Gå til innhold
Hundesonen.no

Løsning til alene hjemme problem


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Jeg bare lurte på om dere har noen tanker på hvordan jeg kan legge opp treningen på å la hundene være alene hjemme.

For det har seg sånn at Chanti har vært veldig urolig alene helt siden vi fikk henne, og de forrige eierne hadde henne i bur i arbeisdstiden (men jeg tror hun har vært urolig da også). Da vi fikk henne, prøvde vi ulike andre måter, som å ha henne løs i huset, sperre av områder her og der osv osv. For å si det kort, fungerte ikke dette, så vi ble nødt å ha henne i bur. Så vi har henne i bur oppe i 2 etg, og Nitro er løs i 2 etg sammen med henne og trappen ned til 1 etg er stengt av med barnegrind. Dette har fungert bra, og Nitro bryter seg ikke ut.

Men, Chanti bjeffer mye. Det har hun gjort siden dag 1. Alene hjemme og i bilen. Ofte er hun stille de første timene, så kan hun begynne. Hun kan være truende til å bjeffe en hel dag. Dette påvirker Nitro og han begynner også å bjeffe og bli stressa. Jeg syns det er veldig synd at Chanti "ødelegger" for Nitro slik at han aldri vil få slappet av alene hjemme. Hun har jo tross alt lært han å bjeffe i bilen også :getlost: Jeg har tenkt tanken på å la Nitro være nede i 1 etg. i stuen og Chanti oppe slik som nå. Men er redd for at Nitro blir stressa av å ikke være sammen med CHanti, og omvendt. (de er ganske knyttet til hverandre)

Dere som har flere hunder: Har dere de sammen når de er alene? Eller er de separert? Noen som har erfaring med 1 hund som er urolig og den andre ikke?

Eller, klarer hunder å overhøre bjeffingen til den andre uten å bli "ødelagt" av det? (kanskje det er meg som overreagerer)

Jeg skal prøve å få deltidsjobb, og moren min har mulighet å passe de en gang iblant. Men med tiden må de nok være alene hjemme en hel dag, noen dager i uken. Vil finne ut hva som går an.

Hva tror dere?

Skrevet

Vi har hatt Blondie og Gipsy løs alene i hele huset. Det har fungert helt fint. Men nå er ingen av de redd for å være alene.

Angående smitting av bjeffing, så har Gipsy aldri bjeffet før, men Blondie bjeffer ute i hagen. Dette tok Gipsy fra Blondie og etterhvert hadde vi to som stod ute å bjeffet i hagen.

Skrevet

Stresset rundt seperasjonsangsten virker for meg å være smittsom, det erfarte jeg både når jeg hadde hund her inne til trening, å når vi fikk en hund med seperasjonsangst tilbake fra valpekjøper til trening. Mine hunder har alltid kunnet vært hjemme alene, uten noen form for problemer, jeg har aldri egentlig trent på det, det har bare vært en naturlig del av hverdagen vår, å per idag har vi kun denne ene hundene med seperasjonsangst her, av ganske mange hunder.

Bella Vita må jeg skille fra denne hunden, fordi hun plutselig begynnte å skrike når jeg gikk fra henne, ved seperasjon av de to hundene var det ikke noe problem i det hele tatt, jeg har filmet det flere ganger å hun går ofte å legger seg i sengen sin, eller i sofaen.

Trenings hunden er det håpløst å ha løs, da pistrer hun, løper rundt å finner ikke roen, til å begynne med gjorde hun ikke det i bur heller, men med MYE trening (er inne i 7 uke med trening) kan hun nå være alene i ca 2 timer før hun begynner å lage lyd igjen. Litt småklynk innimellom, men det er mer markering om at "dette liker jeg ikke" å det er ingen hysteri i det.

Så, jeg har egentlig ikke noe konkret å komme med bortsett fra at jeg anbefaler deg å holde hundene adskilte hvis den ene har dårlig innvirkning på den andre (virker jo sånn med beskrivelse av bjeffing) og starte trening HELT fra valpe stadie igjen. Start gjerne med å sette hundene fra deg der de skal være når du er borte, hent posten å gå inn igjen. Det sies jo at hundene ikke har tidsperspektiv, men jeg merker veldig forskjell på om jeg har vært borte 10 min i butikken, eller 3 timer ute på shopping. Start i det små å jobb deg oppover, dette er noe som tar tid!

Skrevet

Her går hundene hvor de vil om vi er hjemme, eller ikke. På hverdagene går morgenturen klokken 06 15 - 06 35. Deretter er hundene alene til den første kommer fra skolen. Etter at vi flyttet på landet, blir det gjerne i femtiden på ettermiddagen. I grunnen kan man si at hundene her er alene hjemme hele dagen, uten at det er noe problem. Nå bor vi jo i hus for oss selv, så skulle de bjeffe, er det ingen som bryr seg, men de ligger nok stort sett og sover. Har ikke trent noe spesielt på det, men nå var jo begge halvvoksne da vi fikk dem i hus. Valper hadde jeg aldri i livet gått fra, annet enn i postkassen, eller slikt.Har vi fri, er vi stort sett hjemme og noe bur har vi ikke hatt i huset på mange år.

Skrevet

Takk for innspill. :)

Men jeg lurte på om jeg bør separere dem, eller om jeg skal la dem være sammen og la de bjeffe sammen så mye de vil. Altså jeg vet at de kan godt bjeffe like mye når de er separert, men meningen var å gi Nitro mulighet for å ikke bli "hørselslammet" av å være sammen med Chanti. Jeg bor i enebolig, så ingen som plages av at de bjeffer. Bare min samvittighet som får vondt. :(

Tror jeg skal prøve å ha dem hver for seg og se. Ta det litt fra begynnelsen som RTL sier. Jeg må se om Nitro takler å være alene nede, og ikke går bananas og vil til Chanti.

Æsj vanskelig dette. VIl jo bare at de skal ta det med ro!

Skrevet

Det jeg har sett i pensjonatet, er at hunder fint kan sove mens en annen hund står og bjeffer rett ved siden av den. (vi prøver såklart å unngå at hundene står og bjeffer, finner på noe så de trives best mulig, men noen er jo "kroniske" bjeffere.) :ahappy:

Men såklart, det er noe annet når det er to hunder som bor sammen, og den ene er stresset, da vil den andre mest sannsynlig påvirkes av dette, vil jeg tro.

Her hjemme har hundene stort sett alltid gått løse sammen, men jeg har heller ikke hatt noe stort problem med at de ikke liker å være alene, heldigvis. Til tider har en stått i bur og en løs(byttet på for å se hvem det var som ødela mest), begge har stått i bur, eller de har vært innestengt på badet. Men stort sett har de gått løse overalt.

Er hun like ille om du setter henne på et rom/i bur for seg selv mens du er hjemme? Det kan nok hende at det greieste er å begynne på bunn, om du har mulighet til det(ved å ta ut ferie e.l.), som man gjør vel alenetrening med valp, det vil jeg iallefall tro har litt sjanser for å lykkes, dersom det ikke er blitt en godt innarbeidet vane for henne.

Hvordan er hun hvis hun får gå løs i hele eller deler av huset? Har du prøvd det, og har du noen mulighet til å sjekke hvordan hun er da? (med f.eks. kamera, lydopptaker eller noe slikt?)

Masse lykke til iallefall!

Skrevet

Det jeg har sett i pensjonatet, er at hunder fint kan sove mens en annen hund står og bjeffer rett ved siden av den. (vi prøver såklart å unngå at hundene står og bjeffer, finner på noe så de trives best mulig, men noen er jo "kroniske" bjeffere.) :ahappy:

Men såklart, det er noe annet når det er to hunder som bor sammen, og den ene er stresset, da vil den andre mest sannsynlig påvirkes av dette, vil jeg tro.

Er hun like ille om du setter henne på et rom/i bur for seg selv mens du er hjemme? Det kan nok hende at det greieste er å begynne på bunn, om du har mulighet til det(ved å ta ut ferie e.l.), som man gjør vel alenetrening med valp, det vil jeg iallefall tro har litt sjanser for å lykkes, dersom det ikke er blitt en godt innarbeidet vane for henne.

Hvordan er hun hvis hun får gå løs i hele eller deler av huset? Har du prøvd det, og har du noen mulighet til å sjekke hvordan hun er da? (med f.eks. kamera, lydopptaker eller noe slikt?)

Masse lykke til iallefall!

Så bra å høre at hunder kan overhøre bjeffing med tanke på det du skrev om kennelen.

Chanti kan godt være alene nede i 1 etg. eller alene i 2 etg når vi er hjemme. Ingen problem. Også hvis vi er utenfor i hagen, kan hun være inne uten bur, særlig hvis hun ser oss i vinduet.

Hun kan ikke være løs alene, da skraper hun opp dørene og bryter seg ut gjennom det meste. Har prøvd å ha henne i 2 etg med barnegrind + stoler ol. foran grinda, men hun har trengt seg igjenom og herpa grinda. Hun har ødelagt 2 dører med oppskrap. Så vi orker ikke å la en hund ødelegge huset, så derfor er hun i bur. Hun har også kommet seg ut av buret, så vi må ha hengelås på. Hun var veldig ille i begynnelsen med å skulle ut av buret med graving og herjing, men nå har hun roet seg ned, men hun bjeffer.

Hun får kong med mat i slik at hun blir opptatt med det når vi går. Hun er rolig den første stunden, så kan hun begynne etterhvert. har fått tilbakemeldinger fra nabo om det, samt jeg hører det selv når jeg kommer tilbake etter å ha vært ute.

Men vi må bare prøve å se om de kan være separert. Jeg har liten tro for at hun kommer til å slutte å bjeffe, men hvis jeg fant en mulighet med at Nitro får vært litt ifred, og han kunne takle det, så hadde det vært det beste.

Skrevet

Jeg har en med seperasjonangst og to uten. Jeg skiller. Kahlo streser gutta veldig opp om de er løse sammen, og tar ut endel av stresset på dem. Noe som kan føre til slåsskamp. Jeg øver på at de får være løse sammen noen minutter daglig og Kahlo begynner å bli rolitere - men vi har langt igjen enda før hun trives alene hjemme. Det beste for henne hadde vært å være sammen med de to andre, men det er desverre ikke best for dem. Så da må jeg skille.

Skrevet

Men jeg lurte på om jeg bør separere dem, eller om jeg skal la dem være sammen og la de bjeffe sammen så mye de vil. Altså jeg vet at de kan godt bjeffe like mye når de er separert, men meningen var å gi Nitro mulighet for å ikke bli "hørselslammet" av å være sammen med Chanti. Jeg bor i enebolig, så ingen som plages av at de bjeffer. Bare min samvittighet som får vondt. :(

Min første tanke var at Chanti sikkert blir ekstra urolig av at Nitro får være løs rundt buret hennes, hvor hun er lukket inne, og at han blir ekstra urolig av at hun er urolig, og dermed kanskje gjør henne enda mer urolig igjen. Så mitt forslag tror jeg må være å separere dem mens de er alene, til dere har fått litt mer orden på Chantis hjemmealenetrygghet. Enkelte ting er det også greit å trene på alene, før de får den luksusen av å være sammen om det. Det vil sikkert være tilfeller hvor den ene må være alene hjemme og den andre får være med, og da er det jo greit at de i utgangspunktet er trent til å være helt alene hjemme (uten den andre hunden)

Skrevet

Jeg har en med seperasjonangst og to uten. Jeg skiller. Kahlo streser gutta veldig opp om de er løse sammen, og tar ut endel av stresset på dem. Noe som kan føre til slåsskamp. Jeg øver på at de får være løse sammen noen minutter daglig og Kahlo begynner å bli rolitere - men vi har langt igjen enda før hun trives alene hjemme. Det beste for henne hadde vært å være sammen med de to andre, men det er desverre ikke best for dem. Så da må jeg skille.

Min første tanke var at Chanti sikkert blir ekstra urolig av at Nitro får være løs rundt buret hennes, hvor hun er lukket inne, og at han blir ekstra urolig av at hun er urolig, og dermed kanskje gjør henne enda mer urolig igjen. Så mitt forslag tror jeg må være å separere dem mens de er alene, til dere har fått litt mer orden på Chantis hjemmealenetrygghet. Enkelte ting er det også greit å trene på alene, før de får den luksusen av å være sammen om det. Det vil sikkert være tilfeller hvor den ene må være alene hjemme og den andre får være med, og da er det jo greit at de i utgangspunktet er trent til å være helt alene hjemme (uten den andre hunden)

Takk for svar! Jeg tror det er fornuftig å gjøre sånn ja. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...