Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsvenner på nettet


Audi

Recommended Posts

*mokken* : takk for svar :) Det er sånn jeg har begynt inntreningen også (bortsett fra med godbit istedenfor leke, og klikker i stedenfor "bra"), så da er vi sikkert godt på vei. Nå er det et par dager siden vi har trent, og av og til trenger han noen dager for å "tenke over det", sånn at når vi begynner å trene igjen så har han plutselig forstått det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei!

Nå har jeg fått tre hundebøker i posten, så treningsiveren er på topp i huset. Har laget meg treningsdagbok for å se fremgangen vi har, da det er en del nye ting vi skal trene på, og jeg har en del øvelser som jeg ønsker å få bedre og terpe på.

Audi elsker det nye treningsregimet, og sitter gjerne og stirrer på meg om kvelden i håp om at vi skal ta en økt til (selv om vi gjerne har hatt 4-5 økter den kvelden).

Hvordan går det med treningen deres?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har vi begynt å børste støv av feltsøket vårt i skogen. Apporten ellers har gått bedre for oss, og feltsøket gikk kjempeflott i helgen :D

Jeg har byttet litt taktikk angående feltsøket. Når vi begynte med det ble jeg anbefalt å leke med gjenstanden før jeg gjemte den, dette fordi lek avler fart og engasjement. Problemet vårt er at siden han er så lite interessert i gjenstander, fikk jeg varierende resultater. Nå bytter jeg leken mot godbit når han kommer inn til meg med den, og det fungerer flott. Han er veldig gira på kjøttboller, og han leter gjerne etter gjenstandene for å kunne bytte til seg godbiter når han kommer inn igjen til meg.

Selv om andre kanskje får enda større fart på hundene med å leke med dem, fungerer det best for oss med godbiter.Det er bedre at han leter i det hele tatt med god intensitet, enn at han leter noen ganger når han er interessert i leken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje jeg skal prøve å følge med her. Jeg har en 1 år gamel flat, jeg kunne gjerne tenkt meg å trent lydighet og utstilling. Men har ikke komt meg skikkelig igang enda. Kanskje det er tips å få her;) Akkurat no er det band og bjeffing vi trener på. Han er ikke flink å gå i band og han bjeffer når vi møter andre hunder... Klarer ikke å finne noen god innlæring på dette... Nå sist vi var på tur, var han ganske flink når vi møtte på en hund, han bjeffet, men ikke like mye som sist, så da var jo matmor fornøyd ho. Men bedre skal det bli. Tenker jeg får bruke en del av ferien til trening av rampen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til treningen Annema! Det var så lite liv her inne på slutten at jeg nesten var tenkt å avslutte, men veldig koselig at du ønsker å "være med" :)

Bjeffing ved møter høres kjent ut ja. Jeg har en Collie som liker å høre sin egen stemme, i tillegg til at han utrykker usikkerhet ved å bjeffe.

Bjeffer din når dere passerer også, eller bare ved møte og hilsing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bjeffer når han ser en annen hund. Kanskje ikke så mye når han får hilse. Men når vi passerer då er det bjeffing og prøver å snu seg mot hunden. Jeg tror vel egentlig han bjeffer fordi han blir så glad og ivrig når han ser en annen hund og har lyst å hilse på. Men jeg ønsker ikke å ha en hunden som bjeffer når vi møter andre hunder. Jeg har ikke så mye erfaring med trening av hund, så jeg må lese meg til alt. Og ikke minst høre fra andre hva de gjør og hva som kan funke. Han bjeffer ikke så mye når vi lar hundene hilse på hverandre eller at vi slepper de og de får leke ilag. Nei vi skulle nok ha vært å trent ilag med andre hunder, men treningstidene til hundeklubben her jeg bor, passer så dårlig til min arbeidstid... Men internett er jo og en fin måte å lære på for min del da, men ikke sikkert jeg klarer å lære det til hunden min...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hannhund som ikke er noe fan av andre hannhunder, så passeringer har vi nok av trening på ;)

Det som har vært essensielt for oss, er å ha nok avstand så han ikke reagerer, og belønne ham fordi han er rolig. Deretter kan avstanden minkes etterhvert. Jeg vil nok tro at du kan anvende samme type trening i din situasjon. Belønningen kan være alt, så lenge det fungerer for deg. Hvis han er veldig glad i godbiter/leker el.l. kan du bruke det. Evt hvis han er veldig glad i å hilse, så kan jo den ultimate belønning for å være stille, være å få lov til å hilse på den andre hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...