Gå til innhold
Hundesonen.no

Bouvier? Briard?


Aya

Recommended Posts

Det er ikke aktuelt med ny hund her før en av de jeg har nå er borte, men når den tid kommer skal jeg ha noe veldig annerledes enn det jeg har hatt til nå - og benytter derfor tiden til å lære om annerledes raser som kanskje kan være noe ... Hva jeg ønsker meg:

- Stor hund

- Ikke gjeterhund - iallefall ikke på den måten BC er det, og som man også kan finne igjen hos schäfer, belger, aussie o.l.

- En hund som er litt mer laidback enn BC

- Har ingen ambisjoner om å konkurrere i noe som helst, men om ting fungerer så konkurrerer jeg gjerne. Tilpasser treningen etter hva dyret liker, men synes hunden det er morsomt blir det noen økter LP og kanskje litt blodspor innimellom! Først og fremst turhund - mye tur, gjerne med kløv, trekking på ski eller ved siden av sykkel som voksen. Men dette tilpasses også hunden.

- Kan godt tenke meg en ikke-røyter, og da må man jo bare ta det pelsstellet som følger med

- Gjerne en rase som ikke er labradorvennlig overfor alt av mennesker man går forbi - altså, litt reservasjon (som ikke bunner i nerver) er ikke negativt

- Så lite jaktinnstinkt som mulig, i den forstand at jeg ikke ønsker meg en jakthund, og jeg vil gjerne ha en hund som kan gå løs (med trening selvsagt)

Jeg har "kjent" en bouvier, og hun var herlig, men jeg glemmer hele tiden at rasen finnes og kan egentlig ikke så mye om de. Briard er jeg helt grønn på, men der har vi jo en ekspert her inne på sonen da! Synes forøvrig at Riesen også er sjarmerende dyr, men der føler jeg det er veldig mye forskjellig?? Opplys meg gjerne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere jeg vet av som har hatt bouvier har gått bort fra rasen, pga sykdom. Taz her inne har jo også bouvier, så kan jo være verdt å sende en PM dit.

Felles for de jeg kjenner som har byttet ut bouvierene sine er at de nå har riesen. Kanskje det kunne vært aktuelt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke allverdens erfaring med bouvier,men jeg har kjent to hannhunder godt.

Begge var herlige hunder om enn totalt forskjellige :) En var meget rolig og kontrollert,den andre kunne ha vært en flott brukshund hvis eier hadde hatt interesse.

En var født vakthund,den andre litt mildere av seg,men den hadde til gjengjeld myyye jakt :)

Begge var friske og fine i henholdsvis 14 og 16år :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er Taz sin bouvier jeg har "kjent" :) Men akkurat ja, sykdom er jo ikke så veldig greit. Riesen ... De er knallflotte, har alltid likt de, men det er så veldig brukshund i mitt hode. Jeg vil ikke ha en rase jeg går rundt med dårlig samvittighet for å ikke konkurrere med neste gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du ikke kjøper etter mer eller mindre rene brukslinjer, noe det knapt finnes i norge, så er det ikke noe mer problematisk å ha en riesen som familie/turhund enn en briard eller bouvier - de liker å få finne på ting, men om du trener mot konkuranse eller trener bare fordi dere har det artig er liksom ikke så farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjente en bouvier som døde ung (ca. fire år) pga kreft. Triste greier. :( Men han var en kjempeherlig hund! Skikkelig laidback og trivelig. Ruslet løs på tomta (ikke inngjerdet, veldig sentralt i Trondheim) uten å verken stikke av eller vokte noe særlig. Bamsete og koselig hund, som ikke var innmari sosial eller pågående - men de han kjente godt, var han både kosete og kontaktsøkende til! Jeg kunne gjerne hatt bouvier hvis jeg ikke hadde hatt konkurranseambisjoner, men bare ville hatt en stor og ordentlig hund, liksom - men jeg ville vært nøye med å undersøke linjer for å i størst mulig grad unngått sykdommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har en venninde som har måtte avlive to bouvier tisper på under året, det siste året, så jeg er meget skeptisk til rasen etter dette. Begge hadde litt "mystiske" sykdommer. Riesen er enten eller syns jeg. Enten kanonfine trivelige hunder eller skikkelige møkkabikkjer. Det jeg har sett på endel R. er samkjønns agressjoner. Briard får ekspert-panelet ta seg av, jeg har kun hatt to på kurs og jeg likte de. Entusiastiske hunder, opplever ikke hverken den eller bouvier som mindre brukshund enn riesen i hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle svar folkens! Alltid interessant å sjekke ut nye raser jeg synes virker ok. Jeg blir lettskremt av helseissues jeg altså, har hatt nok syke hunder til å ha respekt for det. Jeg har samme inntrykk av Riesen som deg Gråtass, enten eller. Han jeg kjenner nå er helt utrolig flott, ni måneder gammel, men rimelig avbalansert og trivelig allikevel. Spennende, spennende.

EDIT: RAK: ja, det er akkurat noe sånt jeg er ute etter egentlig, treningsbiten altså.

EDIT2: litt "vokt" er ikke noe negativt heller, så lenge det er kontrollerbart for en som ikke har noe særlig erfaring med det fra før!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er mye både og i riesen. Jeg har vel det Gråtass ville kaldt en møkkabikkje, sagt helt uten furten undertone eller såre tær :lol: Men det finnes langt bedre eksemplarer av rasen enn Kahlo er. Jeg har heldigvis bare møtt fine flotte eksemplarer av rasen, både før og etter at jeg fikk Kahlo. Men jo hører jo om eksemplarer som ikke er riktige en plass, desverre.

Har likevel ikke problemer med å anbefale rasen til det bruket aya skisserer. Passer briard og bouvier så ser jeg ingen grunn til at ikke riesen kan passe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min bouvier tispe på 3 år har HD:E, men er lite preget av det, ikke forkalkninger og ikke smerter.

Hun har mye vokt i seg, noe som ikke dukket opp før hun ble rundt 2 1/2 år gammel, litt plagsomt til tider da hun MÅ si ifra hele tiden.

Det bunner nok mye i usikkerhet, og det er negativt med henne, hun er svak mentalt og det liker jeg ikke.

Rasen skal selvsagt ikke være sånn, men jeg har hørt mye ang hva som tolereres av atferd hos rasen og avles videre på.

Hun elsker folk, og elsker oppmerksomhet, men ikke på en slitsom måte. Hun er rolig og folk som er redd hund må som regel borti å klappe på henne.

Men hun fungerer ikke sammen med alle hunder, noe som er vanlig hos hannhunder (kjønnsaggressjon).

Av den grunn får hun ikke gå løs eller være med på treff osv.

Også var det jaktinstinkt, hun har mye jakt i seg, og det tror jeg er relativt vanlig på rasen.

Helseproblemer har jeg ikke vært så mye borti, utenom HD da, så der kan jeg ikke si så mye.

Til tross for alt dette så blir det nok ny bouvier på meg når jeg ikke har Emma lenger.

(hadde jeg gått bort ifra rasen så hadde det vært pga gemytt og ikke helsen)

Tilpasser treningen etter hva dyret liker, men synes hunden det er morsomt blir det noen økter LP og kanskje litt blodspor innimellom! Først og fremst turhund - mye tur, gjerne med kløv, trekking på ski eller ved siden av sykkel som voksen. Men dette tilpasses også hunden.

Dette passer en Bouvier ypperlig til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hva skal man si om briarden? :lol:

Vel, de blir ikke omtalt som naturens klovn for ingen ting... jeg kan jo ta for meg spørsmål for spørsmål og se om jeg kan gi noen enkle svar ut fra dem :):

1) Stor hund

Dette er jo ingen liten rase, men de har stor variasjon i størrelse, fra lille Babs på 58 cm og knapt 30 kg til de digre hannhundene på 70 cm og 50 kg tyngde liksom. De fleste ligger jo noe mellom dette :).

2) Ikke gjeterhund - iallefall ikke på den måten BC er det, og som man også kan finne igjen hos schäfer, belger, aussie o.l.

Briarden er jo en vakt- og gjeterhund, og det gjennomføres offisielle gjeteranleggstester på dem i Frankrike (som er ett av kravene for å kunne bli champions f eks). De har dog ikke BC-gjetingen, men egenskapene kan gi utslag i at de klyper ting som fyker fort forbi *host*. Dog har jeg aldri opplevd at de gjeter biler og ting som rører seg og at det har vært noe problem for folk som har dem.

3) En hund som er litt mer laidback enn BC

Jeg har jo aldri levd med en BC, men mine briarder er rimelig avslappa hunder og tåler godt perioder uten det store aktivitetsnivået uten å gå på veggen av den grunn. De slapper fint av hjemme og er rimelig usynlige innendørs (ok - Willy turner på besøkende innen han roer seg da, men... *host*).

4)Har ingen ambisjoner om å konkurrere i noe som helst, men om ting fungerer så konkurrerer jeg gjerne. Tilpasser treningen etter hva dyret liker, men synes hunden det er morsomt blir det noen økter LP og kanskje litt blodspor innimellom! Først og fremst turhund - mye tur, gjerne med kløv, trekking på ski eller ved siden av sykkel som voksen. Men dette tilpasses også hunden.

Jeg er overbevist om at mine hunder hadde fungert utmerket bare som turhunder egentlig, men de trener jo også gjerne både bruks og LP - og sikkert AG med :). Selv IPO hadde sikkert falt i smak hos guttungen her. Jeg har vel også litt de samme tankene med mine hunder - jeg tilpasser aktiviteten til det hundene ser ut til å trives med, heldigvis trives de med det samme som jeg liker da *ler*.

Det er ingenting i veien for å konkurrere med briarder iallefall, de er rimelig lettlært i forhold til mange andre raser og om man får en normalt oppegående hund mentalt, så er det en bra konkurransehund i de lavere klassene. Skal man hevde seg oppover i klassene så kreves det nok litt mer innsats, men det er jo mange både LP- og brukschampions i Sverige, og mange som konkurrerer med dem på ulike nivå.

5) Kan godt tenke meg en ikke-røyter, og da må man jo bare ta det pelsstellet som følger med

Briarden røyter jo ikke på samme måte som "vanlige" hunder som schäfer, labrador og sånt, men det faller av hår altså - og vi driver vel litt sånn hybelbøffeloppdrett her i huset *fnis*. I tillegg drar jo gjerne de "røytefrie" rasene med seg en del esktra skitt og søle inn, kvist og lyng og barnåler har vi jo et pent utvalg av her i huset om sommeren :).

Om pelsen skal holdes i utstillingskondisjon kreves det kanskje mye pelsstell - da i form av børste og kam. De klippes jo ikke, eller nappes, så her er det bare jevnlig vedlikehold med børsten. De kan selvsagt også klippes ned, men da mister de jo litt av rasepreget, og pelsen blir ikke like vær- og vannavstøtende som den skal være (Willys pels kommer jeg ikke gjennom om jeg bare dusjer ham med vann - det bare preller av ham og han må såpes inn for å bryte den vannbeskyttelsen som er i pelsen).

6) Gjerne en rase som ikke er labradorvennlig overfor alt av mennesker man går forbi - altså, litt reservasjon (som ikke bunner i nerver) er ikke negativt

Mange briarder har jo en reservasjon overfor folk - og av og til tipper det jo over i redsel. Det er en vanskelig balansegang det der, så man må forsikre seg om at foreldrene er rimelig greie mht dette. Mine to nå er jo som natt og dag når det kommer til folk... Babs er supertrygg og avbalansert når det gjelder folk og jeg har sett henne reagere kun på ett menneske noen sinne (men den personen oppførte seg så merkelig at jeg skjønner godt at hun ble usikker da). Men hun kaster seg ikke over folk i vilter glede - hun avventer at folk tar kontakt, hun kan ta et steg tilbake om man rekker hånda etter henne, men insisterer man på å hilse så kommer hun og gnir seg inntil deg med den største selvfølgelighet. Willy derimot - han er litt mer usikker egentlig, men med hans vilterhet resulterer det i at han blir helt ellevill om vi møter folk, og hopper og danser og skal hilse i hodehøyde OM han føler seg trygg på folkene (som han heldigvis gjør i de fleste tilfeller), MEN han kan også reagere på folks kroppsspråk ved å rygge brått tilbake og bli usikker (begynner å bjeffe på dem).

7) Så lite jaktinnstinkt som mulig, i den forstand at jeg ikke ønsker meg en jakthund, og jeg vil gjerne ha en hund som kan gå løs (med trening selvsagt)

Briarden er ikke kjent for å være en hund som streifer avgårde på jakt, og jeg tror ikke jeg har kjent noen briarder som stikker av fra hjemmet sånn uten videre. Her hjemme har hundene av og til vært ute i hagen med porten til skogen stående på vidt gap mens jeg har vært på jobb uten at de har tatt turen til skogs av den grunn. Ute på tur har kanskje tatt litt avgårde om de har SETT en elg, men jeg har alltid fått ropt de tilbake før de har dratt for langt (kattejakt derimot... det snakker vi ikke så høyt om *host*).

Begge mine er dog heite på sau da... har de sau i nesa så blir de temmelig gira og stressa...

Det man skal være litt obs på er at briarden gjerne tar på seg vaktoppgaven om den får gå løs ute alene. De kan da utvikle en litt ekkel adferd ved at de buser på de besøkende i full fart, gjerne mens de bjeffer av full hals. Det er jo egnet til å skremme vekk de tøffeste av de tøffe, og jeg tror nok de gjerne kan gå inn og klype også om de får sjansen til det. Jeg ville derfor være litt obs på slik adferd og ikke latt hunden få vaktansvaret dersom man IKKE ønsker at de skal ta rollen med stort alvor :)

Briard får ekspert-panelet ta seg av, jeg har kun hatt to på kurs og jeg likte de. Entusiastiske hunder, opplever ikke hverken den eller bouvier som mindre brukshund enn riesen i hvertfall.

Jeg tror nok at de tre rasene er relativt like mht aktivitetsnivå når man snakker om vanlige linjer som ikke er avlet med noen bestemte bruksegenskaper i bakhodet, ja. Kanskje ser jeg bouvierene i dag som litt tregere enn de to andre, uten at jeg skal si det for bastant, det er mer magefølelsen min :).

Om det er mer du lurer på så er det selvsagt bare å spørre :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Østerriksk pinscher? En tanke som datt i hodet på meg bare når jeg leste det du skrev. Ikke de aller største hundene da, også røyter de jo, men det varierer jo litt på lang- og korthårsvariantene da. Fine brukshunder, sånn som jeg har oppfattet dem. Ekte gårdshund!

Kan lese mer om dem her. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, takk for fantastisk svar Siri! Da lærte jeg litt mer om den rasen også (virker veldig veldg spennende). Tenker det kommer flere spørsmål etterhvert som jeg begynner å peile meg litt mer inn mot raser og sånt, for jeg synes du dekket det meste nå! Tusen takk! Hihi, Willy høres forøvrig ut som en veldig kul type han!

Nowisclee: Oh, takk for tips om hittil ukjent rase! Skal kikke! Røyting eller ikke røyting er på ingen måter avgjørende, forresten. Hybelbøfler er kjekke dyr å ha :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare hyggelig! Er litt forelsket i den rasen der selv, nemlig. :wub: De er fiiine! Jeg har møtt Jonas på flere utstillinger(du finner ham på "våre hunder" på den hjemmesiden der), og han er bare herlig! Første gangen jeg så ham trodde jeg han var en veldig liten rottweiler, og skjønte NADA når jeg hørte de snakket om BIR'et hans, så måtte bort og spørre hvilken rase det var. :lol: Han er rett og slett kjempesjarmerende og en ordentlig godgutt! :ahappy: Drømmer om valp etter ham en gang i fremtiden.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, takk for fantastisk svar Siri! Da lærte jeg litt mer om den rasen også (virker veldig veldg spennende). Tenker det kommer flere spørsmål etterhvert som jeg begynner å peile meg litt mer inn mot raser og sånt, for jeg synes du dekket det meste nå! Tusen takk! Hihi, Willy høres forøvrig ut som en veldig kul type han!

Du putta litt penger på meg visst *ler*.

... og Willy ER kul, han *ler*. Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg ler høyt av det han driver med (men jeg river meg litt i håret av og til også da *fnis*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...