Gå til innhold
Hundesonen.no

Hysterisk hunde-eier.


Hampus

Recommended Posts

Skrevet

I dag føler jeg at jeg er en hysterisk hundeeier.

Var med Hampus ( min 5 år gamle DSG ) til sjekk hos veterinæren i går.

Grunnen er at han har en flekk på siden der han reagerer litt om vi klør han, litt sånn som valper har at foten begynner å går når man berører spesielle steder.

Det plager han ikke, og han bryr seg ikke om den, men han har hatt den så lenge at jeg tok en tur for å få sjekket dette.

Veterinæren fant vel egentlig ingenting, for det er ingen symptomer annet enn at han blir lang i munnen og foten begynner å gå når man tafser på denne flekken.

Jeg har jo tenkt allergi, noe veterinæren utelukket etter nøye saumfaring, og det var godt å høre.

Det eneste hun kunne tenke seg, var at han har litt stivhet i musklene noe som gir følsomme nervebaner.

Så nå skal Hampus ta det litt med ro, og gå på metacam i 10 dager, så blir det ny sjekk etter påske.

Greit nok, henta resepten og begynte behanlinga i går.

Hadde godgutten i bånd på turene og begrensa aktiviteten litt.

Følte liksom at han virka litt nedstemt etter veterinærbesøket, men det er vel bare jeg som overanalyserer hunden...

I dag vekte han meg kl 06.45 fordi han måtte kaste opp.

Han kasta opp litt gult slim fordi jeg ikke rakk å få opp ytterdøra fort nok.

Han var ute i hagen i 2-3 minutter før han kom inn, da var han helt som vanlig.

Begynte å lage i stand frokosten til hundene siden vi alt var våkne.

Mens hundene venta på maten la Hampus seg ned og peip, i stede for å være masete som han pleier.

Og så røyste han seg opp og spiste maten med god apetitt.

Gav han smertestillende og bestemte meg for å se han an, og eventuelt ringe vakta litt utpå dagen om han viste videre tegn til smerte, fordi denne adferden minte litt om prostatabetennelsen han hadde rett før jul.

Vi tutla oss i seng både jeg og hundene og sov gruelig lenge... :icon_redface:

Klokka var 12 før vi våkna og da var Hampus omtrent som vanlig.

Han har rasa litt med Gåttfred, sånn rolig sofaknøvling, noe han ikke pleier å gjøre om han har smerter.

"Morraturen" foregikk i bånd etter veterinærens anbefaling, og han gjorde både bimmelim og bommelom som vanlig uten problemer.

Nå ligger han flat ut og sover, men det gjør jo de andre to også.

Likevel, så sitter jeg med rynket panne og synes at det er NOE som liksom ikke stemmer.

Føler at jeg er hysterisk, men kan liksom ikke kvitte meg helt med følelsen av at det er et eller annet som plager han.

Så jeg vurderer sterkt å ta turen tilbake til veterinæren for å sjekke prostata i morra tidlig.

Påsken står jo for døra, og vi skal være ei uke i Helsinki.

Ønsker ikke at Hampus skal få store smerter, han er jo bestevennen min!

Og jeg ser helt klart utfordringen i å forklare en Finsk veterinær at han tidligere har hatt prostataproblemer.... :D

Vet ikke helt hvor jeg vil med denne tråden.

Måtte bare få skrevet ned bekymringene mine egentlig...

Skrevet

Den flekken skal jeg ikke uttale meg om, men det du så etterpå kan jo være bivirkninger av metacamen?

Fra veterinærkatalogen:

Bivirkninger: Tap av appetitt, oppkast, diaré, blod i avføring og apati er rapportert i enkelte tilfeller. Disse bivirkningene opptrer vanligvis i løpet av den første behandlingsuken og er i de fleste tilfellene forbigående og forsvinner ved seponering av behandlingen.

Jeg synes det er litt rart å sette ham på metacam for en kløflekk jeg da, men det kan jo være hun har rett.

Jeg antar at det ikke er så enkelt som at han sliter med å klø seg der selv eller at det kan komme av selebruk?

Skrevet

Sånn bare for å få det unna veien:

Metacam:

Bivirkninger: Tap av appetitt, oppkast, diaré, blod i avføring og apati er rapportert i enkelte tilfeller. Disse bivirkningene opptrer vanligvis i løpet av den første behandlingsuken og er i de fleste tilfellene forbigående og forsvinner ved seponering av behandlingen.

Jeg synes det var litt voldsomt å gi en hund smertestillende i ti dager for at den klør på en flekk på siden, men det er mulig det er detaljer her som jeg ikke kjenner til. Det du beskriver er jo klassisk kløe, med trampende fot og lang munnvik. Kan han ha fått seg et insektsstikk nå som våren har kommet, eller ligget på noe han ikke tåler?

Det er kanskje litt dumt å gi en hund smertestillende for så lite (igjen, det kan være ting jeg ikke kjenner til), for om tilstanden skulle forverres så kan medisinene skjule symptomene, og det er lett å gå glipp av ting.

Det sagt, så synes jeg du skal kjenne på magefølelsen din. Det er du som kjenner din hund best, det er du som merker det om noe er litt off. Det er sikkert lurt å ha i bakhodet om du av natur er den som bekymrer seg over ting, eller har en tendens til å henge deg opp i ting, det kan hjelpe til å nyansere. Jeg er selv blitt veldig skadet av å ha hatt så mye syk hund at jeg ikke helt klarer å stole på min egem bedømmelse lengre, så jeg forsøker å bruke sparringspartnere til å finne ut om det virkelig er noe galt. Hehe, snålt det der. :)

Jeg tipper at det går helst bra jeg. Om det nå skulle være noe eller ikke, det er ingen tvil om at du er såpass i kontakt med Hampus at det neppe rekker å bli alvorlig før det er fikset opp i. :)

edit: Der var noen kjappere ut enn meg gitt. :D

Skrevet

Tusen takk for svar.

Ja det kan jo være så enkelt som at han har reagert på metacam.

Og han kan jo rett og slett ha hatt litt magesmerter på morran som følge av dette.

For nå er han som normalt, og jeg vil si han ikke er smertepåvirket slik han var når han fikk akutt prostatabetennelse.

Apetitten er det ingenting i veien med.

Han virker litt var, meeeen jeg tro kanskje det går mer på mors rare og litt hysteriske oppførsel... :icon_redface:

Syntes vel også at det var en noe rar behandling av denne flekken.

Han har hatt den noen uker, men siden den ikke har plaget han og han ikke har hverken slikka eller klødd der, så har jeg avventa for å få den sjekka.

Stikk er vel sånn sett utelukka, da det ikke er noe som ligner vår her enda.

Jeg tenkte som sagt allergi, men fikk til beskjed om at da skal det foreligge utslett, hevelse, varme eller andre hudforandringer, noe som ikke er der liksom.

Ideen angående stive muskler i ryggen kommer nok av at Hampus for snart 2 år siden hadde en episode der han fikk en smell i ryggen, noe som gav 2 akuttbesøk hos veterinær natterstid og lang utredning som viste at skaden var muskulær og ikke noe "farlig".

Etter at han ble frisk av dette har det ikke vært noe i ryggen, og bortsett fra prostatabetennelsen har han vært frisk og aktiv.

Så jeg tenker at det er dette som ligger bak ideen om stivhet i musklaturen, som igjen kan gi utslag i følsomhet i nervebanene.

Dette skal utredes etter påske.

Jeg synes vel i grunnen ikke han viser tegn til ømhet i ryggen da, men jeg velger å ta veterinærens råd om behandling til følge og gi han litt mindre aktivitet og smertestillende.

Jeg virkelig missliker slike difuse ting.

Sår og betennelser er en ting, men sånne rariteter er bare irriterende!

Skrevet

Jeg tenkte som sagt allergi, men fikk til beskjed om at da skal det foreligge utslett, hevelse, varme eller andre hudforandringer, noe som ikke er der liksom.

Dette stemmer ikke. Garm har hveteallergi og reagerer med kløe. Ikke noe utslett, varme, rødhet eller noenting, men han flasser etterhvert jo mer han klør.

Nå tror jeg ikke det er allergi Hampus har siden det er så begrenset, ville bare nevne det.

Men slutter han (for en liten stund) hvis du gir det området en skikkelig kløing da? Eller fortsetter han uansett hvor lenge du klør?

Skrevet

Om jeg får han til å slappe av, så klør han ikke når jeg masserer flekken.

Men er han litt gira, så fortsetter foten å gå om jeg masserer han.

Men han klør aldri flekken på eget initiativ, selv om han ikke har problemer med å nå til.

Og han slikker ikke heller.

Så det klør liksom bare når vi berører, aldri ellers...

Skrevet

Så snodig! Har ikke noen ideer å bidra med da altså.

Håper det ikke er noe feil, ihvertfall. :)

Skrevet

Men er det en synlig "flekk"? Eller bare et område..?

Jeg trodde alle hunder hadde en sånn "påknapp for rockefoten", jeg. Mange har den på navelen - altså fysisk umulig å klø akkurat der uten at bakbenet/bena begynner å sprelle. Den ene hannen min når har sitt område på siden av nakken...

Men du kjenner jo din hund, så når mavefølelsen sier at noe er feil må du såklart få det sjekket opp av en proff.

Lykke til med lillegutt!

Susanne

Skrevet

En nuffe vi har på pensjonatet her har en sånn "flekk" eller et sånt område, der foten går med EN gang vi klør/gnir der. Dette er under halsen på ham, da, der han ikke kommer til selv og har litt hudfolder, så ikke så rart egentlig.

Det kan ikke bare være at det er ekstra godt å bli klødd akkurat der da? Lundii får sånn lang munnvik om jeg klør henne ekstra hardt i nakken, det er godt! Men foten kommer ikke, da. Jeg må teste navlen, siden SusanneL nevnte dette! :lol:

Håper iallefall at det ikke er noe alvorlig, og at "følelsen" du fikk var pga ubehag i forb. med medisinering, bare. :ahappy:

Skrevet

Begge mine pleier å ha det langs ryggtavla, de. Ikke alltid det kommer rockefot, men lange i trynet blir de!

Men om sånt dukker opp plutselig så skjønner jeg jo at man reagerer og lurer.

Skrevet

Rockefot og lange munnviker er bare superpositivt her i huset ihvertfall :D

Her har vi rett over navelen,nakken ned langs under ørene og forran på brystet :ahappy:

Har ledd mye av det rare ansiktsuttrykket som hører til :lol:

Skrevet

Nei Susanne det er ingen synlig flekk...hehe...

Bare et område som har blitt følsomt.

Hampus har ikke hatt rockefot på mange år, siden han var valp egentlig.

Så jeg syntes det var rart at det skulle komme nå.

Men det kan jo helt klart være totalt ufarlig.

Jeg tror jo egentlig det.

Tror dog han reagerer negativt på metacam.

I går tok jeg saken i egne hender og gav onsior i stede for metacam siden det kunne virke som om han hadde smerter i forbindelse med prostata, og jeg vet at onsior tar disse.

Og da var han fin hele dagen, helt normal ingen tegn til apati / nedstemthet.

Like fin form i dag, full fart og stormende jubel.

Har ikke gitt han smertestillende i dag, for det byr meg litt imot å gi metacam da jeg nok tror det var den som gav magesmerter, brekninger og apati / nedstemthet...

Spesielt når han faktisk ikke har smerter, da føles det kjipt å gi han medisin som gir magetrøbbel og ubehag.

Skal dra innom klinikken og forhøre meg om det er mulig å droppe metacam og sette han på onsior i stede, men er redd den har et annet bruksområde.

Piss altså!

I alle fall, så tror jeg ikke det er noen fare for at han har en begynnende prostatabetennelse igjen.

Den ene episoden med piping var nok vanlige magesmerter etter brukj av Metacam, for han har ingen tegn til problemer nå.

Og det er jo kjekt da.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men om hunden ikke har noen tegn til problemer nå som du har tatt han av smertestillende, hvorfor skal du få nye da?

Jeg er veldig skeptisk til å sette både folk og dyr på smertestillende uten grunn. For det første ble han jo direket dårlig av Metacamen. En annen ting er at hvis du setter han på smertestillende uten at han trenger det vil hverken du eller han merke det om noe utvikler seg eller han får en eller annen form for skade. Dermed vil han belaste det fult ut og noe som hadde vært en bagatell med hvile/mindre belastning kan bli et problem fordi det oppdages for seint. Jeg må si jeg syns det er veldig rart å sette en hund på 10 dagers smertestillende pga en kløflekk! Jeg skjønner at du reagerer på at han har fått det når han ikke har hatt det før, men jeg syns faktisk veterinæren overdriver sterkt her. Rockefot og lange munnviker når de blir klødd spesielle steder på kroppen er da helt normalt? Min har også det på halsen, riktignok uten rockefoten da.

Skrevet

My hadde en veldig(!) livlig rockefot som valp når man klødde henne en spesiell plass på magen, men det gikk over da hun ble rundt året. Da gikk ikke foten mer, men hun syntes tydelig at det enda var veldig godt å bli klødd der.

Nå for en stund siden begynte plutselig rockefoten å gå igjen når jeg klødde på henne. Jeg tror det bare er tilfeldig, kanskje rockefoten kommer når det er ekstra-ekstra-godt og de er i en spesiell sinnstemning f.eks, jeg aner ikke

Jeg har iallefall aldri sett på det som noe problem :) Jeg tror det er helt normalt :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Og bare for å gjøre saken enda mindre forståelig, så er flekken borte nå etter ei uke på reisefot...

Jeg gav f*** i å bruke metacam etter andre dag med brekning og tydelige mavesmerter, og 2 dager etter det pakka vi hundene i bilen og la av gårde til Sør-Finland.

Ble en lang og en oe kortere dag i kjøring, og så har vi bare forflyttet oss litt mellom byene vi skulle stille hundene i.

Hampus har nok fått tre ganger så mye mosjon denne uka enn vanlig, da vi går MYE når vi er på reisefot.

Men mye i bånd i stede for løs.

Han har også tatt et par utendørs vårbad, både med og uten tillatelse fra mor og far.

Siste kvelden før vi skulle reise hjem var han helt løs og fin i huden på siden, og sånn har det vært i 3 dager nå..

Så nå lurer jeg i grunnen bare enda mer.

Må vel bare følge med å se hva som skjer.

Men kommer det tilbake nå når han løper masse løs og herjer mer, så er det kanskje noe i det at det kan være stivhet i ryggmusklaturen.

Visst ikke, så får vi ta det som nok en ting vi aldri fant ut av... :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...