Hunden min ble sparket !

[Guest 2ne]

Jeg sto med valpen i handa ikke mye jeg kunne fått gjort når jeg holdt hann. blander ikke hann inn i slikt, det tror jeg du også skjønner.???

Hvis det var så lite alvorlig som du og samboeren din skal ha det til, så var det vel ikke noe valpen kunne tatt skade av det? Litt oppdragelse og hunder som gjør opp seg i mellom er jo ikke noe problem, i følge dere?

[Emilie]

I motsetning til de fleste andre, tydeligvis, synes jeg ikke dette er noe å klappe for. Du mener sikkert godt, men å gå rundt med så store skylapper at man faktisk er villig til å drepe andre levende vesener, får ikke meg til å donere bort smileyer.

Vet ikke hvor høyt du setter dine egne hunder, men vi som virkelig er glad i hundene våre, som vet at de er rimelig hjelpeløse uten oss, ser gjerne på det som vår plikt å beskytte disse dyrene mot en hver reell trussel, koste hva det koste vil. Hadde jeg måtte sparke livskiten ut av en bikkje for å redde mitt "barn" så hadde jeg gjort det. Dyrene våre har ikke bedt om å bli født, det minste vi kan gjøre er å beskytte dem mot fysiske og psykiske påkjenninger. Om det så er et levende dyr som blir skadet/drept som følge av at man prøver å skåne sitt eget kjæledyr, så får det egentlig bare være. Alternativt er det ens eget dyr som blir skadet/drept og vet du, jeg synes ikke det er noe bedre alternativ. I en slik situasjon er det den ikke tilstedeværende(det være seg fysisk eller mentalt) eieren som taper, that's life. Om du synes DET er slemt og grusomt, så synes JEG det er mye verre å stå der og ikke gjøre noe for dyret man har anskaffet seg, og som man er ansvarlig for. Så får eieren til den eventuelt angripende hunden ta ansvar for sitt dyr (aller helst FØR slike kjedelig situasjoner oppstår).

Hvem er du, liksom? Hvem er dine bikkjer? Hva gir deg retten til å i det hele tatt ha slike holdninger?

Og hvem er du som ikke forstår hvor glad man faktisk klarer å bli i disse hundene våre. Så glad i dem at med hånden på hjertet kan si at man er villig til å ofre et annets dyr liv for dem. Bare spør en forelder hvor høyt de verdsetter sitt eget barn og hvor langt de er villig til å gå for å beskytte det mot verdens ondskap. Nei, hunder er ikke barn, men man blir ofte ubeskrivelig glad i dem og deres tilstedeværelse er uvurderlig, hva er det å ikke beskytte?

Det kan være sunt å ha et litt mindre egoistisk syn på ting. Jeg skjønner at DINE hunder betyr mye for deg og at DU er glad i dem, men det er ingen som bryr seg mer om dette enn akkurat deg. Og det er i hvert fall ingen som godtar at du rettferdiggjør skade eller drap av andres firbente fordi DU er så GLAD i hundene DINE.

Vi er da alle glad i hundene våre, hadde ikke du vært villig til å måke til en annen hund dersom den angrep din, og det kunne redde din hunds liv? Eller ville du "skånsomt" forsøkt å fjerne den mens din egen hund ble krøstet underveis?

[Djervekvinnen]

En hund med normal psyke bør fint kunne tåle litt kjefting og busting og fekting med tenner, uten å bli ødelagt og usikker av den grunn. Ihvertfall hunder som er jevnt på hverandre. Værre er det når en hund underkaster seg og den andre ikke gir seg. At den blir veldig redd. Sånn sett er jeg mye mer redd for Nitro, for at det skal skje noe med han, kontra Chanti. For hun tåler en trøkk. Nitro er mer den forsiktige typen og han underkaster seg lett. Chanti kan forsvare seg hvis hun trengs.

Jeg prøver å avbryte kjefting hvis det oppstår med å rope KUTT UT etc, men jeg ser det jo hvis det bare er kjefting og lyd, da går jeg sjeldent inn fysisk. Jeg har mest opplevd slike episoder. Det har aldri blitt alvorlig.

Har opplevd folk som har blitt hysteriske og nesten deisa løs på hundene når de har bråket litt mot hverandre. Litt overdrevent i mine øyne. Det går over etter 5 sekunder av seg selv. Sånn jeg har opplevd det ihvertfall. ( les: JEG OPPLEVD)

Men da Nitro ble angrepet av en stor hund og ble livredd, ble jeg helt satt ut og fikk ikke gjort så mye. Det angrer jeg veldig på. Da det skjedde en gang til med en annen hund. (begge tilfeller var ikke Nitro sin skyld, den ene hunden slet seg løs og kom løpende og hugg seg fast i han da han stod bundet), da reagerte jeg veldig fort og "fløy" på hunden og sparka etter den. Bommet da, men eieren fikk dratt den bort raskt. Jeg lovte meg selv etter første gangen så skulle jeg aldri utsette Nitro for dette. JEG er hans beskytter, når han selv ikke beskytter seg selv.

Pga av løshunder (og ikke alle like snille) i området har jeg en liten pepperspray på nøkkelknippet mitt som jeg har til nødsituasjon. Den vil jeg bruke hvis en løshund angriper en av mine og jeg ikke klarer å få den vekk. ja for jeg er veldig redd for mine hunder, og jeg vil ikke at de skal bli skadet.

Jeg vet jo ingenting om situasjonen til trådstarter, sånn egentlig, men hvis det hadde vært et tilfelle av at begge hundene bare kjefter mot hverandre, og den andre eieren hadde sparket hardt til min hund så hardt at det nesten kunne blitt skader av det, ville jeg nok blitt sur. Men igjen alt avhenger av situasjonen man er i. Noen blir mer redd enn andre og vil reagere med å sparke eller bli hysterisk. Og selvfølgelig er vel det meste tillatt hvis det blir alvorlig slossing.

Det beste rådet er uansett å slippe hunden løs med hunder den kjenner fra før og vet sin plass med. (spesiellt hunder som er litt usikker) Og hvis man skal møte noen nye, så GÅ tur. ikke stå iro og se på hundene som herjer. Beveg dere, da er sjangsen mindre for konflikt.

[Iner]

En jeg trener med har også oppleve at hunden hennes ble sparket. Da av en vildt fremmed mann, som ble sint fordi han selv ikke hadde kontroll på innkalling i motsettning til eieren av denne hunden, da sloss ikke hundene en gang. Den hunden har blitt redd folk.

Selv ville jeg ikke drømme om å sparke en hund. Om det står om livet på min hund, så risikerer jeg å bli bitt. bruker hender til å ta tak i hunden og gjøre noe med saken. Selvfølgelig er min hunds liv viktigere enn sjansen for at jeg kan få et bitt. Å skade et dyr er uaktuelt.

Hunden din kan ha brukket et ribbein og den blir vel neppe mindre engstlig.

[Identity]

Hvis det var så lite alvorlig som du og samboeren din skal ha det til, så var det vel ikke noe valpen kunne tatt skade av det? Litt oppdragelse og hunder som gjør opp seg i mellom er jo ikke noe problem, i følge dere?

Oppdragelse og hunder som gjør opp seg i mellom er ikke noe problem men valpen hadde da ikke gjort noe for å bli satt på plass...

Slenger ikke en valp på 10 uker i mellom to hunder som er uenige når du mener det burde du **** ikke hatt hund.

[xxx12345]

Oppdragelse og hunder som gjør opp seg i mellom er ikke noe problem men valpen hadde da ikke gjort noe for å bli satt på plass...

Slenger ikke en valp på 10 uker i mellom to hunder som er uenige når du mener det burde du **** ikke hatt hund.

Jeg skjønner ærlig talt ikke greia jeg. Med mindre madammen og den andre hundeeieren sto helt oppi hundene så kunne vel dere rukket å gi stoppkommando til deres hund før den andre rakk å sparke? Siden hunden deres responderer slik Jatzy sa så burde det jo være ganske enkelt.

[Identity]

Jeg skjønner ærlig talt ikke greia jeg. Med mindre madammen og den andre hundeeieren sto helt oppi hundene så kunne vel dere rukket å gi stoppkommando til deres hund før den andre rakk å sparke? Siden hunden deres responderer slik Jatzy sa så burde det jo være ganske enkelt.

Jeg og madammen sto 5 meter unna den andre hundeeieren sto maks 2 meter unna. Den endre hunde eieren hylte og skreik så mye at vi ikke kunne bruke stopp komando på jatzy for når hun var ferdig å skrike så sparket hun jatzy, før vi fikk sagt noe.

Det jeg syntes er rart er at begge hundene underkasta seg for hverandre før de stirra på hverandre og eskalerte.

[sham]

Vet ikke hvor høyt du setter dine egne hunder, men vi som virkelig er glad i hundene våre, som vet at de er rimelig hjelpeløse uten oss, ser gjerne på det som vår plikt å beskytte disse dyrene mot en hver reell trussel, koste hva det koste vil. Hadde jeg måtte sparke livskiten ut av en bikkje for å redde mitt "barn" så hadde jeg gjort det. Dyrene våre har ikke bedt om å bli født, det minste vi kan gjøre er å beskytte dem mot fysiske og psykiske påkjenninger. Om det så er et levende dyr som blir skadet/drept som følge av at man prøver å skåne sitt eget kjæledyr, så får det egentlig bare være. Alternativt er det ens eget dyr som blir skadet/drept og vet du, jeg synes ikke det er noe bedre alternativ. I en slik situasjon er det den ikke tilstedeværende(det være seg fysisk eller mentalt) eieren som taper, that's life. Om du synes DET er slemt og grusomt, så synes JEG det er mye verre å stå der og ikke gjøre noe for dyret man har anskaffet seg, og som man er ansvarlig for. Så får eieren til den eventuelt angripende hunden ta ansvar for sitt dyr (aller helst FØR slike kjedelig situasjoner oppstår).

Og hvem er du som ikke forstår hvor glad man faktisk klarer å bli i disse hundene våre. Så glad i dem at med hånden på hjertet kan si at man er villig til å ofre et annets dyr liv for dem. Bare spør en forelder hvor høyt de verdsetter sitt eget barn og hvor langt de er villig til å gå for å beskytte det mot verdens ondskap. Nei, hunder er ikke barn, men man blir ofte ubeskrivelig glad i dem og deres tilstedeværelse er uvurderlig, hva er det å ikke beskytte?

Vi er da alle glad i hundene våre, hadde ikke du vært villig til å måke til en annen hund dersom den angrep din, og det kunne redde din hunds liv? Eller ville du "skånsomt" forsøkt å fjerne den mens din egen hund ble krøstet underveis?

Blitt en diskusjon om hvem som er mest glad i bikkja si?

Hvis det er en liten biggie som skjedde syntes jeg det er unødvendig med et spark ja, men er vanskelig å si noe konkret siden jeg ikke var der.

Håper det går bra med hunden din

[Red Merle]

Facinerende, egentlig, hvor mye man kan missfortstå. Faktisk er jeg ikke sikker på hva jeg skal srkive jeg, for jeg trodde egentlig at dett forumet, eller visse forumbrukere var mer særiøse enn som så ( å jada, jeg vet at visse her har vært veldig trivelige i Akkurat Nå tråden, en tråd jeg fanken ikke følger med på en gang).. Gå å ta seg en pille. Kvalmt. Men, det er meg likegyldig, egentlig.

Nå er det ingen hund som har holdt noen nede på noen måte. Grunnen til at jeg skrev at min hund er usikker, er fordi jeg tror det, på grunnlag av hva folk har fortalt. Men så har mangle fortalt meg at hun også er selvsikker osv (ref til denne). Jeg er ingen ekspert på hunder, og ser på min hund som noe usikker på andre, eldre og dominerende tisper. Denne unghunden har kjent min hund fra den var 2 mnd, og de har vært endel sammen, og har hittil vært helt trygge med hverandre.

Kan jo forklare i detalj hva som skjedde da. Vi hadde trent lydighet sammen. Hundene hilser i bånd, vi står og prater. Begge bikkjene ligger på bakken sammen om 'munnfekter'. Vi slapp de løs, og de lekte helt fint. Som jeg beskrev, likte ikke den andre hunden at jatzy hoppa og bjeffa under leken, og svarte med å snappe etter annsiktet til min hund. Min hun gikk unna, og gikk for å snuse et annet sted. Unghunden fulgte etter, og i noen sekunder sto bikkjene og stirra på hverandre. Etter som at eieren til unghunden, velger å kalle den den, sa 'hihi, stirrekonkuranse, nei så søtt' .. Tenkte jeg, da gjør jeg ikke noe, da får bikkjene ordne opp selv. Denne personen har hatt og drevet med hund lenger enn jeg har levd, og jeg valgte å stole på det mennesket. Det resulterte i at min hund ble sparket. Bikkjene lekte litt til, før de da sto på bakbena mot hverandre, boksa med labbene og brøla. Ingen bet seg fast i noen. Jeg og min samboer (som holdt valpen vår) sto et godt stykke unna hundene, unghund eieren, sto 1-2 meter nærmere hundene, og trengte bare å snu seg og gå noen få skritt for å få inn et sprak. Hele hendelsen fra de ''stirra'' på hverandre og til min hun ble sparket var ikke med enn 3 sek. Er dette fryktelig vanskelig å forstå? så les igjen.

Hvor glade folk er i hundene sine, er dem sak. Jeg setter mine hunder høyere enn andres, men jeg har respekt nok for andre folk og hunder at jeg ikke lønsjer ut og sparker om jeg ikke må det. Og når jeg sier MÅ, så mener jeg at er man f.eks alene, og får en illsint hund etter seg der ingen ting funker, ja da kan man sparke den om man må. Jeg synes ikke personen i vårt tilfelle hadde trengt å lønsje ut på min hund, når det igrunn gjorde ting værre. Herre gud mange av dere her innbiller dere jo at det var en sikkelig dødskamp! Er dere hjernedøde? Eller later dere som?

Og ja, det er jo jævelig å syte over at hunden sin ble sparket. Deres hunder? Om jeg opplever de som trende, skal jeg sparke de? Og om dere sier, å stakkers hunden min, så skal jeg bare si, slutt å syt, det var din feil. Din hund var skummel liksom. Dere er jammen ikke mye medmenneskelige. Men det er meg ganske likegyldig. Jeg skjønner egentlig ikke hva problemet til folk her er jeg.

Jeg spurte ganske enkelt om : Er det greit å sparke hunder? og ikke, Hvem er mest glad i hunden sin ? Eller, Hvem sparker hunden sin? Hvem er dyremisshandler? Hvem føler seg truffet?

Er det så vanskelig å lese det som blir skrevet, så ikke les det da. Og ja, jeg syter kanskje for at bikkja mi ble sparket. Ville tro det er ganske normalt.

Blitt en diskusjon om hvem som er mest glad i bikkja si?

Hvis det er en liten biggie som skjedde syntes jeg det er unødvendig med et spark ja, men er vanskelig å si noe konkret siden jeg ikke var der.

Håper det går bra med hunden din

Akkurat. Det var ingen big figth med blod eller noe, det var en liten konflikt. Og jeg synes ikke det var nødvendig og sparke.

Ja det går bedre med henne nå

[Identity]

Facinerende, egentlig, hvor mye man kan missfortstå. Faktisk er jeg ikke sikker på hva jeg skal srkive jeg, for jeg trodde egentlig at dett forumet, eller visse forumbrukere var mer særiøse enn som så ( å jada, jeg vet at visse her har vært veldig trivelige i Akkurat Nå tråden, en tråd jeg fanken ikke følger med på en gang).. Gå å ta seg en pille. Kvalmt. Men, det er meg likegyldig, egentlig.

Nå er det ingen hund som har holdt noen nede på noen måte. Grunnen til at jeg skrev at min hund er usikker, er fordi jeg tror det, på grunnlag av hva folk har fortalt. Men så har mangle fortalt meg at hun også er selvsikker osv (ref til denne). Jeg er ingen ekspert på hunder, og ser på min hund som noe usikker på andre, eldre og dominerende tisper. Denne unghunden har kjent min hund fra den var 2 mnd, og de har vært endel sammen, og har hittil vært helt trygge med hverandre.

Kan jo forklare i detalj hva som skjedde da. Vi hadde trent lydighet sammen. Hundene hilser i bånd, vi står og prater. Begge bikkjene ligger på bakken sammen om 'munnfekter'. Vi slapp de løs, og de lekte helt fint. Som jeg beskrev, likte ikke den andre hunden at jatzy hoppa og bjeffa under leken, og svarte med å snappe etter annsiktet til min hund. Min hun gikk unna, og gikk for å snuse et annet sted. Unghunden fulgte etter, og i noen sekunder sto bikkjene og stirra på hverandre. Etter som at eieren til unghunden, velger å kalle den den, sa 'hihi, stirrekonkuranse, nei så søtt' .. Tenkte jeg, da gjør jeg ikke noe, da får bikkjene ordne opp selv. Denne personen har hatt og drevet med hund lenger enn jeg har levd, og jeg valgte å stole på det mennesket. Det resulterte i at min hund ble sparket. Bikkjene lekte litt til, før de da sto på bakbena mot hverandre, boksa med labbene og brøla. Ingen bet seg fast i noen. Jeg og min samboer (som holdt valpen vår) sto et godt stykke unna hundene, unghund eieren, sto 1-2 meter nærmere hundene, og trengte bare å snu seg og gå noen få skritt for å få inn et sprak. Hele hendelsen fra de ''stirra'' på hverandre og til min hun ble sparket var ikke med enn 3 sek. Er dette fryktelig vanskelig å forstå? så les igjen.

Hvor glade folk er i hundene sine, er dem sak. Jeg setter mine hunder høyere enn andres, men jeg har respekt nok for andre folk og hunder at jeg ikke lønsjer ut og sparker om jeg ikke må det. Og når jeg sier MÅ, så mener jeg at er man f.eks alene, og får en illsint hund etter seg der ingen ting funker, ja da kan man sparke den om man må. Jeg synes ikke personen i vårt tilfelle hadde trengt å lønsje ut på min hund, når det igrunn gjorde ting værre. Herre gud mange av dere her innbiller dere jo at det var en sikkelig dødskamp! Er dere hjernedøde? Eller later dere som?

Og ja, det er jo jævelig å syte over at hunden sin ble sparket. Deres hunder? Om jeg opplever de som trunde, skal jeg sparke de? Og om dere sier, å stakkers hunden min, så skal jeg bare si, slutt å syt, det var din feil. Din hund var skummel liksom. Dere er jammen ikke mye medmenneskelige. Men det er meg ganske likegyldig. Jeg skjønner egentlig ikke hva problemet til folk her er jeg.

Jeg spurte ganske enkelt om : Er det greit å sparke hunder? og ikke, Hvem er mest glad i hunden sin ? Eller, Hvem sparker hunden sin? Hvem er dyremisshandler? Hvem føler seg truffet?

Er det så vanskelig å lese det som blir skrevet, så ikke les det da. Og ja, jeg syter kanskje for at bikkja mi ble sparket. Ville tro det er ganske normalt.

Akkurat. Det var ingen big figth med blod eller noe, det var en liten konflikt. Og jeg synes ikke det var nødvendig og sparke.

Ja det går bedre med henne nå

Det var slik det skjedde...

[Guest Jonna]

Men om dere mener alt ble gjort feil i deres øyner hvorfor ikke ta det opp med denne personen som dere kjenner? og evt sende krav om veterinære regning om hunden fortsatt er preget av hendelsen?

For dere har vel hvert til veterinær om hunden ble så hard sparket at den er apatisk og tydeligvis ikke har det bra?

[Red Merle]

Men om dere mener alt ble gjort feil i deres øyner hvorfor ikke ta det opp med denne personen som dere kjenner? og evt sende krav om veterinære regning om hunden fortsatt er preget av hendelsen?

For dere har vel hvert til veterinær om hunden ble så hard sparket at den er apatisk og tydeligvis ikke har det bra?

Jeg skrev at, at vi har snakket om det. Nei, bikkja har ikke fått noen varige med, og jeg skrev nå netopp at det går bedre med henne.

Hva er det dere sliter med å å skjønner med et så simpelt spørsmål om det er lov/greit å sparke en hund?

[Guest Jonna]

Jeg skrev at, at vi har snakket om det. Nei, bikkja har ikke fått noen varige med, og jeg skrev nå netopp at det går bedre med henne.

Da syns jeg det er merkelig mye å lage noe nummer av egentlig. Har du sett hvor hardhendt hunder som leker er mot hverandre?

Hva er det dere sliter med å å skjønner med et så simpelt spørsmål om det er lov/greit å sparke en hund?

Det er vel ingen som sliter med det? Flere har vel svart, bare ikke det svaret du vil ha.

[Red Merle]

Da syns jeg det er merkelig mye å lage noe nummer av egentlig. Har du sett hvor hardhendt hunder som leker er mot hverandre?

Det er vel ingen som sliter med det? Flere har vel svart, bare ikke det svaret du vil ha.

Ok, så det er JEG som lager et nummer ut av dette? Hehehe..

Og ja jeg har sett hvor hardt hunder kan leke. Og for alt jeg vet kan det ha vært lek da hunden min ble sparket også. Men så dum er jeg altså ikke.. MEN det ble ikke alvorlig slosskamp før etter at min hunde ble sparket. Sparket utløste en værre kamp enn det det var.

Jeg stilte noen spørsmål, dere blåste det opp til å høres ut som den pit figthen der min hund er den farlig kringshunden og unghunden fikk bank. Det var desværre ikke slik det skjedde, men det skjønner man jo ikke. Hva dere svarer er meg likegyldig, men når dere begynner å skråle om at jeg ikke tar ansvar, og bla bla bla, er det rart man reagerer som man gjør?

[Benedicte]

Dette er jo bare nok en typisk tråd - enda en trådstarter som ikke er fornøyd med trådens svar og blir sur.

Svar: ja, i veldig mange slike situasjoner er det greit å sparke. Jeg skulle gjerne ha likt å høre den andre personen sin historie også, for jeg syns dere vrir litt på alvorlighetsgraden her. Først har hundene stirrekonkurranse og har en fight uten at de biter hverandre, deretter bare står de på to og "bokser" - og du får det til å høres ut som at de leker. I tillegg sparkes hunden din der den ikke har "noe beskyttelse" og den blir helt "apatisk", men plutselig var det ikke så ille allikevel og dere drar ikke til veterinæren. Da sparket ikke eieren av den andre hunden så hardt da tydeligvis, siden dere ikke følte grunn til å sjekke opp i om det var skader?

[xxx12345]

En sak bruker å ha tre sider - en for hver av partene og sannheten. Dere stiller ikke et enkelt spørsmål om det er greit å sparke - dere gjør det til en diskusjon om denne spesifikke situasjonen. Ingen her har sett den og kan derfor ikke uttale oss spesifikt om denne. Derfor stiller man spørsmål, spør og graver, kommenterer osv.

Hadde det kune vært spørsmål om hvorvidt det er greit å sparke så hadde ikke denne situasjonen vært temaet for tråden. Diskusjonen hadde blitt en helt annen om spørsmålet hadde vært "Mener du det er greit å sparke hunder i konfliktsituasjoner, og i såfall når?".

[Nirm]

Husk at det er tre sider av en sak, din (og samboeren din sin side, det er nå det samme, der er begge subjektive på samme side), den andre hundeeierens side og sannheten. Og begge de subjektive sidene kan vise seg å være ganske så forskjellig fra sannheten også. Vi får kun høre deres subjektive side (som jeg synes har forandret seg litt etter motgangen du har fått i tråden), og har ikke hørt den andre hundeeierens versjon.

De aller fleste av oss er nok ikke for å sparke hunder overhode, men i visse tilfeller så handler det om nødverge. Hvor lenge man står og venter før man går inn og hjelper sin egen hund, er forskjellig fra person til person. Noen tåler å stå og se hunden sin brake sammen, noen ler bare når de sloss (jeg har opplevd det selv når tispa mi braka sammen med ei anna tispe, og den andre tispeeieren bare lo og røyka videre), noen synes de skal gjøre opp seg i mellom og noen reagerer i overkant raskt og hardt. Man klarer ikke alltid å kontrollere styrke når man blir redd, og ikke alle klarer å reagere korrekt.

Det er ikke godt å se sin hund bli sparket, det er heller ikke godt å se sin hund bli flydd på og det er ikke godt å gå inn i andres hunder fysisk. Det er ikke noe folk gjør med glede, men vi gjør det for å beskytte våre egne hunder.

[Red Merle]

Dette er jo bare nok en typisk tråd - enda en trådstarter som ikke er fornøyd med trådens svar og blir sur.

Svar: ja, i veldig mange slike situasjoner er det greit å sparke. Jeg skulle gjerne ha likt å høre den andre personen sin historie også, for jeg syns dere vrir litt på alvorlighetsgraden her. Først har hundene stirrekonkurranse og har en fight uten at de biter hverandre, deretter bare står de på to og "bokser" - og du får det til å høres ut som at de leker. I tillegg sparkes hunden din der den ikke har "noe beskyttelse" og den blir helt "apatisk", men plutselig var det ikke så ille allikevel og dere drar ikke til veterinæren. Da sparket ikke eieren av den andre hunden så hardt da tydeligvis, siden dere ikke følte grunn til å sjekke opp i om det var skader?

Jeg er i grunn ikke sur i det hele og det store .

Stå på to og bokse = sloss? figth? uenighet? Jeg oppfattet det som en konflinkt, den som sparket oppfattet det nok som en slosskamp. Jeg vet ikke annet enn at bikkjene ikke var enige om et eller annet der og da. Jeg vet ikke hvor hunder har best bekyttelse og ikke? Hunden min fikk vondt ja, og fikk seg en trøkk. Men er da ikke syk nok til å trenge veterinær? Hadde bikkja hatt like vondt i dag som i går, så hadde det vært noe annet. Jeg vet ikke hvor hardt eieren sparket, men hardt nok til at vi kunne høre det der vi sto, og til at bikkja fikk vondt. Det jeg synes er alvorlig, er at det er ''ok'' å sparke en hund, så lenge man synes det er alvorlig nok selv.

Ok ja jo, jeg kan ha formulert meg feil. Men så er jeg ikke sånn kjempe flink til å skrive heller.

[ida]

Når to hunder går opp på bakbeina mot hverandre, er det alvor. En som sier "hi hi, stirrekonkurranse", er ikke et menneske jeg ville brukt som mentor. Når det er sagt, har jeg hatt hund siden 1982 og har lært en masse av hundefolk som ikke var født da, engang.

Nei, det er ikke greit og svært sjelden rettferdig å la hundene ordne opp seg i mellom. Vi setter våre hunder i situasjoner de slett ikke har bedt om og det er vi som skal passe på at samvær med andre hunder er et gemyttelig foretagende.

Dette var litt random kommentering av litt som er sagt.

Jeg tror grunnen til at vi blir så engasjerte er at vi alle har møtt på urettferdige bikkjer med teite eiere og noen ganske få av oss har hunder som kan være urettferdige og vi har vært litt teite sjøl til tider. Vi sitter jo med et bilde av det Jatzy opplevde og trekker paralleller til egne erfaringer og uttaler oss deretter. Så klart det er personlig.

[Guest 2ne]

Oppdragelse og hunder som gjør opp seg i mellom er ikke noe problem men valpen hadde da ikke gjort noe for å bli satt på plass...

Slenger ikke en valp på 10 uker i mellom to hunder som er uenige når du mener det burde du **** ikke hatt hund.

Det er ikke jeg som hevder at hunder klarer å ordne opp selv, så JEG ville ikke "slengt" en valp mellom to hunder som er uenig - jeg ville ikke engang latt to mer eller mindre voksne hunder som er uenig være uenige, jeg.

Ang. dette med å sparke andres hunder, siden det er et stort poeng her - jeg sparker den bikkja som er verst. Om det er min, din, naboen eller kongen sin, det er et fett.

[Gino]

Va er vitsen med å være så skarpe mot TS, dere snakkes om at dere er så gla i bikkjene deres men synes d er ok å sparke får litt bølling? Noen går så langt å snakke om at di ville lett tatt livet av en annen hund (skam deg) d høres jo heløt jæ.... ut å er en helt teit utalelse å komme me spør du meg! Å dere snakker om bikkjene som om di er helt hjelpesløse...helt enig i at vi som hundeeiere har ansvaret får sitvasjonen vi setter hundene i, men da er vi åsså ansvarlig får å løse sitvasjonen uten VOLD mot noen av bikkjene så lenge det er mulig, å så lenge bikkja ikke biter seg fast er d andre muligheter som å dra den vekk etter halen, nakkeskinnet, bakbeina eller halsbånd! Å mange hunder biter i værtfall om d kommer ett spark inn i bildet å d kan jo provosere bikkja enda mere (smerte er stimulerende for en sint hund) å legge hand på ett levende vesen skal være siste mulighet...men mange av dere snakker om d som om dere synes d er helt greit å tror nok ikke dere synes d så vist dere prøver å telle til ti å ikke bare kverulere fram å tilbake kunne jo dette vært en saklig tråd! Trodde dette var en plass me positiv hundeprat der man kunne dele meninger å få gode tips vist man er usikker i noe, men slik dene tråden ser ut virker d som mange bare er ute etter å ha rett å d hjelper da værken hundeeier eller hund!

[SandyEyeCandy]

Med å måle krefter å bølle mener jeg å bruke siden til å dytte værandre, "bokse" me potene å lage mye lyd som min tidligere boxer å rottis gjør.

Det her høres ut som Aiko under lek. Dette er det ikke alle som synes er kult, derav restriksjonene på med hvem og hvordan hun får leke. Dersom trådstarter hadde beskrevet sammenstøtet på samme måte i første innlegg som i siste, hadde kanskje nyansene i tilbakemeldingene vært annerledes når det gjelder akkurat denne spesifikke situasjonen, men neppe på prinsipielt grunnlag.

I motsetning til de fleste andre, tydeligvis, synes jeg ikke dette er noe å klappe for. Du mener sikkert godt, men å gå rundt med så store skylapper at man faktisk er villig til å drepe andre levende vesener, får ikke meg til å donere bort smileyer. Hvem er du, liksom? Hvem er dine bikkjer? Hva gir deg retten til å i det hele tatt ha slike holdninger? Det kan være sunt å ha et litt mindre egoistisk syn på ting. Jeg skjønner at DINE hunder betyr mye for deg og at DU er glad i dem, men det er ingen som bryr seg mer om dette enn akkurat deg. Og det er i hvert fall ingen som godtar at du rettferdiggjør skade eller drap av andres firbente fordi DU er så GLAD i hundene DINE.Igjen, du mener sikkert godt, men jeg synes dette var litt for "kult" til å være spiselig. Jeg er klar over at jeg setter ting på spissen, men jeg føler vel at dette var et stikk til TS og andre som kanskje ikke deler din holdning. Fyren som sparket hunden til trådstarter har sikkert et lignende syn på sitt hundehold og valgte da selvsagt å gå løs på det som ikke var av verdi for han. For hvem gidder vel å bry seg om andre? Livet er for kort til å ta hensyn...

Du sier du setter ting på spissen, og jeg opplever at det var akkurat det Belgerpia gjorde i sitt innlegg også, nettopp for å understreke hvor fjollete det blir å forsøke å vende diskusjonen over på hvem som er mest glad i hunden sin. Hadde en mongisbikkje hoppa på Imouto, hadde jeg ikke lagt noe i mellom for å hjelpe henne (og Aiko hadde nok villet bidra hun også), men det betyr selvsagt ikke at jeg går rundt som en detoneringsklar Rambo med musefletter og håper at faenskap skal finne sted så jeg kan bryske meg med andre bikkjer, sparke dem og aller helst vri nakken om på dem. Poenget var at alle skjønner at TS er lei seg pga situasjonen, jeg veit sjøl åssen det er å ha en hund som havner i slike settinger, og at det ikke har noe med kjærligheten til hunden å gjøre. Og jeg trur jeg snakker på vegne av samtlige av de av oss som "applauderte" Belgerpias ekstrem-innlegg.

Er jo ikke en ordentlig sloss kamp før de biter seg fast i hverandre, jeg menner de kan ordne opp selv til en viss grad.

Men poenget er jo at slike situasjoner har en lei tendens til å utarte seg... Og iogm at TS gjentatte ganger understreker at hun ikke er så trygg på det å lese kroppsspråk og hvordan Yatzi har det i ulike situasjoner (noe som er helt greit, og slett ikke gjør henne til noen dårlig hundeeier av den grunn), er det greit å ikke la sånne hendelser finne sted.

[Bjørg Eva]

Hvis min unghund hadde fått en dårlig opplevelse/blitt knøvla/havna i slosskamp pga en annens voksne hund, og at den andre eieren mener at hunder skal ordne opp selv, ja, da hadde jeg ordnet opp for alle. Hvis det betyr at jeg må ta tak i min hund og tuppe vekk den andre, så er ikke det mitt problem. Jeg har ikke tenkt til å stå og glo mens den andre eieren kanskje eller kanskje ikke får ut fingeren. Jeg vet godt hvordan det er å ha hund som har problemer med andre hunder, og det er ikke et morsomt hundehold å alltid måtte være på vakt, og å aldri kunne ha hunden sin løs "i tilfelle". Hvis jeg må såre noens følelser for å få en trygg, stabil hund, så gjør jeg det. Det var min mening. Altså er jeg enig med bl.a. Anebanana og 2ne, hvis det var noen tvil.

Signeres

Jeg kan garantere deg at samtlige som har svart i tråden her har samme om ikke ett endre bedre og tettere forhold til våre hunder.

Personlig er jeg villig til å gå svært langt for å beskytte mine hunder fra uheldige opplevelser, og for å forhindre at de blir påført skade (som innbefatter smerter) fra andre hunder. Og ja - jeg sier svært langt, for om jeg må så er jeg villig til å slå, denge og sparke med det jeg måtte ha for hånden om alternativet var at en av mine hunder skulle bli skadet i slosskamp. SÅ glad er jeg i mine hunder - jeg ville aldri noensinne latt noen av mine hunder stikken slik at andre hunder fikk anledning til å skade de. Og ja - jeg tror faktisk jeg til og med kunne drept en annen hund for å forsvare mine egne. DET er hvor mye MINE hunder betyr for meg.

Mine hunder har tillit til meg - 100% tillit. Og den vil jeg så langt som mulig ikke svikte. For JEG er glad i hundene mine nemlig, og jeg vil ikke at de skal oppleve noe vondt og ubehagelig!

Signeres

Som tidligere skrevet, ingen av oss har sett denne situasjonen. Samtidig så må jeg si at jeg hadde skilt hundene allerede ved stirringen, det er ikke greit.

Jeg har en stor hund her som er snillheten selv, han har aldri bitt eller knurret til en annen hund. Han er høflig i første møte og alt går så langt strålende, men der stopper vel også gleden (hvertfall for den andre hunden). Etter første hilserunde eksploderer han i glede og ekstase og hopper og stamper sånn som bare en flat kan. Han kan rase rundt i 110 og nærmest torpedere andre hunder. Han er fortsatt bare glad, men en ****** stor bølle spør du meg. Dette er mitt ansvar som hundeeier å styre, han får rett og slett ikke lov. Pga denne teite oppførselen blir han ikke lenger sluppet løs med andre hunder.

Når det kommer til vold så har jeg selv på ovennevnte hund tatt han rimelig hardt der og da for å bryte hoppingen og stampingen på en annen hund. Jeg hadde heller ikke blitt overrasket om en annen hundeeier hadde grepet inn om jeg ikke hadde gjort det selv. Og han her finnes ikke sint, bare barnslig og teit.

[Bananen]

Jeg har en stor hund her som er snillheten selv, han har aldri bitt eller knurret til en annen hund. Han er høflig i første møte og alt går så langt strålende, men der stopper vel også gleden (hvertfall for den andre hunden). Etter første hilserunde eksploderer han i glede og ekstase og hopper og stamper sånn som bare en flat kan. Han kan rase rundt i 110 og nærmest torpedere andre hunder. Han er fortsatt bare glad, men en ****** stor bølle spør du meg. Dette er mitt ansvar som hundeeier å styre, han får rett og slett ikke lov. Pga denne teite oppførselen blir han ikke lenger sluppet løs med andre hunder.

Når det kommer til vold så har jeg selv på ovennevnte hund tatt han rimelig hardt der og da for å bryte hoppingen og stampingen på en annen hund. Jeg hadde heller ikke blitt overrasket om en annen hundeeier hadde grepet inn om jeg ikke hadde gjort det selv. Og han her finnes ikke sint, bare barnslig og teit.

Quoted for truth! Det er noe med det, enkelte raser bare ER sånn.

[Djervekvinnen]

Jeg syns det høres ut som, ut ifra beskrivelsen, at hundene kjenner hverandre og leker, men den ene hunden blir litt voldsom i leken og den andre hunden sier ifra med å snappe imot den for å få avstand. Og så trekker den seg unna, men den andre kanskje ikke tar hintet og det blir en konflikt og hundene kjefter mot hverandre. SLike tilfeller har jeg opplevd flere ganger og alle går over av seg selv fort. Ihvertfall når det gjelder to hunder som har kjent hverandre en stund. Slik kan hende hvis den ene har funnet en pinne som den vil ha ifred, eller vil være ifred for å lukte omkring osv. I slike tilfeller reagerer ikke jeg så veldig mye, men jeg roper på dem eller trekker i båndet hvis de har langtau. Og så skiller jeg hundene etterpå ved å ta på den ene bånd, eller fjerner pinnen ol.

Nitro og Chanti har "slosst" til tider de og, når feks Chanti har fått nok av Nitro sin herjing og sier ifra, da svarer Nitro tilbake og det blir litt bråk, før de gir seg og Nitro underkaster seg. Det har også skjedd ved resussforsvar, og det er en advarsel som jeg ikke trenger å blande meg så mye i, da hundene ordner opp. Ja det høres voldsomt ut når de kjefter på hverandre, men det går bra.

Jeg er også enig i at ting skal gå så pent og pyntelig for seg som mulig, og man legger opp til at det skal bli det, og i mitt tilfelle har det heldigvis ikke vært så ofte det har skjedd.

Men det er veldig vanskelig å si noe konkret om temaet da det er så veldig forskjellig alt ettersom hva som egentlig skjer. Det er vanskelig å beskrive også, hvis man hadde sett en film av det hadde det blitt mye enklere. Nå blir ting mest sagt på generellt grunnlag, at slossing = alt tillatt, selv om spekteret er bredt på hva man ser på som slossing og ikke.