Separasjonsproblem med to hunder

[osommer]

Har to Alaskan Huskies-brødre på 10 mnd der han ene har utviklet et ganske stort problem når det gjelder å være borte fra den andre. Hvis vi tar den andre hunden med på tur, blir han helt fra seg og begynner å klynke og pipe, og klarer ikke å roe seg ned, men blir bare mer og mer urolig. Har prøvd å distrahere han ved å ta han med på en annen tur samtidig, og det går forsåvidt greit, men han trekker mye mer enn vanlig fordi han leiter etter broren.

Noen tips til hva som kan gjøres for å bedre dette?

[pippin]

Høres veldig kjedelig ut ja. Og tror nok du burde trent litt på dette fra de var små, for nå har de blitt så alt for knyttet til hverandre. Men det er bare han ene som reagerer på den måten?

Ville kanskje prøvd å starte med "alene hjem trening", men bare med den ene hunden. At du f.eks lar den som har problemet være igjen alene i f.eks stua et par sekuner eller ett sekund, mens du tar med deg den andre hunden ut. Dette må selvfølgelig tas gradvis. Alle sitter i stua f.eks. og du går ut med hunden uten problem, lukker døra bak deg, kommer inn igjen, later som ingenting. Ikke gi den hunden noen oppmerksomhet når du kommer inn igjen. Og ikke lag så mye styr når du skal vekk med den andre hunden. Bare vis den hunden med separasjonsangst at det ikke er noen big deal. Du kan gjerne bytte mellom de to for å variere litt.

Har du prøvd å distrahere med kong, bein, godbiter osv?

[osommer]

Vi trente på det da de var små òg og tok de med oss på forskjellige steder og småturer, men det har egentlig bare blitt verre. Ja, den andre hunden blir bare litt urolig et par minutter og lurer på hvor broren har blitt av, men roer seg ganske fort.

Vi har prøvd å la han være igjen i stua, og tatt broren ut i et par minutter (burde kanskje prøve enda kortere tid?), men han begynner å klynke så snart døra lukkes og hopper opp for å prøve og åpne den. Prøver å gjøre det hele så stille som mulig og ikke lage noe styr ut av det, men det er vanskelig å få med seg bare den ene hunden uten at den andre reagerer.

Ja, har prøvd å distrahere han en del med godbiter, men det holder bare i fem sekunder så er han i gang igjen. Jeg har klart å roe han ned ved å sette meg på gulvet sammen med han, men det holder bare en liten stund det også.

[pippin]

Ok Da ville jeg kanskje prøvd å avlede ham med bein/godbiter osv, og så gått ut av døra i ett sekund. FØR han rekker å reagere negativt på situasjonen. Så komme inn igjen å bare late som ingenting. Start med veeeldig kort tid, sånn at du akkurat rekker å lukke døra helt før du kommer inn igjen. Gjenta dette så mange ganger at han nesten blir litt lei og ikke gidder å bry seg. Mulig han ikke kommer til å froandre seg noe særlig, men ville ikke gitt det opp. Men ikke tren på dette i ett kjør, for da kan han bli stresset og ting kan bli værre. Kanskje han tåler 1 sekund i en ukes tid før dere kan trappe opp til 2 sekunder osv. Se an hvordan han reagerer.

Hvordan er det når dere starter på tur med begge, og så skiller de litt etterhvert, med avledning f.eks? Når er det han begynner å reagere negativt på at de skilles? Er det hvis de ikke får gå sammen, hvis en av dere stopper opp, mens de andre spaserer videre?

[osommer]

Okei, skal definitivt testes ut så får jeg se om det funker

Har prøvd flere ganger å stoppe mens den andre hunden får gå videre, men det funker veldig dårlig. I tillegg så er det jo trekkhunder, og han begynner å trekke alt han klarer for å få bli med. Han begynner å klynke og pipe med én gang det begynner å bli litt avstand (5-10 meter kanskje). Det har derimot gått bra å ha han i bånd mens han andre springer løst (de kan springe et stykke opp i skogen og sånt).