Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens drapsinnstinkt


Djervekvinnen

Draps innstinkt  

52 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      39
    • Nei
      13
  2. 2.

    • Ja
      36
    • Nei
      16


Recommended Posts

Kommer helt an på situasjonen. Min hund kunne ha drept en annen en gang, men jeg hadde nektet å avlive henne om hun hadde gjort det. Det finnes ikke aggresjon i henne (dog masse jakt), og hun var i bånd mens gneldrebikkja som ble filleristet etter nakkeskinnet var løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei - og nei...

Dog HAR jeg valgt å avlive en hund etter at den drepte en annen. Ikke pga. handlingen i seg selv - det var faktisk en riktig god gjerning. (min hund, som ikke fantes hundeagressiv, tok tak i og ristet en liten dritt som hadde bitt seg fast i hånda mi, og min ristet den i rent forsvar av meg. - Jeg var på ingen måte den første som ble bitt av den lille dritten) At jeg i ettertid avlivet min hund var rett og slett fordi hun begynte å passe vel mye på meg etter dette - stolte nok ikke på at jeg kunne passe meg selv :getlost:

I dag har jeg et par her, som har drept en annen. Selvforsvar og to mot en kan fort slå ut sånn. Forøvrig hunder som funker med de fleste og det meste. Lever i flokk, og er greie jenter.

Shit happens, og spesielle situasjoner KAN oppstå. Det jeg derimot HAR svært liten toleranse for er hunder som bråker, knuffer og oppfører seg uspiselig i det daglige og i "normale" settinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte nei på begge fordi det er så utrolig avhengig av situasjonen.

Jeg tror mange som sier nei jeg ville ikke avlivd kanskje aldri har hatt en hund som er slik. Jeg har en hund som kan fly på andre, generelt vil ta alle andre og det er ikke godt å bo med i hus. Om jeg i fremtidne får en hund som er aggressiv ovenfor mennesker eller hunder og gjør noe med det så ville jeg vurdert avlivning om jeg ikke får plukket av oppførselen. Men noen ting sitter veldig sterkt instinktivt og du få ikke gjort noe med det.

Jeg har en sånn hund og tar mine forholdsregler, og det går fint. Jeg synes det blir skrekkelig urettferdig om min hund skulle blitt avlivet fordi naboen slapp chi'en sin i flexibånd rett i gapet på ham. Som jo faktisk skjedde, men chi'en fikk ikke en skramme ettersom jeg fikk plukket den ut av kjeften på Blade i en helsikes fart. Ellers har vi aldri vært i nærheten av at han har flydd på noen, og så lenge folk klarer å holde sine bikkjer unna vil det heller aldri skje noe dramatisk. Ikke alle hunder liker andre hunder, jeg trodde det var helt naturlig. Når det er sagt vil jeg selvsagt ikke bare stå og se på om en løs hund kommer og vil bråke, jeg vil jo gjøre alt for å forebygge skader på begge hunder. Likevel - er det mitt ansvar at folk ikke tar SITT ansvar?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundens drapsinstinkt? Huh? Dette ble litt for VG terminologi for min del.

Det er for få alternativer i pollen til at jeg kan svare. Omstendigheter, omstendigheter, omstendigheter.

Jeg har en i nær omgangskrets som drepte sin beste venn, og han har ikke fått så mye som en bot i straff. Noen ganger er døsfall rene tragedier og ingenting annet. Både folk og dyr kan dø som en konsekvens av andres handlinger helt uten at noen bærer skyld.

Jeg stoler på min egen dømmekraft jeg, at jeg klarer å avgjøre hva som er best i en slik situasjon. Jeg både håper og tror at jeg har nok erfaring med hund og livserfaring generelt til å ta riktig beslutning i en slik situasjon om den nå skulle oppstå. Kjipt for meg så velger jeg hunder med et utseende som gjør at de sannsynligvis vil få en overilt dom, så hvisomatte dersomatte hadde jeg sendt Fyda rake veien ut av landet til en trygg havn uten å nøle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men må ikke hunden ha drapsinnstinkt for å kunne drepe? Alle hunder er vel ikke i stand til det?(eller har det i seg for den saks skyld ) Det virker som om at noen typer hunder har lettere for å kunne drepe enn andre, men det kan godt bare være mitt inntrykk.

Jeg føler det er et meget stort ansvar å eie hunder som man vet kan være istand til å drepe andre hunder. Spesielt de som plutselig bare glefser i seg en liten hund uten forsvarsel eller løper bort og angriper. Eller hvis en liten hund kommer løs bort til min så velger min å ville prøve å drepe den. :blink: En ting er at hunder ikke liker andre hunder, men det er en forskjell på det og drap. Det jo ikke hverdagskost at hunder dreper hverandre, selv om det er mange hunder som ikke liker hverandre.

Man kan jo aldri stole på en slik hund. At folk vil ha slike hunder er jo dems sak. Så lenge de tar det ekstra ansvaret. Det farlige er vel de folkene som ikke skjønner alvoret eller har så god dømmekraft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man kan vel ikke at hunder har et drapsinstinkt sånn helt uten videre. De fleste hunder har et jaktinstinkt, hvor konsekvensen er å drepe, men drapet i seg selv er ikke motivasjon.

Det virker som du snakker om hunder som har aggresjon i seg, og da har vi vel utelukket begrepet instinkt først som sist.

De fleste hunder er i stand til å drepe en annen hund om omstendighetene ligger til rette for det. Enten det skjer i forsvar, predator atferd eller hva det nå måtte være. Det faktum må man bare akseptere som hundeeier. Heldigvis skjer slikt ytterst sjelden, og heldigvis er det bare en ørliten brøkdel som ønsker å leve med en farlig hund, slik at dette er en tanke jeg kun trenger å leke med og ikke faktisk være redd for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...