Gå til innhold
Hundesonen.no

Beroliggende?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Etter tassen ble operert sist mandag, så har han vært helt i 100. Jeg har prøvd å gjemme ting litt rundt, og prøvd litt hode trening. Da dette kun er gøy i 5 min, så tenkte jeg å spørre her.

Hva syntes dere om beroliggende til hund? Camywet heter det jeg fikk hos vet. Etter at tassen gikk på alt som var både i dag og i går, så ringte jeg å hørte. De sa det var bedre at han fikk det, istedenfor at han eventuelt skulle knekke beinet igjen..

Hva syntes dere? er dere kjent med det merke?

post-7545-0-09761500-1300726617_thumb.jp

Guest Jonna
Skrevet

Er det Calmivet du mener?

Jeg har gode erfaringer med å holde en hund i ro med det, jeg valgte alikavel å ligge hunden i bur så den ikke brått prøvde hoppe opp/ned fra en sofa e.l. Det tar bare 2 sek å slå opp igjen ett brudd.

Over kort tid så ser jeg ikke problemet med dette. For å stimulere hunden mentalt så sørget jeg for at dosen var mindre når jeg planla være 100% rundt hunden. Jeg tok hunden i en ryggsekk (for din del armen) og gikk en tur med hunden bare for å stimulere sansene dens og gi den sanseinntrykk.

Men om det er Calmivet du har fått av veterinær så må du prøve deg fram, for det var ikke store dose forsjellen som skulle til for en halvaktiv hund til en hund som lå langflat uten å bevege en muskel med tungen hengene ut av munnen. Bare husk at med Calmivet så er det kroppen som bli slapp, men du kan se øynene fortsatt er våken og følger med så de trenger å bli stimulert på en eller annen måte (derav turen i sekk for min del)

Skrevet

Det var nok det jeg mente! :)

Da kan jeg jo prøve det. De sa han kunne bli engstelig etter at han tok de tablettene, så etter han fikk tabletten, så satt han mer å peip å syntes synd på seg selv enn å ligge ¨sove.

Skrevet

Man skal være obs på at dyr kan bli redde av å være neddopet i kroppen men "våken" i hodet. De kan tross alt følge med på alt, men de klarer ikke å røre seg så mye. Jeg ville i alle fall skjermet hunden for ekle opplevelser når den går på middelet, sånn at den ikke blir skremt. Og selvsagt ikke brukt det som en unnskyldning til å ikke stimulere hunden mentalt. Å ta med hunden rundt omkring som JeanetteH skriver, er nok lurt, bare pass på at den ikke blir "overfalt" av verken folk eller hunder - den har tross alt begrenset mulighet til å vise språket sitt. ;)

Skrevet

Han får kun beroliggende om han er sånn han var i går. Altså, at han beit på ting, ville ikke slutte, og ville ikke roe seg.

Når han brukte den i går, så ble han lagt i buret, ellers lå han i armene mine de timene.

Jeg bruker det bare om det er fullt nødvendig:)

Skrevet

Husk også at det er en fortvilende situasjon å være i for en hund, eller hvem som helst andre som ikke evner å si fra om sånt; at de kan ha vondt uten å kunne gi uttrykk for det. Da kan slike bli litt "tullete", de kan bli aktive og de kan bli aggressive. Sier ikke at din er det, men det kan være verdt å tenke på neste gang han blir litt smågal; kan det være smerter som gjør at han er sånn, eller er det kun understimulering? ;)

Skrevet

Vet egentlig ikke hva det er . Noen ganger logrer han som fyy med halen, og noen ganger gjør han ingenting. annet enn å bite skikkelig. Han har også etter ulykken begynt å knurre på mennesker og hunder. også i søvne, så bjeffer og uler han.

Han er også livredd for å gå utenfor huset.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...