Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabyhoun


Karina&Chica

Recommended Posts

Skrevet

Tittet i Hundesport her om dagen og oppdaget en artikkel om en rase jeg aldri har hørt om før; Stabyhoun. Jeg ble utrolig fascinert av denne rasen, så vakker og virker som en aktiv hund med herlig gemytt :) Noen her som har denne rasen, eller som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med denne rasen? Fordeler, ulemper, pris, oppdrettere osv..

Det er ikke snakk om å evt. skaffe seg ny hund før om noen år ennå, men har allerede begynt og tenke på hvilke raser som kan være aktuelle - og jeg tror, av den informasjonen jeg har lest i hundesport(håper på å få litt tilleggsinformasjon her), at denne rasen kommer høyt på lista da den virker som en aktiv familiehund:)

Skrevet

Jaktlykke her har jo som nevnt Staby, fra det første kullet født i Norge faktisk. Hadde heller aldri hørt om rasen før jeg stilte Jaktlykke sin Amigo (avbildet i artikkelen i HS), herlig rase, dog :ahappy: De har treff på østlandet i slutten av august vet jeg (se hjemmesiden til klubben) om du event kunne tenkt deg å dratt for å titte :)

Skrevet

Det er jo i utgangspunktet en stående fuglehund, men har inntrykk av at de fungerer mer og mer som familiehunder, men det vet nok bl.a. Jaktlykke her inne mye bedre enn meg :)

Skrevet

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Enig! Jeg vil også lære mer!

Spesielt litt hvordan de er i forhold til tja, münsterländer, spesielt jaktmessig. Men også hva dagens generelle bruksområdet er, hva slags sporter man ser dem i. Kan jo alltids tenke seg at jeg kan ende opp med en i fremtiden :)

Skrevet

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Helt enig, fikk bladet igår og interessen ble raskt vekket da jeg kom til denne rasen.. :whistle: Blir ikke noen ny hund enda, men kjekt å vite litt mer om den hvis den skulle passe bra. :)

Skrevet

Hehe - så kjekt å se at flere er interesserte i rasen! Jeg legger ut svaret mitt til Karina her :)

Heisan!

Stemmer det at jeg har stabyhoun; det er bilde av meg og Amigo på sportrening i aprilutgaven av HS. Og det er også Amigo som er omtalt som den eneste med nordisk viltsporchampionat

Rasen er bare herlig; og det finnes rundt 100 stykker her til lands pr. nå. Det er flere oppdrettere; min heter Kennel Næssgården og har hittil hatt 3 kull. Dersom du ser på STABYHOUN.NET vil du finne både forum og ytterligere informasjon om rasen og oppdrettere.

Jeg kan fortelle deg litt om hvordan det er å ha en stabijhoun i hus utfra min erfaring (Amigo er 6 år).

Inne er han rolig og slapper av; ikke noe typisk masing som andre fuglehundraser ofte kan ha. Han MÅ ikke ha tur hver dag men rasen trenger å aktiviseres på et eller annet vis (turer, spor, agility osv osv osv) for da trives de best. Hvis ikke kan de bli destruktive.

De er meget lettlærte og glupe; så terpetrening er de ikke så overvettes glade i. Det gjelder å kunne variere treningen. De gir beskjed dersom noen ringer på døra, men de tier fort stille igjen. Amigo er i alle fall slik; boffer og så er han bare overlykkelig når noen endelig har lyst å hilse på ham (verdens dårligste vakthund med andre ord :whistle: ).

De er pr definisjon stående fuglehunder, men de aller færreste bryr seg om fugl på det viset som du tenker vorsteh, pointer osv. De elsker derimot å bruke nesa på spor eller apportering eller svømming; der er de glimrende. De kan minne mye om retrievers og spaniels i arbeidsmåte.

En god del av dem er også lydømfintlige; dvs de er skuddredde. Så det kan bli et problem i forhold til raketter osv, men dersom man starter tidlig med tilvenning så vil det nok gå bra. Amigo er ikke overvettes glad i høye smell, men når vi skyter å jakt så bryr han seg døyten i det. Så alt er relativt.

De går godt sammen med unger og andre dyr, og er ganske så fysiske av seg i kontakten (alle oss i stabymiljøet har bikkjer som klatrer opp i fanget og legger labbene rundt deg som om de vil kline...) Typisk stabytrekk dette, skulle tro de var en katt hihi.

Det er stort sett sunn rase; men det finnes HD men vi passer nøye på å ikke avle på HD-hunder. Ellers finnes det epilepsi på noen linjer så det gjelder å sjekke oppdretteren nøye. Min oppdretter er veldig flink på dette og dersom du skulle finne på å skaffe deg en stabyhoun engang så vil hun nok kunne gi deg noen gode råd på den veien.

Det er lite pelsstell på dem; de trenger egentlig kun å nappe litt dødt hår på ørene og få et børst over halen før en utstilling. Skal de bades bør det i så fall gjøres 3-4 uker før utstillingen.

Instinktene til stabyen er bla graving. De ble brukt til muldvarpjakt før i gamle dager og dermed så sitter den egenskapen godt fast hos dem. Så obs på blomsterbed hihi! Amigo har gravd ned mang en skalk eller matbit i bokhylla eller bak sofaen gitt.

De trenger som sagt å aktiviseres for å trives. Jeg bruker Amigo som ettersøkshund men for det meste er vi bare på tur og kos i skogen. Han stikker aldri av men ligger 20 m foran meg og venter på meg dersom jeg er treig. Det er jo en treningssak, men stabijhoun betyr også "stay by me" og gjenspeiler at de har et tett bånd til sine folk.

Valpepris tror jeg ligger på 10000 i dag? De aller fleste stabijene finner du i sentrale østlandsområdet, her vestpå er det 5-6-7 stykker og noen få oppe i nordnorge.

Du kan også titte innom hjemmesiden min og se hva vi holder på med: JAKT OG ETTERSØK

Håper du ble litt klokere av dette; bare kontakt meg igjen dersom du lurer på noe!

Skrevet

Jeg skulle gjerne sett rasen live.. Vet du tilfeldigvis om noen utstillinger eller andre arrangementer på Østlandet i tiden framover der rasen deltar?:)

Skrevet

Venninnen min har stabiij. Han brukes ikke til noe spesielt, men de går turer og legger litt spor. Han er en utrolig trivelig hund. Litt vimsete og virker noe ukonsentrert om de skal trene med han. En jojo-hund kaller jeg han. Fryktelig glad i folk, snill med alle på to og fire, men ikke den skarpeste kniven i skuffa om jeg kan si det slik. Litt dum og deilig. Han er energisk og trenger å få brukt både hode og kropp.

Minner meg litt om en flat kanskje.

Skrevet

Det er stor forskjell på dem - min er fullt fokusert på trening og observant til tusen. Ingenting unngår en stabijs øyne!

Ustillinger ja... vel de pleier jo å dukke opp på NKK-utstillingene - vet ikke når neste er østpå?

Skrevet

Skal være stor utstilling samt konk i LP og AG i juni i drammen hvertfall. 4 og 5. juni. Kanskje det kommer noen der?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med ausse, mener du da australsk gjeterhund? I Norge finner vi australsk kelpie, working kelpie, australsk gjeterhund og australsk cattledog. I tillegg er australsk gjeterhund delt i show- og arbeidslinjer. Alle er gjeterhunder med litt forskjellig opprinnelse og bruksområder. Den beste måten å finne informasjon om en rase på er å sjekke raseklubben i hjemlandet dens.  Begge kelpierasene vil jeg si er en del mer energisk og både fysisk og mentalt mer krevende enn australsk gjeterhund. Working kelpie mer enn australsk kelpie. Australsk gjeterhund er mildere og mer brukt som familiehund, men krever fortsatt en del aktivisering.
    • Ja og nei. De har medfødte instinkter, men de lærer masse kommunikasjon de første 8-10 ukene i valpekassa med mor og søsken. Etter det er det også viktig med sosialisering med voksne, trygge hunder som viser dem hva som er normal oppførsel.
    • Er de ganske like i gemytt og væremåte?
    • Kan en hund fødes uten hint til hvordan den oppfører seg til andre hunder? Spør for en jeg kjenner.
    • Skye terrier skiller seg jo en del ut fra de andre her, både i utseende og type. Jeg kjenner de ikke veldig godt, så anbefaler å sjekke raseklubben i hjemlandet. De andre har jeg møtt en del av. De er jevnt over ganske egenrådige og har høyt jaktinstinkt. Hvis du er vant til gjeterhund så tror jeg det kan bli en ganske brutal overgang. Det er ikke bare å "jobbe mer og hardere", det er rett og slett en helt annen type hund og mye som ikke vil kunne fungere på samme måte. En utfordring er for eksempel å ha de løse. Pinscher er vagt mildere enn terrierene. Dansk-svensk gårdshund er også en pinscherhund, som er veldig lik brasiliansk terrier og parson russel, men mildere i gemyttet. Jeg har kjent folk som har kunnet kalle inn sine pinschere og dsg fra jakt på vilt. Pinscherene er også større enn manchesterterrier. Det er nok i stor grad trenbarhet, jaktinstinktet og selvstendigheten som skiller terrierene fra gjeterhundene, og i litt ulik grad. De er ikke interessert i å gjøre deg til lags eller høre på hva du sier, de er avlet for å jobbe selvstendig og jakte på og drepe smådyr. Du kan ikke regne med å kunne ha dem løs utenfor inngjerdede områder eller under tett kontroll. Jeg har f.eks. sett mange i konkurranse- og treningssammenheng, men veldig sjelden løse i skogen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...