Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundens drapsinnstinkt


Djervekvinnen

Draps innstinkt  

52 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      39
    • Nei
      13
  2. 2.

    • Ja
      36
    • Nei
      16


Recommended Posts

Skrevet

Kommer helt an på situasjonen. Min hund kunne ha drept en annen en gang, men jeg hadde nektet å avlive henne om hun hadde gjort det. Det finnes ikke aggresjon i henne (dog masse jakt), og hun var i bånd mens gneldrebikkja som ble filleristet etter nakkeskinnet var løs.

Skrevet

Nei - og nei...

Dog HAR jeg valgt å avlive en hund etter at den drepte en annen. Ikke pga. handlingen i seg selv - det var faktisk en riktig god gjerning. (min hund, som ikke fantes hundeagressiv, tok tak i og ristet en liten dritt som hadde bitt seg fast i hånda mi, og min ristet den i rent forsvar av meg. - Jeg var på ingen måte den første som ble bitt av den lille dritten) At jeg i ettertid avlivet min hund var rett og slett fordi hun begynte å passe vel mye på meg etter dette - stolte nok ikke på at jeg kunne passe meg selv :getlost:

I dag har jeg et par her, som har drept en annen. Selvforsvar og to mot en kan fort slå ut sånn. Forøvrig hunder som funker med de fleste og det meste. Lever i flokk, og er greie jenter.

Shit happens, og spesielle situasjoner KAN oppstå. Det jeg derimot HAR svært liten toleranse for er hunder som bråker, knuffer og oppfører seg uspiselig i det daglige og i "normale" settinger.

Skrevet

Svarte nei på begge fordi det er så utrolig avhengig av situasjonen.

Jeg tror mange som sier nei jeg ville ikke avlivd kanskje aldri har hatt en hund som er slik. Jeg har en hund som kan fly på andre, generelt vil ta alle andre og det er ikke godt å bo med i hus. Om jeg i fremtidne får en hund som er aggressiv ovenfor mennesker eller hunder og gjør noe med det så ville jeg vurdert avlivning om jeg ikke får plukket av oppførselen. Men noen ting sitter veldig sterkt instinktivt og du få ikke gjort noe med det.

Jeg har en sånn hund og tar mine forholdsregler, og det går fint. Jeg synes det blir skrekkelig urettferdig om min hund skulle blitt avlivet fordi naboen slapp chi'en sin i flexibånd rett i gapet på ham. Som jo faktisk skjedde, men chi'en fikk ikke en skramme ettersom jeg fikk plukket den ut av kjeften på Blade i en helsikes fart. Ellers har vi aldri vært i nærheten av at han har flydd på noen, og så lenge folk klarer å holde sine bikkjer unna vil det heller aldri skje noe dramatisk. Ikke alle hunder liker andre hunder, jeg trodde det var helt naturlig. Når det er sagt vil jeg selvsagt ikke bare stå og se på om en løs hund kommer og vil bråke, jeg vil jo gjøre alt for å forebygge skader på begge hunder. Likevel - er det mitt ansvar at folk ikke tar SITT ansvar?

Skrevet

Hundens drapsinstinkt? Huh? Dette ble litt for VG terminologi for min del.

Det er for få alternativer i pollen til at jeg kan svare. Omstendigheter, omstendigheter, omstendigheter.

Jeg har en i nær omgangskrets som drepte sin beste venn, og han har ikke fått så mye som en bot i straff. Noen ganger er døsfall rene tragedier og ingenting annet. Både folk og dyr kan dø som en konsekvens av andres handlinger helt uten at noen bærer skyld.

Jeg stoler på min egen dømmekraft jeg, at jeg klarer å avgjøre hva som er best i en slik situasjon. Jeg både håper og tror at jeg har nok erfaring med hund og livserfaring generelt til å ta riktig beslutning i en slik situasjon om den nå skulle oppstå. Kjipt for meg så velger jeg hunder med et utseende som gjør at de sannsynligvis vil få en overilt dom, så hvisomatte dersomatte hadde jeg sendt Fyda rake veien ut av landet til en trygg havn uten å nøle.

Skrevet

Men må ikke hunden ha drapsinnstinkt for å kunne drepe? Alle hunder er vel ikke i stand til det?(eller har det i seg for den saks skyld ) Det virker som om at noen typer hunder har lettere for å kunne drepe enn andre, men det kan godt bare være mitt inntrykk.

Jeg føler det er et meget stort ansvar å eie hunder som man vet kan være istand til å drepe andre hunder. Spesielt de som plutselig bare glefser i seg en liten hund uten forsvarsel eller løper bort og angriper. Eller hvis en liten hund kommer løs bort til min så velger min å ville prøve å drepe den. :blink: En ting er at hunder ikke liker andre hunder, men det er en forskjell på det og drap. Det jo ikke hverdagskost at hunder dreper hverandre, selv om det er mange hunder som ikke liker hverandre.

Man kan jo aldri stole på en slik hund. At folk vil ha slike hunder er jo dems sak. Så lenge de tar det ekstra ansvaret. Det farlige er vel de folkene som ikke skjønner alvoret eller har så god dømmekraft.

Skrevet

Nei, man kan vel ikke at hunder har et drapsinstinkt sånn helt uten videre. De fleste hunder har et jaktinstinkt, hvor konsekvensen er å drepe, men drapet i seg selv er ikke motivasjon.

Det virker som du snakker om hunder som har aggresjon i seg, og da har vi vel utelukket begrepet instinkt først som sist.

De fleste hunder er i stand til å drepe en annen hund om omstendighetene ligger til rette for det. Enten det skjer i forsvar, predator atferd eller hva det nå måtte være. Det faktum må man bare akseptere som hundeeier. Heldigvis skjer slikt ytterst sjelden, og heldigvis er det bare en ørliten brøkdel som ønsker å leve med en farlig hund, slik at dette er en tanke jeg kun trenger å leke med og ikke faktisk være redd for.

Skrevet

Ja som du sier ligger det vel i alle hunder, en eller annen plass. Og ja, jeg er veldig glad for at det skjer sjeldent og få folk ønsker å ha farlige ("farlige") hunder. Jeg ser nok for meg aggressjon i mange tilfeller, men det kan være andre faktorer som spiller inn, helt klart.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...