Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund Savnet i Re Vestfold


hvor.er. jippi

Recommended Posts

Skrevet

Hei, har dere funnet hunden? Dumt at dere ikke har skrevet tlfnr. Det er observert en hund i Åsgårdstrand, i samme område i 14 dager, den er skadet og ingen får tak i den. Ring 95220119 eller 90752150 hvis det kan være deres.

Skrevet

Hei, har dere funnet hunden? Dumt at dere ikke har skrevet tlfnr. Det er observert en hund i Åsgårdstrand, i samme område i 14 dager, den er skadet og ingen får tak i den. Ring 95220119 eller 90752150 hvis det kan være deres.

Hvis du leste 4 poster bakover /oppover ville du sett at hunden er funnet...

Skrevet

Jippi, er hjemme igjen hun kom hjem i går kveld. Gjensynsgleden er ubeskrivelig, det er fortsatt vanskelig å slå seg til ro med at hun faktisk er tilbake må bort å ta på henne for å forsikre meg om det er sant.

Hun ble levert av en mor og datter som hadde hatt henne hjemme hos seg en uke, når de fant henne var hun tynn og medtatt og uten halsbånd.De fant henne på Kopstad. Hos dem har hun spist, drukket og sovet store deler av tiden. Hun har faktisk lagt på seg siden vi så henne sist, men potene bærer preg av lang vandring. Hun har vært borte i 4 uker, og vi begynte å tenke at vi kanskje aldri ville se henne igjen. Men her er hun ,ligger og sover i sengen sin, virker frisk og fin. Hun er helt den samme men veldig trøtt.Vi tar med henne en tur til dyrlegen for en sjekk for sikkerhets skyld. Må chippe henne også for det hadde vi ikke gjort. Når mannen min luftet henne idag morges tittet hun opp på han hele tiden som for å sjekke at han ikke ble borte.

Men hvordan i all verden skal vi få takket de som fant henne, når de kom med henne ble vi så overrasket og alt gikk så fort men vi har et navn og tlf nr. Så vi vil gjerne takke dem skikkelig.

Og takk til alle dere der ute som oppriktig bryr seg, og som har vært bekymret og lett sammen med oss.

Nå gjenstår oppryddingen, det er noen hundre plakater som må ned og i søppla, men det blir en seiersrunde.

Jippi!

Skrevet

Så bra at dere tar ned plakatene igjen. Jeg lurer alltid på om folk har funnet dyrene sine eller ikke. :P

Ville gitt dem et gavekort jeg, kanskje på et spisested eller noe annet som passer "for alle".

Skrevet

Jeg ville gitt dem en kjempebukett med de vakreste blomster (for guds skyld ikke potteplante!) med et hjertevarmt takkekort. Hvis datteren er ung, ville jeg gitt henne en femhundrelapp i tillegg. Hviss hun er liten, ville jeg gitt henne en fin hundebamse, med eget takkekort fra Jippi rundt halsen :)

Skrevet

Så godt å høre at Jippi er hjemme igjen, det var verdens beste start på (pc)dagen min!

Og jeg kan bare forestille meg lettelsen og jubelen hjemme hos dere :D

Jeg syns ida's tips til belønning er gode, ta med Jippi, en svær bukett med vakre blomster, kanskje noe hjemmebakt, og en (stor) oppmerksomhet til datteren (Viktig å belønne ønsket oppførsel *ler*) og ta en tur når hunden er uthvilt og veterinæren fornøyd.

Det hadde iaf jeg gjort ;)

Skrevet

Ja, det er helt utrolig vi hadde egentlig gitt opp.

Sønnen min lå og sov når hun kom hjem. Da jeg vekket han og sa at jippi var hjemme igjen ble han kjempe glad og spratt opp av sengen. Så begynte han å skjelve og holdt seg for ansiktet og spurte om det virkelig var sant. Etter at han hadde sett henne og hilst på henne sa han stolt: Jeg ønsket meg dette i dag mamma, for jeg fant en firkløver. Han er seks år, og minner meg hver dag på hvor magisk barnas verden er.Det blir som i filmene jeg så da jeg var barn. Lassie kommer selvfølgelig hjem igjen...

Skrevet

Så fantastisk! Rett og slett rørande. Det må jo vere drømmebeskjeden å kunne gje til ein 6-åring :) .

Når det gjeld takk, er eg stor fan av å invitere på ein skikkeleg middag i eigen heim, synst det blir altfor lite gjort. Ein grei finnarløn (i kroner og øre) er vel òg greit, om det var slik at det var dattera som fann hunden, er det jo greit at ho får pengane. Er ho under 11 - 12 år er det kanskje greit at mora får pengane som ho så kan setje av til dattera blir eldre.

Supert at dette gjekk bra, nyt Jippi! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...