uten noe forvarsel... Var vel omtrent da jeg fant ut at en øreplugg funker bra, eller så lavt volum at man alikevel klarer å høre biler som kommer bakfra :lol:

EDIT2: Og en ting til :P Senest idag var vi en tur i byen, og da vi skulle kjøre igjennom et lyskryss (med RØD MANN før fotgjengere) kom det susende en jente på kanskje 12-13 år med musikk på ørene rett over fotgjengerfeltet. Sambo måtte hive seg på bremsene, og jenta så ikke engang at hun holdte på å bli påkjørt! Ørene våre er en så stor del av sanse-mekanismen vår at jeg tror vi kanskje blir halvveis mongolide uten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er utrolig kjedelig å gå tur hjemme i samme, gamle Lørenskog. Så på de lange "gamlerundene" eller om jeg jogger må jeg ha litt musikk som motivasjon på turen. Chessea er ikke mye moro å snakke med mens man går allikevel. :P Jeg ser ikke på det som et problem, men synes det er viktig at man er oppmerksom på hunden selv om man hører på musikk. Man kan jo fort drømme seg litt vekk, og det er ikke allright hvis hunden f.eks. er løs og det oppstår en situasjon som en ikke får med seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan gå med radio på det ene øret, men ikke på begge. Dette for å vite hva som skjer bak meg, Valpis finnes ikke oppmerksom på det i motsetning til Gubben som hadde 360 graders radar :lol:

Og -Therese- jeg har opplevd mer enn en gang at folk både går og sykler mellom meg og Valpis, derfor bruker jeg flexi i byen slik at hun kan få større avstant til dusten når uhellet er ute. Jeg må visst kjøpe større og mer synlig hund *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kaotisk hjerne som fungerer best uten forstyrrelser; jeg er en sånn som faller heeelt inn i min egen verden og blir påkjørt hvis jeg går med musikk eller lydbok på øret - og som slår av hjernen og plutselig bryter ut i impulsiv dansing :icon_redface: Kan være litt dumt å ta med meg Nansen på en sånn tur... Andre slapper bare bedre av, og koser seg mer, når de hører på musikk, radio eller lydbok, og da ser jeg ikke helt problemet. Hva er forskjellen på det og gå tur sammen med noen, mens man skravler? Ok, noen ganger går man kanskje med noen superobservante mennesker (feks tulip, fy fader for en radar!), men som regel blir man vel mer engasjert i å snakke med noen enn å høre på musikk? Eg berre spør.

Men å sykle i trafikk med lyd på øret - nei takk. Har en kompis som var så heldig å overleve da han ble kjørt ned av en lastebil han ikke hørte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Radaren min funker like fordømt om jeg har musikk på øra, men har stort sett alltid hundene i bånd da, og gjerne bare en hund med meg. Eneste var i aremark på nattestid, da hadde jeg bikkja løs og musikk på øra så jeg kunne synge og skremme elgen. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er veldig sjeldent. Ikke at jeg hører hunder, joggere, syklister osv før de plutselig er der allikevel, og med en hund som ikke bryr seg om nevnte før de plutselig ER der, så har jeg litt av et luksusproblem. Men jeg bruker øynene mine mye jeg da, så slipper unna overraskelser som å bli halvveis påkjørt eller hunder som angriper ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...