Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva forventer du at valpen skal kunne ved diverse aldre?


AnnChristin

Recommended Posts

Skrevet

Som førstegangs eier har jeg vel tatt det veldig med ro når det gjelder å lære opp hunden min. Han drar ikke i båndet, går greit, har lært seg sitt og bli (bli er vel litt varierende i når han gider å høre), tar ikke maten før han får værsegod, og nesten gitt seg med kosebitinga si.

Og jeg er storfornøyd av dette ved tre måneders alder, men så har jeg fått beskjed av flere at det er veldig lite han kan. At han burde ha lært mere nå o.s.v. Men på andre siden igjen har jeg fått beskjed om at han burde få lov til å bar være litt valp, ikke så mye læring o.s.v.

Så jeg lurer vel egentlig enkelt og greit, hva forventer du at valpen din kan ved forskjellige aldre? Hva hadde hunden din lært ved f.eks 3 mnd, 4 mnd, 5 mnd o.s.v?

Skrevet

Jeg setter oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening foran det meste.

De første mnd gjør vi egentlig ikke noe annet enn dette. Valpen vår er tre mnd, han kan sitt, dekk, stå og navnet sitt, her/hit osv. Han vet godt hva nei er :icon_redface:. Vet om maaange valper som kan MYE mer enn min, når de har vært på samme alder.

Tror det det kommer ann på hvorfor man har hund, hvliken rase og hvlike ambisjoner man har med hundeholdet :)

Skrevet

Ikke stress eller føl "presset" fra andre rundt. Jeg har har en hund som ikke kunne noenting som 2-åring, og en valp som kan veldig mye. Det er helt klart en fordel å ha en valp som kan mye, men det er ikke et must. Jeg ville ha fokusert på ting som å gå pent i bånd, bli, hilse pent, værsågod-kommando, sitt, "gå og legg deg" osv. At valpen kan skille mellom sitt, dekk og stå, apportere gjentander, gi labb osv er mer unødvendig. Ta ting i det tempoet du føler deg vel i ;)

Skrevet

Jeg setter oppdragelse, sosialisering, miljøtrening og rotrening foran det meste.

De første mnd gjør vi egentlig ikke noe annet enn dette. Valpen vår er tre mnd, han kan sitt, dekk, stå og navnet sitt, her/hit osv. Han vet godt hva nei er :icon_redface:. Vet om maaange valper som kan MYE mer enn min, når de har vært på samme alder.

Sosialisering, miljøtrening og rotrening har vi godt tak på, fortsatt ikke kommet i etn situasjon han har syntes vært skummelt (bortsett fra bil og sykkelvogna).

Ikke stress eller føl "presset" fra andre rundt. Jeg har har en hund som ikke kunne noenting som 2-åring, og en valp som kan veldig mye. Det er helt klart en fordel å ha en valp som kan mye, men det er ikke et must. Jeg ville ha fokusert på ting som å gå pent i bånd, bli, hilse pent, værsågod-kommando, sitt, "gå og legg deg" osv. At valpen kan skille mellom sitt, dekk og stå, apportere gjentander, gi labb osv er mer unødvendig. Ta ting i det tempoet du føler deg vel i ;)

Gå pent i bånd har han jo kunnet fra dag en jeg fikk han, han er renslig (ikke alltid vi er raske nok der), sitt, bli, værsegod er også ting han kan. Hilse pent er det bare å glemme hittil, for der går gladtissing, bitehilsing og generelt rare lyder jeg ikke viste en valp kunne lage litt hånd i hånd. Gå og legg deg tror jeg kommer til å ta tid, for sengene er nemlig ikke til å sove i, de skal bare ligges i når man tygger på ting, gulvet er best, helst mellom senga hans og senga mi, trangt og godt.

Skrevet

En ting jeg merka da hunden vår var valp var at da var oppdragelsen av han tydeligveis allemannseie. Alle hadde tydeligvis velmente råd å komme med, spesielt fremmede vi møtte ute på tur ^^ Jeg lærte meg fort å stole mer på egen magefølelse enn å høre så mye på hva andre syntes. Hunden vår er en kosehund, han er ikke ment for hverken agility, lydighet eller utstilling. Det viktigste vi følte vi måtte lære han var sosialisering og miljøtrening da han har valp, i tillegg til å bli husren. Nå har vi en veldig hyggelig hund på to år som ikke er redd eller skeptisk for noe, som tar nye situasjoner og opplevelser med ro, og som er trygg sammen med andre hunder. Han er nok ikke den mest lydige, men han kan de viktigste tingene, iallfall de tingene vi synes er viktige. I tillegg kan han en del triks, og han liker å lære nye triks. Det har nok også noe med at det er ting vi synes er morsomme å lære han. Alt i alt mener jeg at så lenge du er fornøyd og hunden er fornøyd, så er alt bra. Kan vel ikke være bra å trene mer enn man selv og valpen føler seg komfortabel med. Valpetiden er fryktelig kort, så kan nok være en ide å kose seg med den, og heller tenke på læring senere. :)

Skrevet

Jeg har en liten schæfervalp på ni uker og for meg og min samboer er det viktig at dette blir enn godt oppdratt hund. Av den grunn trener vi masse allerede og de viktigste øvelsene for oss er:

- nattero

- dotrening

- burtrening

- alenetrening

- sosialisering

- hilse pent på folk (Vi har tross alt schæfer, mange er redde for rasen)

- slutte med valpebitingen.

Enkelte av disse tingene har hun tatt, mens andre må vi nok øve litt mer på. Siden schæfer er en hund som krever mye hodebry, har vi også klikkertrent litt med henne til å få henne til å sitte, ligge, rulle rundt, bli og slippe. Disse tingene har hun tatt med en gang. Synes alt er ganske praktisk, forutenom rull rundt kanskje =) Det jeg forventer videre av valpen min er at hun skal jevnt og trutt lære nye ting sånn at hun blir en veloppdragen liten røver.

Skrevet

Har en ni uker gammel valp, og har hatt den i underkant av en uke. Foreløbig har vi begynt på og vil fortsettee med dette i ukene som kommer:

- sosialisering

- mye miljøtrening (både ute og hjemme f.eks. støvsugeren osv)

- renslighetstrening (som går strålende!)

- navnet sitt, innkalling

- slutte å bite i noe når vi sier fra (som også går overraskende bra, hun slipper boms!)

Vi har ikke noe bur, og kommer ikke til å bruke det heller, hverken i bilen eller inne. Hun har bilhundesele på i bilen (som igjen er festet i bilens bilbeltefeste), og får gå fritt i huset uansett tid på døgnet. Hun sover ved siden av meg :-) og sover da søtt hele natten gjennom, fordi hun føler seg trygg og ikke alene og forlatt. Jeg er hjemmeværende (uføretrygdet) så noen særlig hjemme-alene trening har jeg ikke prioritert enda. Men f.eks hvis jeg skal på do, så går jeg på do og lukker døra. Punktum. Hun sitter utenfor å venter, men er stille, heldigvis :-) Skal jeg i postkassen, blir hun enten med, eller jeg bare går og lukker porten eller døra bak meg, alt ettersom. På den måten finner hun gradvis ut at selv om jeg forsvinner ut av syne litt, så kommer jeg tilbake relativt raskt.

Siden jeg har en rase der enkelte individer kan være litt nervøse eller reserverte overfor fremmede, så har jeg ansett det som høyeste prioritet å hver dag fra dag èn ha masse miljøtrening og sosialisering. Som f.eks. overfor mennesker og ting rundt oss i dagliglivet, som busskjøring, bilkjøring, gå langs en trafikkert vei, gå gjennom handlestrøk med mye folk, passere barnevogner, rullestoler osv.

Nå er neste skritt å møte mange nye hunder, men jeg må være litt selektiv der da ikke alle hunder er like smørblide eller interesserte i møte med andre hunder. Det kan gjøre langvarig skade og prege henne i lang tid om hun blir skremt i møte med en hund nå i denne alderen.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg forventer at valpen skal kunne det jeg lærer den jeg, hverken mer eller mindre :)

Skrevet

Jeg forventer at valpen skal kunne det jeg lærer den jeg, hverken mer eller mindre :)

Godt sagt! Man lærer valpen det man ønsker den skal lære seg og det er jo veldig individuelt hva folk ønsker av hunden sin. Mine foreldre har en liten hund som er litt engstelig for fremmede, og bjeffer når det kommer folk, men som min far sa; vi vil heller at hun skal være litt engstelig og underdanig enn frampå og dominant.

Jeg på min side ville blitt GAL hvis hunden skulle bjeffet hver gang det ringte på, men det er fint folk er forskjellige. Det er ikke som med barn at når den er så og så gammel bør den kunne det og det, vi har heldigvis ikke begynt med slike målinger på dyrene våre enda. Du må lære den det og gjerne fordi du har lyst eller fordi du har behov for utfallet. :)

Skrevet

Nanti er 1 år og kan fortsatt ikke så veldig mye egentlig :icon_redface: Hun er rolig inne.

Kan kommandoer som ståååå, kom, se her, sitt, ligg og vent... Hilse pent er noe vi fortsatt jobber med da hun kan bli veldig ivrig til tider.

Kita kunne det samme da hun var 6 mnd og enda mer også. Så det spørs hva man prioriterer :)

Skrevet

Jeg synes ikke man kan forvente noe som helst av en valp, jeg, dersom man ikke har fortalt den hva man vil at den skal kunne. I TS sitt tilfelle ville jeg jobba mer med kontakt, prøvd å dempe bjeffing, fordi han alt nå later til å være glad i det som meddelelsesform, samt fortsatt med roligtrening sammen (altså at både eier og hund er rolige sammen, ikke bare at valpen skal være det). Imouto er nå straks 7 mnd gammel, og med henne har jeg nesten ikke gjort annet enn å trene på å være rolig. Gudskjelov er shibaer ekstremt enkle hunder når det gjelder hverdagslydighet, de "skjønner" liksom så mye av seg sjøl, så det å gå fint på tur, sitte og vente, legge seg osv bare kommer.

Fullstendig off topic, men dog:

Mine foreldre har en liten hund som er litt engstelig for fremmede, og bjeffer når det kommer folk, men som min far sa; vi vil heller at hun skal være litt engstelig og underdanig enn frampå og dominant.

I mellom her er det et ekstremt stort spekter, så det er ikke sånn at en hund enten er redd eller er dominant. Det blir nok litt lettere for valpen til foreldrene dine å takle verden dersom de støtter selvstendighet og trygghet heller enn å framelske trekk som usikkerhet og varsling...

Skrevet

Kontakt er hårballen min god på hjemme, men utstillingsmessig gikk det dritt ja :P Ellers er jeg veldig enig med hva Sandra sier, man tenker gjerne ikke over slike ting selv, og hvertfall ikke når det er første valpen.. Tenker bare jeg skal gjøre noe feil, eller ødelegge på noen måte.

Skrevet

Synst då de har lært kvalpane dykkar massevis allreie eg, då. Synst alle seier "min kvalp kan nesten ingenting, berre sitt, dekk, stå, bli, ditt, datt, gjer sånn og slik :icon_redface: ". Vår kvalp er 4 månader i dag, og kan sitt. That's it. Men han er rolig inne, han søv heile natta på sitt eige rom, han går fint i band (av natur, ikkje noko vi har trent på), han er trygg, sosial, og helsar på alle som viser interesse. Då har vi ikkje prioritert opplæring av noko som helst, men berre gleda oss med kvalpen. No har vi akkurat byrja på kvalpekurs, så då får vi sjå om ikkje han kan lære noko ;).

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...