Gå til innhold
Hundesonen.no

Beroliggende?


Recommended Posts

Hei!

Etter tassen ble operert sist mandag, så har han vært helt i 100. Jeg har prøvd å gjemme ting litt rundt, og prøvd litt hode trening. Da dette kun er gøy i 5 min, så tenkte jeg å spørre her.

Hva syntes dere om beroliggende til hund? Camywet heter det jeg fikk hos vet. Etter at tassen gikk på alt som var både i dag og i går, så ringte jeg å hørte. De sa det var bedre at han fikk det, istedenfor at han eventuelt skulle knekke beinet igjen..

Hva syntes dere? er dere kjent med det merke?

post-7545-0-09761500-1300726617_thumb.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Er det Calmivet du mener?

Jeg har gode erfaringer med å holde en hund i ro med det, jeg valgte alikavel å ligge hunden i bur så den ikke brått prøvde hoppe opp/ned fra en sofa e.l. Det tar bare 2 sek å slå opp igjen ett brudd.

Over kort tid så ser jeg ikke problemet med dette. For å stimulere hunden mentalt så sørget jeg for at dosen var mindre når jeg planla være 100% rundt hunden. Jeg tok hunden i en ryggsekk (for din del armen) og gikk en tur med hunden bare for å stimulere sansene dens og gi den sanseinntrykk.

Men om det er Calmivet du har fått av veterinær så må du prøve deg fram, for det var ikke store dose forsjellen som skulle til for en halvaktiv hund til en hund som lå langflat uten å bevege en muskel med tungen hengene ut av munnen. Bare husk at med Calmivet så er det kroppen som bli slapp, men du kan se øynene fortsatt er våken og følger med så de trenger å bli stimulert på en eller annen måte (derav turen i sekk for min del)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal være obs på at dyr kan bli redde av å være neddopet i kroppen men "våken" i hodet. De kan tross alt følge med på alt, men de klarer ikke å røre seg så mye. Jeg ville i alle fall skjermet hunden for ekle opplevelser når den går på middelet, sånn at den ikke blir skremt. Og selvsagt ikke brukt det som en unnskyldning til å ikke stimulere hunden mentalt. Å ta med hunden rundt omkring som JeanetteH skriver, er nok lurt, bare pass på at den ikke blir "overfalt" av verken folk eller hunder - den har tross alt begrenset mulighet til å vise språket sitt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får kun beroliggende om han er sånn han var i går. Altså, at han beit på ting, ville ikke slutte, og ville ikke roe seg.

Når han brukte den i går, så ble han lagt i buret, ellers lå han i armene mine de timene.

Jeg bruker det bare om det er fullt nødvendig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk også at det er en fortvilende situasjon å være i for en hund, eller hvem som helst andre som ikke evner å si fra om sånt; at de kan ha vondt uten å kunne gi uttrykk for det. Da kan slike bli litt "tullete", de kan bli aktive og de kan bli aggressive. Sier ikke at din er det, men det kan være verdt å tenke på neste gang han blir litt smågal; kan det være smerter som gjør at han er sånn, eller er det kun understimulering? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet egentlig ikke hva det er . Noen ganger logrer han som fyy med halen, og noen ganger gjør han ingenting. annet enn å bite skikkelig. Han har også etter ulykken begynt å knurre på mennesker og hunder. også i søvne, så bjeffer og uler han.

Han er også livredd for å gå utenfor huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...