Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min ble sparket !


Red Merle

Recommended Posts

Jeg har tenkt mye frem og tilbake på om jeg vil gå ut med dette er ikke. Jeg jo ønsker ikke å være drittsekk, eller utlevere noen. Men jeg føler at jeg må prate litt om dette, og jeg trenger andres syn på ting.

I dag var vi ute med en som vi kjenner godt. Min hund har kjent dems hund fra den var valp, den er 1 år nå, tispe. De har lekt endel før, og er og har alltid vært gode venner uten noe tullball. I dag var det ikke sånn. Vi hadde trent litt sammen først, og etter det fant vi ut at vi skulle la hunden leke litt sammen løse. Jeg har selv fortalt personen at min tispe er usikker ovenfor andre hunder da hu har blitt tatt av en annen hund tidligere. Hu kan da virke voldsom og dominant, det er mye lyd i henne når hun leker.. Men så leker hun som aussier flest, veldig in your face på en måte.

Hundene løp rundt sammen, fikk litt raptuss og koste seg. Min hun bjeffa og bråka endel, men det har hun alltid gjort. Ikke noe aggerssivt eller trunede med det. Plutselig tok den andre hunden og fant ut at det likte den ikke, og ga min hun beskjed om det ( bjeffet og snappet etter annsiktet til min hund). Min hund snudde da, og til ned grøfte kanten for å snuse litt i stede. Den andre hunden gikk etter og sto og så på, etter det ble det stirre konkuranse, før de brøt ut i nok lekerunde. Men plutselig, var det noe som kræsjet, en konflikt av noe slag, og hundene braket sammen i et brøle slagsmål.

Det var ikke et alvorlig slags mål, da det var mer lyd og byksing enn noe annet. Eieren til den andre hunden reagerte med å hyle og skrike, for så å gå rett på min hund, for så å sparke henne i sida en kunne høre det smalt sikkelig! Da ble jo kampen alvorlig, og min hund ga seg ikke før jeg gikk rolig inn og kommanderte 'epp! stopp!' som jeg pleier å si, og da stoppet hun. Jeg så tydelig at hun hadde smerter etter sparket. Jeg så det på måten hun sto, og måten hu gikk på. I hele kveld har hun ikke vært seg selv. Hun oppfører seg rolig, og er ikke seg selv, rett og slett litt apatisk. Det er helt tydelig at det var et ganske hardt spark! Hun har rett og slett vondt.

Jeg forstår at personen sikkert ble redd for hunden sin. Ingen ønsker unghunden sin et slagsmål med en eldre hund. Men var det nødvendig å sparke hunden min? Jeg rakk jo ikke reagere, da personen sto nærmere hundene enn meg.. Det er greit nok, jeg har selv måẗtet sparke til en hund som gang på gang angrep oss, men da var vi alene på tur, og hunden som angrep var løs uten noen eier tilstede, da er jo situasjonen noe annerledes...

Personen er instruktør, og jeg er veldig skuffet over at personen ikke visste bedre enn å sparke hunden min. Og nå er jeg rett og slett redd for at hunden min skal bli enda mer usikker på andre hunder, for nå vil hun vel forbinde de med smerte og ubehag. Jeg ønsker overhodet ikke en enda mer usikker hund, som kan bikke over til å rett og slett bli aggressiv.

Burde jeg ha gjort noe annerledes? Er et spark den riktige måten å stoppe en slosskamp, uansett om det er en konflikt kamp eller et heftig blodbad? Burde ikke en som er utdannet instruktør vite bedre?

Jeg er veldig lei meg, og når min hund har vondt, så har jeg det også vondt med meg selv :icon_cry: . Jeg sliter veldig med dette, og burde jo aldri ha sluppet henne løs med den hunden selvom vi kjenner den og eieren fra før. Hvorfor er jeg så dum?? Stakkars, strakkars Jatzy :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Jeg synes ikke det var rett av han å sparke hunden din :hmm: Hadde det vært et blodbad og du som eier ikke klarte å få kontroll igjen på hunden din,og man ser at dette ender ikke godt for en av hundene,så hadde jeg forstått det bedre. Om det er ut av desperasjon liksom.

Du kjenner jo hunden din best,og han burde ihvertfall spør deg om du tror dere bør skille dem eller vente med å ta det alvorlig til han ser du reagerer. De aller fleste står ikke bare å ser på om deres egen hund sloss alvorlig med andre hunder.

Min hund ble angrepet av en annen da hun var 12uker gammel,helt uventet,men jeg klarte da å styre meg fra å skade den andre hunden,og heller ta tak i halsbåndet og holde den fast og bort fra min hund til eier hadde sjangs til å ta bånd på hunden.

Stakkars Jatzy.. Håper hun bare føler seg litt banket opp og fornærmet,og at ingenting er knukket. Å stakkars deg også :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle først: alle kan utdanne seg som instruktør. Det er ikke noe stor biggie og de trenger ikke alltid å ha bedre peiling enn den vanlige hundeeier. De bare kan prate med folk og kan litt om hundetrening. Så om personen er instruktør eller ikke syns jeg faktisk er helt urelevant.

Det er heller ikke alltid at man klarer å handle fornuftig i en slik situasjon. Men din oppgave nå er å ikke prøve å deppe over det og ta sorgene på forskudd. Du skal fortsette å lufte hunden din med trygge, fine hunder som før. Mine hunder har også fått en del uheldige hendelser gjennom årene, men blir jeg stressa og bekymret er det nok mye større sjanse for at hunden hadde tatt med seg de dårlige erfaringene.

Det er heller ikke uvanlig at ting "koker over" hos noen hunder, og lek går til fight - men da sjelden en alvorlig fight. Sørg heller for at dette ikke skjer igjen. Avbryt leken før det får gå så langt, uten at du stresser av den grunn. At hunden din fikk et spark såpass lenge etter at hundene hadde hilst på hverandre første gang tror jeg ikke trenger å ha noen betydning. Det er ikke sikkert hunden din vil assosiere det med andre hunder. Dessuten er aussier som oftest tøffe dyr som tåler en støyt og noen feilgrep. Det som derimot kan ha betydning er hvordan dere taklet det i ettertid. Selv hadde jeg tatt hundene i bånd og fortsatt turen med de to ved siden av hverandre, slik at møtet ikke avsluttes med hundekrangel og vonde ribben...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkomede hadde da ingen rett å sette din hund på plass, personen skulle tatt seg av sin egen hund å du din... Håper at hunden din er frisk å rask å tilbake til normalen i mårra :) Å hadde d vært jeg hadde jeg ikke gått nå mere tur me meneske som behandlet hunden din slik :( Hadde vært nå anna om hun hadde hatt tak i strupen på andre bikkja å stått å rista så blodet føyk, en slik type sitvasjon er eneste gangene vi er unskylt i å bryte inn me makt...eller holder d å skille dæm åsså ordner bikkjene opp seg i mella, å er ikkje altid nødvendig å skille di heller for d er jo slik di finner plassen sin ovenfor værandre. Næi fikk dårlig smak i munen me tanke på at noen sparka hunden din :( Håper både du å Jatzy får en superdag i mårra da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sant ! Omm det var en instruktør eller ikke er jo ikke relevant.. Det som er relevant er jo at denne personen reagerte som h*n gjorde. Jeg prøver jo å ikke tenke så mye på dette, og vil jo prøve å fortsette som før. Men jeg fikk meg en støkk, og ble veldig sjokkert, og trist.

Hun ble ikke sparket i ribbena, men i mellom ribbena og låret liksom. Der det ikke er så mye beskyttelse. Jeg tror ikke hun ble kjempe skadet, for hun har spist kveldsmaten sin, og jeg har kjent på henne over alt etter alle kunstens regler og hun virker ikke til å ha så vondt at hun ikke kan taes i. Men som sagt så er hun veldig rolig nå, og ikke helt seg selv. Jeg skal se det ann til i morgen, men tenker nok hun bare finn seg en trøkk. Jeg håper det bare ble et trøkk, og ikke noe mer alvorlig en det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da ble jo kampen alvorlig, og min hund ga seg ikke før jeg gikk rolig inn og kommanderte 'epp! stopp!' som jeg pleier å si, og da stoppet hun.

Hvis det er alt du trenger å gjøre for å få bikkja di til å slutte å sloss, hvorfor sa du ikke noe før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun ble ikke sparket i ribbena, men i mellom ribbena og låret liksom. Der det ikke er så mye beskyttelse.

Men det er lite beskyttelse der av en grunn. Deler av magesekk, tarm, nyrer og blære ligger der hvor ribbeina ikke beskytter, og dette er organer som tåler en del mer enn det som er i brysthulen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dere er litt tullete begge to som lot det utvikle seg til en slosskamp. Det var jo helt tydelig her at noe var i ferd med å skje, da er det lurt å gå inn og styre lenge før det går så langt at de braker sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er alt du trenger å gjøre for å få bikkja di til å slutte å sloss, hvorfor sa du ikke noe før?

Jeg skrev at personen sparket hunden min før jeg rakk å reagere. Hundene hadde ikke sloss mer enn max et sekund. Jeg er av den typen som mener at hunder ordner selv, og det var ikke en alvorlig kamp før etter at personen sparket min hund. Hunden min fikk vondt og ble antakeligvis skremt noe som gjorde at hun 'tok' det ut på den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett er d jo ikke greit å løfte hand/fot mot en hund/dyr...da skal d stå om liv å helse mener jeg! Å jeg tror å mener å at hunder ordner nå opp skjøl som regel å d er d beste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakket dere ikke om dette i etterkant? Dere eiere altså?

Syntes ihvertfall du skal ta dette opp med personen, ikke her på et forum (bak ryggen til han/henne). Så finner dere ut av det, mulig at personen angrer eller føler den har en god grunn for det den gjorde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mener at hunder skal få "ordne selv", til tross for at din hund har hatt dårlige erfaringer med andre hunder før? Har du noen positive erfaringer med å la hunden din få ordne slike ting selv? Min erfaring er nemlig at når to tisper flyr sammen slik, så er det ingen av de som vil gi seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev at personen sparket hunden min før jeg rakk å reagere. Hundene hadde ikke sloss mer enn max et sekund. Jeg er av den typen som mener at hunder ordner selv, og det var ikke en alvorlig kamp før etter at personen sparket min hund. Hunden min fikk vondt og ble antakeligvis skremt noe som gjorde at hun 'tok' det ut på den andre hunden.

Okay.

Jeg veit ikke hva jeg skal si. Hvis mine hunder havner i slosskamp, så sparker jeg og, og hvem sin hund jeg treffer er egentlig likegyldig akkurat da. Det er ikke lov å sloss, og jeg stikker helst ikke hendene mellom to hunder som sloss. Jeg pleier dog ikke å la mine hunder få delta i stirrekonkurranser, og OM det skulle være noe sånt "guff" mellom de, så passer jeg på som en hauk for å avbryte noe FØR det begynner noe alvorlig.

Og jo, MIN erfaring er at det er utrolig - bokstavelig talt - mange hundeeiere som bare står og ser på at hundene deres sloss. Det er likegyldig om det er alvorlig eller ikke - har det blitt alvorlig, så har man gått inn for seint - det er ikke lov å sloss. Det er ikke lov å måle krefter. Det er ikke lov til å leke ufint. Det er ikke lov til å være oppe i trynet på andre. Man skal leke snilt og greit med hverandre, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Greia er at bikkja mi ble sparket før noen rakk å reagere. Og jeg synes det er å dra det litt vel langt når man velger å sparke bikkja, når det ikke akkurat sto om livet eller helse. Det var sparket som gjorde situasjonen ille. Hvorfor stoppet ikke personen sin egen hund? den var da like mye med på det. Hadde jeg rukket å reagere raskt nok, så hadde jeg stoppet MIN hund, og ikke lønsja etter den andre hunden.. Men det er lett å bli etterpå klok.

Like vel er det ikke greit å sparke bikkja for så lite som det.

Ja vi har snakket om det. Personen mener det er rette måten å løse det opp (virka det som iallefall, uti fra hva h*n sa).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vi har snakket om det. Personen mener det er rette måten å løse det opp (virka det som iallefall, uti fra hva h*n sa).

Det var da enda godt at du faktisk har gitt personenen en sjanse til å svare for seg. Men da vet du også hvorfor denne personen mente det var rette måten, så det du egentlig lurer på er hva sonens medlemmer mener om en slik måte å løse en diskusjon mellom to hunder på er riktig?

Jeg har heldigvis vært i få slike situasjoner, sist gang hadde jeg allerede et tak i halsbåndet på min hund, da den andre gikk på ham, og det tok da ikke lang tid før noen andre fikk tak i den andre hunden. Kanskje burde jeg sluppet ham, men det var nu slik jeg reagerte, og i ettertid føler jeg at det ble riktig. Kan jo være noe sånn denne personen tenker. Men uansett så hadde jeg nok muligens beklaget at jeg måtte sparke den andres hund, men gjorde det fordi jeg følte det var eneste løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Men hvorfor vente til de sloss så fillene fyker? Hva godt kommer ut av det? Min erfaring er at som regel klarer ikke hunder å ordne opp selv, og hvorfor vil du gi hunden din den erfaringa? Særlig når hun er småkørka med andre bikkjer fra før av..

Greia er at bikkja mi ble sparket før noen rakk å reagere. Og jeg synes det er å dra det litt vel langt når man velger å sparke bikkja, når det ikke akkurat sto om livet eller helse. Det var sparket som gjorde situasjonen ille. Hvorfor stoppet ikke personen sin egen hund? den var da like mye med på det. Hadde jeg rukket å reagere raskt nok, så hadde jeg stoppet MIN hund, og ikke lønsja etter den andre hunden.. Men det er lett å bli etterpå klok.

Bikkja di ble ikke sparka før noen rakk å reagere, den ble sparka fordi du ikke reagerte. Det er en viss forskjell der. Jeg ville heller ikke latt min unghund bli knøvla av en eldre hund, ikke engang "litt". Det er en erfaring unghunder ikke trenger å få syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da enda godt at du faktisk har gitt personenen en sjanse til å svare for seg. Men da vet du også hvorfor denne personen mente det var rette måten, så det du egentlig lurer på er hva sonens medlemmer mener om en slik måte å løse en diskusjon mellom to hunder på er riktig?

Ja. Trodde jeg fikk det klart frem, men jeg er ikke så flink til skrive osv. Ja jeg lurer på om det er rikig å sparke hunden for så lite?

Ja jo, man burde bryte inn tidligere osv. Men når det ikke blir gjort av div årsaker (ikke alle som kan alt om hund og hundespråk, inkl meg selv, jeg er ingen guru liksom), er det da greit å sparke hunden i en slik situasjon ? Og er det greit å lønsje ut mot en annen sin hund når ens egen hund er like mye med på sloss kampen ?

Men hvorfor vente til de sloss så fillene fyker? Hva godt kommer ut av det? Min erfaring er at som regel klarer ikke hunder å ordne opp selv, og hvorfor vil du gi hunden din den erfaringa? Særlig når hun er småkørka med andre bikkjer fra før av..

Bikkja di ble ikke sparka før noen rakk å reagere, den ble sparka fordi du ikke reagerte. Det er en viss forskjell der. Jeg ville heller ikke latt min unghund bli knøvla av en eldre hund, ikke engang "litt". Det er en erfaring unghunder ikke trenger å få syns jeg.

Som jeg skrev, ikke alle som kan alt om hunder og hundespråk osv. Om hunden min er småkrøka, har du møtt den og sett den med andre hunder? Du kan jo bare gå ut i fra hva jeg skriver her. Men du har ikke møtt den, så du vet jo ikke hvor ''krøka'' den er.

Er det grunn nok til å utøve vold mot dyr? Å sparke er jo å utøve vold.

*Dobbelpost. Mod. Miriam*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du tror hunder ordner opp selv, men det kan ikke slå deg at det ikke gir hunden noe positiv erfaring? Og bryter du inn i en slosskamp når den blir alvorlig så er du for sent ute.

Er det bedre å vente med å sparke til hundene til det står på liv og helse? Hva er logikken i det?!

Og jeg er nysgjerrig på hvordan du ville ha løst situasjonen dersom du hadde vært i den andre personen sine fotspor. Denne personen har mest sannsynlig ikke en hund som slutter å sloss på kommando. Skulle h*n ha ventet sammen med deg til situasjonen ble alvorlig, og begge hundene hadde fått en negativ erfaring? Skulle personen ha hatt en idèmyldring sammen med deg først? Eller stikket hendene inn mellom dyrene og mest sannsynlig blitt bitt, eller ha tatt tak i nakkeskinnet og mest sannsynlig få noen sår da også (og mest sannsynlig ikke klart å skille hundene).

Det er sjokket med et spark som får to hunder til å stoppe opp i noen sekunder, raskt nok til at man hadde klart å skille de. Min aussie gjør det der hele tiden. Hun tar av i lek og det kan gå over til uskyldig slossing. Men en aussie gir seg sjelden, og jeg lar henne heller ikke få mulighet til å holde på slik, men det er ikke hva som helst som bryter gjennom veggen der.

edit:

Det handler ikke om hvem som sparket hvem sin hund. Jeg hadde nok automatisk gått på den fremmede hunden, fordi det er den jeg sliter mest med å kontrollere. Da er det enklere å få kontroll over egen hund når den andre mister konsentrasjonen i noen sekunder.

Og JA, jeg ville heller at hunden skulle ha fått et spark i magen enn at den hadde fått sloss og muligens blitt mye værre skadet der, og i tillegg ha fått en veldig negativ erfaring med å møte andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg som dum at jeg hadde latt de slåss så fillene hadde fyki. Generellt så tror jeg ja, at hunder ordner opp selv.. Men det betyr ikke at jeg står å ser på at de sloss? Tror dere jeg er helt dum?

Må jeg sitere meg selv?

Hunder generellt ja, men ikke MIN hund. Ja, jeg var kanskje treg til å reagere ja. Men er det grunn nok til å sparke et dyr?

Det er det jeg vil ha svar på - Men her virker det jo som at mange synes det er helt ok å bruke vold mot dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev, ikke alle som kan alt om hunder og hundespråk osv. Om hunden min er småkrøka, har du møtt den og sett den med andre hunder? Du kan jo bare gå ut i fra hva jeg skriver her. Men du har ikke møtt den, så du vet jo ikke hvor ''krøka'' den er.

Nei, jeg kan ikke gå ut i fra annet en hva du har skrevet om henne, og du har vel ved forskjellige anledninger fortalt at hun oppfører seg akkurat som du beskriver her oppe - Jeg har selv fortalt personen at min tispe er usikker ovenfor andre hunder da hu har blitt tatt av en annen hund tidligere. Hu kan da virke voldsom og dominant, det er mye lyd i henne når hun leker.. Men så leker hun som aussier flest, veldig in your face på en måte.

Voldsom og "dominant" med mye lyd, er uhøflig og småkørka. In your face-lek er uhøflig og småkørka. Sånne hunder havner ofte i bråk om ikke eierene av de involverte hundene klarer å gå inn og passe på at det går rolig for seg.

Er det grunn nok til å utøve vold mot dyr? Å sparke er jo å utøve vold.

Å la hunder bli knøvla av andre hunder, er å utøve vold. Å la hunder sloss, er å utøve vold.

Du må gjerne bli furten og forsvare deg med at "ikke alle kan alt om hund og hundespråk". Da burde du jo ta til deg det vi skriver her, og lære av erfaring. Bikkjer skal ikke ordne opp selv, du skal gå inn og avbryte de før de barker sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo sant, slosskamp og knøvling er å utøve vold. Men når begge bikkjene er med på det? Hva da?

Skal man løse det med vold? Vold avler vold.. Burde jeg ha sparka den andre hunden da? Så er det 50/50?

Men, har jeg sagt at jeg ikke tar til meg noe av det som blir skrevet?

Jeg slipper bikkja mi kun med hunder som vi kjenner, men er visst ikke godt nok det. Hun er jo småkrøka, tydeligvis. Uansett hvor småkrøka bikkja mi er, så synes jeg faktisk ikka man skal sparke den. uansett om det er min eller en annens hund, ved mindre det er blodig alvor. Og det var det ikke, hadde det ikke vært for at det ble sparket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg skjønner helt ærlig talt ikke problemstillingen her jeg. Hvis jeg har forstått det riktig så lurer du på om en handling som har skjedd er riktig? Hva spiller det for noen rolle, det har skjedd, hunden har hatt opplevelsen, du fikk erfaringen, den andre hunden fikk seg en trøkk, også lurer du på om det er greit? Det er jo ikke sånn at den situasjonen kommer til å gjenta seg i morgen, antar jeg, så da spiller det jo liten rolle hva som har skjedd i dag.

Forøvrig så er svarte mitt ja; ja det var etter mitt syn greit å sparke hunden din, ja det var etter mitt syn to teite eiere som ikke stoppet en utartet lek, ja det er totalt irrelevant hvem vedkommende er og h*ns utdannelse. Like it or not.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du spurt personen som sparket hunden din, om hvorfor h*n gjorde det? Slåsskamper er kjipt, og ufint å se på, men de er hunder, og sånt skjer. Og folk reagerer faktisk ganske forskjellig på sånne ting.

Min mor luftet min forrige Dobermann engang, som braket løs med en amstaff som gikk i fleksibånd som løsnet. Hun er, og har aldri vært, spesielt glad i amstaffer hun ikke kjenner, men der og da smalt det i hodet hennes, og hun brukte alskens krefter for å skille to som virkelig gikk inn for å drepe hverandre, mens amstaffeieren bare stod og så på. I teorien vil man jo ikke gjøre sånt, men der og da går man for det som først faller inn i hodet sitt. Hun reagerte heldigvis kjapt nok til at det bare ble et par hull, og ikke noe mer alvorlig.

Jeg synes heller du burde ta det eieren av den andre hunden, jeg ... og spørre hvorfor. Mest sannsynlig tror jeg nok det er av ren refleks, og ikke for å være slem med hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner helt ærlig talt ikke problemstillingen her jeg. Hvis jeg har forstått det riktig så lurer du på om en handling som har skjedd er riktig? Hva spiller det for noen rolle, det har skjedd, hunden har hatt opplevelsen, du fikk erfaringen, den andre hunden fikk seg en trøkk, også lurer du på om det er greit? Det er jo ikke sånn at den situasjonen kommer til å gjenta seg i morgen, antar jeg, så da spiller det jo liten rolle hva som har skjedd i dag.

Forøvrig så er svarte mitt ja; ja det var etter mitt syn greit å sparke hunden din, ja det var etter mitt syn to teite eiere som ikke stoppet en utartet lek, ja det er totalt irrelevant hvem vedkommende er og h*ns utdannelse. Like it or not.

Nei, jeg lurer på:

Er det greit å sparke hunder hvis ikke det er høyst nødvendig ?

Hvor klarere enn det kan man spørre? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...