Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan bli mer "gøy" enn katten?


Morgaine

Recommended Posts

Hadde nettopp en små skummel opplevelse som gjør at dette spørsmålet kommer opp. Chewie har helt siden dag 1 syns at katten er kul. Hun vil leke med henne og har prøvd et par ganger å sove inntill henne. Så langt har dette kun vært et mindre problem ved at hun har blitt overivrig og begynt å bjeffe innendørs. Dette har vi svart på med å sette henne i valpegrinden når hun bjeffer til hun roer seg igjen.

Men i dag når hun skulle ut og tisse fant katten ut at hun ville ha Chewie med seg utenfor eiendomen. Vi har et gap mellom gjerdet og der trappen vår begynner som vi lenge har tenkt på å tette, men siden Chewie aldri har vist interesse for å gå igjennom her har det blitt satt på vent. Noe jeg angrer på nå! :sint_01: Før jeg vet ordet av det har katten lokket med seg hunden ut gjennom gapet og bortover en bratt skrent som er utenfor. Denne skrenten er helt harmløs for katten, men for de store labbene til Chewie kan det for gå galt. Heldigvis endte det kun opp med at jeg ble vettskremt og fikk noen skraper når jeg måtte nedover skrenten for å hente Chewie som satt fast.

Problemmet er at samme hvordan jeg lokker med både godbiter eller leker så er jeg fullstendig usynelig når katten oppfører seg slik. Alt fokuset er på katten. Jeg trenger derfor tips til hvordan jeg kan rette dette fokuset over på meg. Har prøve å trene på det inne når katten er her ved at vi leker sammen eller trener innkalling og sitt, men da forsvinner jeg enten igjen eller så ødlegger katten ved å hoppe rundt Chewie til hun får oppmerksomheten igjen. Mitt verste mareritt er jo nå at Chewie skal følge blindt etter katten og ende opp med å bli skadet så dette er førsteprioritet fremmover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser problemet! Har selv katt som hunden er veldig begeistret for. Mitt tips er å trene innkalling over alt ellers i alle mulige situasjoner slik at verdien for deg og innkallingen blir så stor at den dagen hun evt. skulle ville løpe med katten igjen, så er minnet for innkallingen så sterk og verdifull at hun velger å komme til deg. I tillegg må du i størst mulig grad sørge for at hun ikke får mulighet til å løpe med katten utendørs igjen, ha på bånd eller langline når du vet katten også er ute, da får du stoppet henne fysisk.

Så det handler vel kanskje om å lade verdien for deg og ikke om å bli mest mulig "gøy" :) Putte masse penger i banken som er deg. Om det gav noen mening!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme problemet her... og det er ganske slitsomt!

I tillegg til at valpen synes katten er utrolig morsom å jage, har katten begynt å erte valpen for så å løpe avgårde...

Prøver holde katten inne når vi er ute med valpen, men det er jo ikke alltid mulig.

Og snart kommer sommeren med åpne dører og vinduer og da får vi nok en utfordring!

Men vi trener innkalling for harde livet!

Og håper de roer seg ned etterhvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville også hatt på langline eller bånd ute så du slipper uhell.

Ellers kan du trene masse innkalling som folk sier og bruke katten som belønning? Om hunden kommer til deg får hun leke med katten igjen, om ikke så kan du skille de på en måte? Ha katten i et annet rom eller putte hunden i grinden om hun ikke hører etter.

OT: Er dere begynt på valpekurs nå? :) Hvordan er min mor som instruktør :whistle: ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre sier: ha langline på dersom katten er ute. Det er veldig dumt at hun får sjansen til å belønne seg selv ved å løpe etter den, så dette må du hindre i mest mulig grad.

Trening må gjøres når katten er borte (sett den på et annet rom om dere trener inne, hold den inne dersom dere skal trene i hagen). Trening har antakelig ingen verdi dersom katten er tilstede dersom den er så interessant for henne. Forstyrrelser introduseres først når hunden KAN det dere øver på - ikke før det. Dra på andre steder å tren, lek med henne og gi henne godis og gjør DEG morsom for henne uten at katten tar oppmerksomheten (altså må den være ute av syne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...