Gå til innhold
Hundesonen.no

blødning etter løpetid?


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

jeg har den liten border collie mix på snart to år som fikk løpetid den 2-mars og alt har virket normalt helt til 13.-14.mars. Hun ble trett og roligere inne, men lik sitt energifulle seg ute, drikker mye vann (vært dårlig med det før) og "snakker" mere og er klengete, men det som er rart og som bekymrer meg mest er at hun begynte å blø ferskt rødt blod istedet for lyserødt?

En venninne sa det kunne være livmorbetennelse og hun var hos dyrlegen i dag, men alt virket fint og normalt av urinprøve.

Er det noen som har gode råd til bekymret hundeeier her? Meir bekymret jeg blir, mere symptomer seg jeg jo...

Skrevet

Hvis du er usikker så hadde jeg ringt en annen dyrlege og beskrevet det du beskriver nå. :) Har kun vært borti livmorbetennelse en gang og det etter dramatisk keisersnitt på ene tispa mi og da ble det så spessielt at jeg ikke tørr og si at jeg vet hvordan de reagere. Men det du beskriver er symptomer jeg mener å ha hørt at stemmer med livmorbetennelse så hvis du er usikker og redd så kontakt en annen dyrlege for å være på den sikre siden, det hadde nåkk jeg gjort. :)

Lykke til!

Skrevet

Takk for råd =)

Jeg skal ta det råde til meg å dra til en annen vet i morgen, ja!

Er ikke noe godt å gå å være så bekymret for henne, stakkars!

Skrevet

Desverre så er ikke alle dyrleger like flinke. Noen er bare mindre flink, andre har spesialområder og er mindre flink på andre ting, akkurat liksom som jeg har erfart med tannleger, leger, kiroptarktorer og fyseoterapauter. Så da er det kanskje ikke så dumt å høre med en annen en for å være på den sikre siden. Det gjore jeg når jeg var syk og legen mente alt var fint! Jeg hadde kyssesyken og ble sendt inn med ambulanse og lå inne i 1mnd og ble heldigvis frisk takket være at jeg oppsøkte en annen lege for jeg var rett og slett i elendig for og kom meg så vidt opp av sengen.

Jeg har oppsøkt 2 forskjellige dyrleger et par ganger også og er så glad for at jeg gjorde det. I ene tilfelle var begge enig og da visste jeg at jeg hadde gjort mitt og trengte ikke ha dårlig samvittighet. :) Det gikk bra med hunden i begge de tilfellene og det pleier det å gjøre så lenge eier er oppmerksom og oppdager ting tidlig. :)

Skrevet

Helt enig Arielle, det er ingen skam å kontakte flere veterinærer. Og feildiagnose er dessverre også noe som skjer, ikke fordi veterinæren ikke er dyktig, men både fordi det kan virke som flere ting, og f.eks. som du nevner, at de har andre spesialområder.

Tinka f.eks. var dårlig en periode som valp, første vet tok røntgen av mage og sa med engang forstoppelse. Det viste seg til syvende og sist at det var en form for leddbetennelse, og at smertene rett og slett gjorde henne kvalm. Men dette ble litt OT, men var ment for å vise at veterinærer kan i tilfeller hoppe til konklusjoner, men som regel ikke vondt ment. Men om det viser seg at det er noe mer alvorlig ville jeg nok gitt beskjed til veterinær nummer 1 så h*n kan være litt obs til neste gang!

Skrevet

Nå er hun jo fortsatt i løpetid, og blodet kom rundt stådagene? Det er ikke farlig om det er friskt blod, så lenge det ikke er voldsomt mye eller lukter anderledes. Min tispe blødde fullt gjennom hele løpetia de tre første gangene, først nå på den hun akkurat er ferdig med endret blodet seg til lysrødt rundt stådagene og så bare utflod på slutten.

Det at hun drikker mye er gjerne fordi hun vil tisse/markere mer for å vise verden at hun er klar, samme med klenginga, hun vil parre og er kåt.

Selvsagt KAN det være noe galt, men som regel kommer ikke livmorbet før 2-3 uker ETTER ferdig løpetid, ikke midt i løpetia.

Skrevet

hei alle sammen!

Ringte dyrlegen vår i dag og han sa bortimot det samme som Tulip =)

Tidligere har ikke hun blødd så mye i løpetiden og nesten ingenting etter ståperiode, men han mennte det kunne være at hun nå også gikk inn i den voksne fasen.

Han lurte og på om hun kunne vært parret, men da må hun ha lurt oss veldig for hun står ikke ute alene utenom når hun er i hundegården.

Dyrlegen vi var hos i går kjente oss ikkje, men var veldig grundig i forhold til å sjekke om det var en livmorbetennelse så det er nok bare jeg som føler meg mest trygg med vår dyrlege =)

Pusen(innekatt på det tidspungtet) vår holdt på å dø for to år siden og dyrlegen vi var hos da sa det var bare forstoppelse, så dem tømte magen hans og vi fikk med zoolac.

men han ble ikkje bedre... hele personligheten hans forsvant og han var helt apatisk og magefølensen min sa det var noe mere. han ville ikke ta til seg mat eller vann bare lå der.

Så vi gikk til en annen dyrlege og det viste seg han var forgiftet av en plante jeg hadde og at giften gjorde så han ville sulte ihjel. så vi måtte tvangsfore han med sprøyte i en uke og da kom han seg heldigvis uten noe men og plantene ble kasta ut =)

Skrevet

Hun starta løpetida 2 mars og rundt 13-14 mars var hun nok i stå-dagene, så endret atferd da høres veldig normalt ut på meg. Jeg ser heller ingen grunn til bekymring så lenge blodet har frisk farge, blir det derimot brunaktig ville jeg kontakta dyrlegen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...