Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggressiv adferd


boxer

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen!

Vil gjerne høre om noen der ute kan hjelpe meg..

beskrivelse av min boxer:

Han er ca 4år gammel, vi bor ganske fritt, springer løs ute,stikker aldri av.Jeg har god kontakt med han, og lystere på kommandoer.Han er ikke aggressiv mot mennesker.

vært forholdsvis lite sosialisert. Går overens med andre tisper, men ikke hannhunder.

Problemet er følgende: Eks. hvis vi går tur på gangstien og hunden min for øye på en annen hund som kommer imot oss. da mister han totalt fokus på annet en denne hunden som kommer imot, får absolutt null kontakt med han,drar alt han klarer i båndet og blir helt "GAL". han har angrepet en annen hannhund, på sin egen størrelse i en slik episode, ble heldigvis ingen skader, nå tør jeg ikke ha han i nærheten av andre hannhunder.

Vet ikke hva jeg skal gjøre med dette problemet,går omveier når vi ser andre hunder, og det blir slitsomt i lengden.

Noen som vet hva jeg skal gjøre med dette problemet?

Ærbødigst.

Alvar

Skrevet

Ser du ikke har fått svar fra noen her. Slik oppførsel går an å trene på, men vil etter min erfaring aldri bli helt bra.

To ting du bør trene på. Generell lydighet. Altså god kontakt og en stødig sitt og bli på hunden. Det andre er å trene på avstand fra andre hunder. Belønn han for å ha oppmerksomheten sin på deg et stykke fra andre hunder. FOrsøk etterhvert å nærme deg andre gradvis. Gå tilbake et steg om du ser at han mister oppmerksomheten fra deg eller utagerer.

Syns det er helt greit at du tar omveier når du ser andre. Da unngår du iallefall bråk. Etterhvert som du trener så kan det hende du vil klare å få hunden din rimelig rolig selv om andre går forbi. Men slikt er ikke lett å trene på. Du har boxer og samkjønnsagressivitet er ikke uvanlig. Selv med god sosialisering vil en del boxere være slik som din.

Jeg har hatt slike boxere. Jeg forsøkte stort sett kun å gå turer sammen med hunder jeg viste gikk godt overens på steder der jeg følte meg ganske så trygg på å ikke treffe andre. Men man får øyne i nakken og det kan være slitsomt.

Skrevet

Det kan nok trenes på ulike måter. Her er en måte jeg syns er grei:

Hvis du har en hundeklubb i nærheten anbefaler jeg at du deltar på fellestreningene, slik at du får trent litt på dette når det er hunder i nærheten under kontrollerte former. Da kan man begynne på den avstanden hunden ikke reagerer, og gradvis nærme seg resten av gjengen. Snakk med folkene på forhånd og fortell problemet ditt. Da vet de at de ikke skal komme bort med sine hunder og forstyrre. Dette vil ta TID, og ikke forhast deg. Kanskje de første 3-4 gangene må du bare stå 200 meter bortenfor de andre, og være fornøyd med det. Så etterhvert kan du finne forsterkere og få kontakt og leke eller gjøre små lydighetsøvelser. Så gå 20 meter nærmere. Hvis hunden blir stiv eller utagerer, har du gått for fort frem og er for nært. Du ser på hunden om den er avslappet. Er den det, er du på riktig vei.

Husk at målet er ikke at hunden din skal hilse på noen andre hunder, men målet kan feks være at hunden din skal kunne stå 5 meter unna en annen hannhund, uten at det blir reaksjon.

Når du går på veien og det kommer noen imot, så prøv å gå så langt unna som mulig. Om du må krysse veien, gjør det. Stopp, be hunden sitte, dekke etc. Og vent til den andre har passert. Ikke kjeft og korrigere, men vær rolig, bestemt og se for deg det du vil at hunden skal gjøre. Prøv også å blokkere utsikten med deg selv. Ikke noe kamping. Dette kan gå ganske greit hvis du har vært litt på feks hundetreninger og fått trent kontakt med andre hunder rundt deg. Gi hunden altrenativer å reagere på. Er hunden veldig sterk, bruk grime i treningsperioden og for max kontroll.

Jeg har en tispe som kan utagere mot andre hunder, og etter noen uker på ukentlige hundetreninger er det store endringer. Så det kan gå. Skjer det tilbakefall, så er det ingen krise.

Hunden din ikke like andre hunder, men den må kunne gå så rolig du foretrekker det, forbi andre hunder.

lykke til!

Skrevet

Når du går på veien og det kommer noen imot, så prøv å gå så langt unna som mulig. Om du må krysse veien, gjør det. Stopp, be hunden sitte, dekke etc. Og vent til den andre har passert. Ikke kjeft og korrigere, men vær rolig, bestemt og se for deg det du vil at hunden skal gjøre. Prøv også å blokkere utsikten med deg selv. Ikke noe kamping. Dette kan gå ganske greit hvis du har vært litt på feks hundetreninger og fått trent kontakt med andre hunder rundt deg. Gi hunden altrenativer å reagere på. Er hunden veldig sterk, bruk grime i treningsperioden og for max kontroll.

Jeg har en tispe som kan utagere mot andre hunder, og etter noen uker på ukentlige hundetreninger er det store endringer. Så det kan gå. Skjer det tilbakefall, så er det ingen krise.

Hunden din ikke like andre hunder, men den må kunne gå så rolig du foretrekker det, forbi andre hunder.

lykke til!

Djervekvinnen; Forsto ikke helt den utheva setningen. Hva mener du? :)

Skrevet

Det jeg mente (skrev det vel kanskje dumt) var at ofte reagerer hunden på en spesiell måte fordi det er den eneste måten den har lært å gjøre det på. Feks utfall og bjeffing. Da kan man gi/vise den alternativer på hva den kan gjøre, som feks ved å ta kontakt som en mer lønnsom måte å gjøre det på i slike situasjoner.

Jeg ser det veldig tydelig på min hund, hun blir rett og slett usikker i noen tilfeller rundt andre hunder og vet ikke hvordan hun skal håndtrere situasjonen og dermed hendvender hun seg til meg, og jeg belønner kontakten hennes og viser at ved å ta kontakt og overse, evnt tilby sitt, dekk osv er det mest lønnsomme. Ikke å bjeffe mot den andre hunden. (noe hun gjorde mye i begynnelsen)

Fremdeles kan det komme et bjeff mot en hund, og så ser hun på meg, som at hun tenker: hva forventes egentlig av meg nå?

Alle hunder er forkjellig. Noen har ganske sterk kjønnsagressjon og lite av dette hjelper. Det kan funke på hunder med usikkerhet og frykaggresjon. Uansett går det an å prøve å se. Går det ikke, har man ihvertfall prøvd. Som Krisin skriver, så blir de nok aldri helt bra, men det kan dempes.

Skrevet

Takk for svar!

KristinR:Ser du har delt de samme hundeproblemer, med noen av dine tidligere Boxere. Har fått inntrykk av att det kanskje ligger i årere til noen boxere, derav min..

Er slitsomt med øyne i nakken som du sier. Mulig at det kan jobbes med som du sier, med de metoder som du beskriver.

Problemet er at jeg ikke har så mange andre hunder å trene med.

som du nevner trening på sitt og bli, der er han veldig flink,men dette i praksis forran andre hunder.. tja mulig det går med mye trening, og mulig det er løsningen. dette vil jeg prøve trene på framover ved mulighet, ser en utfordring der hvertfall. han er somsagt lite sosialisert så det kan bli tøft.

Jeg skulle kanskje ha sosialisert han tidligere, men han har hatt denne oppførselen siden valpestadiet, og dermed er det blitt lite sosialisering,spesielt med hannhunder. har sosialisert han men da med tisper.

Jeg har vurdert på ett tidligere stadium å kastrer han,men dette har jeg slått fra meg, da jeg har blitt informert fra flere ulike hold, at det ikke trenger nødvendigvis bli bedre.

Kjemisk kastrering vil jeg heller ikke benytte meg av. Grunnet mulig kreftfare har jeg hørt.

Ærbødigst.

Alvar

Skrevet

Takk for svar Djervekvinnen!

Jeg har en hundeklubb i nærområdet, har vært der en gang, og det gikk ikke så bra. siden han reagerte på samme måte som jeg har beskrevet på gangstien.

men som du sier så høres det fornuftig ut å nærme seg litt og litt av gangen. Er han rolig på 5meters hold, ja da er jeg veldig fornøyd.

men skjønner jo at dette kan ta tid og mye trening.

Fint å kunne få ulike treningsmetoder som jeg kan benytte meg av, siden jeg har vært nærmest rådløs fram til nå.

Jeg er lei av å dra i båndet å kjefte. dette er erfaringsmessig ondt værre og hjelper ikke det hele tatt.

Jeg vil opplyse om en epiosode jeg så på dette hundeprogrammet med Cæsar Milan.

Der var det ett par som hadde 2 boxere en tispe og en hann, da brukte han avledningsmetoden, han satt på dem ett strupebånd med pigger, han oppnådde slakk bånd, og ga ett lite rykk i båndet før han så forstyrrelser, som hunder,sykler,biler osv. Etterhvert gikk de helt rolig og avbalansert.

Dette båndet kunne nok ha hjulpet meg med treningen. men det selges vist ikke i Norge.

Ærbødigst.

Alvar

Skrevet

Nei, pigghalsbånd blir vel mer dyremishandling enn trening, så det har du ikke bruk for. Husk å tren på kontakt, sitt, etc i forkant. Du skal alltid sørge for å få hundens oppmerksomhet før den har utfall. Når den først henger i båndet og er iddiot, er det for seint. Passeringskurs kan også være en idè. Lykke til :D

Skrevet

Takk for svar!

KristinR:Ser du har delt de samme hundeproblemer, med noen av dine tidligere Boxere. Har fått inntrykk av att det kanskje ligger i årere til noen boxere, derav min..

Er slitsomt med øyne i nakken som du sier. Mulig at det kan jobbes med som du sier, med de metoder som du beskriver.

Problemet er at jeg ikke har så mange andre hunder å trene med.

som du nevner trening på sitt og bli, der er han veldig flink,men dette i praksis forran andre hunder.. tja mulig det går med mye trening, og mulig det er løsningen. dette vil jeg prøve trene på framover ved mulighet, ser en utfordring der hvertfall. han er somsagt lite sosialisert så det kan bli tøft.

Jeg skulle kanskje ha sosialisert han tidligere, men han har hatt denne oppførselen siden valpestadiet, og dermed er det blitt lite sosialisering,spesielt med hannhunder. har sosialisert han men da med tisper.

Jeg har vurdert på ett tidligere stadium å kastrer han,men dette har jeg slått fra meg, da jeg har blitt informert fra flere ulike hold, at det ikke trenger nødvendigvis bli bedre.

Kjemisk kastrering vil jeg heller ikke benytte meg av. Grunnet mulig kreftfare har jeg hørt.

Ærbødigst.

Alvar

Slik adferd ligger veldig latent til enkelte raser, så også for min rase briard (og boxer). Min erfaring er at det er svært vanskelig å trene det bort, spesielt siden det sjelden hjelper med passeringskurs og alskens finurlige løsninger andre steder, da problemet jo som regel er utagering på DEN ene hunden man møter på tur en-to ganger i uka. DEN er det vanskelig å få trent på tilstrekkelig til at det hjelper over tid.

Da jeg hadde slike hunder tidligere, så måtte jeg bare bruke "mestringsstrategier" - altså var det nytteløst å tro at jeg greide å trene vekk adferden, jeg måtte bare lære meg å håndtere situasjonen når den oppstod. Det hjalp med en god sitt-kommando og stålkontroll, men av og til hjalp ikke det heller. Da var det bare å taue med seg bikkjeskinnet så godt det lot seg gjøre uten å la sinnet og irritasjonen gå ut over bikkja (DET var det vanskeligste, egentlig).

Det var forøvrig ALDRI et problem når vi trente på hundeklubben eller var på utstilling - da ble det såpass mange inntrykk at hundene vel ga opp den adferden...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min erfaring er at det er svært vanskelig å trene det bort, spesielt siden det sjelden hjelper med passeringskurs og alskens finurlige løsninger andre steder, da problemet jo som regel er utagering på DEN ene hunden man møter på tur en-to ganger i uka. DEN er det vanskelig å få trent på tilstrekkelig til at det hjelper over tid.

Da jeg hadde slike hunder tidligere, så måtte jeg bare bruke "mestringsstrategier" - altså var det nytteløst å tro at jeg greide å trene vekk adferden, jeg måtte bare lære meg å håndtere situasjonen når den oppstod. Det hjalp med en god sitt-kommando og stålkontroll, men av og til hjalp ikke det heller. Da var det bare å taue med seg bikkjeskinnet så godt det lot seg gjøre uten å la sinnet og irritasjonen gå ut over bikkja (DET var det vanskeligste, egentlig).

Det var forøvrig ALDRI et problem når vi trente på hundeklubben eller var på utstilling - da ble det såpass mange inntrykk at hundene vel ga opp den adferden...

Enig med Siri, den oppførselen er vanskelig å trene bort! Har selv hatt flere boxere og den ene var like aggressiv og utagerende og gikk fullstendig i lås når den skulle passere andre hunder. Brukte 1000-vis av kroner på klikker-trening og passeringskurs og det hjalp akkurat der og da ; på kurset... Ikke andre steder...

Det eneste som hjalp var utallige treningstimer på hundeklubben og på utstillingsområder, da ble det så mye for henne at hun "ga opp".

Når jeg gikk på tur hjemme, eller i fremmede miljøer, brukte jeg alltid grime. En skånsom måte å håndtere/mestre situasjon på både for eier og hund.

Hold deg langt unna pigghalsbånd, det er utrolig smertefullt for hunden og hjelper ingenting!

Kan også legge til at jeg steriliserte min hund for en mulig bedring på aggresiviteten, men det hjalp ikke. Ofte har det ingen hjelp hvis utagering/låsing er "normal" adferd for hunden.

Lykke til med treningen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...