Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli mer "gøy" enn katten?


Morgaine

Recommended Posts

Hadde nettopp en små skummel opplevelse som gjør at dette spørsmålet kommer opp. Chewie har helt siden dag 1 syns at katten er kul. Hun vil leke med henne og har prøvd et par ganger å sove inntill henne. Så langt har dette kun vært et mindre problem ved at hun har blitt overivrig og begynt å bjeffe innendørs. Dette har vi svart på med å sette henne i valpegrinden når hun bjeffer til hun roer seg igjen.

Men i dag når hun skulle ut og tisse fant katten ut at hun ville ha Chewie med seg utenfor eiendomen. Vi har et gap mellom gjerdet og der trappen vår begynner som vi lenge har tenkt på å tette, men siden Chewie aldri har vist interesse for å gå igjennom her har det blitt satt på vent. Noe jeg angrer på nå! :sint_01: Før jeg vet ordet av det har katten lokket med seg hunden ut gjennom gapet og bortover en bratt skrent som er utenfor. Denne skrenten er helt harmløs for katten, men for de store labbene til Chewie kan det for gå galt. Heldigvis endte det kun opp med at jeg ble vettskremt og fikk noen skraper når jeg måtte nedover skrenten for å hente Chewie som satt fast.

Problemmet er at samme hvordan jeg lokker med både godbiter eller leker så er jeg fullstendig usynelig når katten oppfører seg slik. Alt fokuset er på katten. Jeg trenger derfor tips til hvordan jeg kan rette dette fokuset over på meg. Har prøve å trene på det inne når katten er her ved at vi leker sammen eller trener innkalling og sitt, men da forsvinner jeg enten igjen eller så ødlegger katten ved å hoppe rundt Chewie til hun får oppmerksomheten igjen. Mitt verste mareritt er jo nå at Chewie skal følge blindt etter katten og ende opp med å bli skadet så dette er førsteprioritet fremmover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser problemet! Har selv katt som hunden er veldig begeistret for. Mitt tips er å trene innkalling over alt ellers i alle mulige situasjoner slik at verdien for deg og innkallingen blir så stor at den dagen hun evt. skulle ville løpe med katten igjen, så er minnet for innkallingen så sterk og verdifull at hun velger å komme til deg. I tillegg må du i størst mulig grad sørge for at hun ikke får mulighet til å løpe med katten utendørs igjen, ha på bånd eller langline når du vet katten også er ute, da får du stoppet henne fysisk.

Så det handler vel kanskje om å lade verdien for deg og ikke om å bli mest mulig "gøy" :) Putte masse penger i banken som er deg. Om det gav noen mening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme problemet her... og det er ganske slitsomt!

I tillegg til at valpen synes katten er utrolig morsom å jage, har katten begynt å erte valpen for så å løpe avgårde...

Prøver holde katten inne når vi er ute med valpen, men det er jo ikke alltid mulig.

Og snart kommer sommeren med åpne dører og vinduer og da får vi nok en utfordring!

Men vi trener innkalling for harde livet!

Og håper de roer seg ned etterhvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville også hatt på langline eller bånd ute så du slipper uhell.

Ellers kan du trene masse innkalling som folk sier og bruke katten som belønning? Om hunden kommer til deg får hun leke med katten igjen, om ikke så kan du skille de på en måte? Ha katten i et annet rom eller putte hunden i grinden om hun ikke hører etter.

OT: Er dere begynt på valpekurs nå? :) Hvordan er min mor som instruktør :whistle: ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier: ha langline på dersom katten er ute. Det er veldig dumt at hun får sjansen til å belønne seg selv ved å løpe etter den, så dette må du hindre i mest mulig grad.

Trening må gjøres når katten er borte (sett den på et annet rom om dere trener inne, hold den inne dersom dere skal trene i hagen). Trening har antakelig ingen verdi dersom katten er tilstede dersom den er så interessant for henne. Forstyrrelser introduseres først når hunden KAN det dere øver på - ikke før det. Dra på andre steder å tren, lek med henne og gi henne godis og gjør DEG morsom for henne uten at katten tar oppmerksomheten (altså må den være ute av syne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...