Gå til innhold
Hundesonen.no

Skambitt av Rottweiler


pippin

Recommended Posts

Vel, jeg har i alle fall såpass tiltro til deg at om en av bikkjene dine skulle finne på å kjøre hjørnetenna inn i kjøttet på folk i ett av disse "aldri gjort noe sånt" øyeblikkene så ville du neppe stått hoderistende å sett på folka og sagt det høyt "sånn har den aldri gjort før"? Mulig jeg tar feil - men jeg ser for meg at du ville kvelt bikkja før du spurte vedkommede om hvordan det gikk for deretter å legge deg flat å beklage fremfor å unnskylde? For det er jo der forskjellen ligger synes jeg.

Hadde du kommet i avisen så hadde overskriften vært:

"Kvinne kvalte hund etter at den bet pensjonister på sykkel"

Du sa det bedre enn det jeg hadde tenkt å si... Signeres.

Og til den siste: :lol::lol::lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har i alle fall såpass tiltro til deg at om en av bikkjene dine skulle finne på å kjøre hjørnetenna inn i kjøttet på folk i ett av disse "aldri gjort noe sånt" øyeblikkene så ville du neppe stått hoderistende å sett på folka og sagt det høyt "sånn har den aldri gjort før"? Mulig jeg tar feil - men jeg ser for meg at du ville kvelt bikkja før du spurte vedkommede om hvordan det gikk for deretter å legge deg flat å beklage fremfor å unnskylde? For det er jo der forskjellen ligger synes jeg.

Hadde du kommet i avisen så hadde overskriften vært:

"Kvinne kvalte hund etter at den bet pensjonister på sykkel"

Men vedkommende her sto ikke hoderistende og så på folka og sa at noe sånt hadde den aldri gjort før, hun prøvde å få kontroll på kjøteren sin - hvilket er akkurat det samme som du og jeg gjør når vi har med idiotbikkjer å gjøre, SELV om de aldri har gjort sånt før.

Og hadde vi kommet i avisa, hadde det vært mye interessante overskrifter, som "Gal husky angrep Norges to største skihåp", "Gal dame banket opp to venninner på tur fordi de sa at de aldri møtte folk der", eller "Gal hund angrep pensjonister på sykkeltur, ble drept av sinnsforvirret eier etterpå". Det er ikke poenget mitt. Poenget mitt er at Tommy aldri hadde problemer med å møte folk på ski, sykkel eller til fots noen gang i løpet av de nesten 13 årene han levde, eneste gangen han noen gang har reagert, var den ene gangen vi møtte noen på rulleski (og de noen var selvsagt kjendiser :getlost: ), poenget mitt er at Dina hadde aldri gått gjennom hekken før. Poenget mitt er at det er hunder som klyper. Så så sant du ikke vil innrømme at det kanskje er bittelitt fordomsfullt å dømme rottiseieren basert på denne avisartikkelen, så kan vi vel bare konkludere med at jeg er like teit som henne? OG at jeg ikke er alene om å være så teit som henne, ikke engang på dette forumet?

EDIT: Forøvrig - nei, jeg kunne ikke brukt unnskyldningen "har aldri gjort sånt før" hvis f.eks Dina hadde kløpet eller bitt han stakkars joggeren vi møtte på tur, men jeg var dum nok til å stole på at vi ikke kom til å møte noen der, siden kjentfolka påsto at det aldri var noen som gikk den turen. Så hva eksakt er forskjellen på henne og meg, Merete? Jeg stoler rett nok ikke på bikkjedyret mitt, og klarer tydeligvis ikke å konkludere med at for at det skal være en STI, så må noen benytte seg av den, så da er jeg jo like brød som denne dama da..

Så jeg kaster ikke stein jeg, det er teit det når man sitter i glasshus..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, jeg har også en hund som klyper meg. Men ser det ut som bildene i avisen stammer fra en hund som har "klypet" og gjetet litt?

Nei, den har bitt den. Men det betyr ikke at den har gjort det før, eller?

Og bare for å presisere det - Dina har ALDRI kløpet eller bitt noen når hun har jakta syklister og joggere, hun har holdt seg til brøling (hvilket er ille nok). Men jeg VEIT ikke om hun aldri kommer til å klype eller bite, hun er så ****** høy i jakt at jeg kan dra til henne med knyttneven (hvilket jeg gjorde på den før nevnte turen, litt senere, når vi møtte en jogger på den såkalt ubenytta stien) uten at hun registrerer det, selv om hun vanligvis er så myk og var på mitt humør at hun krymper seg når jeg sier "HYSJ!" de de ***** undulatene, så jeg ser det ikke som usannsynlig at hun kunne funnet på å bruke tenner i en sånn setting. Da er hun hverken myk eller var på mitt humør, for å si det sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt kan skje for første gang. Selv hunden min som ikke eier jakt kunne sikkert ha klikket en dag og gjort noe hun aldri har gjort før. Det er fortsatt den mest brukte unnskyldningen i slike saker, og jeg tviiiler på at alle disse hundene aldri har vist slike tendenser før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den har bitt den. Men det betyr ikke at den har gjort det før, eller?

Nei, den har sikkert aldri bitt så kraftig før, men den kan kanskje ha vist tendenser til det tidligere? Tror du ikke? Men det er gjerne slike ting enkelte ikke fanger opp, ikke setter i sammenheng, ikke ser...

Hvor ofte har man ikke lest historier her inne f eks, om hunden som har gjort slik eller sånn og det har den ALDRI gjort før. Så får man høre litt mer bakteppe for historien og man ser at joda, dette kunne man forutsett tidlig dersom man faktisk leste hunden og kunne tolke adferden.

Det er fortsatt den mest brukte unnskyldningen i slike saker, og jeg tviiiler på at alle disse hundene aldri har vist slike tendenser før.

Nemlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den har sikkert aldri bitt så kraftig før, men den kan kanskje ha vist tendenser til det tidligere? Tror du ikke? Men det er gjerne slike ting enkelte ikke fanger opp, ikke setter i sammenheng, ikke ser...

Hvor ofte har man ikke lest historier her inne f eks, om hunden som har gjort slik eller sånn og det har den ALDRI gjort før. Så får man høre litt mer bakteppe for historien og man ser at joda, dette kunne man forutsett tidlig dersom man faktisk leste hunden og kunne tolke adferden.

Jada, Siri. Men la oss nå si at jeg er på tur borte ved Trandum, f.eks. Så kommer det en skiløper-dust :P og Dinamor stikker i jakt. Vanligvis så brøler hun jo bare, men hva om hun biter den ene gangen.. Kan jeg ikke få lov til å si "unnskyld! Hun har aldri gjort det før" da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg så den overskrifta på en nettavis, så visste jeg stort sett hvilke innlegg som kom på sonen, og omtrent hvem som ville si hva. Jeg skal tilstå at det kom et par små overraskelser i denne tråden, men uansett så har jeg vel vært litt for mye på sonen de siste årene? :lol:

Men Tone: Si at hun IKKE beit i brystvorta, ellers kommer jeg til å ha vondt der i hele dag bare av tanken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Tone: Si at hun IKKE beit i brystvorta, ellers kommer jeg til å ha vondt der i hele dag bare av tanken!

Det var ikke i brystvorta. De er (dessverre, vanligvis - heldigvis den gangen) påvirket av tyngdeloven de, så så høyt er de ikke lenger :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, Siri. Men la oss nå si at jeg er på tur borte ved Trandum, f.eks. Så kommer det en skiløper-dust :P og Dinamor stikker i jakt. Vanligvis så brøler hun jo bare, men hva om hun biter den ene gangen.. Kan jeg ikke få lov til å si "unnskyld! Hun har aldri gjort det før" da?

Men hvorfor skulle du si det liksom? Hva er poenget? Du VEIT at hunden styrter etter skiløpere, ergo er det din plikt å sørge for at hun IKKE gjør det, enten hun har bitt før eller ikke liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alt kan skje for første gang. Selv hunden min som ikke eier jakt kunne sikkert ha klikket en dag og gjort noe hun aldri har gjort før. Det er fortsatt den mest brukte unnskyldningen i slike saker, og jeg tviiiler på at alle disse hundene aldri har vist slike tendenser før.

Nemlig

Men hvorfor skulle du si det liksom? Hva er poenget? Du VEIT at hunden styrter etter skiløpere, ergo er det din plikt å sørge for at hun IKKE gjør det, enten hun har bitt før eller ikke liksom.

Igjen - nemlig

Det er godt mulig at det for noen faktisk er sånn at "den aldri har gjort sånn før" - men det sa eieren av schæfer'n i nabolaget også når han kasta seg over Noah. Og når halvparten av øvrige hunde-eiere i bøgda har samme erfaring med bikkja som Noah og meg så var det neppe første gangen den fløy på noen uprovosert den gangen han tok Noah liksom. Men allikevel sa eier "han har aldri gjort noe sånt før".

Forskjellen på en kørka eier og en oppegående eier er at den oppegående eieren VET at hunden kan ha jaktlyst, lekelyst osv. og dermed har de kontroll på bikkja og holder ett øye på verden rundt. Står man ved ei skiløype så har man ett øye på bikkja og ett på de man snakker med - samme med stier osv. De fleste oppegående hundeeiere er kjenner bikkja si og er klar over hva som kan skje - og selv om man kanskje kan bli overraska over hvor langt bikkja går så er man skjelden helt uvitende om at det er muligheter for at ting kan skje.

Men uansett, så er det verdens teiteste unnskyldning "den har aldri gjort sånn før" - I really do not care liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skulle du si det liksom? Hva er poenget? Du VEIT at hunden styrter etter skiløpere, ergo er det din plikt å sørge for at hun IKKE gjør det, enten hun har bitt før eller ikke liksom.

At hun styrter etter skiløpere ja, men ikke at hun biter de - og jeg ER påpasselig, hun har sjeldent sjansen til å gjøre sånt. Jeg syns allikevel at sonen her er full av hyklere om de påstår at de aldri har hatt bikkjer som har gjort noe overraskende, eller at det har skjedd en glipp nå og da - og hva skal man si da da? Tipper det ikke blir noe bedre av "joda, jeg har jo mistenkt at det kunne skje, men jeg satsa på at det ikke gjorde det i dag heller, jeg" :rolleyes2:

Men klart, det er HELT sikkert bare jeg som har blitt overraska av bikkjene mine nå og da.. Jaaaaadaaaaaa :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett, så er det verdens teiteste unnskyldning "den har aldri gjort sånn før" - I really do not care liksom.

Ja, jeg er ganske sikker på at der er like vondt for hr Hansen å bli bitt av bikkja, enten den har gjort det før eller ikke liksom.

At hun styrter etter skiløpere ja, men ikke at hun biter de - og jeg ER påpasselig, hun har sjeldent sjansen til å gjøre sånt. Jeg syns allikevel at sonen her er full av hyklere om de påstår at de aldri har hatt bikkjer som har gjort noe overraskende, eller at det har skjedd en glipp nå og da - og hva skal man si da da? Tipper det ikke blir noe bedre av "joda, jeg har jo mistenkt at det kunne skje, men jeg satsa på at det ikke gjorde det i dag heller, jeg" :rolleyes2:

Men klart, det er HELT sikkert bare jeg som har blitt overraska av bikkjene mine nå og da.. Jaaaaadaaaaaa :rolleyes2:

Selvsagt kan man få seg overraskelser? Men jeg tror det er ganske sjelden man får seg slike overraskelser dersom man er en oppegående hundeeier.

Willersen klyper meg, han, men han har aldri styrta bort til en person sånn helt uten videre og kløpet. Jeg er dog fullt klar over at det faktisk en gang kan skje, så jeg er alltid påpasselig sånn at han ikke får sjansen til det. At uhell kan skje - selvsagt, men da håper jeg virkelig ikke jeg hadde sagt at "Oi, dette har han aldri gjort før", selv om det faktisk aldri har skjedd før.

Når jeg snørekjører med Willy så er han superflink til å passere andre folk når vi møter dem. Han har aldri vist tegn til å gå bort til folk heller og jeg er ganske sikker på at han ikke vil gjøre det. Likevel er jeg alltid oppmerksom og påpasselig i passeringssituasjoner for en gang KAN noe skje, sant? Men det er jo mulig at jeg etter litt for mange år med teite bikkjer har lagt meg til vanen at jeg aldri stoler på at ting går bra selvsagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er ganske sikker på at der er like vondt for hr Hansen å bli bitt av bikkja, enten den har gjort det før eller ikke liksom.

Selvsagt kan man få seg overraskelser? Men jeg tror det er ganske sjelden man får seg slike overraskelser dersom man er en oppegående hundeeier.

Willersen klyper meg, han, men han har aldri styrta bort til en person sånn helt uten videre og kløpet. Jeg er dog fullt klar over at det faktisk en gang kan skje, så jeg er alltid påpasselig sånn at han ikke får sjansen til det. At uhell kan skje - selvsagt, men da håper jeg virkelig ikke jeg hadde sagt at "Oi, dette har han aldri gjort før", selv om det faktisk aldri har skjedd før.

Når jeg snørekjører med Willy så er han superflink til å passere andre folk når vi møter dem. Han har aldri vist tegn til å gå bort til folk heller og jeg er ganske sikker på at han ikke vil gjøre det. Likevel er jeg alltid oppmerksom og påpasselig i passeringssituasjoner for en gang KAN noe skje, sant? Men det er jo mulig at jeg etter litt for mange år med teite bikkjer har lagt meg til vanen at jeg aldri stoler på at ting går bra selvsagt...

Det var akkurat det som var poenget mitt, at overraskelser KAN skje. At man ikke har hatt en haug med bikkjer som gjør at du har blitt påpasselig, betyr ikke nødvendigvis at du ikke er oppegående. Jeg bant f.eks bikkja utenfor butikken (det var lov den gangen) helt frem til han faktisk skremte vannet av noen og ble anmeldt for å ha bitt (han beit ikke, dama ramla og brista fingeren sin), og før jeg fikk Dina så har ikke jakt på folk vært noe tema i mitt hundehold, men jeg forventer faktisk ikke at enhver hundeeier i dette landet skal ha hatt en håndfull møkkabikkjer over et par tiår, jeg. Så jo - det kan faktisk hende at denne rottisen ikke har gjort sånt før, det kan faktisk hende at dama ble overraska.. Og da er det faktisk lov å si i sjokket at man beklager, men sånt har ikke skjedd før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var akkurat det som var poenget mitt, at overraskelser KAN skje. At man ikke har hatt en haug med bikkjer som gjør at du har blitt påpasselig, betyr ikke nødvendigvis at du ikke er oppegående. Jeg bant f.eks bikkja utenfor butikken (det var lov den gangen) helt frem til han faktisk skremte vannet av noen og ble anmeldt for å ha bitt (han beit ikke, dama ramla og brista fingeren sin), og før jeg fikk Dina så har ikke jakt på folk vært noe tema i mitt hundehold, men jeg forventer faktisk ikke at enhver hundeeier i dette landet skal ha hatt en håndfull møkkabikkjer over et par tiår, jeg. Så jo - det kan faktisk hende at denne rottisen ikke har gjort sånt før, det kan faktisk hende at dama ble overraska.. Og da er det faktisk lov å si i sjokket at man beklager, men sånt har ikke skjedd før..

Vel - poenget mitt er at har du hund, så passer du på åkke som, enten du har hatt en haug drittbikkjer eller har din første (nei - ingen av mine drittbikkjer beit noen eller fikk gjort noe galt, selv ikke den første, NETTOPP fordi jeg var såpass oppegående at jeg skjønte at jeg måtte passe på uansett liksom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det 2ne mener. Når en slik situasjon så er ikke det første man tenker på hvordan man skal la ordene komme ut av munnen. Og hvis man faktisk HAR en hund som aldri har utagert på en farlig eller uventet måte før, så er det jo den naturligste ting å si at "bikkja aldri har oppført seg slik før"? Nei det er ikke en unnskyldning å si det, men man blir nok litt sjokkert selv hvis man opplever en slik situasjon. Og om man er oppegående hundeeier eller ikke, ulykker kan skje, samma hvor godt man passer på. Man kan bare kontrollere bikkja, ikke ALT som skjer rundt den til enhver tid. Det er ikke alltid det er ens egen feil heller. JADA ansvar skal man ta, det er jo det jeg sier..!

Nå sto det vel ikke hvor gammel rottweilern var heller? Synes folk er litt raske på "nedlatenhets"avtrykkern jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...