Èn eller flere hunder?

[Meg]

om hundene har relativt like behov- for mosjon og hjernetrim, er det lett å ha flere hunder samtidig, er min erfaring.

MIN grense på "innehunder" er tre, utehunder: så mange man har plass til i bilen sånn at man får med seg alle når man skal bort/på samling/løp

[Sissi]

Har selv 2 og de går nesten som ett, men nå er dem 8 og 9 år straks og bodd sammen hele tiden. Tenker aldri over at det er noe mer styr med 2... for oss er det lettere med 2. Flinke og underholde hverandre ute på tur, og ellers sover dem jo altid tett i tett. Hadde jo 3 hunder en periode og det gikk helt fint det også.. nå klaffet kanskje dem ikke helt sammen da.. så ble ikke helt harmoni der.Ellers merkes på forutgiftene speiellt etter 3 hund ble borte.. men nå spiser en BB MYE mer enn whippet da Og så ble det litt mer turer da jeg ikke kunne gå med alle 3 sammen på tur.. sissi klarte og gire opp Tinkels når vi møtte på andre folk/hunder så det ble litt stress.. sissi piiiiiper når vi treffer på folk, så selv rolige og avslappete Doffen kan starte og boffe på folk da. Og så var det dette med hundepass, ikke bare og finne hundepass til 3 stk, kasnje om den 3 hunden er liten og søt.. men Tinkels var det verre med. Men jeg ble ikke avskrekket av og ha 3.. men når helsa ikke helt er god altid er det vel alikavel best med bare 2.( prøver jeg og overbevise meg selv om )

Så det og ha flere hunder kommer jo helt ann på livstil ,rase, hvordan man selv legger opp dagene, målene med hundene osv.. Det finnes iallefall ingen fasit svar, det som funker for noen , funker kanskje ikke like bra for andre.

[ida]

*kippe bort*

Dessuten er ikke Chica så veldig glad i andre hunder, og er redd det kan bli et problem i forhold til det. Vil jo gjerne at hundene skal komme overens. Hvordan løste dere med flere hunder dette??

Fibi er en skikkelig drittbikkje som har svært få hundevenner og selv dem vil hun helst ikke be med seg hjem. Da vi fant Scilos ble det naturlig endel tanker og bekymringer rundt hvordan hun ville ta ham imot. For å gjøre en lang historie kort, slapp vi Scilos ut av bilen og Fibi ut av kennelen med èn gang vi kom opp til dyrepensjonatet for å hente henne (vi hentet Scilos i Kiel i januar 2008). Hun sa: "Der er du jo endelig lillebror" og så spratt de litt rundt i snøen og fjolla. Så hoppet begge inn i bilen og var klare til å reise hjem. Siden har de hørt sammen Noen ganger gjør man seg helt unødige bekymringer ...

[Karina&Chica]

Fibi er en skikkelig drittbikkje som har svært få hundevenner og selv dem vil hun helst ikke be med seg hjem. Da vi fant Scilos ble det naturlig endel tanker og bekymringer rundt hvordan hun ville ta ham imot. For å gjøre en lang historie kort, slapp vi Scilos ut av bilen og Fibi ut av kennelen med èn gang vi kom opp til dyrepensjonatet for å hente henne (vi hentet Scilos i Kiel i januar 2008). Hun sa: "Der er du jo endelig lillebror" og så spratt de litt rundt i snøen og fjolla. Så hoppet begge inn i bilen og var klare til å reise hjem. Siden har de hørt sammen Noen ganger gjør man seg helt unødige bekymringer ...

Ja, ikke sant, man gjør jo det noen ganger.. Det er jo ikke sånn at hun hater alle hunder, det er noen hun går suverent med også! Det er store hunder som i hovedsak er problemet, så det ville jeg ikke ha skaffet meg uansett med hensyn til Chica. En liten hund tror jeg ville gått bedre, og hvis de blir kjent fra den andre hunden er valp, vil de lære seg å kjenne.. men jeg måtte jo selvfølgelig ha tatt i betraktning det Madam min sier:

Dersom jeg hadde hatt en som ikke hadde vært glad i andre hunder så ville jeg ikke anskaffe nr. 2. Mest fordi jeg hadde vært redd for at den voksne skulle påvirke valpen slik at jeg alltid hadde kommet til å ha det slik. Men også fordi jeg hadde vært usikker på om den voksne hunden hadde tolerert den andre når den vokste opp.

Ja, det er jo dette jeg tenker på.. men det må jo være noen man evt. kan gjøre, trene Chica til å bli tryggere på andre hunder osv.. Noen som konkret har gjort noe for å bedre forhold mellom hundene? Det er jo noen ganger slik at man skaffer seg nr. 2 uavhengig om den første liker andre hunder eller ikke, men det blir allikevel mismatch mellom hundene.. Hva da?

[ida]

Vi skulle iallfall ikke ha en hund til så lenge vi hadde Fibi, for hun ville jo lært bort alt tullet sitt til valpen og to drittbikkjer skulle vi nå ikke ha. Vel, det ble jo ikke sånn og Scilos er ikke blitt Fibi 2, heldigvis. Kanskje fordi han rakk å bli ca 10 måneder før han kom. Hva vet jeg.

[singer]

For tiden har jeg tre hunder, men blandt dem en som absolutt ikke passer inn-verken sammen med de andre hundene i aktivitetsnivå eller meg i mitt aktivitetsnivå eller interesser. Han er rett og slett ikke rasetypisk slik jeg ble forklart rasen av flere før jeg kjøpte han. Antallet hunder er ikke det som avgjør hvor mye arbeid eller hvor "slitsomt" hundeholdet er, men om hundene er like eller ikke, som andre før har nevnt.

Jeg har stort sett hatt 3 eller 4 hunder, og syns 2 er i minste laget. Kun 1 hund er ikke aktuelt...

[Nirm]

Jeg anser meg egentlig som en "to hunds person". Jeg liker å ha to hunder med alt det det medfører av både styret, maset og jobben. Å ha Nirm og Vida var enkelt, siden de begge er meget greie hunder. Å ha Vida er superenkelt.

Likevel har jeg valgt nå å gi Vida minst to sesonger som alenehund, rett og slett fordi det å satse i bruks synes jeg tar såpass mye tid at jeg ikke ønsker å starte med en valp i tillegg nå. Jeg vurderer sterkt å fortsette å ha bare en konkurransehund framover, slik at neste valp kommer i hus når det er på tide å pensjonere Vida. Selvfølgelig kan ting skje slik at en hund blir revet veldig brått bort, men da får jeg heller gå litt hundeløs til neste valp kommer i hus.

[turbobensen]

jeg har to og kunne ikke tenkt meg og ha bare en igjen.

Men jeg hadde nok ikke orket og ha to som Ben, holder med en av han.

Maja derimot, kunne jeg sikkert hatt 3 av. Hun er så herlig enkel og ha i hus at det er bare en sann glede

trives godt med disse to hundene, men merker at jeg har lyst på en sheltie til. Men der går grensa mi...

[SiriEveline]

Jeg er overbevist om at det som passer meg best på alle måter er ihvertfall to hunder. Det er da en phalene, som er dødsenkel og som fint kan klare seg med tisseturer, men er gjerne med på masse, rett og slett utrolig tilpasningsdyktig.

Hund nr 2 er nå en fuglehund, som da kommer til å kreve masse av trening og oppmerksomhet. Jeg har mange mål og ønsker med ham, men Tinka kan jo være med på alt allikevel.

Jeg tror rett og slett det også er sunt, når man er såpass aktiv med hund som det jeg er, å ha to hunder så man kan bytte litt på hvem man trener, både for å få motivasjon, forandring og tips osv. Dessuten lærer man vel nesten dobbelt så mye

Kommer nok aldri til å ha mindre enn to hunder, ihvertfall ikke med vilje. Men en tredjehund kommer ikke på tale før Yaris har fått utvikle seg og jeg ser hva som bor i ham (ser for meg 2-3års alder), unntaket er en selskapshund som krever ekstremt lite og bare kan være med Tinka på en måte. Men skal studere de neste to årene, så da syntes jeg nesten det passer likegreit å vente til jeg er ferdig med det uansett.

[Tollertassen]

Haha, ja her fikk jeg ikke mange gode argumenter for å ikke skaffe seg en til gitt;) Jeg har lenge tenkt på å få en til, jeg tror Bailey hadde elsket det. Han er veldig glad i andre hunder og jeg tror kanskje han hadde kviknet litt til om det kom en til. Det eneste jeg er redd for er at han skal falle litt i bakgrunnen? Han tar jo veldig liten plass og er ikke veldig sosialt, ligge med hodet på fanget er mer enn nok kos for å si det slik.

Vi ønsker jo oss barn da, men det ser jo ut til å ta vinter og votter så jeg vil jo fint rekke å komme et stykke ut i unghund stadiet hverfall.

Dum idè eller?

[Turte]

Jeg har to små hunder og nå har vi akkurat fått en til. De første dagene var det mye sjalusi mellom tispene (har en kastrert hannhund også), men nå leker de så godt sammen og er bestevenner. Den nye har virkelig glidd rett inn i flokken og slått seg til ro. Herlig!

Jeg har noen naboer som akkurat har fått en ny hund på 9 mnd og de har en valp fra før av. Det ble totalt kræsj og de nærmest sloss hele dagen de tok den med hjem og fult kaos i huset. Er det noen hunder som bare ikke kommer overens, hvor mye tid bør man gi det? Hva skal man eventuelt gjøre? De lurte på om de skulle gi den tilbake til oppdretter for de visste ikke hva de skulle gjøre.

[singer]

Jeg har noen naboer som akkurat har fått en ny hund på 9 mnd og de har en valp fra før av. Det ble totalt kræsj og de nærmest sloss hele dagen de tok den med hjem og fult kaos i huset. Er det noen hunder som bare ikke kommer overens, hvor mye tid bør man gi det? Hva skal man eventuelt gjøre? De lurte på om de skulle gi den tilbake til oppdretter for de visste ikke hva de skulle gjøre.

Med to unge hunder med så liten aldersforskjell blor det ofte mye lek og lekeslossing. Det de da må gjøre er å ta seg bryet med å lære valpene/unghundene at der ikke er noe valg annet enn å være rolige inne. Nå har jeg i løpet av to siste år hatt 4 valper boende inne hos meg og familien min (mann og 4 barn) og får nå ny valp igjen. Det tar ca en uke med intensiv innsats der man hele tiden må gå mellom og forhindre opptakter til lek, lekeslossing og uro, ev skille dem om de rekker å begynne, og geileide hver hund til sin hvileplass. Hver gang ene spretter opp igjen gjentas prosedyren. LITT slistomt i en ukes tid, deretter er det ro i heimen. Så selv om jeg til stadighet har hatt valper og unghunder om hverandre her, har vi ALDRI kaos i huset. Leke og lekesloss er noe vi gjør UTE. INNE er alle ROLIGE.

[Heidihj]

Takk for denne tråden! Det gjør meg bare sikrere på at jeg er i ferd med å ta det rette valget. Til sommeren komme forhåpentligvis nr. 2 i hus

[Bananen]

Tja. For å si det sånn. Jeg kunne godt hatt ti Amigoer, men ikke to Pøbler. Amigo var så og si en ganske uproblematisk hund. Han var liksom bare der, og det var bare å trykke på av eller på-knappen hans når jeg måtte ønske.

Vi pleier jo å passe en ekstra hund over dager noen ganger, men hun er liksom så uproblematisk. Og vi er jo flere hjemme, så da kan begge gå tur samtidig. Er det bare meg med begge hundene, må de få hver sin tur.

[simira]

Haha, ja her fikk jeg ikke mange gode argumenter for å ikke skaffe seg en til gitt;) Jeg har lenge tenkt på å få en til, jeg tror Bailey hadde elsket det. Han er veldig glad i andre hunder og jeg tror kanskje han hadde kviknet litt til om det kom en til. Det eneste jeg er redd for er at han skal falle litt i bakgrunnen? Han tar jo veldig liten plass og er ikke veldig sosialt, ligge med hodet på fanget er mer enn nok kos for å si det slik.

Vi ønsker jo oss barn da, men det ser jo ut til å ta vinter og votter så jeg vil jo fint rekke å komme et stykke ut i unghund stadiet hverfall.

Dum idè eller?

Hvis det er slik at dere prøver å få barn nå, så skaff for all del ikke valp, hvis du ikke er forberedt på valp/unghund kombinert med graviditet og barn. En del av omplasseringene pga. familieforøkelse er faktisk nettopp pga. det, folk som enten har blitt uplanlagt gravid, fått problemer i svangerskapet, eller bare ikke innsett hvor mye jobb det er med valp og barn. Om dere planlegger å få barn om et par år passer det jo fint. Det er et av mine (mange) kriterier før vi skal tenke på barn, at nr. 2 er voksen og kan gå pent ved siden av barnevogn.

[Angilja]

Vi har 8 hunder nå, og jeg kjenner veldig på det at "like barn leker best". Vi har 3 vidt forskjellige raser, og 6 samojeder kjennes ikke mye ut, mens en hovawart er ganske mye hund (uten at det er negativt). jeg kunne ikke hatt 2 hoffer sammen med de andre her, det hadde blitt for mye av det gode, men å doble antallet samojeder ser jeg ikke på som usansynlig.. Samojedene er fornøyde og lykkelige med noen km forran vogna/sleden, mens de 2 andre rasene har andre behov for å være fornøyde. På en del måter kjennes det som samojedene er én, hoffen er en, og BC'en er en hund.. Jeg tror det kommer veldig ann på rase og individ hvor mange man bør ha altså.

Jeg husker den dagen vi fikk hund nr 2 i hus, det var en herlig følelse! Det gikk ikke lange tiden før vi var helt sikkre på at bare en hund, det skulle vi aldri ha igjen! De hadde sånn glede av hverandre, både hjemme og på tur. Nå ser det ikke ut som det er noen fare for at vi blir en-hunds-eiere med det første, og det frister heller ikke.

Nå har vi 3 valper på snart 5 mnd hjemme, og jo, det merkes, men jeg har aldri før vært så lite lei av å ha valp før! Jeg husker når vi hadde hatt 2 hovawartvalper på et år, da var jeg dritt lei av å ha valp! Skal bli spennende å få BC valp om forhåpentligvis/sansynligvis ikke alt for lenge å se hvordan det blir i forhold til de vi har nå!

Klart det blir flere utgifter med flere hunder, men hva angår pass så opplevde ikke vi noe problem med å finne pass til 2 hunder. Etter som hundeantallet har vokst, og vi har overtatt gåden, har vi så mange dyr av alle slag at om vi skal bort utenfor landets grenser så må det planlegges såppas langt tid i forveien at vi vil finne pensjonatplass til hundene, og noen som kan passe gården... Værre er det at vi har en hund som ikke takler å være på pensjonat, og som heller ikke er den letteste å finne pass til.

Jeg er veldig enig med de som sier at flere hunder som er like er lettere å ha enn flere hunder som er ulike. Jeg ser ikke for meg at vi kommer til å ha flere enn 2 raser i framtiden, rett og slett fordi det er lettere med like raser med like behov for oss. Hadde døgnet hatt flere timer, så kanskje, men det å holde et hundespann i form, og trene gjeterhund er i grunnen nok. 2 raser må vi ha, da vi trenger både hunder i spannet og en fungerende gjeterhund pga driften på gården. Jeg er veldig glad i alle 3 rasene mine, men må prioritere hva vi synes er gøy, har behov for og fungerer best for hundene.

[MegaMarie]

Vi har en hund i huset for tiden, men nummer to er rett rundt hjørnet Jeg merker at Blondie er mer vandt med at hun har en annen hund i flokken og hun er mer trygg da. Nå har vi en pus igjen i hus, så hun er ikke helt alene, men det er nok ikke det samme.

Selv tror jeg også at jeg kommer til å trives best med to hunder. Jeg liker at de kan ha selskap i hverandre, jeg liker å trene forskjellige hunder, jeg har drømmer som hund nummer en ikke kan oppfylle, interessen for hund har vokst mer siden hund nummer en kom i hus og jeg ønsker da en hund som kan gi mer også.

[CamillaK]

jeg har nå en hund. men min kjære labrador gutt ble avlivd i april jeg merker nå att det er godt å ha en hund, det er så enkelt. men jeg ser på whippeten min att hun savner selskap, men det blir ikke hund med det første, men jeg kommer ikke til å ha enehund så fryktelig lenge vil jeg tro.

[Zitka]

Jeg sliter litt av galskap jeg.. Jeg begynte me hund nr 1 da jeg var 14, og holder meg til han (og border colliene jeg lånte som jeg trente) i 4 år før jeg skaffet meg hund nr 2. Så gikk det et par mnd før hund nr 3 kom i hus.. Og så ble både hund 1 og 2 dårlig på et par år og jeg satt igjen me 1. Veldig enkelt og greit..

Og så begynte jeg å trene fast og ble plutselig veldig bitt av basillen og treningsnarkoman.. Dermed var plutselig den jeg hadde for gammel og litt uegnet.. Og ny valp kom i hus i januar.. Da hadde jeg følelsen at nå har jeg nok hunder, to er akkurat passelig.

Merkelig nok sitter jeg nå og sikler på en bestemt hund igjen. Den er 1 mnd yngre enn lille nurk, og er utstillingshund. Og jeg har jo veldig lyst å drive me utstilling også.. Så nå sitter jeg og innbiller meg at 3 er det perfekte antall.. Jeg "trenger" jo en utstillingshund også..

Og jeg har prøvd det meste for å bli kvitt trangen til å skaffe hund nr 3.. Men funker ikke.. Håper på et mirakel egentlig.. Må snart bli ferdig me det, kjenner jeg