Gå til innhold
Hundesonen.no

Stabyhoun


Karina&Chica

Recommended Posts

Tittet i Hundesport her om dagen og oppdaget en artikkel om en rase jeg aldri har hørt om før; Stabyhoun. Jeg ble utrolig fascinert av denne rasen, så vakker og virker som en aktiv hund med herlig gemytt :) Noen her som har denne rasen, eller som kan fortelle meg litt om hvordan det er å leve med denne rasen? Fordeler, ulemper, pris, oppdrettere osv..

Det er ikke snakk om å evt. skaffe seg ny hund før om noen år ennå, men har allerede begynt og tenke på hvilke raser som kan være aktuelle - og jeg tror, av den informasjonen jeg har lest i hundesport(håper på å få litt tilleggsinformasjon her), at denne rasen kommer høyt på lista da den virker som en aktiv familiehund:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaktlykke her har jo som nevnt Staby, fra det første kullet født i Norge faktisk. Hadde heller aldri hørt om rasen før jeg stilte Jaktlykke sin Amigo (avbildet i artikkelen i HS), herlig rase, dog :ahappy: De har treff på østlandet i slutten av august vet jeg (se hjemmesiden til klubben) om du event kunne tenkt deg å dratt for å titte :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Enig! Jeg vil også lære mer!

Spesielt litt hvordan de er i forhold til tja, münsterländer, spesielt jaktmessig. Men også hva dagens generelle bruksområdet er, hva slags sporter man ser dem i. Kan jo alltids tenke seg at jeg kan ende opp med en i fremtiden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Helt enig, fikk bladet igår og interessen ble raskt vekket da jeg kom til denne rasen.. :whistle: Blir ikke noen ny hund enda, men kjekt å vite litt mer om den hvis den skulle passe bra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig gjort. :blink: Pm, a gitt :(

Enig! Jeg vil også lære mer!

Spesielt litt hvordan de er i forhold til tja, münsterländer, spesielt jaktmessig. Men også hva dagens generelle bruksområdet er, hva slags sporter man ser dem i. Kan jo alltids tenke seg at jeg kan ende opp med en i fremtiden :)

Helt enig, fikk bladet igår og interessen ble raskt vekket da jeg kom til denne rasen.. :whistle: Blir ikke noen ny hund enda, men kjekt å vite litt mer om den hvis den skulle passe bra. :)

Jeg vil å høre mer om denne rasen! Virker som den kan passe meg :)

Som du skjønner, Jaktlykke, det holder ikke med en pm her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe - så kjekt å se at flere er interesserte i rasen! Jeg legger ut svaret mitt til Karina her :)

Heisan!

Stemmer det at jeg har stabyhoun; det er bilde av meg og Amigo på sportrening i aprilutgaven av HS. Og det er også Amigo som er omtalt som den eneste med nordisk viltsporchampionat

Rasen er bare herlig; og det finnes rundt 100 stykker her til lands pr. nå. Det er flere oppdrettere; min heter Kennel Næssgården og har hittil hatt 3 kull. Dersom du ser på STABYHOUN.NET vil du finne både forum og ytterligere informasjon om rasen og oppdrettere.

Jeg kan fortelle deg litt om hvordan det er å ha en stabijhoun i hus utfra min erfaring (Amigo er 6 år).

Inne er han rolig og slapper av; ikke noe typisk masing som andre fuglehundraser ofte kan ha. Han MÅ ikke ha tur hver dag men rasen trenger å aktiviseres på et eller annet vis (turer, spor, agility osv osv osv) for da trives de best. Hvis ikke kan de bli destruktive.

De er meget lettlærte og glupe; så terpetrening er de ikke så overvettes glade i. Det gjelder å kunne variere treningen. De gir beskjed dersom noen ringer på døra, men de tier fort stille igjen. Amigo er i alle fall slik; boffer og så er han bare overlykkelig når noen endelig har lyst å hilse på ham (verdens dårligste vakthund med andre ord :whistle: ).

De er pr definisjon stående fuglehunder, men de aller færreste bryr seg om fugl på det viset som du tenker vorsteh, pointer osv. De elsker derimot å bruke nesa på spor eller apportering eller svømming; der er de glimrende. De kan minne mye om retrievers og spaniels i arbeidsmåte.

En god del av dem er også lydømfintlige; dvs de er skuddredde. Så det kan bli et problem i forhold til raketter osv, men dersom man starter tidlig med tilvenning så vil det nok gå bra. Amigo er ikke overvettes glad i høye smell, men når vi skyter å jakt så bryr han seg døyten i det. Så alt er relativt.

De går godt sammen med unger og andre dyr, og er ganske så fysiske av seg i kontakten (alle oss i stabymiljøet har bikkjer som klatrer opp i fanget og legger labbene rundt deg som om de vil kline...) Typisk stabytrekk dette, skulle tro de var en katt hihi.

Det er stort sett sunn rase; men det finnes HD men vi passer nøye på å ikke avle på HD-hunder. Ellers finnes det epilepsi på noen linjer så det gjelder å sjekke oppdretteren nøye. Min oppdretter er veldig flink på dette og dersom du skulle finne på å skaffe deg en stabyhoun engang så vil hun nok kunne gi deg noen gode råd på den veien.

Det er lite pelsstell på dem; de trenger egentlig kun å nappe litt dødt hår på ørene og få et børst over halen før en utstilling. Skal de bades bør det i så fall gjøres 3-4 uker før utstillingen.

Instinktene til stabyen er bla graving. De ble brukt til muldvarpjakt før i gamle dager og dermed så sitter den egenskapen godt fast hos dem. Så obs på blomsterbed hihi! Amigo har gravd ned mang en skalk eller matbit i bokhylla eller bak sofaen gitt.

De trenger som sagt å aktiviseres for å trives. Jeg bruker Amigo som ettersøkshund men for det meste er vi bare på tur og kos i skogen. Han stikker aldri av men ligger 20 m foran meg og venter på meg dersom jeg er treig. Det er jo en treningssak, men stabijhoun betyr også "stay by me" og gjenspeiler at de har et tett bånd til sine folk.

Valpepris tror jeg ligger på 10000 i dag? De aller fleste stabijene finner du i sentrale østlandsområdet, her vestpå er det 5-6-7 stykker og noen få oppe i nordnorge.

Du kan også titte innom hjemmesiden min og se hva vi holder på med: JAKT OG ETTERSØK

Håper du ble litt klokere av dette; bare kontakt meg igjen dersom du lurer på noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninnen min har stabiij. Han brukes ikke til noe spesielt, men de går turer og legger litt spor. Han er en utrolig trivelig hund. Litt vimsete og virker noe ukonsentrert om de skal trene med han. En jojo-hund kaller jeg han. Fryktelig glad i folk, snill med alle på to og fire, men ikke den skarpeste kniven i skuffa om jeg kan si det slik. Litt dum og deilig. Han er energisk og trenger å få brukt både hode og kropp.

Minner meg litt om en flat kanskje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...