Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden jager biler!


Stine Pernille

Recommended Posts

Skrevet

Da har jeg fått meg et stort problem ser det ut som :(

Lumi kan finne på å jage etter biler som kjører forbi tunet vårt. Hun blokker totalt ut og løper etter. Kommer tilbake igjen når hun innser at hun ikke tar igjen bilen/evt tror hun har jaget den bort?!

Ble helt fortvilet nå i sted når hun satte etter naboen sin bil. Gikk etter, tok tak i henne og lempet henne i hus, med en haug med kjefting og smelling. Muligens ikke den beste måten, stakkars hund. :(

Hva gjør jeg? På med langline og få folk til å kjøre forbi i hytt og pine til hun ikke gjør det lengre?

Jeg vil ha dette bort, og det jæ*** kjapt!

Nå skal det sies at vi har veldig få som kjører forbi oss, men naboen har nok noen turer for dagen desverre.

Hjelp mottas med stor takk!

Edit: hun gjør overhodet ikke dette i bånd. Da enser hun ikke biler engang. Kun når hun er løs på tunet her.

Skrevet

Hei, har ei venninne med en bc som de sliter med akkurat samme problemet på. Jager biler så fort ho får sjansen. De har prøvd med langline, men det funka bare en liten stund. Så ho er i samme situasjon som deg,ganske desperat.. Det eneste som har hindra ho litt fra å jage er merklig nok når bilene har tuta på ho. Da detter ho ut av transen og trekker seg ut til sida!

Skrevet

Haha! Så hun blir skremt på en måte da? Vel, alt skal prøves ut her. Så kanskje jeg skal arrangere kjøring forbi huset slik at vi får trent på det.

Fikk et tips i går, som jeg tenkte jeg skulle prøve ut. :)

Skrevet

Min BC jaget biler før, dog i bånd, så hun gjetet de, og løp etter om hun fikk sjangs.

Vi trente masse passering og lineføring. Jeg har travet rundt på fortauet ved hovedveien og lekt og trent og trent at vi skal være med meg og ikke gjete biler. Til slutt har det fungert på min. Nå er hun 7 år og legger seg for å gjete en skjelden gang om hun blir litt stressa.

Det virket ut som at bilene, syklene ol stresset henne, så vi måtte bare trene masse på å gå forbi, leke sammen med leker, masse godbiter etc.

Jeg har min i bånd da. Løs så har jeg funnet en fløyte som snapper hu ut av transen som hun også får med baller ol. Når hun er løs og flyr etter no har jeg fløyta mi også roper jeg dekk etterpå.

Har ingen gode tips med tunet desverre, langlinge, fløyte, lære grenser bare.

Før gikk vår løs på tomta hele tiden, men de lærte at for å få gå ut porten, samme hva, så skal man ha på seg bånd. Foxi lærte seg tomtegrensa der, og løp aldri ut der selvom unger syklet etc.

Lykke til, om man står på får man plukket det av tidlig og slepper nesten ulykker ol.

Skrevet

Alle mine BC'er har gjetet biler, de to siste kun som valper - så jeg er ikke sikker på om fremgangsmåten vil fungere på din hund (vet ikke hvor gammel den er?). Jeg fikk foreslått to metoder, sånn generelt sett. Den ene går på å begynne et stykke unna, og belønne for ignorering, deretter bevege seg nærmere. Den andre gikk ut på å virkelig ta hunden for å gjete biler, såpass at den skjønte det senere (fælt). Jeg valgte siste metode. Førstnevnte metode fungerte ikke på den hunden jeg prøvde det på, og den ble aldri trygg rundt biler. Med valpene mine tok jeg ikke den sjansen, akkurat biler er så innmari farlig at det måtte de bare lære at de ikke kunne gjøre i det hele tatt. Med Knott tok jeg henne skikkelig første gang hun så mye som så på en bil omtrent, og trengte aldri å ta henne på den måten mer enn en gang. I dag kan jeg fint kjøre rundt henne mens hun er løs, hun enser ikke biler. Det fungerte altså utmerket her, men det er liksom ikke en metode jeg synes er så grei å anbefale så veldig da - du skal være NØYE med timing, samt ha litt flaks tror jeg, og det er jo heller ikke noe koselig å ta hunden på den måten. Allikevel, på grunn av alvorlighetsgraden, valgte jeg altså den metoden, og har nå en hund som er fullstendig trygg ...

Skrevet

Første bikkja mi jagde trikken (Østeråsbanen), hun. Skule ta forhjulet og stoppe hele greia. Vi må da holde oss samlet her, liksom. Jeg må innrømme at neste gang heiv jeg nøkkelknippet mitt i skinka på dyret så det sang, mens jeg brølte noe pedagogisk. Fikk kastet nøklene idet hunden satte av gårde, for nå visste jeg jo hva hun hadde planer om. Det holdt med ett kast på henne, også. Men nå kom jeg på at å rasle med nøklene hadde en sånn "ehem" effekt på henne og holdt i lange baner når hun ville ut og gjete ting som kjørte fort.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er av den oppfatningen at biljaging er en særdeles risikofyllt sport, så jeg gjør det jeg må for å stoppe det. Om det er å denge bikkja, ja da gjør jeg det. Et tips kan være å låne naboens bil, du kjører over tunet. I det hunden starter jakta, så hiver du deg på bremsen, løper ut av bilen mens du brøler som en idiot og jager hunden hjem til trappa. Da lærer hun sannsynligvis at dette er skikkelig ubehagelig og bør ikke gjentas. Men du må mene det slik at hun ikke blir flåsete "åååå mamsen var det bare deg, hei hei". Kast gjerne noe som bråker litt (eks tomme brusbokser med småstein i) etter henne (ikke nødvendigvis på hunden). Poenget er ikke å smerte hunden, men å overraske den så mye at den ikke gjentar det som skapte ubehaget.

Skrevet

Signerer Gråtass.

Eldste bc'en min måtte få deng for å kutte ut biler da han var ung (hardt nok til å ikke gjøre det igjen). Han yngste jeg har nå holdt det med streng stemme på så har han kuttet ut. Poenget er hvertfall, gjør det du må for å få slutt på det. Det er en farlig aktivitet å drive med for hunden.

Skrevet

Birk prøvde å gjete/jage biler en gang i sin ettårs alderen når han var understimulert pga en skade.

Vi hadde akkruat fått lov av vetrinær til å begynne å gå lengre turer da han (i bånd og sele,) kastet seg etter en bil. Der og da klarte jeg ikke å reagere raskt nok så det ble med at båndet stoppet han.

Noen minutter seinere kom en ny bil og da var jeg forberedt, i det han rykket ut etter bilen tok jeg han bestemt, brølte nei og satt han kjapt ned igjen på bakken. Det hele var over på kort tid, noe som så ut til å fungere på han. Han prøvde aldri å jage biler etter det.

Biljaging er såpass alvorlig at jeg personlig mener at det er bedre å gi bikkjen en rask karamell en å dille med det i lengre tid. Jeg vil ihvertfall ikke risikere at hunden får muighet til å videreutvikle "hobbyen" :)

Skrevet

Interessant tråd dette her!

Strider jager biler. Jeg forsøkte å skjære gjennom med et par runder kraftig deng (med tilhørende brøl), men jeg har tabbet meg ut på det - må ha gjort feil :hmm: . For selv om han er myyyyye bedre vedr biler så kribler det i den lille kroppen etter å løpe etter bil og han er fremdeles dødsinteressert - men nå er interessen avbrudt av kjappe engstelige blikk bort på meg og en posisjonering lengst vekk fra meg.. :(

Så jeg tar med meg tipset om pærting og så får jeg se om jeg kan få naboer til å være figuranter med bil som både pærter og styrter ut og brøler til han - så skal jeg trøste han en masse og forsøke å forsterke hvor nifst det er med de bilene..

Skrevet

bra emne d hær, rottisen min hoppet på 2 biler som kom etter værandre får ett par dager siden å jeg rakk ikke å reagere... :( men skjer d igjenn ska jeg prøve å sette en "støkk" i han som jeg ser har lykktes får flere av dere :)

Skrevet

Hunden min jaget biler før. Første gangen hun gjorde det ante jeg ikke att hun hadde den interessen, så var overhode ikke forbredt på det, var på internate på skolen, hadde hunden løs ute sammens med andre hunder og når 2 biler skulle dra tenkte jeg ikke mer over det, å der satte hun avgårde etter den ene bilen, den som kom etter rakk så vidt å bremse før han kjørte på henne, hun ble dyttet av bilen, fikk heldivis ikke noen skade av det på kroppen. Jeg hylte etter henne, men hun hørte overhode ikke, så hadde hjerte i halsen når hun for rundt hjørnet og jeg mistet henne ut av syne. Etter dette ble jeg mer obs på det å vi har klart å holde det i sjakk, hun har ikke fått muligheten til å løpe etter biler i hele tatt. Hvis hun er løs å det kommer bil kaller jeg henne inn å holder henne til bilen har kjørt fordi å er et stykke unna så kan jeg trygt slippe henne igjen.

MEN, en vennine av meg passet henne en helg jeg var bortreist å hun ringte meg på kvelden å kunne fortelle meg at faren hennes hadde rygget på hunden. Jeg tenkte jo det verste at hun var fiks ferdig, men hun hadde berget ganske bra, hadde hylt når hun fikk trøkken, men ikke noe verre, hun hadde vist blitt glad når bilen kom så hun for og svirret rundt bilen når han kom i gårdsplassen, faren til venninen min hadde ikke sett henne, men hørte at hun klynket heldigvis. Så hun fikk lære at biler er skummelt på den farlige måten og den dag i dag er hun redd biler og jager dem ikke lengre. Hun ser bare på de når de kjører forbi.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...