Gå til innhold
Hundesonen.no

Beroliggende?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Etter tassen ble operert sist mandag, så har han vært helt i 100. Jeg har prøvd å gjemme ting litt rundt, og prøvd litt hode trening. Da dette kun er gøy i 5 min, så tenkte jeg å spørre her.

Hva syntes dere om beroliggende til hund? Camywet heter det jeg fikk hos vet. Etter at tassen gikk på alt som var både i dag og i går, så ringte jeg å hørte. De sa det var bedre at han fikk det, istedenfor at han eventuelt skulle knekke beinet igjen..

Hva syntes dere? er dere kjent med det merke?

post-7545-0-09761500-1300726617_thumb.jp

Guest Jonna
Skrevet

Er det Calmivet du mener?

Jeg har gode erfaringer med å holde en hund i ro med det, jeg valgte alikavel å ligge hunden i bur så den ikke brått prøvde hoppe opp/ned fra en sofa e.l. Det tar bare 2 sek å slå opp igjen ett brudd.

Over kort tid så ser jeg ikke problemet med dette. For å stimulere hunden mentalt så sørget jeg for at dosen var mindre når jeg planla være 100% rundt hunden. Jeg tok hunden i en ryggsekk (for din del armen) og gikk en tur med hunden bare for å stimulere sansene dens og gi den sanseinntrykk.

Men om det er Calmivet du har fått av veterinær så må du prøve deg fram, for det var ikke store dose forsjellen som skulle til for en halvaktiv hund til en hund som lå langflat uten å bevege en muskel med tungen hengene ut av munnen. Bare husk at med Calmivet så er det kroppen som bli slapp, men du kan se øynene fortsatt er våken og følger med så de trenger å bli stimulert på en eller annen måte (derav turen i sekk for min del)

Skrevet

Det var nok det jeg mente! :)

Da kan jeg jo prøve det. De sa han kunne bli engstelig etter at han tok de tablettene, så etter han fikk tabletten, så satt han mer å peip å syntes synd på seg selv enn å ligge ¨sove.

Skrevet

Man skal være obs på at dyr kan bli redde av å være neddopet i kroppen men "våken" i hodet. De kan tross alt følge med på alt, men de klarer ikke å røre seg så mye. Jeg ville i alle fall skjermet hunden for ekle opplevelser når den går på middelet, sånn at den ikke blir skremt. Og selvsagt ikke brukt det som en unnskyldning til å ikke stimulere hunden mentalt. Å ta med hunden rundt omkring som JeanetteH skriver, er nok lurt, bare pass på at den ikke blir "overfalt" av verken folk eller hunder - den har tross alt begrenset mulighet til å vise språket sitt. ;)

Skrevet

Han får kun beroliggende om han er sånn han var i går. Altså, at han beit på ting, ville ikke slutte, og ville ikke roe seg.

Når han brukte den i går, så ble han lagt i buret, ellers lå han i armene mine de timene.

Jeg bruker det bare om det er fullt nødvendig:)

Skrevet

Husk også at det er en fortvilende situasjon å være i for en hund, eller hvem som helst andre som ikke evner å si fra om sånt; at de kan ha vondt uten å kunne gi uttrykk for det. Da kan slike bli litt "tullete", de kan bli aktive og de kan bli aggressive. Sier ikke at din er det, men det kan være verdt å tenke på neste gang han blir litt smågal; kan det være smerter som gjør at han er sånn, eller er det kun understimulering? ;)

Skrevet

Vet egentlig ikke hva det er . Noen ganger logrer han som fyy med halen, og noen ganger gjør han ingenting. annet enn å bite skikkelig. Han har også etter ulykken begynt å knurre på mennesker og hunder. også i søvne, så bjeffer og uler han.

Han er også livredd for å gå utenfor huset.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...