Gå til innhold
Hundesonen.no

Historie om en slange og eieren.


trulte

Recommended Posts

For en stund siden hørte jeg en historie om en jente som hadde en slange som kjæledyr/husdyr. Denne slangen hadde hun i senga ilag med seg om natta. Etter en stund så våkner jenta på natta, og ser at slangen ligger utstrekt langs henne. Dette gjentar seg med jevne mellomrom i årene som kommer.

Jenta går på en dyrepleierskole i danmark, og bestemmer seg for å spørre lærerene om oppførselen til slangen, og finner ut at det slangen faktisk gjorde når den lå langs henne, var å måle om den va blitt stor nok til at den kunne spise henne.Hun kvittet seg med slangen etter å fått vite dette.

Nå kommer mitt spørsmål; Kan denne historien være sann, eller er det en vandrerhistorie? Noen som vet om slanger "måler" bytte sitt på det viset forressen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hørt en lignende histore. Der lå ikke slangen ved siden av hun i sengen, men slangen sluttet å spise rottene personen kjøpte og sultet seg for å få plass til "henne". så har en følelse av at disse historiene ikke er helt sanne nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Den der vandre historien er vel nesten på nivå med:

"Hvis man gir hunden rått kjøtt så blir den blodtørstig og biter folk."

(noe forøvrig en famillie jeg besøkte i Gambia trodde var helt rett, så de hadde skutt hunden sin etter den hadde fått tak i noe rått kjøtt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørte denne historien fra onkelen min der vedkommede var en person han kjente...

Jeg har hørt mange vandrehistorier der fortelleren påstår at h*n kjenner personen, eller kjenner noen som kjenner :P

Og om det skulle stemme, så spiller nok veterinæren personen et puss ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den der vandre historien er vel nesten på nivå med:

"Hvis man gir hunden rått kjøtt så blir den blodtørstig og biter folk."

(noe forøvrig en famillie jeg besøkte i Gambia trodde var helt rett, så de hadde skutt hunden sin etter den hadde fått tak i noe rått kjøtt)

Øh, du må ikke bo i Gambia for å tro det er helt rett! Det trodde nemlig ei venninne av meg også. Høyt utdanna menneske, normalt oppegående, oppvokst med hund (!) - burde visst bedre: "hææææ!? gir du BLOD til hunden din? Biter'n ikke folk da??" *se nervøst på pelsballen som slikker i seg v&h*

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...