Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabyhoun


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Tittet i Hundesport her om dagen og oppdaget en artikkel om en rase jeg aldri har hørt om før; Stabyhoun. Jeg ble utrolig fascinert av denne rasen, så vakker og virker som en aktiv hund med herlig gemytt :) Noen her som har denne rasen, eller som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med denne rasen? Fordeler, ulemper, pris, oppdrettere osv..

Det er ikke snakk om å evt. skaffe seg ny hund før om noen år ennå, men har allerede begynt og tenke på hvilke raser som kan være aktuelle - og jeg tror, av den informasjonen jeg har lest i hundesport(håper på å få litt tilleggsinformasjon her), at denne rasen kommer høyt på lista da den virker som en aktiv familiehund:)

Skrevet

Jaktlykke her har jo som nevnt Staby, fra det første kullet født i Norge faktisk. Hadde heller aldri hørt om rasen før jeg stilte Jaktlykke sin Amigo (avbildet i artikkelen i HS), herlig rase, dog :ahappy: De har treff på østlandet i slutten av august vet jeg (se hjemmesiden til klubben) om du event kunne tenkt deg å dratt for å titte :)

Skrevet

Det er jo i utgangspunktet en stående fuglehund, men har inntrykk av at de fungerer mer og mer som familiehunder, men det vet nok bl.a. Jaktlykke her inne mye bedre enn meg :)

Skrevet

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Enig! Jeg vil også lære mer!

Spesielt litt hvordan de er i forhold til tja, münsterländer, spesielt jaktmessig. Men også hva dagens generelle bruksområdet er, hva slags sporter man ser dem i. Kan jo alltids tenke seg at jeg kan ende opp med en i fremtiden :)

Skrevet

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Helt enig, fikk bladet igår og interessen ble raskt vekket da jeg kom til denne rasen.. :whistle: Blir ikke noen ny hund enda, men kjekt å vite litt mer om den hvis den skulle passe bra. :)

Skrevet

Hehe - så kjekt å se at flere er interesserte i rasen! Jeg legger ut svaret mitt til Karina her :)

Heisan!

Stemmer det at jeg har stabyhoun; det er bilde av meg og Amigo på sportrening i aprilutgaven av HS. Og det er også Amigo som er omtalt som den eneste med nordisk viltsporchampionat

Rasen er bare herlig; og det finnes rundt 100 stykker her til lands pr. nå. Det er flere oppdrettere; min heter Kennel Næssgården og har hittil hatt 3 kull. Dersom du ser på STABYHOUN.NET vil du finne både forum og ytterligere informasjon om rasen og oppdrettere.

Jeg kan fortelle deg litt om hvordan det er å ha en stabijhoun i hus utfra min erfaring (Amigo er 6 år).

Inne er han rolig og slapper av; ikke noe typisk masing som andre fuglehundraser ofte kan ha. Han MÅ ikke ha tur hver dag men rasen trenger å aktiviseres på et eller annet vis (turer, spor, agility osv osv osv) for da trives de best. Hvis ikke kan de bli destruktive.

De er meget lettlærte og glupe; så terpetrening er de ikke så overvettes glade i. Det gjelder å kunne variere treningen. De gir beskjed dersom noen ringer på døra, men de tier fort stille igjen. Amigo er i alle fall slik; boffer og så er han bare overlykkelig når noen endelig har lyst å hilse på ham (verdens dårligste vakthund med andre ord :whistle: ).

De er pr definisjon stående fuglehunder, men de aller færreste bryr seg om fugl på det viset som du tenker vorsteh, pointer osv. De elsker derimot å bruke nesa på spor eller apportering eller svømming; der er de glimrende. De kan minne mye om retrievers og spaniels i arbeidsmåte.

En god del av dem er også lydømfintlige; dvs de er skuddredde. Så det kan bli et problem i forhold til raketter osv, men dersom man starter tidlig med tilvenning så vil det nok gå bra. Amigo er ikke overvettes glad i høye smell, men når vi skyter å jakt så bryr han seg døyten i det. Så alt er relativt.

De går godt sammen med unger og andre dyr, og er ganske så fysiske av seg i kontakten (alle oss i stabymiljøet har bikkjer som klatrer opp i fanget og legger labbene rundt deg som om de vil kline...) Typisk stabytrekk dette, skulle tro de var en katt hihi.

Det er stort sett sunn rase; men det finnes HD men vi passer nøye på å ikke avle på HD-hunder. Ellers finnes det epilepsi på noen linjer så det gjelder å sjekke oppdretteren nøye. Min oppdretter er veldig flink på dette og dersom du skulle finne på å skaffe deg en stabyhoun engang så vil hun nok kunne gi deg noen gode råd på den veien.

Det er lite pelsstell på dem; de trenger egentlig kun å nappe litt dødt hår på ørene og få et børst over halen før en utstilling. Skal de bades bør det i så fall gjøres 3-4 uker før utstillingen.

Instinktene til stabyen er bla graving. De ble brukt til muldvarpjakt før i gamle dager og dermed så sitter den egenskapen godt fast hos dem. Så obs på blomsterbed hihi! Amigo har gravd ned mang en skalk eller matbit i bokhylla eller bak sofaen gitt.

De trenger som sagt å aktiviseres for å trives. Jeg bruker Amigo som ettersøkshund men for det meste er vi bare på tur og kos i skogen. Han stikker aldri av men ligger 20 m foran meg og venter på meg dersom jeg er treig. Det er jo en treningssak, men stabijhoun betyr også "stay by me" og gjenspeiler at de har et tett bånd til sine folk.

Valpepris tror jeg ligger på 10000 i dag? De aller fleste stabijene finner du i sentrale østlandsområdet, her vestpå er det 5-6-7 stykker og noen få oppe i nordnorge.

Du kan også titte innom hjemmesiden min og se hva vi holder på med: JAKT OG ETTERSØK

Håper du ble litt klokere av dette; bare kontakt meg igjen dersom du lurer på noe!

Skrevet

Jeg skulle gjerne sett rasen live.. Vet du tilfeldigvis om noen utstillinger eller andre arrangementer på Østlandet i tiden framover der rasen deltar?:)

Skrevet

Venninnen min har stabiij. Han brukes ikke til noe spesielt, men de går turer og legger litt spor. Han er en utrolig trivelig hund. Litt vimsete og virker noe ukonsentrert om de skal trene med han. En jojo-hund kaller jeg han. Fryktelig glad i folk, snill med alle på to og fire, men ikke den skarpeste kniven i skuffa om jeg kan si det slik. Litt dum og deilig. Han er energisk og trenger å få brukt både hode og kropp.

Minner meg litt om en flat kanskje.

Skrevet

Det er stor forskjell på dem - min er fullt fokusert på trening og observant til tusen. Ingenting unngår en stabijs øyne!

Ustillinger ja... vel de pleier jo å dukke opp på NKK-utstillingene - vet ikke når neste er østpå?

Skrevet

Skal være stor utstilling samt konk i LP og AG i juni i drammen hvertfall. 4 og 5. juni. Kanskje det kommer noen der?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...