Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden jager biler!


Stine Pernille

Recommended Posts

Skrevet

Da har jeg fått meg et stort problem ser det ut som :(

Lumi kan finne på å jage etter biler som kjører forbi tunet vårt. Hun blokker totalt ut og løper etter. Kommer tilbake igjen når hun innser at hun ikke tar igjen bilen/evt tror hun har jaget den bort?!

Ble helt fortvilet nå i sted når hun satte etter naboen sin bil. Gikk etter, tok tak i henne og lempet henne i hus, med en haug med kjefting og smelling. Muligens ikke den beste måten, stakkars hund. :(

Hva gjør jeg? På med langline og få folk til å kjøre forbi i hytt og pine til hun ikke gjør det lengre?

Jeg vil ha dette bort, og det jæ*** kjapt!

Nå skal det sies at vi har veldig få som kjører forbi oss, men naboen har nok noen turer for dagen desverre.

Hjelp mottas med stor takk!

Edit: hun gjør overhodet ikke dette i bånd. Da enser hun ikke biler engang. Kun når hun er løs på tunet her.

Skrevet

Hei, har ei venninne med en bc som de sliter med akkurat samme problemet på. Jager biler så fort ho får sjansen. De har prøvd med langline, men det funka bare en liten stund. Så ho er i samme situasjon som deg,ganske desperat.. Det eneste som har hindra ho litt fra å jage er merklig nok når bilene har tuta på ho. Da detter ho ut av transen og trekker seg ut til sida!

Skrevet

Haha! Så hun blir skremt på en måte da? Vel, alt skal prøves ut her. Så kanskje jeg skal arrangere kjøring forbi huset slik at vi får trent på det.

Fikk et tips i går, som jeg tenkte jeg skulle prøve ut. :)

Skrevet

Min BC jaget biler før, dog i bånd, så hun gjetet de, og løp etter om hun fikk sjangs.

Vi trente masse passering og lineføring. Jeg har travet rundt på fortauet ved hovedveien og lekt og trent og trent at vi skal være med meg og ikke gjete biler. Til slutt har det fungert på min. Nå er hun 7 år og legger seg for å gjete en skjelden gang om hun blir litt stressa.

Det virket ut som at bilene, syklene ol stresset henne, så vi måtte bare trene masse på å gå forbi, leke sammen med leker, masse godbiter etc.

Jeg har min i bånd da. Løs så har jeg funnet en fløyte som snapper hu ut av transen som hun også får med baller ol. Når hun er løs og flyr etter no har jeg fløyta mi også roper jeg dekk etterpå.

Har ingen gode tips med tunet desverre, langlinge, fløyte, lære grenser bare.

Før gikk vår løs på tomta hele tiden, men de lærte at for å få gå ut porten, samme hva, så skal man ha på seg bånd. Foxi lærte seg tomtegrensa der, og løp aldri ut der selvom unger syklet etc.

Lykke til, om man står på får man plukket det av tidlig og slepper nesten ulykker ol.

Skrevet

Alle mine BC'er har gjetet biler, de to siste kun som valper - så jeg er ikke sikker på om fremgangsmåten vil fungere på din hund (vet ikke hvor gammel den er?). Jeg fikk foreslått to metoder, sånn generelt sett. Den ene går på å begynne et stykke unna, og belønne for ignorering, deretter bevege seg nærmere. Den andre gikk ut på å virkelig ta hunden for å gjete biler, såpass at den skjønte det senere (fælt). Jeg valgte siste metode. Førstnevnte metode fungerte ikke på den hunden jeg prøvde det på, og den ble aldri trygg rundt biler. Med valpene mine tok jeg ikke den sjansen, akkurat biler er så innmari farlig at det måtte de bare lære at de ikke kunne gjøre i det hele tatt. Med Knott tok jeg henne skikkelig første gang hun så mye som så på en bil omtrent, og trengte aldri å ta henne på den måten mer enn en gang. I dag kan jeg fint kjøre rundt henne mens hun er løs, hun enser ikke biler. Det fungerte altså utmerket her, men det er liksom ikke en metode jeg synes er så grei å anbefale så veldig da - du skal være NØYE med timing, samt ha litt flaks tror jeg, og det er jo heller ikke noe koselig å ta hunden på den måten. Allikevel, på grunn av alvorlighetsgraden, valgte jeg altså den metoden, og har nå en hund som er fullstendig trygg ...

Skrevet

Første bikkja mi jagde trikken (Østeråsbanen), hun. Skule ta forhjulet og stoppe hele greia. Vi må da holde oss samlet her, liksom. Jeg må innrømme at neste gang heiv jeg nøkkelknippet mitt i skinka på dyret så det sang, mens jeg brølte noe pedagogisk. Fikk kastet nøklene idet hunden satte av gårde, for nå visste jeg jo hva hun hadde planer om. Det holdt med ett kast på henne, også. Men nå kom jeg på at å rasle med nøklene hadde en sånn "ehem" effekt på henne og holdt i lange baner når hun ville ut og gjete ting som kjørte fort.

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg er av den oppfatningen at biljaging er en særdeles risikofyllt sport, så jeg gjør det jeg må for å stoppe det. Om det er å denge bikkja, ja da gjør jeg det. Et tips kan være å låne naboens bil, du kjører over tunet. I det hunden starter jakta, så hiver du deg på bremsen, løper ut av bilen mens du brøler som en idiot og jager hunden hjem til trappa. Da lærer hun sannsynligvis at dette er skikkelig ubehagelig og bør ikke gjentas. Men du må mene det slik at hun ikke blir flåsete "åååå mamsen var det bare deg, hei hei". Kast gjerne noe som bråker litt (eks tomme brusbokser med småstein i) etter henne (ikke nødvendigvis på hunden). Poenget er ikke å smerte hunden, men å overraske den så mye at den ikke gjentar det som skapte ubehaget.

Skrevet

Signerer Gråtass.

Eldste bc'en min måtte få deng for å kutte ut biler da han var ung (hardt nok til å ikke gjøre det igjen). Han yngste jeg har nå holdt det med streng stemme på så har han kuttet ut. Poenget er hvertfall, gjør det du må for å få slutt på det. Det er en farlig aktivitet å drive med for hunden.

Skrevet

Birk prøvde å gjete/jage biler en gang i sin ettårs alderen når han var understimulert pga en skade.

Vi hadde akkruat fått lov av vetrinær til å begynne å gå lengre turer da han (i bånd og sele,) kastet seg etter en bil. Der og da klarte jeg ikke å reagere raskt nok så det ble med at båndet stoppet han.

Noen minutter seinere kom en ny bil og da var jeg forberedt, i det han rykket ut etter bilen tok jeg han bestemt, brølte nei og satt han kjapt ned igjen på bakken. Det hele var over på kort tid, noe som så ut til å fungere på han. Han prøvde aldri å jage biler etter det.

Biljaging er såpass alvorlig at jeg personlig mener at det er bedre å gi bikkjen en rask karamell en å dille med det i lengre tid. Jeg vil ihvertfall ikke risikere at hunden får muighet til å videreutvikle "hobbyen" :)

Skrevet

Interessant tråd dette her!

Strider jager biler. Jeg forsøkte å skjære gjennom med et par runder kraftig deng (med tilhørende brøl), men jeg har tabbet meg ut på det - må ha gjort feil :hmm: . For selv om han er myyyyye bedre vedr biler så kribler det i den lille kroppen etter å løpe etter bil og han er fremdeles dødsinteressert - men nå er interessen avbrudt av kjappe engstelige blikk bort på meg og en posisjonering lengst vekk fra meg.. :(

Så jeg tar med meg tipset om pærting og så får jeg se om jeg kan få naboer til å være figuranter med bil som både pærter og styrter ut og brøler til han - så skal jeg trøste han en masse og forsøke å forsterke hvor nifst det er med de bilene..

Skrevet

bra emne d hær, rottisen min hoppet på 2 biler som kom etter værandre får ett par dager siden å jeg rakk ikke å reagere... :( men skjer d igjenn ska jeg prøve å sette en "støkk" i han som jeg ser har lykktes får flere av dere :)

Skrevet

Hunden min jaget biler før. Første gangen hun gjorde det ante jeg ikke att hun hadde den interessen, så var overhode ikke forbredt på det, var på internate på skolen, hadde hunden løs ute sammens med andre hunder og når 2 biler skulle dra tenkte jeg ikke mer over det, å der satte hun avgårde etter den ene bilen, den som kom etter rakk så vidt å bremse før han kjørte på henne, hun ble dyttet av bilen, fikk heldivis ikke noen skade av det på kroppen. Jeg hylte etter henne, men hun hørte overhode ikke, så hadde hjerte i halsen når hun for rundt hjørnet og jeg mistet henne ut av syne. Etter dette ble jeg mer obs på det å vi har klart å holde det i sjakk, hun har ikke fått muligheten til å løpe etter biler i hele tatt. Hvis hun er løs å det kommer bil kaller jeg henne inn å holder henne til bilen har kjørt fordi å er et stykke unna så kan jeg trygt slippe henne igjen.

MEN, en vennine av meg passet henne en helg jeg var bortreist å hun ringte meg på kvelden å kunne fortelle meg at faren hennes hadde rygget på hunden. Jeg tenkte jo det verste at hun var fiks ferdig, men hun hadde berget ganske bra, hadde hylt når hun fikk trøkken, men ikke noe verre, hun hadde vist blitt glad når bilen kom så hun for og svirret rundt bilen når han kom i gårdsplassen, faren til venninen min hadde ikke sett henne, men hørte at hun klynket heldigvis. Så hun fikk lære at biler er skummelt på den farlige måten og den dag i dag er hun redd biler og jager dem ikke lengre. Hun ser bare på de når de kjører forbi.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...