Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva forventer du at valpen skal kunne ved diverse aldre?


AnnChristin

Recommended Posts

Som førstegangs eier har jeg vel tatt det veldig med ro når det gjelder å lære opp hunden min. Han drar ikke i båndet, går greit, har lært seg sitt og bli (bli er vel litt varierende i når han gider å høre), tar ikke maten før han får værsegod, og nesten gitt seg med kosebitinga si.

Og jeg er storfornøyd av dette ved tre måneders alder, men så har jeg fått beskjed av flere at det er veldig lite han kan. At han burde ha lært mere nå o.s.v. Men på andre siden igjen har jeg fått beskjed om at han burde få lov til å bar være litt valp, ikke så mye læring o.s.v.

Så jeg lurer vel egentlig enkelt og greit, hva forventer du at valpen din kan ved forskjellige aldre? Hva hadde hunden din lært ved f.eks 3 mnd, 4 mnd, 5 mnd o.s.v?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening foran det meste.

De første mnd gjør vi egentlig ikke noe annet enn dette. Valpen vår er tre mnd, han kan sitt, dekk, stå og navnet sitt, her/hit osv. Han vet godt hva nei er :icon_redface:. Vet om maaange valper som kan MYE mer enn min, når de har vært på samme alder.

Tror det det kommer ann på hvorfor man har hund, hvliken rase og hvlike ambisjoner man har med hundeholdet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke stress eller føl "presset" fra andre rundt. Jeg har har en hund som ikke kunne noenting som 2-åring, og en valp som kan veldig mye. Det er helt klart en fordel å ha en valp som kan mye, men det er ikke et must. Jeg ville ha fokusert på ting som å gå pent i bånd, bli, hilse pent, værsågod-kommando, sitt, "gå og legg deg" osv. At valpen kan skille mellom sitt, dekk og stå, apportere gjentander, gi labb osv er mer unødvendig. Ta ting i det tempoet du føler deg vel i ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening foran det meste.

De første mnd gjør vi egentlig ikke noe annet enn dette. Valpen vår er tre mnd, han kan sitt, dekk, stå og navnet sitt, her/hit osv. Han vet godt hva nei er :icon_redface:. Vet om maaange valper som kan MYE mer enn min, når de har vært på samme alder.

Sosialisering, miljøtrening og rotrening har vi godt tak på, fortsatt ikke kommet i etn situasjon han har syntes vært skummelt (bortsett fra bil og sykkelvogna).

Ikke stress eller føl "presset" fra andre rundt. Jeg har har en hund som ikke kunne noenting som 2-åring, og en valp som kan veldig mye. Det er helt klart en fordel å ha en valp som kan mye, men det er ikke et must. Jeg ville ha fokusert på ting som å gå pent i bånd, bli, hilse pent, værsågod-kommando, sitt, "gå og legg deg" osv. At valpen kan skille mellom sitt, dekk og stå, apportere gjentander, gi labb osv er mer unødvendig. Ta ting i det tempoet du føler deg vel i ;)

Gå pent i bånd har han jo kunnet fra dag en jeg fikk han, han er renslig (ikke alltid vi er raske nok der), sitt, bli, værsegod er også ting han kan. Hilse pent er det bare å glemme hittil, for der går gladtissing, bitehilsing og generelt rare lyder jeg ikke viste en valp kunne lage litt hånd i hånd. Gå og legg deg tror jeg kommer til å ta tid, for sengene er nemlig ikke til å sove i, de skal bare ligges i når man tygger på ting, gulvet er best, helst mellom senga hans og senga mi, trangt og godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg merka da hunden vår var valp var at da var oppdragelsen av han tydeligveis allemannseie. Alle hadde tydeligvis velmente råd å komme med, spesielt fremmede vi møtte ute på tur ^^ Jeg lærte meg fort å stole mer på egen magefølelse enn å høre så mye på hva andre syntes. Hunden vår er en kosehund, han er ikke ment for hverken agility, lydighet eller utstilling. Det viktigste vi følte vi måtte lære han var sosialisering og miljøtrening da han har valp, i tillegg til å bli husren. Nå har vi en veldig hyggelig hund på to år som ikke er redd eller skeptisk for noe, som tar nye situasjoner og opplevelser med ro, og som er trygg sammen med andre hunder. Han er nok ikke den mest lydige, men han kan de viktigste tingene, iallfall de tingene vi synes er viktige. I tillegg kan han en del triks, og han liker å lære nye triks. Det har nok også noe med at det er ting vi synes er morsomme å lære han. Alt i alt mener jeg at så lenge du er fornøyd og hunden er fornøyd, så er alt bra. Kan vel ikke være bra å trene mer enn man selv og valpen føler seg komfortabel med. Valpetiden er fryktelig kort, så kan nok være en ide å kose seg med den, og heller tenke på læring senere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en liten schæfervalp på ni uker og for meg og min samboer er det viktig at dette blir enn godt oppdratt hund. Av den grunn trener vi masse allerede og de viktigste øvelsene for oss er:

- nattero

- dotrening

- burtrening

- alenetrening

- sosialisering

- hilse pent på folk (Vi har tross alt schæfer, mange er redde for rasen)

- slutte med valpebitingen.

Enkelte av disse tingene har hun tatt, mens andre må vi nok øve litt mer på. Siden schæfer er en hund som krever mye hodebry, har vi også klikkertrent litt med henne til å få henne til å sitte, ligge, rulle rundt, bli og slippe. Disse tingene har hun tatt med en gang. Synes alt er ganske praktisk, forutenom rull rundt kanskje =) Det jeg forventer videre av valpen min er at hun skal jevnt og trutt lære nye ting sånn at hun blir en veloppdragen liten røver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en ni uker gammel valp, og har hatt den i underkant av en uke. Foreløbig har vi begynt på og vil fortsettee med dette i ukene som kommer:

- sosialisering

- mye miljøtrening (både ute og hjemme f.eks. støvsugeren osv)

- renslighetstrening (som går strålende!)

- navnet sitt, innkalling

- slutte å bite i noe når vi sier fra (som også går overraskende bra, hun slipper boms!)

Vi har ikke noe bur, og kommer ikke til å bruke det heller, hverken i bilen eller inne. Hun har bilhundesele på i bilen (som igjen er festet i bilens bilbeltefeste), og får gå fritt i huset uansett tid på døgnet. Hun sover ved siden av meg :-) og sover da søtt hele natten gjennom, fordi hun føler seg trygg og ikke alene og forlatt. Jeg er hjemmeværende (uføretrygdet) så noen særlig hjemme-alene trening har jeg ikke prioritert enda. Men f.eks hvis jeg skal på do, så går jeg på do og lukker døra. Punktum. Hun sitter utenfor å venter, men er stille, heldigvis :-) Skal jeg i postkassen, blir hun enten med, eller jeg bare går og lukker porten eller døra bak meg, alt ettersom. På den måten finner hun gradvis ut at selv om jeg forsvinner ut av syne litt, så kommer jeg tilbake relativt raskt.

Siden jeg har en rase der enkelte individer kan være litt nervøse eller reserverte overfor fremmede, så har jeg ansett det som høyeste prioritet å hver dag fra dag èn ha masse miljøtrening og sosialisering. Som f.eks. overfor mennesker og ting rundt oss i dagliglivet, som busskjøring, bilkjøring, gå langs en trafikkert vei, gå gjennom handlestrøk med mye folk, passere barnevogner, rullestoler osv.

Nå er neste skritt å møte mange nye hunder, men jeg må være litt selektiv der da ikke alle hunder er like smørblide eller interesserte i møte med andre hunder. Det kan gjøre langvarig skade og prege henne i lang tid om hun blir skremt i møte med en hund nå i denne alderen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer at valpen skal kunne det jeg lærer den jeg, hverken mer eller mindre :)

Godt sagt! Man lærer valpen det man ønsker den skal lære seg og det er jo veldig individuelt hva folk ønsker av hunden sin. Mine foreldre har en liten hund som er litt engstelig for fremmede, og bjeffer når det kommer folk, men som min far sa; vi vil heller at hun skal være litt engstelig og underdanig enn frampå og dominant.

Jeg på min side ville blitt GAL hvis hunden skulle bjeffet hver gang det ringte på, men det er fint folk er forskjellige. Det er ikke som med barn at når den er så og så gammel bør den kunne det og det, vi har heldigvis ikke begynt med slike målinger på dyrene våre enda. Du må lære den det og gjerne fordi du har lyst eller fordi du har behov for utfallet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nanti er 1 år og kan fortsatt ikke så veldig mye egentlig :icon_redface: Hun er rolig inne.

Kan kommandoer som ståååå, kom, se her, sitt, ligg og vent... Hilse pent er noe vi fortsatt jobber med da hun kan bli veldig ivrig til tider.

Kita kunne det samme da hun var 6 mnd og enda mer også. Så det spørs hva man prioriterer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man kan forvente noe som helst av en valp, jeg, dersom man ikke har fortalt den hva man vil at den skal kunne. I TS sitt tilfelle ville jeg jobba mer med kontakt, prøvd å dempe bjeffing, fordi han alt nå later til å være glad i det som meddelelsesform, samt fortsatt med roligtrening sammen (altså at både eier og hund er rolige sammen, ikke bare at valpen skal være det). Imouto er nå straks 7 mnd gammel, og med henne har jeg nesten ikke gjort annet enn å trene på å være rolig. Gudskjelov er shibaer ekstremt enkle hunder når det gjelder hverdagslydighet, de "skjønner" liksom så mye av seg sjøl, så det å gå fint på tur, sitte og vente, legge seg osv bare kommer.

Fullstendig off topic, men dog:

Mine foreldre har en liten hund som er litt engstelig for fremmede, og bjeffer når det kommer folk, men som min far sa; vi vil heller at hun skal være litt engstelig og underdanig enn frampå og dominant.

I mellom her er det et ekstremt stort spekter, så det er ikke sånn at en hund enten er redd eller er dominant. Det blir nok litt lettere for valpen til foreldrene dine å takle verden dersom de støtter selvstendighet og trygghet heller enn å framelske trekk som usikkerhet og varsling...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt er hårballen min god på hjemme, men utstillingsmessig gikk det dritt ja :P Ellers er jeg veldig enig med hva Sandra sier, man tenker gjerne ikke over slike ting selv, og hvertfall ikke når det er første valpen.. Tenker bare jeg skal gjøre noe feil, eller ødelegge på noen måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synst då de har lært kvalpane dykkar massevis allreie eg, då. Synst alle seier "min kvalp kan nesten ingenting, berre sitt, dekk, stå, bli, ditt, datt, gjer sånn og slik :icon_redface: ". Vår kvalp er 4 månader i dag, og kan sitt. That's it. Men han er rolig inne, han søv heile natta på sitt eige rom, han går fint i band (av natur, ikkje noko vi har trent på), han er trygg, sosial, og helsar på alle som viser interesse. Då har vi ikkje prioritert opplæring av noko som helst, men berre gleda oss med kvalpen. No har vi akkurat byrja på kvalpekurs, så då får vi sjå om ikkje han kan lære noko ;).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...