Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabyhoun


Karina&Chica

Recommended Posts

Tittet i Hundesport her om dagen og oppdaget en artikkel om en rase jeg aldri har hørt om før; Stabyhoun. Jeg ble utrolig fascinert av denne rasen, så vakker og virker som en aktiv hund med herlig gemytt :) Noen her som har denne rasen, eller som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med denne rasen? Fordeler, ulemper, pris, oppdrettere osv..

Det er ikke snakk om å evt. skaffe seg ny hund før om noen år ennå, men har allerede begynt og tenke på hvilke raser som kan være aktuelle - og jeg tror, av den informasjonen jeg har lest i hundesport(håper på å få litt tilleggsinformasjon her), at denne rasen kommer høyt på lista da den virker som en aktiv familiehund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke her har jo som nevnt Staby, fra det første kullet født i Norge faktisk. Hadde heller aldri hørt om rasen før jeg stilte Jaktlykke sin Amigo (avbildet i artikkelen i HS), herlig rase, dog :ahappy: De har treff på østlandet i slutten av august vet jeg (se hjemmesiden til klubben) om du event kunne tenkt deg å dratt for å titte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Enig! Jeg vil også lære mer!

Spesielt litt hvordan de er i forhold til tja, münsterländer, spesielt jaktmessig. Men også hva dagens generelle bruksområdet er, hva slags sporter man ser dem i. Kan jo alltids tenke seg at jeg kan ende opp med en i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Helt enig, fikk bladet igår og interessen ble raskt vekket da jeg kom til denne rasen.. :whistle: Blir ikke noen ny hund enda, men kjekt å vite litt mer om den hvis den skulle passe bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - så kjekt å se at flere er interesserte i rasen! Jeg legger ut svaret mitt til Karina her :)

Heisan!

Stemmer det at jeg har stabyhoun; det er bilde av meg og Amigo på sportrening i aprilutgaven av HS. Og det er også Amigo som er omtalt som den eneste med nordisk viltsporchampionat

Rasen er bare herlig; og det finnes rundt 100 stykker her til lands pr. nå. Det er flere oppdrettere; min heter Kennel Næssgården og har hittil hatt 3 kull. Dersom du ser på STABYHOUN.NET vil du finne både forum og ytterligere informasjon om rasen og oppdrettere.

Jeg kan fortelle deg litt om hvordan det er å ha en stabijhoun i hus utfra min erfaring (Amigo er 6 år).

Inne er han rolig og slapper av; ikke noe typisk masing som andre fuglehundraser ofte kan ha. Han MÅ ikke ha tur hver dag men rasen trenger å aktiviseres på et eller annet vis (turer, spor, agility osv osv osv) for da trives de best. Hvis ikke kan de bli destruktive.

De er meget lettlærte og glupe; så terpetrening er de ikke så overvettes glade i. Det gjelder å kunne variere treningen. De gir beskjed dersom noen ringer på døra, men de tier fort stille igjen. Amigo er i alle fall slik; boffer og så er han bare overlykkelig når noen endelig har lyst å hilse på ham (verdens dårligste vakthund med andre ord :whistle: ).

De er pr definisjon stående fuglehunder, men de aller færreste bryr seg om fugl på det viset som du tenker vorsteh, pointer osv. De elsker derimot å bruke nesa på spor eller apportering eller svømming; der er de glimrende. De kan minne mye om retrievers og spaniels i arbeidsmåte.

En god del av dem er også lydømfintlige; dvs de er skuddredde. Så det kan bli et problem i forhold til raketter osv, men dersom man starter tidlig med tilvenning så vil det nok gå bra. Amigo er ikke overvettes glad i høye smell, men når vi skyter å jakt så bryr han seg døyten i det. Så alt er relativt.

De går godt sammen med unger og andre dyr, og er ganske så fysiske av seg i kontakten (alle oss i stabymiljøet har bikkjer som klatrer opp i fanget og legger labbene rundt deg som om de vil kline...) Typisk stabytrekk dette, skulle tro de var en katt hihi.

Det er stort sett sunn rase; men det finnes HD men vi passer nøye på å ikke avle på HD-hunder. Ellers finnes det epilepsi på noen linjer så det gjelder å sjekke oppdretteren nøye. Min oppdretter er veldig flink på dette og dersom du skulle finne på å skaffe deg en stabyhoun engang så vil hun nok kunne gi deg noen gode råd på den veien.

Det er lite pelsstell på dem; de trenger egentlig kun å nappe litt dødt hår på ørene og få et børst over halen før en utstilling. Skal de bades bør det i så fall gjøres 3-4 uker før utstillingen.

Instinktene til stabyen er bla graving. De ble brukt til muldvarpjakt før i gamle dager og dermed så sitter den egenskapen godt fast hos dem. Så obs på blomsterbed hihi! Amigo har gravd ned mang en skalk eller matbit i bokhylla eller bak sofaen gitt.

De trenger som sagt å aktiviseres for å trives. Jeg bruker Amigo som ettersøkshund men for det meste er vi bare på tur og kos i skogen. Han stikker aldri av men ligger 20 m foran meg og venter på meg dersom jeg er treig. Det er jo en treningssak, men stabijhoun betyr også "stay by me" og gjenspeiler at de har et tett bånd til sine folk.

Valpepris tror jeg ligger på 10000 i dag? De aller fleste stabijene finner du i sentrale østlandsområdet, her vestpå er det 5-6-7 stykker og noen få oppe i nordnorge.

Du kan også titte innom hjemmesiden min og se hva vi holder på med: JAKT OG ETTERSØK

Håper du ble litt klokere av dette; bare kontakt meg igjen dersom du lurer på noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min har stabiij. Han brukes ikke til noe spesielt, men de går turer og legger litt spor. Han er en utrolig trivelig hund. Litt vimsete og virker noe ukonsentrert om de skal trene med han. En jojo-hund kaller jeg han. Fryktelig glad i folk, snill med alle på to og fire, men ikke den skarpeste kniven i skuffa om jeg kan si det slik. Litt dum og deilig. Han er energisk og trenger å få brukt både hode og kropp.

Minner meg litt om en flat kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...