Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabyhoun


Karina&Chica

Recommended Posts

Tittet i Hundesport her om dagen og oppdaget en artikkel om en rase jeg aldri har hørt om før; Stabyhoun. Jeg ble utrolig fascinert av denne rasen, så vakker og virker som en aktiv hund med herlig gemytt :) Noen her som har denne rasen, eller som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med denne rasen? Fordeler, ulemper, pris, oppdrettere osv..

Det er ikke snakk om å evt. skaffe seg ny hund før om noen år ennå, men har allerede begynt og tenke på hvilke raser som kan være aktuelle - og jeg tror, av den informasjonen jeg har lest i hundesport(håper på å få litt tilleggsinformasjon her), at denne rasen kommer høyt på lista da den virker som en aktiv familiehund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke her har jo som nevnt Staby, fra det første kullet født i Norge faktisk. Hadde heller aldri hørt om rasen før jeg stilte Jaktlykke sin Amigo (avbildet i artikkelen i HS), herlig rase, dog :ahappy: De har treff på østlandet i slutten av august vet jeg (se hjemmesiden til klubben) om du event kunne tenkt deg å dratt for å titte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Enig! Jeg vil også lære mer!

Spesielt litt hvordan de er i forhold til tja, münsterländer, spesielt jaktmessig. Men også hva dagens generelle bruksområdet er, hva slags sporter man ser dem i. Kan jo alltids tenke seg at jeg kan ende opp med en i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Helt enig, fikk bladet igår og interessen ble raskt vekket da jeg kom til denne rasen.. :whistle: Blir ikke noen ny hund enda, men kjekt å vite litt mer om den hvis den skulle passe bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - så kjekt å se at flere er interesserte i rasen! Jeg legger ut svaret mitt til Karina her :)

Heisan!

Stemmer det at jeg har stabyhoun; det er bilde av meg og Amigo på sportrening i aprilutgaven av HS. Og det er også Amigo som er omtalt som den eneste med nordisk viltsporchampionat

Rasen er bare herlig; og det finnes rundt 100 stykker her til lands pr. nå. Det er flere oppdrettere; min heter Kennel Næssgården og har hittil hatt 3 kull. Dersom du ser på STABYHOUN.NET vil du finne både forum og ytterligere informasjon om rasen og oppdrettere.

Jeg kan fortelle deg litt om hvordan det er å ha en stabijhoun i hus utfra min erfaring (Amigo er 6 år).

Inne er han rolig og slapper av; ikke noe typisk masing som andre fuglehundraser ofte kan ha. Han MÅ ikke ha tur hver dag men rasen trenger å aktiviseres på et eller annet vis (turer, spor, agility osv osv osv) for da trives de best. Hvis ikke kan de bli destruktive.

De er meget lettlærte og glupe; så terpetrening er de ikke så overvettes glade i. Det gjelder å kunne variere treningen. De gir beskjed dersom noen ringer på døra, men de tier fort stille igjen. Amigo er i alle fall slik; boffer og så er han bare overlykkelig når noen endelig har lyst å hilse på ham (verdens dårligste vakthund med andre ord :whistle: ).

De er pr definisjon stående fuglehunder, men de aller færreste bryr seg om fugl på det viset som du tenker vorsteh, pointer osv. De elsker derimot å bruke nesa på spor eller apportering eller svømming; der er de glimrende. De kan minne mye om retrievers og spaniels i arbeidsmåte.

En god del av dem er også lydømfintlige; dvs de er skuddredde. Så det kan bli et problem i forhold til raketter osv, men dersom man starter tidlig med tilvenning så vil det nok gå bra. Amigo er ikke overvettes glad i høye smell, men når vi skyter å jakt så bryr han seg døyten i det. Så alt er relativt.

De går godt sammen med unger og andre dyr, og er ganske så fysiske av seg i kontakten (alle oss i stabymiljøet har bikkjer som klatrer opp i fanget og legger labbene rundt deg som om de vil kline...) Typisk stabytrekk dette, skulle tro de var en katt hihi.

Det er stort sett sunn rase; men det finnes HD men vi passer nøye på å ikke avle på HD-hunder. Ellers finnes det epilepsi på noen linjer så det gjelder å sjekke oppdretteren nøye. Min oppdretter er veldig flink på dette og dersom du skulle finne på å skaffe deg en stabyhoun engang så vil hun nok kunne gi deg noen gode råd på den veien.

Det er lite pelsstell på dem; de trenger egentlig kun å nappe litt dødt hår på ørene og få et børst over halen før en utstilling. Skal de bades bør det i så fall gjøres 3-4 uker før utstillingen.

Instinktene til stabyen er bla graving. De ble brukt til muldvarpjakt før i gamle dager og dermed så sitter den egenskapen godt fast hos dem. Så obs på blomsterbed hihi! Amigo har gravd ned mang en skalk eller matbit i bokhylla eller bak sofaen gitt.

De trenger som sagt å aktiviseres for å trives. Jeg bruker Amigo som ettersøkshund men for det meste er vi bare på tur og kos i skogen. Han stikker aldri av men ligger 20 m foran meg og venter på meg dersom jeg er treig. Det er jo en treningssak, men stabijhoun betyr også "stay by me" og gjenspeiler at de har et tett bånd til sine folk.

Valpepris tror jeg ligger på 10000 i dag? De aller fleste stabijene finner du i sentrale østlandsområdet, her vestpå er det 5-6-7 stykker og noen få oppe i nordnorge.

Du kan også titte innom hjemmesiden min og se hva vi holder på med: JAKT OG ETTERSØK

Håper du ble litt klokere av dette; bare kontakt meg igjen dersom du lurer på noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min har stabiij. Han brukes ikke til noe spesielt, men de går turer og legger litt spor. Han er en utrolig trivelig hund. Litt vimsete og virker noe ukonsentrert om de skal trene med han. En jojo-hund kaller jeg han. Fryktelig glad i folk, snill med alle på to og fire, men ikke den skarpeste kniven i skuffa om jeg kan si det slik. Litt dum og deilig. Han er energisk og trenger å få brukt både hode og kropp.

Minner meg litt om en flat kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...